Nytt midlertidig regelverk innenfor grunnopplæringen

Regjeringen har vedtatt noen nye regler som følge av Covid-19-utbruddet som påvirker drift- og organisering skolene.

Opplæringsloven med tilhørende forskrifter gjelder fremdeles. Det finnes noen unntak, disse er beskrevet nedenfor.

Forskrift om tilpasninger i lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av Covid-19
Forskriften gjelder grunnskoleopplæring, videregående opplæring og virksomhet knyttet til opplæringen, for eksempel SFO og leksehjelp. Dette følger av § 1.

Det er gitt nærmere informasjon om forskriften i kongelig resolusjon av 17. april 2020, lenke https://www.regjeringen.no/contentassets/42e16fd5a9c344b6b399361be4f5fe75/kd-kongelig-resolusjon-170420.pdf

Hvem som har ansvaret

Kommuner og fylkeskommuner (skoleeier) skal så langt det er mulig sørge for at barn, unge og voksne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger med hjemmel i smittevernloven.

Hvilke elever skal fortsatt få opplæringen sin hjemme

Følgende elever skal fortsatt få opplæringen sin tilrettelagt hjemme:

  • Elever som ikke kan få tilbud på skolen, jf. smittevernloven med forskrifter.
  • Elever i risikogrupper eller som har nær familie i risikogrupper.

Det er gitt informasjon om hvem som er i risikogrupper i veilederne om smittevern i skoler, lenke [to veiledere].

I tillegg må skoleeier sørge for barn og unge som mottar et dagtilbud, jf. forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 12 får et opplæringstilbud som så langt som mulig tilsvarer opplæringstilbudet til andre elever som fortsatt får opplæringen sin hjemme. Dette følger av § 2. Det innebærer at skoleeier aktivt må kartlegge og vurdere hvilke barn og unge som skal få et slikt tilbud. Elever som får spesialundervisning, skal uansett vurderes.

Foreldre som velger å ikke sende barna på skolen, må selv ivareta opplæringsplikten. Foreldrene må informere kommunen om dette.

Andre unntak fra kravene i opplæringsloven

Krav til opplæringen

Skoleeier skal organisere opplæringen slik den finner det hensiktsmessig og forsvarlig ut fra hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, antallet elever, elevenes alder og forutsetninger, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr og elevenes hjemmeforhold. Reglene om organiseringen av opplæringen i opplæringsloven § 8-2 gjelder bare så langt den er mulige å oppfylle. Dette følger av § 3 bokstav a.

Selv om det gis større fleksibilitet i hvordan opplæringen organiseres, skal det fortsatt være opplæring. Det innebærer at lærerne må lage et faglig opplegg for elevene, følge opp og hjelpe elevene og gi tilbakemelding på arbeidet som blir gjort. På noen skoler har man digitale løsninger som legger godt til rette for at undervisningen kan foregå i direkte kontakt med elevene, i klasser, grupper, eller enkeltvis, gjennom videokommunikasjonsløsninger og annen digital kommunikasjon. På andre skoler har man ikke slike muligheter, og opplæringen må i større grad bestå av at elevene har ulike faglige aktiviteter og oppgaveløsning hjemme. Det er da viktig at elevene får støtte og veiledning underveis. Skolene må finne måter, enten via digitale løsninger eller per telefon, for å følge opp elevene og ha dialog med dem om skolearbeidet.

Skolen skal legge opp til at elevene får arbeidsdager som har en rimelig lengde og intensitet og varierte arbeidsmåter, det vil si både muntlige, skriftlige og praktiske måter å arbeide med fagene på. Lærerne skal som før vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom dette ikke er tilfelle, skal læreren melde fra til rektor som vurderer tiltak. Lærerne må derfor være spesielt oppmerksomme på elever som av ulike grunner strever med skolearbeidet. Tett kontakt med elever og foreldre er derfor ekstra viktig for dem.

Spesialundervisning og andre individuelle rettigheter

Elever som har enkeltvedtak om for eksempel spesialundervisning eller særskilt språkopplæring skal som hovedregel få det tilbudet som følger av vedtaket. Dette gjelder også elever som gjør skolearbeidet sitt hjemme.

Skoleeier kan tilpasse tilretteleggingen hvis den kan godtgjøre at det er nødvendig og forsvarlig, jf. § 3 bokstav b. Det skal være en høy terskel for å gjøre tilpasninger. I vurderingen skal det legges stor vekt på elevens beste. Det kan også tas hensyn til tilgangen på lærere og nødvendig utstyr. Eksempler på tilpasninger kan være hvordan tilretteleggingen organiseres og antallet timer per uke.

Åpningen for å gjøre tilpasninger etter § 3 bokstav b gjelder vedtak med hjemmel i kapittel 2 (grunnskolen), kapittel 3 (videregående opplæring), kapittel 4A (opplæring spesielt organisert for voksne) og kapittel 5 (spesialundervisning).

Når det er forsvarlig, kan kommunen fatte vedtak om blant annet spesialundervisning uten at det er utarbeidet sakkyndig vurdering. Dette gjelder typisk hvor vedtak skal forlenges eller det av andre grunner er relativt klart hva vedtaket bør være. Hvor lenge vedtaket gjelder, har betydning for hva som er et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det kan for eksempel være aktuelt å fastsette kortvarige vedtak, for deretter gjennomføre en sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak når situasjonen tillater det. Utredninger, kartlegginger mv. som kan gjennomføres i samsvar med de smittevernreglene som gjelder, skal likevel gjennomføres som normalt.

Det psykososiale skolemiljøet

Skolene har fortsatt et ansvar for det psykososiale læringsmiljøet til elevene. Samtidig er det klart at skolene ikke har samme muligheter til å påvirke miljøet som elevene får sin opplæring i. Reglene i kapittel 9 A om det psykososiale miljøet gjelder derfor tilsvarende når elevene får opplæring hjemme, med de begrensninger som følger av at elevene ikke er fysisk tilstede på skolen, og at skolen ikke rår over elevens hjemmeforhold.

Det skolen kan påvirke, er læringsmiljøet i fjernundervisningen, for eksempel miljøet mellom elever og mellom lærer og elev på de digitale plattformene som brukes i opplæringen. Men det vil være vanskeligere å oppdage negative forhold mellom elevene når læreren ikke er fysisk sammen med elevene. Skolen har heller ikke samme mulighet til å påvirke elevens hjemmemiljø.

Virkeområdet i kapittel 9 A er vidt i den forstand at skolene har plikt til å forsøke å hjelpe eleven uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø. Skolene har derfor også plikt til å forsøke å hjelpe eleven dersom det er forhold i hjemmet eller mellom elevene som gjør at eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Dersom skolen ikke kan hjelpe eleven med de virkemidlene som skolen har til rådighet, må skolen søke bistand hos andre instanser. Opplysningsplikten til barnevernet og sosialtjenesten etter opplæringsloven §§ 15-3 og 15-4 gjelder som normalt.

Videre har elever og foreldre samme mulighet til å melde en sak til fylkesmannen dersom eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen

Skolefritidsordning (SFO)

I perioden hvor skolene er stengt eller underlagt begrensninger med hjemmel i smittevernloven, vil ikke alle elever kunne benytte seg av SFO-plassen. Kravet om å ha tilbud om SFO gjelder derfor med de begrensingene som følger av vedtak og forskrifter etter smittevernloven. Dette følger av § 3 bokstav e.

I perioden SFO er stengt med hjemmel i smittevernloven, skal foreldre ikke betale for skolefritidsordningen. Foreldre til barn som mottar tilbud i offentlig finansiert SFO, skal betale foreldrebetaling i tråd med prisen for opprinnelig avtalt oppholdstid fra 14. april 2020. Dette gjelder uavhengig av antall timer tilbudet omfatter. Dette følger av § 6.

Leksehjelp

Kravet om tilbud om leksehjelp gjelder med de begrensningene som følger av vedtak og forskrifter etter smittevernloven. Dette følger av § 3 bokstav f. Dette innebærer for det første at det bare er plikt til å gi leksehjelp til elever som får opplæringen på skolen. Videre kan leksehjelptilbudet begrenses ut fra smittevernhensyn, for eksempel knyttet til kontakthyppighet, gruppestørrelse mv.
Det følger av forskrift til opplæringsloven § 1A-1 at kommunen avgjør fritt hvordan timene med leksehjelp skal fordeles mellom trinnene. Kommunen har dermed ingen plikt til å omfordele hvem som skal ha tilbud om leksehjelp ut fra hvem som faktisk er på skolen.

Leirskole

Kravet i opplæringsloven § 13-7 b om å tilby leirskole gjelder ikke overfor elever på 10. trinn hvor det var planlagt leirskole våren 2020. For elever på lavere trinn gjelder kravet om leirskole selv om det var planlagt leirskole våren 2020 som må avlyses på grunn av utbruddet av Covid-19. Kommunen må da tilby leirskole eller annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng på et senere tidspunkt i grunnskoleopplæringen.

Realkompetansevurdering

Utredninger, kartlegginger mv. som kan gjennomføres i samsvar med de smittevernreglene som gjelder, skal gjennomføres som normalt. Det kan være vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å gjennomføre realkompetansevurdering av voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Det er ikke fastsatt særskilte frister i opplæringsloven, men kravene til saksbehandling etter forvaltningsloven gjelder. Det følger av forvaltningsloven § 11 a at forvaltningsorganer skal forberede og avgjøre saker uten ugrunnet opphold. Utsettelser som er en direkte konsekvens av midlertidige stengingsvedtak og andre smitteverntiltak, vil være et «grunnet» opphold.

Krav til saksbehandlingen

Kravene i forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for avgjørelse om

  • hvem som skal få tilbud i perioder skolen og skolefritidsordningen er stengt eller driver med begrensninger etter vedtak og forskrifter med hjemmel i smittevernloven.
  • hvem som skal få opplæring hjemme fordi barnet eller noen i nær familie, er i risikogrupper.

Skoleeiere må likevel ha en forsvarlig saksbehandling av slike søknader, og skoleeiere må underrette søkere skriftlig om avslag på tilbud og om eventuell klageadgang.

Avslag som følge av at foreldrene ikke vurderes å ha kritiske samfunnsfunksjoner, kan ikke påklages. Øvrige avslag kan påklages, dvs.

  • avgjørelse om hvem som skal få opplæring hjemme på grunn av at eleven er i eller har nær familie i risikogrupper.
  • avgjørelse om hvem som skal få opplæring på skolen grunnet særlige behov.

Kommunens og fylkeskommunens klageorgan etter forvaltningsloven § 28 annet ledd er klageinstans for avslag om slikt tilbud.
Reglene om denne saksbehandlingen er fastsatt i § 5.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!