Under punktet "God hånd- og hostehygiene", har vi tatt bort punktet om at håndvask og desinfeksjon bør utføres ved bytte av klasserom.
Utdypende råd om:
Informasjon om symptomer, viruset og sykdommen er forkortet. Her henviser vi til FHIs nettsider.
Informasjon om ungdom med kroniske sykdommer og tilstander er forkortet. Her henviser vi til Norsk barnelegeforenings nettsider.
Siste endring i denne versjonen er 7. september 2020.
Det er en målsetning at barn og unge har så lav tiltaksbyrde som mulig. Det å holde skolene åpne er spesielt viktig. De samlede negative effektene av stengte skoler er svært store.
Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere med graderte råd (trafikklysmodellen) for å ivareta smittevernet i skoler og barnehager ved varierende smittenivå lokalt og/eller nasjonalt. Trafikklysmodellen er utviklet med tanke på å kunne holde skolene åpne til tross for ulikt smittenivå i samfunnet.
Disse veilederne gir innsikt i og eksempler på hvordan barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og skolefritidsordningen (SFO) kan organiseres samtidig som smitteverntiltak blir ivaretatt. Veilederne oppdateres til enhver tid i tråd med ny kunnskap. Veilederne tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering. Veilederne kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Denne veilederen skal gi råd og føringer til videregående skoler under koronavirusutbruddet (covid-19-utbruddet). Den gjelder for alle videregående skoler uavhengig av hvilket grunnlag skolen driver etter .
Veilederen er utarbeidet med grunnlag i krav til smittevernfaglig forsvarlig drift i covid-19-forskriften § 12 b. første ledd, jf. § 12a. første ledd bokstav d-f.
Veilederen gjelder også for voksenopplæring, se eget avsnitt.
Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.
Skolene har en avgjørende rolle i sosial og faglig utvikling for ungdom. Det følger av opplæringsloven at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har rett til videregående opplæring. Både FNs barnekonvensjon, Grunn¬loven og regelverket på opplæringsområdet anerkjenner betydning av skolen som arena for ungdommers læring, mestring og trivsel. Ansatte i skolen har på denne bakgrunnen en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemisituasjon. Utbruddet har vart i lang tid, og det har stor betydning at elevene kan gå på skole i utbruddsperioden samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte.
Skoleeier er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk . Skoleeier har ansvar for å etablere internkontroll¬rutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Det er viktig at skoleeier har god kontakt med skoleledelsen om lokale tiltak, særlig i videregående opplæring, der elever samles fra større geografiske områder og ulike kommuner.
Skoleledelsen skal sørge god kommunikasjon og opplæring til ansatte, elever og foresatte slik at de forstår betydningen av tiltakene.
Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlige for å finne de beste løsningene lokalt, og må tilstrebe å oppnå et best mulig smittevern innenfor de ulike tiltaksnivåene. På den måten kan både elever, foresatte og ansatte trygges på at smittevernet er ivaretatt.
Alle som har en rolle på skolen må sammen bidra for å sikre best mulig smittevern. Dette gjelder både elever, foresatte og ansatte, inkludert tillitsvalgte og verneombud.
Helsesykepleier på skolen har smittevernfaglig kompetanse og bør delta i planlegging og veiledning av skolens smittevernarbeid. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan konsulteres ved behov for råd om smittevernarbeid på skolen. Det er også denne tjenesten som har ansvar for oppfølging ved tilfeller og utbrudd i skolen og for vurdering av tiltaksnivå i lys av lokal smittesituasjon.
Elevene er viktige bidragsytere og bør inkluderes i skolens planlegging for best mulig gjennomføring av smitteverntiltak, f.eks. via elevrådet. Dette kan bidra til bedre og mer målrettede tiltak, og øke motivasjon for smittevern hos elever, spesielt i videregående opplæring. Elevene kan også være bidragsytere når det gjelder hvordan skolene best mulig kan organisere opplæringen lokalt på gult og rødt nivå. Samarbeid mellom elevrådet, skolen og skolehelsetjenesten om effektive smitteverntiltak bidrar til bedre etterlevelse. Elevrådet kan også oppfordre elever til å installere «Smittestopp»-appen på sine telefoner.
De ansatte, representert ved tillitsvalgte og verneombud, er viktige bidragsytere å for sikre godt smittevern, både for elever og ansatte. De tillitsvalgte bør involveres når det skal legges planer, og når det skal vurderes hvordan skolene best mulig kan organisere opplæringen lokalt på gult og rødt nivå. Verneombud har også en rolle når det gjelder å forebygge smitte på skolen, se Arbeidstilsynet. Det er viktig å sørge for god informasjon til alle ansatte.
Det er viktig med god kommunikasjon med hjemmene slik at de er godt informert om tiltakene på skolene. Dette innebærer at informasjon må gis ut fra den enkeltes forutsetninger. Det er nødvendig å skape forståelse for betydningen av at elevene er på skolen, og at smittevernet ivaretas.
Utviklingssamtaler kan gjennomføres ved grønt og gult tiltaksnivå med vanlige smittevernråd. Ved rødt nivå anbefales digitale møter. Det kan likevel være behov for samtale med fysisk oppmøte. Da må vanlige smittevernråd følges.
Foreldremøter og andre arrangement i regi av skolen regnes som offentlige arrangement og må gjennomføres i henhold til gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Kommunen kan ha innført strengere regler enn de nasjonale, sjekk hjemmesiden til egen kommune. Ved rødt tiltaksnivå anbefales det ikke å arrangere foreldremøter eller andre større samlinger. Digitale møter anbefales.
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrette-legging av opplæringen for å begrense smitterisiko. Det er viktig å ha god dialog med hjemmene og sikre at hensynet til ungdommens beste også blir ivaretatt, slik at ungdom får en så normal hverdag som mulig og får gå på skolen.
Skolen er en stor arbeidsplass med ansatte i mange forskjellige roller. Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig . Det er viktig at smittevern mellom ansatte ivaretas like godt som smitteverntiltak rettet mot elever, både for å ivareta de ansatte og for å begrense smittespredning. Det er et arbeidsgiveransvar å tilrettelegge for dette. Se også Råd til arbeidsplasser (FHI) og veilederen Arbeidsplasser og hjemmekontor (Hdir).
For å forebygge smitte av koronavirus er det viktig at arbeidsgivere gjennomfører en risikovurdering av mulig smittefare. Det er særlig viktig på arbeidsplasser der man er i kontakt med mange mennesker. Se Arbeidstilsynet.
Ansatte må holde minst én meters avstand til andre ansatte gjennom hele arbeidsdagen og i alle situasjoner. Vær særlig oppmerksom på fellesområder og kontorareal der man oppholder seg i lengre perioder. Ved smitte hos en ansatt begrenser man da antall ansatte som kan bli smittet. Når avstandsråd og begrensning av fysiske møter overholdes, vil færre ansatte bli omfattet av karantene. Skoleledelsen må vurdere hvor mange ansatte som kan være til stede avhengig av arealet som er tilgjengelig.
Smitte mellom ansatte kan føre til spredning mellom flere ulike klasser og trinn, og dermed større utbrudd. Skolene oppfordres derfor til å begrense kontakt mellom ansatte, så langt det er mulig. Digitale møter anbefales. Hjemmekontor anbefales for oppgaver som ikke må utføres på skolen i kommuner der det er anbefaling eller påbud om hjemmekontor.
Bruk av assistenter, timelærere og spesialpersonell kan representere en særskilt utfordring ved at de gjennom sin arbeidsfunksjon har kontakt med både elever og andre ansatte på tvers av klasser og trinn. Det samme gjelder når det er nødvendig med bruk av vikarer og omrokkering av personell. For å redusere det totale antall kontakter er det nødvendig å lage en god plan for organiseringen av disse.
Noen grupper personer har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer. Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19 og risikofaktorer, har rådene om hvem som tilhører risikogrupper blitt mer nyansert, se Råd og informasjon til risikogrupper.
Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt med tanke på tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.
Testing, isolasjon av syke, smitteoppsporing og karantene (TISK) er den viktigste
strategien for å begrense smittespredning. Med nye virusvarianter med større
spredningspotensiale, er det imidlertid anbefalt å forsterke TISK-responsen, både ved
raskere og mer omfattende testing, smittesporing og karantenesetting. Utvidet bruk av karantene kan utfordre bemanningssituasjon ved utbrudd i skoler.
Helsetjenesten i kommunen har ansvar for oppfølging av tilfeller med bekreftet covid-19 (smittesporing), og vil varsle skolen dersom elever eller ansatte får bekreftet sykdom. Det er helsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak og definere hvem som er nærkontakter til den syke. Det er kommunale helsemyndigheter som beslutter at det er behov for heving av tiltaksnivå. De kan rådføre seg med nasjonale helsemyndigheter ved behov.
Skolens bidrag er like fullt av stor betydning:
Skoler har en sentral rolle i å identifisere og følge opp utsatte og sårbare ungdommer. Skoler og skoleeiere er også viktige for å etablere gode rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT, fastlege, barnevern, psykiske helsetjenester m. fl.
Noen unge er allerede identifisert med særskilte behov, mens andre kan ha behov for spesiell oppfølging som følge av smitteverntiltakene. Smitteverntiltakene kan føre til sosial isolasjon på grunn av færre fritidstilbud og færre muligheter til sosial kontakt i samfunnet. I tillegg kan det føre til manglende kontinuitet i undervisningstilbudet pga. karantene, isolasjon eller hjemmeundervisning. Elever som tidligere ikke har hatt utfordringer kan dermed miste vurderingsgrunnlaget i fag og være i ferd med å falle ut av opplæringsløpet.
Les mer om opplæring for elever som ikke kan møte på skolen her.
Når skolen er stengt eller har redusert åpningstid på grunn av tiltak etter smittevernloven/ covid-19-forskriften, skal skoleeier sørge for et tilbud for elever som har et særlig behov som ikke kan ivaretas i slike tilfeller. Dette kan for eksempel være aktuelt for elever som får spesialundervisning. I tillegg kan det være elever som ikke kan ivaretas når skolen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, for eksempel ungdom som lever under vanskelige familieforhold. Det er også viktig å være oppmerksom på ungdom som under normale forhold ikke ville vært utsatt. Skoleeier har ansvar for å kartlegge og vurdere hvilke elever som har behov for et tilbud, og sikre at elevene som skal ha et slik tilbud, får det. Dette skal være en del av skolens planarbeid. Foreldre og elever skal derfor ikke behøve å etterspørre et slikt tilbud.
Det må legges opp til godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å sikre at skolehelsetjenesten er tilgjengelig på grønt, gult og rødt tiltaksnivå også i videregående opplæring.
Skoleeier må sørge for at skolene:
Jevnlig testing/ massetesting av elever og ansatte kan være aktuelt i utbruddssituasjoner eller ved høyt smittetrykk i samfunnet over tid. Det er en fordel om skolen bistår helsetjenesten i kommunen i gjennomføringen. Se jevnlig testing (FHI).
Covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, kalt koronavirus. Viruset kan forårsake luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Nye, mer smittsomme virusvarianter har etablert seg i Norge. Særlig varianten av viruset som først ble påvist i England har fått stor utbredelse.
Viruset tåler ikke såpe og vann, heller ikke desinfeksjon med alkohol eller temperaturer over 60°C. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.
Smittemåte: Viruset smitter hovedsakelig via dråpesmitte der virus fra luftveiene til en syk eller smittet person spres med små dråper ved for eksempel hosting og nysing, og videre til en annen persons luftveier. Smitte kan også forekomme dersom man får dråper fra luftveiene på hender eller gjenstander som andre tar på og derfra overfører viruset til slimhinner i øyne, nese eller munn (kontaktsmitte). Det er per i dag ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en vanlig smittemåte for covid-19. Det foreligger ikke dokumentasjon for mat- eller vannbåren smitte.
Nye varianter av viruset (særlig den engelske varianten) er mer smittsomme, men smitter på samme måte som de tidligere kjente variantene. Smittevernrådene bygger derfor på de samme prinsippene som tidligere. De grunnleggende smitteverntiltakene, slik som å holde seg hjemme når man er syk, god hånd- og hostehygiene og kontaktreduserende tiltak, er effektive også ved nye varianter. Effektiv og rask testing, smitteoppsporing, isolasjon av syke og mer omfattende bruk av karantene (forsterket TISK) er den viktigste strategien for å begrense smittespredning. Dette håndteres av helsetjenesten i kommunen.
Det meste av kunnskap vi har om smitte hos barn og unge gjelder de gamle virusvariantene. Barn smitter videre omtrent halvparten så ofte som voksne, også for nye virusvarianter. Ungdom smitter videre i større grad enn barn, men i mindre grad enn voksne. Barn og unge smittes oftest innen egen husstand, deretter på private sammenkomster eller i barnehage/skole.
Smitte i skoler og barnehager reflekteres av smitte i samfunnet: når smitten øker i samfunnet, øker også smitten hos barn og unge. Tiltak i samfunnet bidrar derfor til å kontrollere epidemien for at skoler kan holdes åpne. Med nye, mer smittsomme virusvarianter er det større sannsynlighet for tilfeller i barnehager og skoler siden variantene er mer smittsomme i alle aldersgrupper (ECDC). Når andre aldersgrupper har svært strenge begrensninger på sosial kontakt, vil skoler og barnehager representere et av få steder der mennesker møtes. Derfor vil det ses smittetilfeller og enkelte utbrudd selv når smitteverntiltak er godt implementert.
Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. De fleste barn og unge får et mildt sykdomsforløp, og det er anslått at 20-50% har infeksjon uten symptomer. Barn har mindre symptomer enn voksne, og vil derfor også være mindre smittsomme. Ungdommer blir syke i større grad enn barn, men fortsatt i mindre grad enn voksne. Den engelske virusvarianten, som har fått stor utbredelse i Norge, er mer smittsom i alle aldersgrupper, men aldersfordelingen tilsvarer det man kjenner fra tidligere varianter (Public Health England).
Ungdom har større kontaktflate og et mer geografisk spredt kontaktnett enn barn. Det kan derfor oppstå mer smitte blant ungdom enn blant barn. Risiko for økt smittespredning blant ungdom kan imidlertid motvirkes ved at ungdom i større grad enn yngre barn kan klare å forholde seg til og gjennomføre anbefalte smitteverntiltak.
Det er viktig at barn og unge har så lav tiltaksbyrde som mulig, og å holde skoler og barnehager åpne er spesielt viktig. De samlede negative effektene av stengte skoler er svært store. Den mulige nytten av et slikt tiltak for å begrense smitten må derfor vurderes svært grundig. Trafikklysmodellen er utviklet nettopp for å kunne holde skoler åpne ved ulikt smittenivå i samfunnet.
Prinsippet for godt smittevern er å bruke mange ulike tiltak som til sammen gir bedre beskyttelse. Det er viktig at den enkelte skole etterstreber å etterleve tiltakene i så stor grad som mulig. Det er summen av tiltak som til sammen gir effekt. Dette gjelder på alle tiltaksnivå.
Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smitte-spredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. Tiltak som passer i en bedrift eller andre deler av samfunnet, passer ikke nødvendigvis i skolen.
Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant elever og ansatte på videregående skoler. Det er ikke nødvendig å sette inn ytterligere tiltak enn det som er beskrevet her med mindre annet blir bestemt av lokale eller nasjonale helsemyndigheter.
Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, vil sykdom forekomme, selv med gode smitteverntiltak. Det betyr at det kan komme smitte inn i skolen, men tiltakene beskrevet her vil begrense en eventuell smittespredning. Det er viktig å ikke legge skyld på enkeltpersoner.
Formålet med rådene er å begrense spredning av covid-19. De tre grunnpilarene for å hindre smittespredning er:
Smitteverntiltakene må tilpasses den lokale situasjonen. For skoler gjøres dette ved å nivåinndele tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå. Tiltakene varierer fra tilnærmet normal organisering av skolehverdagen (grønt nivå), til omfattende tiltak med mindre grupper og større avstand mellom elever og ansatte (rødt nivå). Forskjellen på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å redusere kontakt mellom personer, se nedenfor.
Det er smittevernmyndighetene (lokale eller nasjonale) som beslutter hvilket nivå tiltakene skal legges på. Det er adgang til lokale oppjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået, men foreløpig er det ikke åpnet for lokale nedjusteringer. Skolehelsetjenesten og helsetjenesten i kommunen har smittevernkompetanse, og bør konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt.
I tabell 1 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for videregående skole presentert. Utfyllende informasjon er beskrevet nedenfor.
| Tiltaksnivå | Tiltak |
|---|---|
| Grønt nivå |
|
| Gult nivå |
|
| Rødt nivå |
|
I videregående skoler blandes elevene i ulike fag og det er derfor ikke mulig å innføre faste kohorter slik som på lavere skoletrinn. Det er derfor særlig viktig at de øvrige smitteverntiltakene gjennomføres.
Ingen skal møte på skolen hvis de er syke. Dette gjelder både grønt, gult og rødt nivå.
Symptomer på covid-19 kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Dette er også grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på symptomer som er nye, mens restsymptomer etter en gjennomgått luftveisinfeksjon er av mindre betydning for smittsomhet. Generelt anbefaler Folkehelseinstituttet at alle med nyoppståtte symptomer bør testes.
Mer informasjon om symptomer, sykdomsbilde og når man kan gå på skolen finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.
Elever, foresatte og ansatte må få tydelig beskjed slik at de forstår grunnen til at personer med nye symptomer på luftveisinfeksjon ikke skal møte på skolen.
Elever og ansatte med luftveissymptomer:
Elever eller ansatte som er i isolasjon eller karantene:
Elever som får symptomer på luftveisinfeksjon skal sendes hjem fra skolen. Syke elever bør ikke ta offentlig transport. Dersom eleven hentes, skal han/hun vente på et eget rom eller ute der det ikke er andre elever. Den syke bør bruke munnbind der det ikke er mulig å holde to meters avstand til andre. Dette kan redusere smittespredning. De som har vært i kontakt med eleven må vaske hendene. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt seg, det er tilstrekkelig å bruke vanlige rengjøringsmidler.
Ansatte som blir syke mens de er på skolen må reise hjem. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munnbind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.
God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19, og er viktig på både grønt, gult og rødt tiltaksnivå. Alle elever og ansatte må gjøres kjent med tiltakene under.
Ha tørkepapir lett tilgjengelig til bruk for elever/ansatte. Har man ikke det tilgjengelig, anbefales det å bruke albuekroken når en hoster eller nyser.
God håndhygiene bør utføres på rett måte, til rett tid og med effektive og skånsomme produkter. Gode fasiliteter og gode rutiner er nødvendig for etterlevelse.
Når bør håndvask/-desinfeksjon utføres:
Les mer om råd for håndhygiene, inkludert valg av produkter, fremgangsmåte og hudpleie på Folkehelseinstituttet nettsider.
Korrekt bruk av medisinsk munnbind eller godkjent tøymunnbind kan bidra til å redusere smitte fra personer som er smittet med koronaviruset, men beskytter i mindre grad brukeren mot smitte. Munnbind er mindre effektivt enn andre smittereduserende tiltak som å holde avstand og å holde seg hjemme når man er syk. I samfunnet generelt anbefales munnbind i situasjoner der det er høyt smittenivå, én meters avstand til andre ikke kan overholdes og det ikke kan gjøres smittesporing slik som i butikker og på kollektivtransport.
I skolene er det mulig å gjøre effektiv smittesporing. Samtidig er erfaringen fra smittesporingsarbeid så langt at smitte blant ansatte kan føre til større utbrudd som omfatter mange ulike klasser og på tvers av trinn.
Smittevern i videregående skoler er en utfordring, da skolene ofte er store med mange elever, og samler elever fra større geografiske områder. Imidlertid er elevene eldre, og har bedre forutsetninger for korrekt munnbindbruk. Frivillig bruk av munnbind for videregående elever på skolen kan derfor bidra til å redusere smitte.
Dersom det skal være aktuelt å bruke munnbind, bør det
I slike situasjoner må munnbind være gratis både for elever og ansatte.
Koronavirus fjernes enkelt ved manuell rengjøring med vann og vanlige rengjøringsmidler.
Skoleeier bør gå igjennom rutiner og lokale renholdsplaner, og lage tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).
Ved grønt nivå er det tilstrekkelig med normalt renhold.
Ved gult og rødt nivå tilrådes forsterket renhold, med særlig vekt på kontaktpunkter. Se Råd om renhold (FHI).
Generelt anbefales å sikre god ventilasjon i lukkede omgivelser og tette rom, se anbefalinger for praktisk inneklimaarbeid i barnehager og skoler. I tette rom uten ventilasjonssystem, anbefales det å lufte regelmessig, for eksempel i friminutt. For øvrig bør eksisterende ventilasjonssystem brukes og vedlikeholdes som normalt.
Smitteverntiltakene er utformet på bakgrunn av smittemåten til viruset. Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. Det overordnede målet med kontaktreduserende tiltak er å begrense smittespredning mellom personer og å begrense antall kontakter. Dette letter arbeidet med smittesporing og hindrer at mange må i karantene.
Se definisjoner av tilfelle og nærkontakt (FHI).
Det er to hovedtilnærminger for å minske kontakt mellom elever og ansatte:
Det er viktig å understreke at personalet fortsatt skal ivareta elevenes behov for trygghet og sikre et godt psykososialt miljø.
På gult og rødt nivå bør ikke arrangementer som samler elever og ansatte som normalt ikke møtes i undervisningen gjennomføres. På grønt nivå må arrangementer gjennomføres i henhold til gjeldende regler, samt følge anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse.
På gult nivå må man være spesielt oppmerksom på fellesarealer og friminutt der elevene kan treffes på tvers av de vanlige gruppene. Økt bemanning (for eksempel «koronaverter») kan bidra til bedre etterlevelse av smittevern.
Den enkelte skole bør tilstrebe å oppfylle så mange tiltak som mulig innenfor gult nivå, slik at summen av tiltak blir best mulig.
Fysisk kontakt:
Avstand:
Friminutt og fellesarealer:
Begrens deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
For ansatte:
Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse.
På rødt nivå bør antall kontakter (i løpet av en uke) halveres i forhold til gult nivå. Dette organiseres etter lokale behov og hensyn, For å få til en reduksjon av antall kontakter må skolene være spesielt bevisste på oppmøtetid, tidspunkt for friminutt og annen bruk av fellesarealer. Koronaverter kan bidra til bedre etterlevelse av smitteverntiltak i fellesarealer.
Fysisk kontakt:
Avstand:
Friminutt/pauser:
Begrens deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
For ansatte:
Hvordan tilrettelegge for så mye tilstedeværelse som mulig på rødt nivå:
Ved fysisk plassmangel på skolen vil det ofte være nødvendig med delvis digital undervisning. Dette kan løses med alternerende dager eller ulik oppmøtetid i løpet av samme dag for å begrense antall elever som er på skolen samtidig.
For økt tilstedeværelse kan skoleeier vurdere å ta i bruk alternative lokaler, for eksempel gymsal og andre spesialrom.
Også lokaler utenfor skolen bør benyttes der det er mulig.
Tilrettelegg gjerne for økt bruk av undervisning ute der det aktuelt, eksempelvis i kroppsøving eller noen programfag på idrett.
Skolehelsetjenesten:
Andre tjenester:
Skolebibliotek:
Her følger råd for enkelte fag som krever spesielle vurderinger, i tillegg til de rådene som er beskrevet over.
Kroppsøving, idrettsfag, dans og drama
Musikkfag
Kroppsøving, idrettsfag, dans og drama
Musikkfag
Yrkesfag i videregående opplæring inkluderer et vidt spenn av fag innen forskjellige områder. Det er derfor ikke mulig å utarbeide én smittevernveileder som dekker alle situasjoner. Undervisning i ordinære klasserom bør legges opp slik som beskrevet over.
For gjennomføring av praktisk opplæring på skole eller praksissted gjelder også de samme grunnprinsippene for smittevern som er beskrevet over. Bransjestandarder skal følges så langt det er mulig der elevene f.eks. er i praksis i bedrift (Yrkesfaglig fordypning, YFF). Se også mal for smittevernveiledere - bransjestandard (FHI) der det ikke er utarbeidet egne bransjestandarder.
Fag som innebærer én-til-én kontakt
Dette gjelder for eksempel frisør, hudpleie, fotterapeut m.m og for helsefag. Der det er utarbeidet bransjestandard/råd for opprettholdelse av smittevern gjelder disse også i læringssituasjonen. Lenker til aktuelle råd og bransjestandarder (FHI):
Fag der det brukes felles utstyr
Mange fag innebærer bruk av utstyr som må deles. Ved grønt nivå er det ikke behov for tiltak utover det som er beskrevet i kapittel 3.4.2. Ved gult og rødt nivå kan man i den grad det er mulig benytte personlig utstyr eller utstyr som er reservert én elev. Når dette ikke er mulig, skal kontaktpunkter på utstyret rengjøres etter bruk, alternativt kan utstyret stå ubrukt i minst 24 timer. For utstyr som ikke kan rengjøres, er det særlig viktig med god håndhygiene før og etter bruk. Se Rengjøring ved SARS-CoV-2 - råd til sektorer utenfor helsetjenesten (FHI).
Mat-, kokk-, restaurant- og servitørfag
Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat eller vann. Vanlige rutiner for kjøkkenhygiene gjelder. Ha gode rutiner for håndhygiene. Det er ikke behov for ytterligere tiltak enn det som allerede er beskrevet over.
Ved gjennomføring av eksamen gjelder de vanlige smittevernrådene; at syke elever ikke skal møte, det skal utøves god hygiene og man skal holde avstand.
Elever som er syke under eksamen, har rett til utsatt eksamen .
Elever bør ikke vente sammen før og etter avholdt eksamen. De må holde minst én meters avstand til andre elever, eksaminator og sensor. Gjenstander og materiell som berøres av elevene, må rengjøres mellom hver elev. For fag med bransjestandard skal denne også følges under eksamen. Skolen bør så langt som mulig unngå eksamen som krever samhandling tettere enn en meter mellom to eller flere kandidater.
Vurder om det er mulig og faglig forsvarlig at ekstern sensor kan delta på digitale flater ved eksamen.
For gjennomføring av eksamen i yrkesfag vises det til smittevernråd for yrkesfag beskrevet over.
Samlinger uten overnatting
Ved elevsamlinger/fagundervisning der elever fra flere skoler samles, anbefales følgende i tillegg til tiltakene beskrevet over:
Samlinger med overnatting
Reiser kan representere en smitterisiko, særlig når elever fra ulike deler av landet samles. Hvis skolen er på rødt tiltaksnivå, skal man ikke dra på skoletur utenfor kommunen.
Smittevernanbefalingene som gjelder på skolen, gjelder også på tur.
Ved gult tiltaksnivå på egen skole bør man vurdere om det er forsvarlig å reise sett i lys av smittesituasjonen både i kommunen man reiser fra og kommunen man reiser til. Helsetjenesten i egen kommune kan gi råd om smittesituasjonen og vurdere om det er forsvarlig å reise. Før reisen bør skolen også opprette kontakt med lokale helsemyndigheter i kommunen de skal reise til.
Når man reiser med en elevgruppe, bør man begrense kontakt med andre enn eget reisefølge, både på reisen og de første dagene etter at man kommer tilbake. Råd for elever som bor på internat i denne veilederen kan følges så langt de er dekkende.
Ved fagsamlinger og lignende med elever på tvers av skoler og/ eller regioner bør det legges til rette for at avstand kan opprettholdes både i og utenfor undervisningssituasjonen. Deltagerne bør organiseres i mindre grupper slik at antall kontakter begrenses. Gruppene bør i størst mulig grad ha de samme deltagerne gjennom hele samlingen, og blanding av grupper bør begrenses. På rødt tiltaksnivå anbefales det at fagsamlinger gjennomføres digitalt.
Det må foreligge en plan for håndtering av elever som blir syke eller må i karantene. Dette innebærer å ha tilgjengelige fasiliteter for isolasjon/karantene og rutiner for hjemreise. Det må sikres gode rutiner for informasjon, både i forkant av samlinger og dersom det oppstår sykdom eller påvises smitte.
Internater der elever bor og lever tett på hverandre, kan være spesielt utsatt for smitte-spredning. Det er derfor viktig å forsterke hygienetiltak og begrense kontakt mellom elevene. Generelle råd for hygiene, renhold og redusert fysisk kontakt gjelder (se over).
Ved grønt nivå er det ikke nødvendig med ytterligere tiltak enn at syke personer skal holde seg hjemme/på eget rom, og at god hånd- og hostehygiene opprettholdes. Elever må informeres om hvordan de kan ta kontakt med lokal helsetjeneste dersom de blir syke. Elever og ansatte med luftveissymptomer må ikke gå på skolen eller oppholde seg i felles oppholdsrom.
Ved gult og rødt nivå bør det vurderes om antall elever per rom og per toalett/bad kan begrenses. I størst mulig grad bør elevene deles inn i faste grupper som deler samme bad/toalett og andre fellesfasiliteter. Gruppene bør i minst mulig grad blandes med hverandre. På den måten reduseres antall kontakter hvis noen blir syke. Ved gult nivå kan gruppene være større enn ved rødt nivå. Gruppestørrelse er avhengig av antall elever på internatet og romfasiliteter. Ved felles kantine eller matsal, bør antall som spiser samtidig begrenses for å redusere kontakt mellom elever og ansatte. Antall personer som oppholder seg samtidig i felles oppholdsrom, bør begrenses.
Elever og ansatte som blir syke, bør følge gjeldende råd for testing og karantene. Hvis mulig, bør de reise hjem og komme tilbake ved god allmenntilstand og negativ test. De bør ikke reise hjem med offentlig transport. Det må foreligge en plan for håndtering av sykdom for elever som bor på internat.
Elever og ansatte som får bekreftet covid-19 må isoleres i henhold til gjeldende retningslinjer gitt av helsetjenesten. Kommune¬legen er ansvarlig for å følge opp covid-19-tilfeller og gjøre kontaktoppsporing.
Internater må legge til rette for å kunne isolere elever med mistenkt eller bekreftet covid-19 som ikke får reist hjem. Disse må ikke omgås andre elever og skal være på eget rom med tilgang til eget bad/toalett. Mat bør serveres på rommet.
Elever og ansatte som identifiseres som nærkontakter og må være i karantene, bør fortrinnsvis reise hjem i karanteneperioden. Hvis de ikke kan reise hjem, må det settes av enerom til dette. Personer i karantene bør ikke oppholde seg i felles oppholdsrom. Se egnet sted for karantene (FHI). Disse personene må være ekstra oppmerksomme på luftveissymptomer.
Se også råd for karantene og isolasjon (FHI).
Kommunehelsetjenesten kan kontaktes for lokal tilpasning av rutiner.
Smittevernrådgivning tilpasset elever med særskilte behov (som utviklingsforstyrrelser og nedsatt funksjonsevne) er utfordrende på grunn av store variasjoner i bl.a. elevenes forutsetninger, elevsammensetning og organisering av skoler/spesialklasser. Skolehelsetjenesten og helsetjenesten i kommunen, som har kjennskap til eleven og den enkelte skole, bør involveres for utforming av tilpasset smittevern.
Elever med særskilte behov kan trenge fysisk tilrettelegging og hjelp og kan ha behov for stell og fysisk kontakt. Man kan da ikke alltid følge veileder for gjeldende trinn med henblikk på avstand og gruppestørrelse, men bør ellers følge gjeldende smitteverntiltak som beskrevet i veilederen. Elevens omsorgsbehov kommer alltid i første rekke.
De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder:
Elever kan ha vanskelig for å uttrykke seg og fortelle om de føler seg syke. Det er viktig med god dialog med pedagog/ assistent og foresatte som kjenner til elevens normaltilstand, slik at elever ikke er på skolen når de er syke.
Elever som går på ordinær skole
Spesialskoler
I spesialskoler vil en del av elevene ha behov for fysisk kontakt, ev. også stell. For å unngå at unødvendig mange ansatte og elever kommer i karantene samtidig, og for at potensialet for smittespredning reduseres, bør elevene deles i mindre grupper/ kohorter.
Barn og unge blir svært sjelden alvorlig syke av koronaviruset. Dette gjelder også barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander fra før. Det kan likevel være enkelte ungdom med alvorlig sykdom eller tilstand som vil rådes til å unngå oppmøte på skolen som et føre-var prinsipp.
Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer eller tilstander kan og bør gå i barnehage og skole.
Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men som kan møte på skolen som vanlig, gjelder blant annet:
Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og/eller få tilrettelagt under¬visning fra skolen er listet opp på Norsk barnelegeforenings nettside.
Skolen og foresatte bør ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte på skolen. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilretteleggingen kan gjennomføres, skal det legges stor vekt på hensynet til elevens beste . For eksempel vil det være avgjørende at fordelene ved å motta tilrettelagt opplæring hjemme veier opp for ulempene disse ungdommene får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling. I tilfeller der behov for tilrettelagt undervisning vurderes, må det avklares med behandlende lege.
Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme.
De som får opplæring for voksne etter opplæringsloven eller introduksjonsloven/ integreringsloven, bør i hovedsak følge råd og føringer i denne veilederen. Voksenopplæringen følger som oftest samme tiltaksnivå som nærmeste videregående skole.
Alle punktene i denne veilederen, bortsett fra punktene Hjem-skole-samarbeid og Oppfølging av sårbar ungdom gjelder også for voksenopplæring. Dette innebærer i praksis at skoleeier, elever/deltakere og ansatte skal følge de samme rådene i opplæring for voksne som i videregående opplæring.
Alle de smitteforbyggende tiltakene gjelder også opplæring for voksne, men skiller seg litt fra råd for videregående når det gjelder kontaktreduserende tiltak. Siden det er snakk om voksne deltakere som kommer fra et mer geografisk spredt område, må man i tillegg til de andre rådene legge til rette for at avstand kan opprettholdes i alle situasjoner. Ved behov for lokale tilpasninger og andre spørsmål oppfordrer vi til å søke råd hos lokale smittevernmyndigheter.
For voksenopplæringen: