Veileder om smittevern for videregående skole

Denne veilederen skal gi råd og føringer til videregående skoler om drift under koronavirusutbruddet (covid-19-utbruddet). 5. utgave 24. mars 2021. Veilederen gjelder fra senest 12. april. 

Oppdateringer

Oppdatert 5. versjon publisert 24. mars 2021

  • Veileder for videregående skole og ungdomsskole er delt i separate veiledere
  • Generell oppdatering av innhold i henhold til ny kunnskap og smittesituasjonen
  • Omstrukturering av innhold
  • Nye avsnitt: Ansvar og samarbeid, Smitteverntiltak for ansatte, Elever med særskilte behov og spesialskoler, Voksenopplæring.
  • Oppdaterte avsnitt: Bruk av munnbind, Samlinger av elever på tvers av skoler eller kommuner
  • Forkortet avsnitt om renhold og håndhygiene og lenket til FHIs nettsider
  • Påpekt viktigheten av å etterleve tiltak på gult nivå så langt det lar seg gjøre. Noen innstramminger og presisjoner på gult nivå.
  • Strengere retningslinjer for gruppestørrelser og andre smittevernråd på rødt nivå
  • Satt inn kapittel om eksamen
  • Tatt ut sjekkliste

Oppdatering 2. mars 2021

  • Presisering av råd om skoleskyss på gult og rødt nivå.
  • Oppdatering av "om viruset, sykdommen og utbruddet" og "barns rolle i utbruddet"

Oppdatering 18. november 2020

  • Justering av råd om skoleskyss på gult og rødt nivå. 

Oppdatert 4. versjon publisert 28. september 2020

Utdypende råd om:

  • Skolens rolle ved utbrudd og smittesporing
  • Oppfølging av sårbare elever
  • Bruk av munnbind
  • Ventilasjon og lufting
  • Avstand mellom ansatte
  • Leirskole og andre samlinger

Informasjon om symptomer, viruset og sykdommen er forkortet. Her henviser vi til FHIs nettsider.

Informasjon om ungdom med kroniske sykdommer og tilstander er forkortet. Her henviser vi til Norsk barnelegeforenings nettsider.

Oppdatering 7. september 2020

  • Elever og ansatte skal selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse ikke møte på skolen. De skal holde seg hjemme til allmenntilstanden er god. 

Oppdatering 26. juni 2020

  • Ved gjennomgått luftveisinfeksjon kan elever og ansatte komme tilbake når de er symptomfrie. 

Oppdatert 3. versjon publisert 29. mai 2020

Siste endring i denne versjonen er 7. september 2020.

  • Innføring av trafikklysmodell for å tilpasse kontaktreduserende tiltak
  • Forbedrede råd for skånsom håndvask
  • Fjernet kapittel om smittevernråd ved gjennomføring muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen

Oppdatert 2. versjon publisert 7.mai 2020

  • Tydeliggjøring av ulike kontaktreduserende tiltak for ungdomsskoler og videregående skoler.
  • Presisering og tydeliggjøring av enkelte råd

 

Innledning

Det er en målsetning at barn og unge har så lav tiltaksbyrde som mulig. Det å holde skolene åpne er spesielt viktig. De samlede negative effektene av stengte skoler er svært store.

Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere med graderte råd (trafikklysmodellen) for å ivareta smittevernet i skoler og barnehager ved varierende smittenivå lokalt og/eller nasjonalt. Trafikklysmodellen er utviklet med tanke på å kunne holde skolene åpne til tross for ulikt smittenivå i samfunnet.

Disse veilederne gir innsikt i og eksempler på hvordan barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og skolefritidsordningen (SFO) kan organiseres samtidig som smitteverntiltak blir ivaretatt. Veilederne oppdateres til enhver tid i tråd med ny kunnskap. Veilederne tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering. Veilederne kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Denne veilederen skal gi råd og føringer til videregående skoler under koronavirusutbruddet (covid-19-utbruddet). Den gjelder for alle videregående skoler uavhengig av hvilket grunnlag skolen driver etter .

Veilederen er utarbeidet med grunnlag i krav til smittevernfaglig forsvarlig drift i covid-19-forskriften § 12 b. første ledd, jf. § 12a. første ledd bokstav d-f.

Veilederen gjelder også for voksenopplæring, se eget avsnitt.

Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Ansvar og roller

Skolenes samfunnsrolle

Skolene har en avgjørende rolle i sosial og faglig utvikling for ungdom. Det følger av opplæringsloven at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har rett til videregående opplæring. Både FNs barnekonvensjon, Grunn¬loven  og regelverket på opplæringsområdet anerkjenner betydning av skolen som arena for ungdommers læring, mestring og trivsel. Ansatte i skolen har på denne bakgrunnen en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemisituasjon. Utbruddet har vart i lang tid, og det har stor betydning at elevene kan gå på skole i utbruddsperioden samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte.

Ansvar og samarbeid

Skoleeiers og skoleleders ansvar

Skoleeier er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk . Skoleeier har ansvar for å etablere internkontroll¬rutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Det er viktig at skoleeier har god kontakt med skoleledelsen om lokale tiltak, særlig i videregående opplæring, der elever samles fra større geografiske områder og ulike kommuner.

Skoleledelsen skal sørge god kommunikasjon og opplæring til ansatte, elever og foresatte slik at de forstår betydningen av tiltakene. 

Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlige for å finne de beste løsningene lokalt, og må tilstrebe å oppnå et best mulig smittevern innenfor de ulike tiltaksnivåene. På den måten kan både elever, foresatte og ansatte trygges på at smittevernet er ivaretatt.

Involvering og samarbeid

Alle som har en rolle på skolen må sammen bidra for å sikre best mulig smittevern. Dette gjelder både elever, foresatte og ansatte, inkludert tillitsvalgte og verneombud.

Skolehelsetjenesten og helsetjenesten i kommunen

Helsesykepleier på skolen har smittevernfaglig kompetanse og bør delta i planlegging og veiledning av skolens smittevernarbeid. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan konsulteres ved behov for råd om smittevernarbeid på skolen. Det er også denne tjenesten som har ansvar for oppfølging ved tilfeller og utbrudd i skolen og for vurdering av tiltaksnivå i lys av lokal smittesituasjon.  

Elever

Elevene er viktige bidragsytere og bør inkluderes i skolens planlegging for best mulig gjennomføring av smitteverntiltak, f.eks. via elevrådet. Dette kan bidra til bedre og mer målrettede tiltak, og øke motivasjon for smittevern hos elever, spesielt i videregående opplæring. Elevene kan også være bidragsytere når det gjelder hvordan skolene best mulig kan organisere opplæringen lokalt på gult og rødt nivå. Samarbeid mellom elevrådet, skolen og skolehelsetjenesten om effektive smitteverntiltak bidrar til bedre etterlevelse. Elevrådet kan også oppfordre elever til å installere «Smittestopp»-appen på sine telefoner. 

Ansatte

De ansatte, representert ved tillitsvalgte og verneombud, er viktige bidragsytere å for sikre godt smittevern, både for elever og ansatte. De tillitsvalgte bør involveres når det skal legges planer, og når det skal vurderes hvordan skolene best mulig kan organisere opplæringen lokalt på gult og rødt nivå. Verneombud har også en rolle når det gjelder å forebygge smitte på skolen, se Arbeidstilsynet. Det er viktig å sørge for god informasjon til alle ansatte.

Hjem-skole-samarbeid

Det er viktig med god kommunikasjon med hjemmene slik at de er godt informert om tiltakene på skolene. Dette innebærer at informasjon må gis ut fra den enkeltes forutsetninger. Det er nødvendig å skape forståelse for betydningen av at elevene er på skolen, og at smittevernet ivaretas.

Utviklingssamtaler kan gjennomføres ved grønt og gult tiltaksnivå med vanlige smittevernråd. Ved rødt nivå anbefales digitale møter. Det kan likevel være behov for samtale med fysisk oppmøte. Da må vanlige smittevernråd følges.

Foreldremøter og andre arrangement i regi av skolen regnes som offentlige arrangement og må gjennomføres i henhold til gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Kommunen kan ha innført strengere regler enn de nasjonale, sjekk hjemmesiden til egen kommune. Ved rødt tiltaksnivå anbefales det ikke å arrangere foreldremøter eller andre større samlinger. Digitale møter anbefales.

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrette-legging av opplæringen for å begrense smitterisiko. Det er viktig å ha god dialog med hjemmene og sikre at hensynet til ungdommens beste også blir ivaretatt, slik at ungdom får en så normal hverdag som mulig og får gå på skolen.

Smitteverntiltak for ansatte

Skolen er en stor arbeidsplass med ansatte i mange forskjellige roller. Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig . Det er viktig at smittevern mellom ansatte ivaretas like godt som smitteverntiltak rettet mot elever, både for å ivareta de ansatte og for å begrense smittespredning. Det er et arbeidsgiveransvar å tilrettelegge for dette. Se også Råd til arbeidsplasser (FHI) og veilederen Arbeidsplasser og hjemmekontor (Hdir).

For å forebygge smitte av koronavirus er det viktig at arbeidsgivere gjennomfører en risikovurdering av mulig smittefare. Det er særlig viktig på arbeidsplasser der man er i kontakt med mange mennesker. Se Arbeidstilsynet.

Ansatte må holde minst én meters avstand til andre ansatte gjennom hele arbeidsdagen og i alle situasjoner. Vær særlig oppmerksom på fellesområder og kontorareal der man oppholder seg i lengre perioder. Ved smitte hos en ansatt begrenser man da antall ansatte som kan bli smittet. Når avstandsråd og begrensning av fysiske møter overholdes, vil færre ansatte bli omfattet av karantene. Skoleledelsen må vurdere hvor mange ansatte som kan være til stede avhengig av arealet som er tilgjengelig.

Smitte mellom ansatte kan føre til spredning mellom flere ulike klasser og trinn, og dermed større utbrudd. Skolene oppfordres derfor til å begrense kontakt mellom ansatte, så langt det er mulig. Digitale møter anbefales. Hjemmekontor anbefales for oppgaver som ikke må utføres på skolen i kommuner der det er anbefaling eller påbud om hjemmekontor.

Bruk av assistenter, timelærere og spesialpersonell kan representere en særskilt utfordring ved at de gjennom sin arbeidsfunksjon har kontakt med både elever og andre ansatte på tvers av klasser og trinn. Det samme gjelder når det er nødvendig med bruk av vikarer og omrokkering av personell. For å redusere det totale antall kontakter er det nødvendig å lage en god plan for organiseringen av disse.

Risikogrupper

Noen grupper personer har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer. Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19 og risikofaktorer, har rådene om hvem som tilhører risikogrupper blitt mer nyansert, se Råd og informasjon til risikogrupper.

Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt med tanke på tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

Skolens rolle ved utbrudd og smittesporing

Testing, isolasjon av syke, smitteoppsporing og karantene (TISK) er den viktigste
strategien for å begrense smittespredning. Med nye virusvarianter med større
spredningspotensiale, er det imidlertid anbefalt å forsterke TISK-responsen, både ved
raskere og mer omfattende testing, smittesporing og karantenesetting. Utvidet bruk av karantene kan utfordre bemanningssituasjon ved utbrudd i skoler.

Helsetjenesten i kommunen har ansvar for oppfølging av tilfeller med bekreftet covid-19 (smittesporing), og vil varsle skolen dersom elever eller ansatte får bekreftet sykdom. Det er helsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak og definere hvem som er nærkontakter til den syke. Det er kommunale helsemyndigheter som beslutter at det er behov for heving av tiltaksnivå. De kan rådføre seg med nasjonale helsemyndigheter ved behov.

Skolens bidrag er like fullt av stor betydning: 

  • Skoleeier skal ha en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal bl.a. bidra til at skolene kan veksle raskt mellom de ulike nivåene i smittevernveilederne, og samtidig sikre et godt skoletilbud uavhengig av tiltaksnivå. Skolene skal også ha en videre plan der de bl.a. legger opp til kontaktreduserende tiltak og rutiner for oppmøte, m.m. Et godt planarbeid skal gjøre skoleeier og skoler i stand til å iverksette en endring raskt hvis det oppdages smitte. For enkelte skoler kan det være nødvendig med 1-2 dager opplæring hjemme i forbindelse med heving av tiltaksnivå på kort varsel.
  • Skolen skal kunne hjelpe med oversikt over nærkontakter på skolen. Taushetsplikt og krav til personvern må overholdes.
  • Helsetjenesten og skoleeier må samarbeide om hvem som skal informere de ulike gruppene (elever, foresatte, lærere og andre ansatte) og på hvilken måte. Det er viktig å inkludere støttepersonell, vikarer og midlertidig ansatte i informasjonsformidlingen, samt personer i andre kommuner som er tilknyttet skolen der det har oppstått smitte.
  • Skolen må informere helsetjenesten ved behov for tolk.
  • Det er viktig å gi alle berørte nok informasjon, samtidig som taushetsplikt og krav til personvern ivaretas.

Oppfølging av sårbar ungdom

Skoler har en sentral rolle i å identifisere og følge opp utsatte og sårbare ungdommer. Skoler og skoleeiere er også viktige for å etablere gode rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT, fastlege, barnevern, psykiske helsetjenester m. fl.

Noen unge er allerede identifisert med særskilte behov, mens andre kan ha behov for spesiell oppfølging som følge av smitteverntiltakene. Smitteverntiltakene kan føre til sosial isolasjon på grunn av færre fritidstilbud og færre muligheter til sosial kontakt i samfunnet. I tillegg kan det føre til manglende kontinuitet i undervisningstilbudet pga. karantene, isolasjon eller hjemmeundervisning. Elever som tidligere ikke har hatt utfordringer kan dermed miste vurderingsgrunnlaget i fag og være i ferd med å falle ut av opplæringsløpet.

Les mer om opplæring for elever som ikke kan møte på skolen her.

Når skolen er stengt eller har redusert åpningstid på grunn av tiltak etter smittevernloven/ covid-19-forskriften, skal skoleeier sørge for et tilbud for elever som har et særlig behov som ikke kan ivaretas i slike tilfeller. Dette kan for eksempel være aktuelt for elever som får spesialundervisning. I tillegg kan det være elever som ikke kan ivaretas når skolen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, for eksempel ungdom som lever under vanskelige familieforhold. Det er også viktig å være oppmerksom på ungdom som under normale forhold ikke ville vært utsatt. Skoleeier har ansvar for å kartlegge og vurdere hvilke elever som har behov for et tilbud, og sikre at elevene som skal ha et slik tilbud, får det. Dette skal være en del av skolens planarbeid. Foreldre og elever skal derfor ikke behøve å etterspørre et slikt tilbud.

Det må legges opp til godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å sikre at skolehelsetjenesten er tilgjengelig på grønt, gult og rødt tiltaksnivå også i videregående opplæring.

Skoleeier må sørge for at skolene:

  • Etablerer gode rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT, barnevern og andre kommunale tjenester for å skaffe seg oversikt over hvilke ungdommer som trenger oppfølging av helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle årsaker.
  • Legger planer for hvordan de skal sikre elever et forsvarlig opplæringstilbud.
  • Etablerer rutiner og samarbeid med foresatte og relevante tjenester, inkludert skolehelsetjenesten, for å sikre oppfølging av elever med mye fravær. Dette inkluderer elever som er i risiko for å falle ut av utdanningsløpet.
  • Legger til rette for at skolehelsetjenesten skal være til stede på grønt, gult og rødt nivå og lett kan nås for elever som ikke er på skolen.
  • Legger til rette for at elever i eller med nær familie i risikogrupper, får tilbud om opplæring hjemme.

Jevnlig testing/ massetesting av elever og ansatte kan være aktuelt i utbruddssituasjoner eller ved høyt smittetrykk i samfunnet over tid. Det er en fordel om skolen bistår helsetjenesten i kommunen i gjennomføringen. Se jevnlig testing (FHI).

Om koronaviruset

Om viruset, sykdommen og utbruddet

Covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, kalt koronavirus. Viruset kan forårsake luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Nye, mer smittsomme virusvarianter har etablert seg i Norge. Særlig varianten av viruset som først ble påvist i England har fått stor utbredelse.

Viruset tåler ikke såpe og vann, heller ikke desinfeksjon med alkohol eller temperaturer over 60°C. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.

Smittemåte: Viruset smitter hovedsakelig via dråpesmitte der virus fra luftveiene til en syk eller smittet person spres med små dråper ved for eksempel hosting og nysing, og videre til en annen persons luftveier. Smitte kan også forekomme dersom man får dråper fra luftveiene på hender eller gjenstander som andre tar på og derfra overfører viruset til slimhinner i øyne, nese eller munn (kontaktsmitte). Det er per i dag ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en vanlig smittemåte for covid-19. Det foreligger ikke dokumentasjon for mat- eller vannbåren smitte.

Nye varianter av viruset (særlig den engelske varianten) er mer smittsomme, men smitter på samme måte som de tidligere kjente variantene. Smittevernrådene bygger derfor på de samme prinsippene som tidligere. De grunnleggende smitteverntiltakene, slik som å holde seg hjemme når man er syk, god hånd- og hostehygiene og kontaktreduserende tiltak, er effektive også ved nye varianter. Effektiv og rask testing, smitteoppsporing, isolasjon av syke og mer omfattende bruk av karantene (forsterket TISK) er den viktigste strategien for å begrense smittespredning. Dette håndteres av helsetjenesten i kommunen.

For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets nettsider.

Ungdoms rolle i utbruddet

Det meste av kunnskap vi har om smitte hos barn og unge gjelder de gamle virusvariantene. Barn smitter videre omtrent halvparten så ofte som voksne, også for nye virusvarianter. Ungdom smitter videre i større grad enn barn, men i mindre grad enn voksne. Barn og unge smittes oftest innen egen husstand, deretter på private sammenkomster eller i barnehage/skole.

Smitte i skoler og barnehager reflekteres av smitte i samfunnet: når smitten øker i samfunnet, øker også smitten hos barn og unge. Tiltak i samfunnet bidrar derfor til å kontrollere epidemien for at skoler kan holdes åpne. Med nye, mer smittsomme virusvarianter er det større sannsynlighet for tilfeller i barnehager og skoler siden variantene er mer smittsomme i alle aldersgrupper (ECDC). Når andre aldersgrupper har svært strenge begrensninger på sosial kontakt, vil skoler og barnehager representere et av få steder der mennesker møtes. Derfor vil det ses smittetilfeller og enkelte utbrudd selv når smitteverntiltak er godt implementert.

Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. De fleste barn og unge får et mildt sykdomsforløp, og det er anslått at 20-50% har infeksjon uten symptomer. Barn har mindre symptomer enn voksne, og vil derfor også være mindre smittsomme. Ungdommer blir syke i større grad enn barn, men fortsatt i mindre grad enn voksne. Den engelske virusvarianten, som har fått stor utbredelse i Norge, er mer smittsom i alle aldersgrupper, men aldersfordelingen tilsvarer det man kjenner fra tidligere varianter (Public Health England).

Ungdom har større kontaktflate og et mer geografisk spredt kontaktnett enn barn. Det kan derfor oppstå mer smitte blant ungdom enn blant barn. Risiko for økt smittespredning blant ungdom kan imidlertid motvirkes ved at ungdom i større grad enn yngre barn kan klare å forholde seg til og gjennomføre anbefalte smitteverntiltak.

Det er viktig at barn og unge har så lav tiltaksbyrde som mulig, og å holde skoler og barnehager åpne er spesielt viktig. De samlede negative effektene av stengte skoler er svært store. Den mulige nytten av et slikt tiltak for å begrense smitten må derfor vurderes svært grundig. Trafikklysmodellen er utviklet nettopp for å kunne holde skoler åpne ved ulikt smittenivå i samfunnet.

Smitteforebyggende tiltak

Prinsippet for godt smittevern er å bruke mange ulike tiltak som til sammen gir bedre beskyttelse. Det er viktig at den enkelte skole etterstreber å etterleve tiltakene i så stor grad som mulig. Det er summen av tiltak som til sammen gir effekt. Dette gjelder på alle tiltaksnivå.

Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smitte-spredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. Tiltak som passer i en bedrift eller andre deler av samfunnet, passer ikke nødvendigvis i skolen.

Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant elever og ansatte på videregående skoler. Det er ikke nødvendig å sette inn ytterligere tiltak enn det som er beskrevet her med mindre annet blir bestemt av lokale eller nasjonale helsemyndigheter.

Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, vil sykdom forekomme, selv med gode smitteverntiltak. Det betyr at det kan komme smitte inn i skolen, men tiltakene beskrevet her vil begrense en eventuell smittespredning. Det er viktig å ikke legge skyld på enkeltpersoner.

Formålet med rådene er å begrense spredning av covid-19. De tre grunnpilarene for å hindre smittespredning er:

  1. Syke personer skal ikke være på skolen. Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme selv ved milde symptomer.
  2. God hygiene. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene er viktig for å hindre kontakt¬smitte.
  3. Redusert kontakt mellom personer. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår. Mindre grupper gir færre nærkontakter og mindre risiko for smitte.

Nivåinndeling av smitteverntiltak - trafikklysmodellen

Smitteverntiltakene må tilpasses den lokale situasjonen. For skoler gjøres dette ved å nivåinndele tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå. Tiltakene varierer fra tilnærmet normal organisering av skolehverdagen (grønt nivå), til omfattende tiltak med mindre grupper og større avstand mellom elever og ansatte (rødt nivå). Forskjellen på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å redusere kontakt mellom personer, se nedenfor.

Det er smittevernmyndighetene (lokale eller nasjonale) som beslutter hvilket nivå tiltakene skal legges på. Det er adgang til lokale oppjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået, men foreløpig er det ikke åpnet for lokale nedjusteringer. Skolehelsetjenesten og helsetjenesten i kommunen har smittevernkompetanse, og bør konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt.

I tabell 1 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for videregående skole presentert. Utfyllende informasjon er beskrevet nedenfor.

Trafikklysmodell for videregående skoler
TiltaksnivåTiltak
Grønt nivå
  1. Ingen syke skal møte på skolen
  2. God hygiene og normalt renhold
  3. Kontaktreduserende tiltak:

    Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
    Avstand mellom ansatte
    Vanlig organisering av klasser og skolehverdag
Gult nivå
  1. Ingen syke skal møte på skolen
  2. God hygiene og forsterket renhold
  3. Kontaktreduserende tiltak:

    Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
    Hele klasser kan ha undervisning sammen
    Elever bør ha faste plasser i hvert klasserom eller faste samarbeidspartnere/-grupper
    Avstand mellom ansatte (minst én meter) i alle situasjoner
    Ansatte kan veksle mellom klasser, men bør holde avstand til elever så langt det er mulig
    Avstand mellom elever/ansatte utenfor klasserommet/undervisningssituasjonen
    Unngå trengsel og store samlinger
Rødt nivå
  1. Ingen syke skal møte på skolen
  2. God hygiene og forsterket renhold
  3. Kontaktreduserende tiltak:

    Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming)
    Dele inn elever i mindre grupper – mål: halvere antall kontakter
    Elever bør ha faste plasser i hvert klasserom eller faste samarbeidspartnere/-grupper
    Avstand mellom ansatte (minst én meter) i alle situasjoner
    Ansatte kan veksle mellom klasser 
    Avstand mellom elever/ansatte (minst én meter) i alle situasjoner
    Unngå trengsel og store samlinger
    Vurdere alternerende oppmøtetider/alternative lokaler
    Delvis digital undervisning

I videregående skoler blandes elevene i ulike fag og det er derfor ikke mulig å innføre faste kohorter slik som på lavere skoletrinn. Det er derfor særlig viktig at de øvrige smitteverntiltakene gjennomføres.

Syke personer skal ikke være på skolen

Ingen skal møte på skolen hvis de er syke. Dette gjelder både grønt, gult og rødt nivå.

Symptomer på covid-19 kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Dette er også grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på symptomer som er nye, mens restsymptomer etter en gjennomgått luftveisinfeksjon er av mindre betydning for smittsomhet. Generelt anbefaler Folkehelseinstituttet at alle med nyoppståtte symptomer bør testes.

Mer informasjon om symptomer, sykdomsbilde og når man kan gå på skolen finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.

Når skal elever og ansatte ikke møte på skolen?

Elever, foresatte og ansatte må få tydelig beskjed slik at de forstår grunnen til at personer med nye symptomer på luftveisinfeksjon ikke skal møte på skolen.

Elever og ansatte med luftveissymptomer:

  • Elever og ansatte med nyoppståtte luftveissymptomer og/ eller sykdomsfølelse skal ikke møte på skole, selv om symptomene er milde. Testing anbefales. Se Folkehelseinstituttets nettsider.
  • De skal holde seg hjemme til allmenntilstanden er god. Elever og ansatte kan komme tilbake på skolen ved negativt testresultat og om de føler seg friske og feberfrie. Dette gjelder selv ved restsymptomer på luftveisinfeksjon (noe hoste, snørr, tett nese).

Elever eller ansatte som er i isolasjon eller karantene:

  • Elever og ansatte skal ikke komme på skolen dersom de er i karantene eller isolasjon. Det er ikke skolens ansvar å identifisere hvem som skal i isolasjon eller karantene. For mer informasjon se Folkehelseinstituttets nettsider.

Når sykdom oppstår på skolen

Elever som får symptomer på luftveisinfeksjon skal sendes hjem fra skolen. Syke elever bør ikke ta offentlig transport. Dersom eleven hentes, skal han/hun vente på et eget rom eller ute der det ikke er andre elever. Den syke bør bruke munnbind der det ikke er mulig å holde to meters avstand til andre. Dette kan redusere smittespredning. De som har vært i kontakt med eleven må vaske hendene. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt seg, det er tilstrekkelig å bruke vanlige rengjøringsmidler.

Ansatte som blir syke mens de er på skolen må reise hjem. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munnbind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.

God hygiene

God hånd- og hostehygiene

God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19, og er viktig på både grønt, gult og rødt tiltaksnivå. Alle elever og ansatte må gjøres kjent med tiltakene under.

Det anbefales å ha tørkepapir lett tilgjengelig til bruk for elever/ansatte. Har man ikke det tilgjengelig, anbefales det å bruke albuekroken når en hoster eller nyser.

God håndhygiene bør utføres på rett måte, til rett tid og med effektive og skånsomme produkter. Gode fasiliteter og gode rutiner er nødvendig for etterlevelse.

Når bør håndvask/-desinfeksjon utføres: 

  • Ved ankomst skole
  • Før måltider/mathåndtering
  • Etter toalettbesøk
  • Ved synlig skitne hender
  • Ved bytte av klasserom
  • Etter kontakt med kroppsvæsker (eksempelvis etter å ha pusset nesen)

Les mer om råd for håndhygiene, inkludert valg av produkter, fremgangsmåte og hudpleie på Folkehelseinstituttet nettsider.

Bruk av munnbind

Korrekt bruk av medisinsk munnbind eller godkjent tøymunnbind kan bidra til å redusere smitte fra personer som er smittet med koronaviruset, men beskytter i mindre grad brukeren mot smitte. Munnbind er mindre effektivt enn andre smittereduserende tiltak som å holde avstand og å holde seg hjemme når man er syk. I samfunnet generelt anbefales munnbind i situasjoner der det er høyt smittenivå, én meters avstand til andre ikke kan overholdes og det ikke kan gjøres smittesporing slik som i butikker og på kollektivtransport.

I skolene er det mulig å gjøre effektiv smittesporing. Samtidig er erfaringen fra smittesporingsarbeid så langt at smitte blant ansatte kan føre til større utbrudd som omfatter mange ulike klasser og på tvers av trinn.

Smittevern i videregående skoler er en utfordring, da skolene ofte er store med mange elever, og samler elever fra større geografiske områder. Imidlertid er elevene eldre, og har bedre forutsetninger for korrekt munnbindbruk. Frivillig bruk av munnbind for videregående elever på skolen kan derfor bidra til å redusere smitte.

Dersom det skal være aktuelt å bruke munnbind, bør det

  1. foreligge en generell anbefaling om bruk av munnbind i kommunen, og
  2. være gult eller rødt tiltaksnivå i skolene, og
  3. være en situasjon der det ikke er mulig å holde anbefalt avstand til andre på skolen.

I slike situasjoner må munnbind være gratis både for elever og ansatte. 

Råd om bruk av munnbind for ansatte i skolen

  • Det anbefales å ikke bruke munnbind i undervisningssituasjonen.
  • Munnbind kan brukes utenfor klasserommene, i fellesareal og kontorer, der det kan oppstå trengsel. Det er viktig å fortsette å holde avstand alle steder det er mulig, selv om det brukes munnbind.
  • Det må legges til rette for håndhygiene når munnbindet skal tas på og av. Det anbefales rent munnbind eller nytt engangsmunnbind hver gang munnbind skal brukes. Tøymunnbind oppbevares i en lukket pose når den tas av, og vaskes etter bruk. Se råd om munnbind (FHI).
  • Det må være gode rutiner for avfallshåndtering for engangsmunnbind.
  • For best tilpasning til ansiktet, er munnbind som knyttes bak bedre enn munnbind som festes med strikk bak ørene.
  • Bruk av munnbind må ikke føre til at det lempes på andre smitteverntiltak, som for eksempel å holde seg hjemme ved luftveissymptomer.
  • For ansatte med en-til-en kontakt (for eksempel for spesialpedagoger, assistenter etc) blir kommunikasjon mer utfordrende ved bruk av munnbind. Dette må vurderes i den enkelte situasjon. Dersom den enkelte har få kontakter (ansvar for enkeltelever eller få elever per dag), anses ulempene ved bruk av munnbind større enn fordelene, og anbefales ikke brukt.

Råd om bruk av munnbind for elever i videregående skole  

  • Det anbefales å ikke bruke munnbind i undervisningssituasjonen
  • Munnbind kan brukes utenfor klasserommene og fellesarealer, der det kan oppstå trengsel. Det er viktig å fortsette å holde avstand alle steder det er mulig, selv om det brukes munnbind.
  • Det må legges til rette for håndhygiene når munnbindet skal tas på og av. Det anbefales rent munnbind eller nytt engangsmunnbind hver gang munnbind skal brukes. Tøymunnbind må oppbevares i en lukket pose når den tas av, og vaskes etter bruk. Se råd om munnbind.
  • Det må være gode rutiner for avfallshåndtering for engangsmunnbind.
  • For best tilpasning til ansiktet, er munnbind som knyttes bak bedre enn munnbind som festes med strikk bak ørene.
  • Bruk av munnbind må ikke føre til at det lempes på andre smitteverntiltak, som for eksempel å holde seg hjemme ved luftveissymptomer.

Godt renhold

Koronavirus fjernes enkelt ved manuell rengjøring med vann og vanlige rengjøringsmidler.

Skoleeier bør gå igjennom rutiner og lokale renholdsplaner, og lage tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).

Ved grønt nivå er det tilstrekkelig med normalt renhold.

Ved gult og rødt nivå tilrådes forsterket renhold, med særlig vekt på kontaktpunkter. Se Råd om renhold (FHI).

Ventilasjon og lufting

Generelt anbefales å sikre god ventilasjon i lukkede omgivelser og tette rom, se anbefalinger for praktisk inneklimaarbeid i barnehager og skoler.  I tette rom uten ventilasjonssystem, anbefales det å lufte regelmessig, for eksempel i friminutt. For øvrig bør eksisterende ventilasjonssystem brukes og vedlikeholdes som normalt. 

Avstand og gruppestørrelse

Smitteverntiltakene er utformet på bakgrunn av smittemåten til viruset. Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. Det overordnede målet med kontaktreduserende tiltak er å begrense smittespredning mellom personer og å begrense antall kontakter. Dette letter arbeidet med smittesporing og hindrer at mange må i karantene. 

Kontakter og nærkontakter er to ulike kategorier

  • Nærkontakt brukes for å definere hvem som skal i karantene og må teste seg ved et påvist smittetilfelle. Definisjonen av nærkontakter er blant annet personer som har vært i mindre enn 2 meters avstand fra den smitteførende personen i mer enn 15 minutter.
  • En kontakt er en person som har vært i nærheten av en smittet person, men som ikke faller i kategorien nærkontakt og har liten risiko for å bli smittet.

Se definisjoner av tilfelle og nærkontakt (FHI).

Det er to hovedtilnærminger for å minske kontakt mellom elever og ansatte:

  1. Overholde avstand mellom elever/ansatte i alle situasjoner.
  2. Redusere antall nærkontakter ved å dele elevene i mindre grupper og ha faste plasser i hvert klasserom.

Det er viktig å understreke at personalet fortsatt skal ivareta elevenes behov for trygghet og sikre et godt psykososialt miljø.

På gult og rødt nivå bør ikke arrangementer som samler elever og ansatte som normalt ikke møtes i undervisningen gjennomføres. På grønt nivå må arrangementer gjennomføres i henhold til gjeldende regler, samt følge anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Kontaktreduserende tiltak i videregående skoler (råd for grønt, gult og rødt nivå)

Grønt nivå

Fysisk kontakt:

  • Unngå håndhilsning og klemming.

For ansatte:

  • Hold avstand til andre ansatte.
  • Følg nasjonale smittevernanbefalinger.

Gult nivå

Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse.

På gult nivå må man være spesielt oppmerksom på fellesarealer og friminutt der elevene kan treffes på tvers av de vanlige gruppene. Økt bemanning (for eksempel «koronaverter») kan bidra til bedre etterlevelse av smittevern.

Den enkelte skole bør tilstrebe å oppfylle så mange tiltak som mulig innenfor gult nivå, slik at summen av tiltak blir best mulig.

Fysisk kontakt:

  • Unngå håndhilsning og klemming

Avstand:

  • Hele klasser og andre faste grupper kan ha undervisning sammen.
  • Elever bør ha fast plass i klasserommet og/eller faste samarbeidspartnere/-grupper.
  • Registrer hvem som sitter hvor (klassekart).
  • Unngå større samlinger.
  • Hold én meters avstand utenfor klasserommet (gjelder både ansatte og elever).
  • Unngå trengsel på vei inn og ut av undervisningslokalene, i garderober og på toaletter.
  • Vurder å merke gulvet for å sikre avstand i områder det kan oppstå trengsel.

Friminutt og fellesarealer:

  • Hold minst én meters avstand i friminutt og pauser.
  • Vurder å øke bemanningen for å bidra til at smittevern bedre etterleves i fellesarealer/ friminutt.
  • Vurder alternerende bruk av fellesarealer.

Begrens deling av mat og gjenstander:

  • Elevene skal ikke dele mat og drikke.
  • Elevene bør sitte på sine faste plasser når de spiser.
  • Mat kan tilberedes og serveres på skolen etter vanlige retningslinjer. Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat.
  • Begrens bruk av felles kantine. Ved bruk må det sikres avstand mellom elever.

Transport og skoleskyss:

  • Bruk av offentlig transport til og fra skolen begrenses der det er mulig.
  • Skoleskyss til og fra skolen: Elever som er avhengige av skoleskyss kan ta buss eller annen transport for å komme seg til og fra skolen. Følg gjeldende nasjonale eller lokale retningslinjer for kollektivtransport, inkludert anbefalinger eller påbud om munnbind.
  • Skoleturer som innebærer samling av elever på tvers av klasser og på offentlige transportmidler begrenses.

For ansatte:

  • Unngå håndhilsning og klemming.
  • Hold avstand (minst én meter) til kolleger i alle situasjoner.
  • Hold avstand (minst én meter) til elever der det er mulig.
  • Ansatte kan ambulere på tvers av klasser, mens elevene har faste klasserom og faste plasser så langt det lar seg gjøre.
  • Digitale møter i stedet for fysiske møter så langt det er mulig.
  • Begrens bruk av offentlig transport i rushtid til og fra arbeidsplassen når det er mulig. Følg lokale anbefalinger for bruk av munnbind.
  • Vikarbruk og omrokkering av personell bør begrenses, men ikke på bekostning av opplæring på skolen.
  • Vikarer bør ikke jobbe på flere ulike skoler samme dag. Dersom det er ansatte/vikarer som arbeider på flere skoler, må de få opplæring i gjeldende lokale rutiner i hver skole.

Rødt nivå

Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse.

På rødt nivå bør antall kontakter (i løpet av en uke) halveres i forhold til gult nivå. Dette organiseres etter lokale behov og hensyn, For å få til en reduksjon av antall kontakter må skolene være spesielt bevisste på oppmøtetid, tidspunkt for friminutt og annen bruk av fellesarealer. Koronaverter kan bidra til bedre etterlevelse av smitteverntiltak i fellesarealer.

Fysisk kontakt:

  • Unngå håndhilsning og klemming.

Avstand:

  • Elevene deles i mindre grupper, eksempelvis halve klasser. Gruppene må være små nok til at man kan holde avstand i klasserommet.
  • Hold minst én meters avstand mellom alle personer, både elever og ansatte, så langt det er mulig.
  • Elever har fast plass i klasserommet og/eller faste samarbeidspartnere/grupper.
  • Plassene bør være orientert samme vei slik at man ikke sitter ansikt til ansikt.
  • Registrer hvem som sitter hvor (klassekart).
  • Unngå større samlinger.
  • Unngå trengsel på vei inn og ut av undervisningslokalene, i garderober og på toaletter.
  • Vurder behov for delvis digital undervisning.
  • Vurder ulik oppmøtetid, oppmøte alternerende dager, og/eller bruk av alternative lokaler.
  • Vurder spredte oppmøtesteder før skoledagen begynner.
  • Vurder å merke gulvet for å sikre avstand i områder der det kan oppstå trengsel.

Friminutt/pauser:

  • Hold minst én meter avstand i friminutt og pauser.
  • Minn elevene på betydningen av å holde avstand.
  • Det anbefales å øke bemanningen for å bidra til at smittevern bedre etterleves i fellesarealer/ friminutt. Tilrettelegg for alternerende bruk av fellesarealer og ha pauser på ulikt tidspunkt for å begrense antall elever som er ute samtidig.
  • Tilrettelegg for at pauser kan foregå utendørs.

Begrens deling av mat og gjenstander:

  • Elevene skal ikke dele mat og drikke.
  • Elevene bør sitte på sine faste plasser når de spiser.
  • Mat kan tilberedes og serveres på skolen etter vanlige retningslinjer. Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat.
  • Ved bruk av felles kantine, må avstand overholdes (minst én meter).

Transport og skoleskyss:

  • Bruk av offentlig transport til og fra skolen begrenses der det er mulig.
  • Skoleskyss: Elever som er avhengige av skoleskyss kan ta buss eller annen transport for å komme seg til og fra skolen. Følg gjeldende nasjonale eller lokale retningslinjer for kollektivtransport, inkludert anbefalinger eller påbud om munnbind.
  • Skoleturer som innebærer samling av elever i større grupper og/ eller på offentlige transportmidler må avlyses.

For ansatte:

  • Unngå håndhilsning og klemming.
  • Hold avstand til kolleger i alle situasjoner (minst én meter).
  • Hold avstand (minst én meter) til elever der det er mulig.
  • Ansatte kan ambulere på tvers av klasser, mens elevene har faste klasserom og faste plasser så langt det lar seg gjøre.
  • Digitale møter i stedet for fysiske møter så langt det er mulig.
  • Begrense bruk av offentlig transport i rushtid til og fra arbeidsplassen når det er mulig. Følg lokale anbefalinger for bruk av munnbind.
  • Vikarbruk og omrokkering av personell bør begrenses, men ikke på bekostning av opplæring på skolen.
  • Vikarer skal ikke jobbe på flere ulike skoler samme dag. Dersom det er ansatte/vikarer eller støttefunksjoner som PPT som arbeider på flere skoler, må de få opplæring i gjeldende lokale rutiner ved hver skole. 

Hvordan tilrettelegge for så mye tilstedeværelse som mulig på rødt nivå:

Ved fysisk plassmangel på skolen vil det ofte være nødvendig med delvis digital undervisning. Dette kan løses med alternerende dager eller ulik oppmøtetid i løpet av samme dag for å begrense antall elever som er på skolen samtidig.
For økt tilstedeværelse kan skoleeier vurdere å ta i bruk alternative lokaler, for eksempel gymsal og andre spesialrom.

Også lokaler utenfor skolen bør benyttes der det er mulig.

Tilrettelegg gjerne for økt bruk av undervisning ute der det aktuelt, eksempelvis i kroppsøving eller noen programfag på idrett.

Skolehelsetjeneste, bibliotek og andre tjenester (gjelder alle tiltaksnivå)

Skolehelsetjenesten:

  • Helsesykepleiere har viktige roller som rådgivere i det smittevernfaglige arbeidet på skolen og bør involveres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt.
  • Ansatte i skolehelsetjenesten er viktige samtalepartnere for elever, og gir helsemessig og psykososial støtte. Tjenesten bør derfor være lett tilgjengelig under pandemien. Se også nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • Skolehelsetjenesten bør være fysisk til stede på alle tiltaksnivå, inkludert rødt nivå. Det er særlig viktig at helsesykepleier er tilgjengelig i perioder med mindre tilstedeværende undervisning. Bruk av digitale løsninger må vurderes utfra elevens behov. Se Råd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FHI).
  • Undervisning, samtaler, undersøkelser, oppfølging og vaksinasjon av elever kan gjennomføres, følg smittevernanbefalinger beskrevet i Råd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FHI).

Andre tjenester:

  • Støttetjenester (PPT, logoped og andre) skal følge grunnleggende smittevernrutiner etter gjeldende anbefalinger (god hånd- og hostehygiene, ikke møte opp ved sykdom, osv.), men kan ellers utføre sitt arbeid som normalt.
  • De skal holde avstand til andre ansatte (minst én meter) og til elever så langt det lar seg gjøre.

Skolebibliotek:

  • Sørg for mulighet for håndhygiene ved ankomst skolebiblioteket.
  • Antall besøkende bestemmes av muligheten til å holde avstand mellom personer.
  • Innlevering av bøker etter sykdom: Elever skal holdes seg hjemme ved sykdom, og bøker kan innleveres når eleven selv kan komme tilbake på skolen.

Smitteverntiltak i enkelte fag

Her følger råd for enkelte fag som krever spesielle vurderinger, i tillegg til de rådene som er beskrevet over. 

Grønt nivå

  • Undervisning kan foregå som vanlig

Gult nivå

Kroppsøving, idrettsfag, dans og drama

  • Det anbefales opplæring utendørs når det er mulig.
  • Garderober kan benyttes. Elevene bør holde en meters avstand.
  • Når undervisningen foregår i lokaler som ikke er skolens egne, kan hele klassen ha undervisning sammen (for eksempel i offentlig svømmebasseng eller idrettshall) og trenger ikke begrense gruppestørrelsen til det som anbefales i idrettsveilederen.

Musikkfag

  • Unngå at blåseinstrumenter deles av flere elever.
  • Ved bruk av håndholdte instrumenter og tangenter må berørte områder tørkes av etter bruk. Hvis felles utstyr må benyttes av flere, anbefales håndvask før og etter bruk.
  • Elever kan synge i mindre, faste grupper.
  • Elever på musikklinjer bør følge bransjestandarden Smittevern for musikkøvelser (Norsk musikkråd).

Rødt nivå

Kroppsøving, idrettsfag, dans og drama

  • Opplæring bør foregå utendørs når det er mulig.
  • Garderober og dusjer kan benyttes så lenge det ikke er trengsel.
  • Elevene bør holde en meters avstand ved all aktivitet (inkludert svømmebasseng) og i garderober.
  • Når undervisningen foregår i lokaler som ikke er skolens egne, kan hele klassen ha undervisning sammen (for eksempel i offentlig svømmebasseng eller idrettshall) og trenger ikke begrense gruppestørrelsen til det som anbefales i idrettsveilederen.

Musikkfag

  • Instrumenter og musikkutstyr bør så langt det er mulig ikke deles og ikke berøres av andre enn den som skal benytte det. Hvis felles utstyr må benyttes av flere, anbefales håndvask før og etter bruk.
  • Elever kan synge i mindre, faste grupper.
  • Elever på musikklinjer bør følge bransjestandarden Smittevern for musikkøvelser (Norsk musikkråd)

Yrkesfag i videregående opplæring

Yrkesfag i videregående opplæring inkluderer et vidt spenn av fag innen forskjellige områder. Det er derfor ikke mulig å utarbeide én smittevernveileder som dekker alle situasjoner. Undervisning i ordinære klasserom bør legges opp slik som beskrevet over.

For gjennomføring av praktisk opplæring på skole eller praksissted gjelder også de samme grunnprinsippene for smittevern som er beskrevet over. Bransjestandarder skal følges så langt det er mulig der elevene f.eks. er i praksis i bedrift (Yrkesfaglig fordypning, YFF). Se også mal for smittevernveiledere - bransjestandard (FHI) der det ikke er utarbeidet egne bransjestandarder.

  • Ved gult og rødt nivå der det ikke er mulig med faste plasser, er det anbefalt at elever i yrkesfag har faste samarbeidspartnere/-grupper for gjennomføring av opplæring.
  • Ved rødt nivå anbefales små grupper, og gruppestørrelse må ikke være større enn at man kan sikre minst én meter avstand mellom elever og ansatte i alle situasjoner.

Fag som innebærer én-til-én kontakt

Dette gjelder for eksempel frisør, hudpleie, fotterapeut m.m og for helsefag. Der det er utarbeidet bransjestandard/råd for opprettholdelse av smittevern gjelder disse også i læringssituasjonen. Lenker til aktuelle råd og bransjestandarder (FHI):

Fag der det brukes felles utstyr

Mange fag innebærer bruk av utstyr som må deles. Ved grønt nivå er det ikke behov for tiltak utover det som er beskrevet i kapittel 3.4.2.  Ved gult og rødt nivå kan man i den grad det er mulig benytte personlig utstyr eller utstyr som er reservert én elev. Når dette ikke er mulig, skal kontaktpunkter på utstyret rengjøres etter bruk, alternativt kan utstyret stå ubrukt i minst 24 timer. For utstyr som ikke kan rengjøres, er det særlig viktig med god håndhygiene før og etter bruk. Se Rengjøring ved SARS-CoV-2 - råd til sektorer utenfor helsetjenesten (FHI).

Mat-, kokk-, restaurant- og servitørfag

Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat eller vann. Vanlige rutiner for kjøkkenhygiene gjelder. Ha gode rutiner for håndhygiene. Det er ikke behov for ytterligere tiltak enn det som allerede er beskrevet over.

Se for øvrig Mattilsynets nettsider.

Smitteverntiltak for eksamen i videregående skole

Ved gjennomføring av eksamen gjelder de vanlige smittevernrådene; at syke elever ikke skal møte, det skal utøves god hygiene og man skal holde avstand.

Elever som er syke under eksamen, har rett til utsatt eksamen .

Elever bør ikke vente sammen før og etter avholdt eksamen. De må holde minst én meters avstand til andre elever, eksaminator og sensor. Gjenstander og materiell som berøres av elevene, må rengjøres mellom hver elev. For fag med bransjestandard skal denne også følges under eksamen. Skolen bør så langt som mulig unngå eksamen som krever samhandling tettere enn en meter mellom to eller flere kandidater.

Vurder om det er mulig og faglig forsvarlig at ekstern sensor kan delta på digitale flater ved eksamen.

For gjennomføring av eksamen i yrkesfag vises det til smittevernråd for yrkesfag beskrevet over.

Det foreligger egen veileder for privatisteksamen.

Samlinger av elever på tvers av skoler eller kommuner - fagsamlinger, treningssamlinger og andre skoleturer

Samlinger uten overnatting

Ved elevsamlinger/fagundervisning der elever fra flere skoler samles, anbefales følgende i tillegg til tiltakene beskrevet over:

  • Elevene bør holde anbefalt avstand (minst én meter).
  • Elevene plasseres sammen med andre elever fra egen skole.
  • Registrering av hvem som er til stede.
  • Del elevene i mindre grupper hvis det er mange elever eller vanskelig å holde avstand.
  • På rødt tiltaksnivå bør fagsamlinger gjennomføres digitalt.

Samlinger med overnatting

Reiser kan representere en smitterisiko, særlig når elever fra ulike deler av landet samles. Hvis skolen er på rødt tiltaksnivå, skal man ikke dra på skoletur utenfor kommunen.

Smittevernanbefalingene som gjelder på skolen, gjelder også på tur.

Ved gult tiltaksnivå på egen skole bør man vurdere om det er forsvarlig å reise sett i lys av smittesituasjonen både i kommunen man reiser fra og kommunen man reiser til. Helsetjenesten i egen kommune kan gi råd om smittesituasjonen og vurdere om det er forsvarlig å reise. Før reisen bør skolen også opprette kontakt med lokale helsemyndigheter i kommunen de skal reise til.

Når man reiser med en elevgruppe, bør man begrense kontakt med andre enn eget reisefølge, både på reisen og de første dagene etter at man kommer tilbake. Råd for elever som bor på internat i denne veilederen kan følges så langt de er dekkende.

Ved fagsamlinger og lignende med elever på tvers av skoler og/ eller regioner bør det legges til rette for at avstand kan opprettholdes både i og utenfor undervisningssituasjonen. Deltagerne bør organiseres i mindre grupper slik at antall kontakter begrenses. Gruppene bør i størst mulig grad ha de samme deltagerne gjennom hele samlingen, og blanding av grupper bør begrenses. På rødt tiltaksnivå anbefales det at fagsamlinger gjennomføres digitalt.

Det må foreligge en plan for håndtering av elever som blir syke eller må i karantene. Dette innebærer å ha tilgjengelige fasiliteter for isolasjon/karantene og rutiner for hjemreise. Det må sikres gode rutiner for informasjon, både i forkant av samlinger og dersom det oppstår sykdom eller påvises smitte.

Spesielt for videregående skoler der elevene bor på internat

Internater der elever bor og lever tett på hverandre, kan være spesielt utsatt for smitte-spredning. Det er derfor viktig å forsterke hygienetiltak og begrense kontakt mellom elevene. Generelle råd for hygiene, renhold og redusert fysisk kontakt gjelder (se over).

Ved grønt nivå er det ikke nødvendig med ytterligere tiltak enn at syke personer skal holde seg hjemme/på eget rom, og at god hånd- og hostehygiene opprettholdes. Elever må informeres om hvordan de kan ta kontakt med lokal helsetjeneste dersom de blir syke. Elever og ansatte med luftveissymptomer må ikke gå på skolen eller oppholde seg i felles oppholdsrom.

Ved gult og rødt nivå bør det vurderes om antall elever per rom og per toalett/bad kan begrenses. I størst mulig grad bør elevene deles inn i faste grupper som deler samme bad/toalett og andre fellesfasiliteter. Gruppene bør i minst mulig grad blandes med hverandre. På den måten reduseres antall kontakter hvis noen blir syke. Ved gult nivå kan gruppene være større enn ved rødt nivå. Gruppestørrelse er avhengig av antall elever på internatet og romfasiliteter. Ved felles kantine eller matsal, bør antall som spiser samtidig begrenses for å redusere kontakt mellom elever og ansatte. Antall personer som oppholder seg samtidig i felles oppholdsrom, bør begrenses.

Elever og ansatte som blir syke, bør følge gjeldende råd for testing og karantene. Hvis mulig, bør de reise hjem og komme tilbake ved god allmenntilstand og negativ test. De bør ikke reise hjem med offentlig transport. Det må foreligge en plan for håndtering av sykdom for elever som bor på internat.

Elever og ansatte som får bekreftet covid-19 må isoleres i henhold til gjeldende retningslinjer gitt av helsetjenesten. Kommune¬legen er ansvarlig for å følge opp covid-19-tilfeller og gjøre kontaktoppsporing.

Internater må legge til rette for å kunne isolere elever med mistenkt eller bekreftet covid-19 som ikke får reist hjem. Disse må ikke omgås andre elever og skal være på eget rom med tilgang til eget bad/toalett. Mat bør serveres på rommet.

Elever og ansatte som identifiseres som nærkontakter og må være i karantene, bør fortrinnsvis reise hjem i karanteneperioden. Hvis de ikke kan reise hjem, må det settes av enerom til dette. Personer i karantene bør ikke oppholde seg i felles oppholdsrom. Se egnet sted for karantene (FHI). Disse personene må være ekstra oppmerksomme på luftveissymptomer.

Se også råd for karantene og isolasjon (FHI).

Kommunehelsetjenesten kan kontaktes for lokal tilpasning av rutiner.

Elever med særskilte behov og spesialskoler

Smittevernrådgivning tilpasset elever med særskilte behov (som utviklingsforstyrrelser og nedsatt funksjonsevne) er utfordrende på grunn av store variasjoner i bl.a. elevenes forutsetninger, elevsammensetning og organisering av skoler/spesialklasser. Skolehelsetjenesten og helsetjenesten i kommunen, som har kjennskap til eleven og den enkelte skole, bør involveres for utforming av tilpasset smittevern.

Elever med særskilte behov kan trenge fysisk tilrettelegging og hjelp og kan ha behov for stell og fysisk kontakt. Man kan da ikke alltid følge veileder for gjeldende trinn med henblikk på avstand og gruppestørrelse, men bør ellers følge gjeldende smitteverntiltak som beskrevet i veilederen. Elevens omsorgsbehov kommer alltid i første rekke.

De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder:

  • Syke personer skal holde seg hjemme
  • God hånd- og hostehygiene og godt renhold
  • Redusert kontakt mellom personer

Elever kan ha vanskelig for å uttrykke seg og fortelle om de føler seg syke. Det er viktig med god dialog med pedagog/ assistent og foresatte som kjenner til elevens normaltilstand, slik at elever ikke er på skolen når de er syke.

Elever som går på ordinær skole

  • Dersom eleven har spesialundervisning i form av en-til-en oppfølging, bør den enkelte elev og pedagog/ assistenten sees på som en enhet. Hvis eleven har flere slike ressurspersoner, gjelder det samme for alle.
  • Råd om avstand bør etterleves så langt det er mulig, men elev og pedagog/assistent kan ha nær fysisk kontakt i situasjoner hvor det er behov for dette og krav om avstand skal ikke gå på bekostning av omsorg for eleven. Disse bør begrense omgang med andre elever og ansatte og holde anbefalt avstand til disse.
  • Stell og fysisk håndtering av den enkelte elev utføres fortrinnsvis av elevens assistent. Det er ikke behov for beskyttelsesutstyr utover det som vanligvis benyttes ved stell.
  • Eleven kan ha omgang innen kohorten/ klassen på lik linje med de andre elevene (krav til avstand etc. er avhengig av alder).
  • Andre elever og ansatte utenfor kohorten/ klassen bør holde avstand og ellers følge smitteverntiltak slik som beskrevet i veilederen.
  • Elever som ikke klarer å overholde smittevernrådene, skal fortsatt kunne være på skolen.

Spesialskoler

I spesialskoler vil en del av elevene ha behov for fysisk kontakt, ev. også stell. For å unngå at unødvendig mange ansatte og elever kommer i karantene samtidig, og for at potensialet for smittespredning reduseres, bør elevene deles i mindre grupper/ kohorter.

  • Kohortene bør bestå av faste elever og ansatte.
  • På gult nivå kan en kohort bestå av for eksempel inntil 10 elever, og på rødt nivå av for eksempel inntil 5 elever. Hvis man har flere enn én ansatt per elev, bør kohortstørrelsen reduseres tilsvarende.
  • Elever trenger ikke holde avstand innen kohorten.
  • Ansatte bør holde avstand til andre ansatte så langt det er mulig.
  • Stell og fysisk håndtering av den enkelte elev utføres av ansatte i samme kohort. Det er ikke behov for beskyttelsesutstyr utover det som vanligvis benyttes ved stell.

Ungdom med kroniske sykdommer

Barn og unge blir svært sjelden alvorlig syke av koronaviruset. Dette gjelder også barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander fra før. Det kan likevel være enkelte ungdom med alvorlig sykdom eller tilstand som vil rådes til å unngå oppmøte på skolen som et føre-var prinsipp.

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer eller tilstander kan og bør gå i barnehage og skole.

Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men som kan møte på skolen som vanlig, gjelder blant annet: 

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom
  • Barn og unge med fedme

Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og/eller få tilrettelagt under¬visning fra skolen er listet opp på Norsk barnelegeforenings nettside.

Skolen og foresatte bør ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte på skolen. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilretteleggingen kan gjennomføres, skal det legges stor vekt på hensynet til elevens beste . For eksempel vil det være avgjørende at fordelene ved å motta tilrettelagt opplæring hjemme veier opp for ulempene disse ungdommene får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling. I tilfeller der behov for tilrettelagt undervisning vurderes, må det avklares med behandlende lege.

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme.

Voksenopplæring

De som får opplæring for voksne etter opplæringsloven eller introduksjonsloven/ integreringsloven, bør i hovedsak følge råd og føringer i denne veilederen. Voksenopplæringen følger som oftest samme tiltaksnivå som nærmeste videregående skole.

Alle punktene i denne veilederen, bortsett fra punktene Hjem-skole-samarbeid og Oppfølging av sårbar ungdom gjelder også for voksenopplæring. Dette innebærer i praksis at skoleeier, elever/deltakere og ansatte skal følge de samme rådene i opplæring for voksne som i videregående opplæring.

Alle de smitteforbyggende tiltakene gjelder også opplæring for voksne, men skiller seg litt fra råd for videregående når det gjelder kontaktreduserende tiltak. Siden det er snakk om voksne deltakere som kommer fra et mer geografisk spredt område, må man i tillegg til de andre rådene legge til rette for at avstand kan opprettholdes i alle situasjoner. Ved behov for lokale tilpasninger og andre spørsmål oppfordrer vi til å søke råd hos lokale smittevernmyndigheter.

For voksenopplæringen:

  • Alle bør holde minst én meter avstand i alle situasjoner også på gult tiltaksnivå.
  • Deltakere som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør vurderes individuelt med tanke på tilrettelagt opplæring. Deltakere dette er aktuelt for, må ha legeerklæring. Se Råd og informasjon til risikogrupper (FHI).
  • Deltakere bør ha fast plass i klasserommet. Det anbefales å lage klassekart, slik at man har oversikt over hvem som sitter hvor ved en ev. smittesporing.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!