Denne veilederen skal gi råd og føringer til ungdomsskoler og videregående skoler når det gjelder drift under koronavirusutbruddet (covid-19-utbruddet) 2020. 4. utgave 28. september 2020.
Utdypende råd om:
Informasjon om symptomer, viruset og sykdommen er forkortet. Her henviser vi til FHIs nettsider.
Informasjon om ungdom med kroniske sykdommer og tilstander er forkortet. Her henviser vi til Norsk barnelegeforenings nettsider.
Siste endring i denne versjonen er 7. september 2020.
Denne veilederen skal gi råd og føringer til ungdomsskoler og videregående skoler i drift under koronavirusutbruddet (covid-19-utbruddet). Veilederen gjelder også for voksenopplæring så langt den passer. Veilederen kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Utbruddets utvikling og praktiske hensyn kan føre til behov for endringer.
Det er skoleeier som er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Skoleeier er ansvarlig for å etablere internkontroll-rutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Vi understreker imidlertid behovet for at alle bidrar til å få til en god drift av skolene under covid-19 utbruddet. Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer et velfungerende samarbeid mellom alle aktører som har oppgaver på skolen. Det fordrer et godt samarbeid mellom personalet på skolen og skolehelsetjenesten, i tillegg til renholdsarbeidere som skal ivareta behovet for vask og rengjøring. Videre vil god dialog mellom skole og hjem være av sentral betydning.
Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering.
Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget ble gitt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet.
Skolene har en avgjørende rolle i sosial og faglig utvikling for ungdom. Det følger av opplæringsloven at ungdom har rett til opplæring . Både FNs barnekonvensjon, Grunn-loven og regelverket på opplæringsområdet anerkjenner betydning av skolen som arena for ungdommers læring, mestring og trivsel. Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemisituasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, og det har derfor stor betydning at ungdom kan gå på skole i utbruddsperioden samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte.
Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging av tilfeller med bekreftet covid-19 (smittesporing), og vil varsle skolen dersom elever eller ansatte får bekreftet sykdom. Det er kommunehelsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak og for eksempel å definere hvem som er nærkontakter til den syke. Skolens bidrag er like fullt av stor betydning:
Barnehager og skoler har en sentral rolle i å identifisere og følge opp utsatte barn og unge. De er også viktige for samarbeidet mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT, fastlege, barnevern, psykiske helsetjenester m. fl.
Noen barn og unge er allerede identifisert med særskilte behov, mens andre kan ha behov for spesiell oppfølging som følge av smitteverntiltakene. Tiltakene kan føre til sosial isolasjon som skyldes både færre fritidstilbud og muligheter til sosial interaksjon i samfunnet generelt, og/eller manglende kontinuitet i undervisningstilbudet pga. karantene eller hjemmeundervisning.
Som følge av gjeldende råd om fravær ved luftveissymptomer, vil mange elever i tiden fremover få langt høyere fravær enn vanlig. Dette kan også skje som følge av karantene for elever og/eller ansatte. Skolen må finne løsninger som sikrer at elever som ikke kan møte på skolen får et forsvarlig opplæringstilbud hjemme. Her finner du informasjon om opplæring til elever som ikke kan møte på skolen.
Når skolen er stengt eller har redusert åpningstid på grunn av tiltak etter smittevernloven, skal skoleeier sørge for et tilbud på dagtid til elever med særlige behov. Skoleeier skal alltid vurdere om elever som får spesialundervisning skal få et tilbud på skolen. I tillegg kan det være elever som ikke kan ivaretas når skolen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, for eksempel barn og unge som lever under vanskelige familieforhold.
Det er også viktig å være oppmerksom på barn og unge som under normale forhold ikke ville vært utsatt. Skoleeier har ansvar for å kartlegge og vurdere hvem som har behov for et tilbud. Foreldre og elever skal derfor ikke behøve å etterspørre et slikt tilbud.
Skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for å kunne følge opp barn og unge, og i samarbeid med skolen oppfordre til at elevene selv kan ta kontakt med tjenesten.
Skoler må:
Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smitte-spredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. De samme tiltakene kan derfor ikke alltid brukes på skoler som for eksempel i bedrifter og i samfunnet for øvrig. Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant elever på ungdomsskolen og videregående skoler og ansatte. Det er ikke nødvendig å sette inn ytterligere tiltak enn det som er beskrevet her med mindre annet blir bestemt av lokale eller nasjonale myndigheter.
Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, kan sykdom forekomme; det er ikke mulig å forhindre alle nye tilfeller. Det betyr at det kan komme smitte inn i skolen, men tiltakene beskrevet her vil begrense smittespredning. Det er viktig å ikke legge skyld på enkeltpersoner.
Formålet med rådene er å hindre spredning av covid-19. De tre grunnpilarene for å hindre smittespredning er:
Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre kontakt-smitte. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår.
Det er nødvendig å tilpasse smitteverntiltakene til den lokale situasjonen, både med hensyn til smitte og utbruddshåndtering, i en helhet. Dette gjøres for skoler ved å nivåinndele tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå. Tiltakene varierer fra vanlig organisering av skolehverdagen (grønt nivå), til mer omfattende tiltak med mindre, faste grupper og større avstand mellom elever (rødt nivå). Forskjellen på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å redusere kontakt mellom personer.
Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse, og kan konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt. Det er smittevernmyndighetene som beslutter hvilket nivå tiltakene skal legges på i henhold til trafikklysmodellen. Det er foreløpig ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået.
I tabell 1 og 2 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for henholdsvis ungdomsskole og videregående skole presentert. Utfyllende informasjon er beskrevet nedenfor.
Ungdomsskole | Tiltak |
---|---|
Grønt nivå |
|
Gult nivå |
|
Rødt nivå |
|
*Faste grupper av elever kalles i denne veilederen for en «kohort». Begrepet brukes for å synliggjøre at formålet med organiseringen er å begrense smitte. En kohort er et godt utgangspunkt for smittebegrensning og eventuell sporing av smitte og anbefales benyttet på gult og rødt nivå i ungdomsskolen. Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold, størrelsen på klassen, og den enkelte skoles forutsetninger. Kohorter må i minst mulig grad blandes med andre kohorter.
VGS | Tiltak |
---|---|
Grønt nivå |
|
Gult nivå |
|
Rødt nivå |
|
I videregående skoler blandes elevene i ulike fag og det er derfor ikke mulig å innføre kohorter. Det er følgelig særlig viktig at de øvrige smitteverntiltakene gjennomføres.
Ingen skal møte på skolen hvis de er syke. Dette gjelder både grønt, gult og rødt nivå.
Symptomer på covid-19 kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Dette er også grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på symptomer som er nye, mens restsymptomer etter en gjennomgått luftveisinfeksjon er av mindre betydning for smittsomhet.
Mer informasjon om symptomer, sykdomsbilde og når man kan gå på skolen finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.
Det er viktig at elever, foresatte og ansatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at personer med nye symptomer på luftveisinfeksjon ikke skal møte på skolen.
Elever som får symptomer på luftveisinfeksjon skal sendes hjem fra skolen. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring må foresatte varsles om hjemsending inntil eleven er myndig. Syke elever bør ikke ta offentlig transport. Dersom eleven hentes, skal han/hun vente på et eget rom eller ute der det ikke er andre elever. Den syke bør bruke munnbind dersom dette er tilgjengelig og det ikke er mulig å holde to meters avstand til andre. Dette kan redusere smittespredning. De som har vært i kontakt med eleven må huske å vaske hendene. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt seg, det er tilstrekkelig å bruke vanlige rengjøringsmidler.
Ansatte som blir syke mens de er på skolen må reise hjem så snart det er mulig. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munnbind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.
Håndvask og god hostehygiene er viktig på både grønt, gult og rødt tiltaksnivå.
God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19. Disse tiltakene reduserer smitte via gjenstander og hender og reduserer smitte ved hoste.
Hygienetiltak skal utføres hyppig av alle, uavhengig av kunnskap om egen og andres smittestatus. Det er viktig at alle elever og ansatte er kjent med tiltakene under.
God håndhygiene bør utføres på rett måte, til rett tid og med effektive og skånsomme produkter. Gode fasiliteter og gode rutiner er nødvendig for etterlevelse.
Når bør håndvask/-desinfeksjon utføres:
Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er som regel effektivt. Normalt anbefales håndvask med såpe og vann. Hendene kan tørkes ved bruk av engangs papirhåndklær eller lufttørkere.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og skånsomt for huden. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask, men har redusert effekt når hendene er våte eller synlig skitne. Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon fordi det er belastende for huden på hendene. En av delene holder.
Dersom hendene er synlig tilgriset og man ikke har såpe og vann tilgjengelig kan hendene rengjøres med våtservietter, eventuelt i kombinasjon med etterfølgende hånddesinfeksjon (for eksempel på tur).
Håndvask | Hånddesinfeksjon |
---|---|
|
|
Hudpleie: Det oppfordres til å smøre hendene ved behov. Ved bruk av felles tuber, tilse at åpningen på tuben ikke kommer i kontakt med hud eller gjenstander under bruk slik at kremen ikke forurenses. |
Det er ikke anbefalt å bruke munnbind på skolen, hverken for elever eller ansatte. Skolen bør likevel ha munnbind tilgjengelig i tilfelle elever eller ansatte blir syke og det ikke er mulig å holde avstand.
Elever på ungdomsskolen og i videregående skole bør bruke munnbind utenfor skolen i de samme situasjoner som den øvrige befolkningen. Det ikke nødvendig å bruke munnbind hvis skoleskyss foregår på egne busser der det ikke er andre passasjerer. Se råd på Folkehelseinstituttets nettsider om bruk av munnbind.
Ansatte med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 anbefales å ta kontakt med egen lege og arbeidsgiver om det er behov for tilrettelegging av arbeidet.
Ved gult og rødt nivå tilrådes forsterket renhold. Skoleeier bør gå igjennom rutiner og lokale renholdsplaner, og lage tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).
Viruset kan overleve på flater fra timer til dager, avhengig av type overflate, temperatur, sollys og andre faktorer. Derfor er grundig og hyppig renhold viktig for å forebygge smitte.
Det er ikke nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr ved rengjøring. Vask hender etter at rengjøring er utført, også hvis man har brukt hansker.
Det er ikke nødvendig å bruke desinfeksjon rutinemessig på skolen. Hvis desinfeksjon likevel brukes, må synlig skitt først tørkes bort med klut eller tørkepapir, ellers virker ikke desinfeksjonsmiddelet. Aktuelle desinfeksjonsmidler er alkoholbasert desinfeksjon og klorin.
Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. Det overordnete målet med kontaktreduserende tiltak er å begrense smittespredning mellom personer og å begrense antall kontakter. Dette letter arbeidet med smittesporing og hindrer at hele skolen må stenge ved påvisning av smitte hos en elev eller ansatt.
Det er to hovedtilnærminger for å minske kontakt mellom elever og ansatte på ungdomsskole og videregående skole:
Det er viktig at skoleeiere og skoler bidrar til å finne gode løsninger lokalt, slik at både elever, foresatte og ansatte føler seg trygge på at smitteverntiltakene kan gjennomføres. Det er viktig å understreke at personalet fortsatt skal ivareta elevenes behov for trygghet og skape et godt psykososialt miljø.
For elever på ungdomsskole og videregående skole, kan man i økende grad etter alder forvente at elevene kan holde avstand til hverandre og overholde de andre smittevern-rådene. Ungdommer må få informasjon slik at de forstår betydningen av å gjennomføre smitteverntiltakene. Dette er særlig viktig for elever i videregående skole grunnet blanding av elever i ulike fag.
For elever med særskilte behov hvor det er vanskelig å regulere avstand til andre, se smittevernveileder for trinnene 1.–7.
Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Ansatte bør så langt det er mulig holde minst én meters avstand til andre ansatte gjennom hele arbeidsdagen. Ved smitte hos en ansatt unngår man da at mange ansatte blir smittet eller må i karantene, og hindrer at fravær går utover undervisningstilbudet. Skoleledelsen må vurdere hvor mange ansatte som kan være til stede avhengig av arealet som er tilgjengelig i for eksempel kontorer og i fellesarealer. Se også Råd til arbeidsplasser for råd om smitteforebygging på arbeidsplassen.
Skolene oppfordres til å begrense kontakt mellom ansatte som ikke naturlig arbeider sammen, så langt det er mulig. Bruk av assistenter, timelærere og spesialpersonell kan representere en særskilt utfordring ved at de gjennom sin arbeidsfunksjon har kontakt med både elever og andre ansatte på tvers av klasser og trinn.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Spesielt for ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og å holde oversikt over disse.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter:
Tetthet i grupper:
Friminutt:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
Spesielt for ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og å holde oversikt over disse.
Det er en fordel at elevene begrenser omgang med mange andre ungdommer på fritiden.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter:
Tetthet i grupper:
På starten og slutten av dagen:
Friminutt/pauser:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
Spesielt for ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter.
Fysisk kontakt:
Tetthet i grupper:
Friminutt:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
Spesielt for ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. Det er en fordel at elevene begrenser omgang med mange andre ungdommer på fritiden.
Fysisk kontakt:
Tetthet i grupper:
På starten og slutten av dagen:
Friminutt/pauser:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
Spesielt for ansatte:
Spesielle tjenester
Spesielt for skolehelsetjenesten:
Skolebibliotek
Her følger råd for enkelte fag som krever ekstratiltak, i tillegg til de rådene som er beskrevet over.
For gjennomføring av den praktiske del av undervisningen som skjer på skole eller praksissted gjelder de samme grunnprinsippene som er beskrevet over. Ved gult og rødt nivå der det ikke er mulig med faste plasser, er det anbefalt at elever i yrkesfag har faste samarbeidspartnere/-grupper for gjennomføring av undervisning som krever tettere kontakt.
Det er som hovedregel ikke behov for personlig beskyttelsesutstyr for å ivareta smitte-vernet. Bransjestandarder skal følges så langt det er mulig på skolen og i praksis.
Se Folkehelseinstituttets nettsider for beskrivelse av bransjestandarder.
Dette gjelder for eksempel frisør, hudpleie, fotterapeut m.m. Det henvises til bransjestandard/råd for opprettholdelse av smittevern der dette er utarbeidet. Disse vil være gjeldende også i læringssituasjonen. For helse- og ambulansefag henvises det til råd for smittevern i helsetjenesten.
Mange fag innebærer bruk av utstyr som må deles. Ved grønt nivå er det ikke behov for tiltak utover det som er beskrevet i kapittel 3.4.2. Ved gult og rødt nivå kan man i den grad det er mulig benytte personlig utstyr eller utstyr som er reservert én elev. Når dette ikke er mulig, skal kontaktpunkter på utstyret rengjøres etter bruk.
Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat eller vann. Vanlige rutiner for kjøkkenhygiene gjelder. Ha gode rutiner for håndhygiene. Det er ikke behov for ytterligere tiltak enn det som allerede er beskrevet over.
Leirskoler samler elever fra ulike regioner. Disse bør også følge «Råd for elever som bor på internat» så langt de er dekkende. Elevene bør bo og ha aktiviteter innen sin kohort. Det anbefales ikke å gjennomføre leirskole i kommuner som er på rødt tiltaksnivå. Likeledes, hvis en klasse/skole er på rødt nivå, bør de ikke delta på leirskole.
Ved elevsamlinger/fagundervisning der elever fra flere skoler i samme kommune samles, bør elevene holde anbefalt avstand.
Ved spesielle lands- eller regionsdekkende undervisningstilbud der elever samles over flere dager, bør man følge «Råd for elever som bor på internat» så langt de er dekkende.
Det bør legges til rette for at avstand kan opprettholdes både i og utenfor undervisningssituasjonen. Deltagerne bør organiseres i mindre grupper slik at antall kontakter begrenses. På rødt tiltaksnivå anbefales det at fagsamlinger kan gjennomføres digitalt.
For både leirskoler og elevsamlinger må det foreligge en plan for håndtering av elever som blir syke eller må i karantene. Dette innebærer å ha tilgjengelige fasiliteter for isolasjon/karantene og rutiner for hjemreise.
Det må sikres gode rutiner for informasjon, både i forkant av samlinger og dersom det oppstår sykdom eller påvises smitte. Det må vurderes om det bør opprettes kontakt med lokale helsemyndigheter i forkant av leirskoleopphold/samlinger for håndtering av mulig smitte.
Internater der elever bor og lever tett på hverandre, kan være spesielt utsatt for smitte-spredning. Det er derfor viktig å forsterke hygienetiltak og begrense kontakt mellom elevene. Generelle råd for hygiene, renhold og redusert fysisk kontakt gjelder (se over).
Ved grønt nivå er det ikke nødvendig med ytterligere tiltak enn at syke personer skal holde seg hjemme/på eget rom, og at god hånd- og hostehygiene opprettholdes. Elever må informeres om hvordan de kan ta kontakt med lokal helsetjeneste dersom de blir syke. Elever og ansatte med luftveissymptomer må ikke gå på skolen eller oppholde seg i felles oppholdsrom.
Ved gult og rødt nivå bør det i vurderes om antall elever per rom og per toalett/bad kan begrenses. I størst mulig grad bør elevene deles inn i faste grupper som deler samme bad/toalett og andre fellesfasiliteter. Gruppene bør i minst mulig grad blandes med hverandre. På den måten reduseres antall kontakter hvis noen blir syke. Ved gult nivå kan gruppene være større enn ved rødt nivå. Gruppestørrelse er avhengig av antall elever på internatet og romfasiliteter. Ved felles kantine eller matsal, bør antall som spiser samtidig begrenses for å redusere kontakt mellom elever og ansatte. Antall personer som oppholder seg samtidig i felles oppholdsrom, bør begrenses.
Elever og ansatte som blir syke, bør reise hjem og bli hjemme til de har god allmenntilstand. De bør ikke reise hjem med offentlig transport. Det bør foreligge en plan for hjemreise ved sykdom for elever som bor på internat.
Internater må legge til rette for å kunne isolere syke elever som allikevel ikke får reist hjem umiddelbart. Disse må ikke omgås andre elever og skal være på eget rom med tilgang til eget bad/toalett. Mat bør serveres på rommet. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt seg med vanlige rengjøringsmidler.
Elever og ansatte som får bekreftet covid-19 må isoleres i henhold til gjeldende retningslinjer gitt av helsetjenesten. Kommunelegen er ansvarlig for å følge opp covid-19-tilfeller og gjøre kontaktoppsporing.
Elever og ansatte som identifiseres som nærkontakter og må være i karantene, bør også reise hjem i karanteneperioden. Hvis de ikke kan reise hjem, må det settes av egne områder til dette. Personer i karantene bør ikke oppholde seg i felles oppholdsrom. Disse personene må være ekstra oppmerksomme på luftveissymptomer.
Se også råd for hjemmekarantene og hjemmeisolasjon på Folkehelseinstituttets nettsider.
Kommunehelsetjenesten kan kontaktes for lokal tilpasning av rutiner.
Barn og unge blir svært sjelden alvorlig syke av det nye koronaviruset. Dette gjelder også barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander fra før. Det kan likevel være enkelte ungdom med alvorlig sykdom eller tilstand som vil rådes til å unngå oppmøte på skolen som et føre-var prinsipp.
Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer eller tilstander kan og bør gå i barnehage og skole.
Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men som kan møte på skolen som vanlig, gjelder blant annet:
Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og/eller få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet på Norsk barnelegeforenings nettside.
Skolen og foresatte bør ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte på skolen. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilretteleggingen kan gjennomføres, skal det legges stor vekt på hensynet til elevens beste . For eksempel vil det være avgjørende at fordelene ved å motta tilrettelagt opplæring hjemme veier opp for ulempene disse ungdommene får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling. I tilfeller der behov for tilrettelagt undervisning vurderes, må det avklares med behandlende lege.
Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme.
Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer. Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19 og risikofaktorer, har rådene om hvem som tilhører risikogrupper blitt mer nyansert. Hvilke aldersgrupper og sykdommer som kan gi økt risiko for voksne personer er oppdatert på Folkehelseinstituttets nettsider.
Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt med tanke på tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for til rette-legging av skoletilbudet/hjemmeundervisning for å begrense smitterisiko til hjemmet. For elever med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe bør det opprettes dialog mellom skole og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. I slike tilfeller må også hensynet til ungdommens beste tillegges stor vekt.
Ansatte skal få opplæring i å gjennomføre nødvendige smitteverntiltak som beskrevet i denne veilederen.
Foresatte skal være trygge på at det er forsvarlig at ungdommene er på skolen. Det er derfor viktig at skolen har god dialog med foreldre og foresatte. Videre er det viktig at foreldre og foresatte aktivt bidrar til å gjennomføre smitteverntiltakene i samsvar med denne veilederen.
Foreldremøter og andre arrangement i regi av skolen regnes som offentlige arrangement, og må gjennomføres i henhold til gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Ved rødt tiltaksnivå anbefales det ikke å arrangere foreldremøter eller andre større samlinger. Digitale møter anbefales.
Utviklingssamtaler kan gjennomføres ved grønt og gult tiltaksnivå og vanlige smittevernråd gjelder. Ved rødt nivå anbefales digitale møter. Det kan likevel være behov for samtale med fysisk oppmøte. Da må vanlige smittevernråd følges.
Nedenfor følger en sjekkliste for hvilke tiltak som må være på plass. Tiltakene er nærmere beskrevet over. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at smitteverntiltak er på plass, og for at ansatte er godt kjent med innholdet og utførelse av smitteverntiltak.
Tiltak | Utført dato | Merknad |
---|---|---|
Lage beredskapsplan for ulike tiltaksnivå i henhold til trafikklysmodellen | ||
Opplæring av ansatte i smitteverntiltak ved at de gjøres kjent med innholdet i denne veilederen | ||
Informasjon til foresatte om nye rutiner på skolen | ||
Lage plan for håndvaskrutiner for barn og ansatte | ||
Lage skriftlig rutine for renhold | ||
Lage plan for oppretting og organisering av mindre grupper eller kohorter ved behov | ||
Opprette dialog med eventuelle ansatte som er i risikogrupper og ungdommer som har behov for tilrettelegging | ||
Lage plan for å ivareta sårbare ungdommer |
Tiltak | Utført dato | Merknad |
---|---|---|
Sikre at det er nok såpe og tørkepapir tilgjengelig ved alle håndvaskstasjoner og toaletter | ||
Opplæring av elevene i håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
Henge opp plakater om håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
Henge opp alkoholbasert desinfeksjon der ikke håndvask er tilgjengelig | ||
Planlegge håndhygienetiltak ved uteaktiviteter (våtservietter og alkoholbasert desinfeksjon) |
Tiltak | Utført dato | Merknad |
---|---|---|
Vurdere aktiviteter ute/uteskole | ||
Sørge for egen pult/sitteplass per elev med avstand mellom elever | ||
Vurdere bruk av rom opp mot antall elever i gruppene, ta i bruk større lokaler hvis mulig | ||
Plan for avstand mellom elever og hygienetiltak ved måltider/i kantine | ||
Sikre gode rutiner for måltider/i kantiner | ||
Plan for å redusere trengsel i garderober, toaletter og på vei inn og ut av lokalene | ||
Eventuelt introdusere merking på gulv for å sikre avstand i områder der det kan oppstå trengsel | ||
Vurdere alternerende tidspunkt for friminutt/pauser for å begrense antall elever som er ute samtidig | ||
Plan for bemanning ute i friminutt, for å hjelpe ungdommer å holde avstand | ||
Eventuelt dele opp utearealer slik at elever fra ulike grupper blandes i liten grad | ||
Unngå større samlinger av elever | ||
Unngå kollektivtransport ved turer ut av skolen | ||
Plan for gjennomføring av skoleskyss |
Tiltak | Utført dato | Merknad |
---|---|---|
Lage en plan for renhold, som beskriver hyppighet og metode | ||
Lage en plan for renhold av løse gjenstander |
Tiltak | Utført dato | Merknad |
---|---|---|
Begrense fysiske møter, eventuelt tilrettelegge for digitale møter (gult/rødt nivå) | ||
Holde avstand til andre ansatte | |
|
Begrense bruk av offentlig transport |
9 Jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet
Unicef, WHO, IFRC. Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020
CDC. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html
Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020, finnes på www.udir.no