Utdypende råd om:
Informasjon om symptomer, viruset og sykdommen er forkortet. Her henviser vi til FHIs nettsider.
Informasjon om ungdom med kroniske sykdommer og tilstander er forkortet. Her henviser vi til Norsk barnelegeforenings nettsider.
Denne veilederen skal gi råd og føringer til skoler på barnetrinnet (1.-7.trinn) i drift under koronavirusutbruddet (covid-19). Veilederen kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.. Utbruddets utvikling og praktiske hensyn kan føre til behov for endringer.
Det er skoleeier som er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk . Skoleeier er ansvarlig for å etablere internkontroll¬rutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Vi understreker imidlertid behovet for at alle bidrar til å få til en god drift av skolene under covid-19 utbruddet. Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer et velfungerende samarbeid mellom alle aktører som har oppgaver på skolen. Det fordrer et godt samarbeid mellom personalet på skolen og skolehelsetjenesten, i tillegg til renholdsarbeidere som skal ivareta behovet for vask og renhold. Videre vil god dialog mellom skole og hjem være av sentral betydning.
Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering.
Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget ble gitt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet.
Skolene har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Både FNs barnekonvensjon, grunnloven og regelverket på opplærings-området anerkjenner betydning av skolen som arena for barns læring, mestring og trivsel. Skolen er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide. Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemi-situasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smitte¬begrensende tiltak som gjøres i samfunnet for øvrig. Det har derfor stor betydning at barn kan gå på skole i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte. For drift av skolene under koronavirusutbruddet finnes det en rekke tiltak som skolene kan sette i verk.
Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging rundt tilfeller med bekreftet covid-19 (smittesporing), og vil varsle skolen dersom elever eller ansatte får bekreftet sykdom. Det er kommunehelsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak og for eksempel å definere hvem som er nærkontakter til den syke. Skolens bidrag er like fullt av stor betydning:
Barnehager og skoler har en sentral rolle i å identifisere og følge opp utsatte barn og unge. De er også viktige for samarbeidet mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT, fastlege, barnevern, psykiske helsetjenester m.fl.
Noen barn og unge er allerede identifisert med særskilte behov, mens andre kan ha behov for spesiell oppfølging som følge av smitteverntiltakene. Tiltakene kan føre til sosial isolasjon som skyldes både færre fritidstilbud og muligheter til sosial interaksjon i samfunnet generelt, og/eller manglende kontinuitet i undervisningstilbudet pga. karantene eller hjemmeundervisning.
Som følge av gjeldende råd om fravær ved luftveissymptomer, vil mange elever i tiden fremover få langt høyere fravær enn vanlig. Dette kan også skje som følge av karantene for elever og/eller ansatte. Skolen må finne løsninger som sikrer at elever som ikke kan møte på skolen får et forsvarlig opplæringstilbud hjemme. Her finner du informasjon om opplæring til elever som ikke kan møte på skolen.
Når skolen eller SFO er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid på grunn av tiltak etter smittevernloven, skal skoleeier sørge for et tilbud på dagtid til barn og unge med særlige behov. Skoleeier skal alltid vurdere om elever som får spesialundervisning skal få et tilbud på skolen. I tillegg kan det være elever som ikke kan ivaretas når disse tilbudene er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, for eksempel barn som lever under vanskelige familieforhold.
Det er også viktig å være oppmerksom på barn og unge som under normale forhold ikke ville vært utsatt. Skoleeier har ansvar for å kartlegge og vurdere hvem som har behov for et tilbud. Foreldre og elever skal derfor ikke behøve å etterspørre et slikt tilbud.
Skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for å kunne følge opp barn og unge, og i samarbeid med skolen oppfordre til at elevene selv kan ta kontakt med tjenesten.
Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smitte-spredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. De samme tiltakene kan derfor ikke alltid brukes på skoler som i for eksempel bedrifter og i samfunnet for øvrig. Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant elever på 1.–7. trinn og ansatte. Det er ikke nødvendig å sette inn ytterligere tiltak enn det som er beskrevet her, med mindre annet blir bestemt av lokale eller nasjonale myndigheter.
Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, kan sykdom forekomme; det er ikke mulig å forhindre alle nye tilfeller. Det betyr at det kan komme smitte inn i skolen, men tiltakene beskrevet her vil begrense smittespredning. Det er viktig å ikke legge skyld på enkeltpersoner.
Formålet med rådene er å begrense spredning av covid-19. De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er:
Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre kontakt-smitte. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår.
Det er nødvendig å tilpasse smitteverntiltakene til den lokale situasjonen, både med hensyn til smitte og utbruddshåndtering, i en helhet. Dette gjøres for skoler ved å nivåinndele tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå. Tiltakene varierer fra tilnærmet vanlig organisering av skolehverdagen (grønt nivå), til mer omfattende tiltak med mindre, faste grupper og større avstand mellom elever (rødt nivå). Forskjellen på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å redusere kontakt mellom personer (kapittel 3.4).
Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse og kan konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt. Det er smittevernmyndighetene som beslutter hvilket nivå tiltakene skal legges på i henhold til trafikklysmodellen. Det er foreløpig ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået.
I tabell 1 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for barneskolen presentert. Utfyllende informasjon er beskrevet nedenfor.
| Barneskole 1–7 | Tiltak |
|---|---|
| Grønt nivå |
Unngå fysisk kontakt mellom personer (håndhilsning og klemming) |
| Gult nivå |
|
| Rødt nivå |
|
* Faste grupper av elever kalles i denne veilederen for en «kohort». Begrepet brukes for å synliggjøre at formålet med organiseringen er å begrense smitte. Størrelsen på kohorten og andre kontaktreduserende tiltak vil avhenge av situasjonen i samfunnet. Se utdypende informasjon i kapittel 3.4.
Ingen skal møte på skolen hvis de er syke. Dette gjelder både grønt, gult og rødt nivå.
Symptomer på covid-19, særlig hos barn, kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Dette er også grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på symptomer som er nye, mens restsymptomer etter en gjennomgått luftveisinfeksjon er av mindre betydning for smittsomhet.
Mer opplysninger om symptomer, sykdomsbilde og når man kan gå på skolen finnes på Folkehelseinstituttets nettsider (voksne og barn).
Det er viktig at foresatte og ansatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at personer med nye symptomer på luftveisinfeksjon ikke skal møte på skole/SFO.
Elever og ansatte med luftveissymptomer:
Elever eller ansatte som er i isolasjon eller karantene:
Det er viktig at elever som får symptomer på luftveisinfeksjon sendes hjem (etter varsling til foresatte) eller blir hentet så fort det lar seg gjøre. Syke elever bør ikke ta offentlig tran-sport. Eleven somhentes, må vente på et eget rom sammen med en ansatt eller ute der det ikke er andre barn. Om mulig bør den ansatte holde to meters avstand, men det må gjøres en avveining i forhold til elevens alder og behov for omsorg. Hvis det ikke er mulig å holde to meters avstand, og eleven er komfortabel med det, bør eleven ta på munnbind for å redusere smittespredning. Hvis ikke eleven vil ha på munnbind, bør den voksne ta på munnbind hvis ikke to meters avstand kan overholdes. Den som har vært i kontakt med eleven må huske å vaske hender. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt, det er tilstrekkelig å bruke vanlige rengjøringsmidler.
Ansatte som blir syke mens de er på skole/SFO må reise hjem så snart det er mulig. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munnbind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.
Håndvask og god hostehygiene er viktig på både grønt, gult og rødt tiltaksnivå.
God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19. Disse tiltakene skal redusere smitte via gjenstander og hender og redusere smitte ved hoste. Rene hender er det viktigste tiltaket mot slik indirekte smitte.
Hygienetiltak skal utføres hyppig av alle, uavhengig av kunnskap om egen og andres smittestatus. Det er viktig at alle elever og ansatte er kjent med tiltakene under. For de yngste elevene kan det lages rutiner som barna synes er gøy å gjennomføre. Som hovedregel bør håndvask skje med voksen til stede, særlig for de yngste elevene.
For elever med spesielle behov, der for eksempel bleieskift er aktuelt, viser vi til veileder for barnehager.
God håndhygiene bør utføres på rett måte, til rett tid og med effektive og skånsomme produkter. Gode fasiliteter og gode rutiner er nødvendig for etterlevelse.
Når bør håndvask/-desinfeksjon utføres:
Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er som regel effektivt. Normalt anbefales håndvask med såpe og vann. Hendene kan tørkes ved bruk av engangs papirhåndklær eller lufttørkere.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og skånsomt for huden. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask, men har redusert effekt når hendene er våte eller synlig skitne. Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon, det er belastende for huden på hendene. En av delene holder.
Dersom hendene er synlig tilgriset og man ikke har såpe og vann tilgjengelig kan hendene rengjøres med våtservietter, eventuelt i kombinasjon med etterfølgende hånddesinfeksjon (for eksempel på tur).
| Håndvask | Hånddesinfeksjon |
|---|---|
|
|
|
Hudpleie: Det oppfordres til å smøre hendene ved behov. Ved bruk av felles tuber, tilse at åpningen på tuben ikke kommer i kontakt med hud eller gjenstander under bruk slik at kremen ikke forurenses. |
|
Det er ikke anbefalt å bruke munnbind på skolen, hverken for elever eller ansatte. Skolen bør likevel ha munnbind tilgjengelig dersom elever eller ansatte blir syke og det ikke er mulig å holde avstand. Se råd på Folkehelseinstituttets nettsider om bruk av munnbind.
Elever på 7. trinn og yngre (under 12-13 år) anbefales ikke å bruke munnbind med dagens smittesituasjon, selv ikke i områder med økende smitte. Dette er i tråd med anbefalingen fra WHO. Bakgrunnen er at det ikke er holdepunkter for at barn har en viktig rolle i smittespredning, og at barn har vanskeligere for å bruke munnbind riktig.
Ansatte med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 anbefales å ta kontakt med egen lege og arbeidsgiver om det er behov for tilrettelegging av arbeidet (se mer under spesielle hensyn).
Ved gult og rødt nivå tilrådes forsterket renhold. Skoleeier bør gå gjennom rutiner og lokale renholdsplaner, og lage tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).
Viruset kan overleve på flater fra timer til dager, avhengig av type overflate, temperatur, sollys og andre faktorer. Derfor er grundig og hyppig renhold viktig for å forebygge smitte.
Det er ikke nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr ved rengjøring. Vask hender etter at rengjøring er utført, også hvis man har brukt hansker.
Det er ikke nødvendig å bruke desinfeksjon rutinemessig på skolen. Hvis desinfeksjon likevel brukes, må synlig skitt først tørkes bort med klut eller tørkepapir, ellers virker ikke desinfeksjonsmiddelet. Aktuelle desinfeksjonsmidler er alkoholbasert desinfeksjon og klorin.
Det er ikke behov for vask av utendørs lekeapparater eller leker som brukes utendørs. Det viktigste er rene hender før og etter lek utendørs, og før spising. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.
Skiftetøy oppbevares i garderoben i henhold til vanlige rutiner.
Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. Det overordnete målet med kontaktreduserende tiltak er å begrense smittespredning mellom personer og å begrense antall kontakter. For å oppnå dette kan man øke avstanden mellom personer og/eller redusere antall personer som er tett sammen.
Det er viktig å understreke at personalet fortsatt skal ivareta elevenes behov for kontakt og omsorg.
Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
For elever på barnetrinnet der det kan være vanskelig å regulere avstand til andre, blir det viktigste tiltaket å begrense antall nærkontakter til hvert barn og ansatte ved å ha faste grupper (kohorter). I tillegg vil redusert kontakt mellom ulike kohorter begrense smittespredning. Det vil også lette arbeidet med smittesporing og hindre at hele skolen må stenge ved påvisning av smitte hos en elev eller ansatt.
Det tillates mer kontakt mellom barn enn voksne fordi de i mindre grad har betydning for smittespredningen.
Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold, størrelsen på klassen, og den enkelte skoles forutsetninger. Kohorter må i minst mulig grad blandes med andre kohorter. Innen en kohort kan elever og ansatte omgås og leke sammen.
To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av dagen og for at ansatte kan ta pause. Samarbeid kan foregå utendørs der det er mulig (felles utendørs undervisning, lek, tur og sport).
Kohorter som ikke samarbeider, kan bruke uteområder etter hverandre og det er ikke nødvendig å rengjøre områdene før bytte. Kohorter som ikke samarbeider og som er ute til samme tid bør helst være på ulike uteområder.
Ansatte bør så langt det er mulig holde minst én meters avstand til andre ansatte gjennom hele arbeidsdagen. Ved smitte hos en ansatt unngår man da at mange ansatte blir smittet eller må i karantene, og hindrer at fravær går utover undervisningstilbudet. Skoleledelsen må vurdere hvor mange ansatte som kan være til stede avhengig av arealet som er tilgjengelig i for eksempel kontorer og i fellesarealer. Se også Råd til arbeidsplasser for råd om smitteforebygging på arbeidsplassen.
Skolene oppfordres til å begrense kontakt mellom ansatte som ikke naturlig arbeider sammen, så langt det er mulig. Bruk av assistenter, timelærere og spesialpersonell kan representere en særskilt utfordring ved at de gjennom sin arbeidsfunksjon har kontakt med både elever og andre ansatte på tvers av klasser og trinn.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter
Begrense deling av mat og gjenstander:
Spesielt for ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter:
Tetthet i grupper:
Lek og friminutt:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
Spesielt for ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og å holde oversikt over disse. Det er en fordel at barna ikke omgås mange andre barn på fritiden.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter:
Spesielt for 5.-7.trinn:
Tetthet i grupper:
På starten og slutten av dagen:
Lek og friminutt:
Begrense deling av mat og gjenstander:
Transport og skoleskyss:
Spesielt for ansatte:
Spesielle tjenester
Spesielt for skolehelsetjenesten:
Skolebibliotek
Her følger råd for enkelte fag som krever spesielle vurderinger, i tillegg til de rådene som er beskrevet over. Hvis ikke annet er angitt, er det ikke anbefalt ekstra tiltak.
Leirskoler samler elever fra ulike regioner. Disse bør også følge «Råd for elever som bor på internat» i veileder for ungdomsskole og videregående skole så langt de er dekkende. Elevene bør bo og ha aktiviteter innen sin kohort. Det anbefales ikke å gjennomføre leirskole i kommuner som er på rødt tiltaksnivå. Likeledes, hvis en klasse/skole er på rødt nivå, bør de ikke delta på leirskole.
Ved elevsamlinger/fagundervisning der elever fra flere skoler i samme kommune samles, bør det legges til rette for at elever som ikke tilhører samme kohort kan holde anbefalt avstand.
Ved spesielle lands- eller regionsdekkende undervisningstilbud der elever samles over flere dager, bør man følge «Råd for elever som bor på internat» i veileder for ungdomsskole og videregående skole så langt de er dekkende.
Det bør legges til rette for at avstand kan opprettholdes både i og utenfor undervisningssituasjonen. Deltagerne bør organiseres i mindre grupper slik at antall kontakter begrenses. På rødt tiltaksnivå anbefales det at fagsamlinger gjennomføres digitalt.
For både leirskoler og elevsamlinger må det foreligge en plan for håndtering av elever som blir syke eller må i karantene. Dette innebærer å ha tilgjengelige fasiliteter for isolasjon/karantene og rutiner for hjemreise.
Det må sikres gode rutiner for informasjon, både i forkant av samlinger og dersom det oppstår sykdom eller påvises smitte. Det må vurderes om det bør opprettes kontakt med lokale helsemyndigheter i forkant av leirskoleopphold/samlinger for håndtering av mulig smitte.
Barn og unge blir sjelden alvorlig syke av det nye koronaviruset. Dette gjelder også barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander fra før. Det kan likevel være enkelte barn med alvorlig sykdom eller tilstander som vil rådes til å unngå oppmøte på skolen som et føre-var prinsipp.
Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer eller tilstander kan og bør gå i barnehage og skole.
Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men som kan møte på skolen som vanlig, gjelder blant annet:
Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og/eller få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet på Norsk barnelegeforenings nettsider.
Skolen og foresatte bør ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte på skolen. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilretteleggingen kan gjennomføres, skal det legges stor vekt på hensynet til elevens beste . For eksempel vil det være avgjørende at fordelene ved å motta tilrettelagt opplæring hjemme veier opp for ulempene disse ungdommene får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling. I tilfeller der behov for tilrettelagt undervisning vurderes, må det avklares med behandlende lege.
Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme.
Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp, men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer. Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19 og risikofaktorer, har rådene om hvem som tilhører risikogrupper blitt mer nyansert. Hvilke aldersgrupper og sykdommer som kan gi økt risiko for voksne personer er oppdatert på Folkehelseinstituttets nettsider.
Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt for tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for til rette-legging av skoletilbudet/hjemmeundervisning for å begrense smitterisiko til hjemmet. For elever med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom skole og foresatte om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte som vanlig på skolen. I slike tilfeller bør også hensynet til barnets beste tillegges stor vekt.
Ansatte skal få opplæring i å gjennomføre nødvendige smitteverntiltak som beskrevet i denne veilederen. Veilederen vil suppleres med ytterligere informasjon som kan benyttes i kompetanseheving av ansatte.
Foreldre og foresatte skal være trygge på at det er forsvarlig at barna går på skole/SFO. Det er derfor viktig at skolen har god dialog med foreldre og foresatte. Videre er det viktig at foreldre og foresatte aktivt bidrar til å gjennomføre smitteverntiltakene i samsvar med denne veilederen. Det utarbeides egen informasjon til denne gruppen.
Informasjon om dette finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Foreldremøter og andre arrangementer i regi av skole regnes som offentlige arrangementer og må gjennomføres i henhold til gjeldende anbefalinger for arrangementer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Ved rødt tiltaksnivå anbefaler vi digitale møter. Fysiske foreldremøter eller andre større samlinger anbefales ikke.
Utviklingssamtaler kan gjennomføres ved grønt og gult tiltaksnivå, og vanlige smittevernråd gjelder. Ved rødt nivå anbefales digitale møter. Det kan likevel være behov for samtale med fysisk oppmøte. Da må vanlige smittevernråd følges.
Skolestartere kommer fra ulike barnehager. Dette gir blanding av barn og foresatte og krever spesielle hensyn. De samme hovedprinsippene for smittevern som beskrevet over gjelder (ingen syke skal møte, god hygiene, og redusert kontakt mellom personer).
Gjennomføring:
Nedenfor følger en sjekkliste for hvilke tiltak som må være på plass. Tiltakene er nærmere beskrevet over. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at smitte¬verntiltak er på plass, og for at ansatte er godt kjent med innholdet og utførelse av smitteverntiltak.
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Opplæring av ansatte i smitteverntiltak ved at de gjøres kjent med innholdet i denne veilederen | ||
| Lage beredskapsplan for ulike tiltaksnivå i henhold til trafikklysmodellen | ||
| Informasjon til foresatte om nye rutiner i skole/SFO | ||
| Lage plan for håndvaskrutiner for elever og ansatte | ||
| Lage skriftlig rutine for renhold | ||
| Lage plan for oppretting og organisering av kohorter | ||
| Opprette dialog med eventuelle ansatte som er i risikogrupper og barn som har behov for tilrettelegging | ||
| Lage en plan for å ivareta sårbare elever |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Sikre at det er nok såpe og tørkepapir tilgjengelig ved alle håndvaskstasjoner og toaletter | ||
| Opplæring av elevene i håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
| Henge opp plakater om håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
| Henge opp alkoholbasert desinfeksjon der ikke håndvask er tilgjengelig | ||
| Planlegge håndhygienetiltak ute og på tur (våtservietter og alkoholbasert desinfeksjon) |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Vurdere bruk av rom i forhold til antall elever i kohortene. Ta i bruk større lokaler hvis mulig | ||
| Vurdere aktiviteter ute, herunder ulike tider for ulike kohorter | ||
| Dele opp utearealer slik at elever fra ulike kohorter blandes i liten grad | ||
| Unngå større samlinger av elever | ||
| Sørge for at det er tilstrekkelig med skrivesaker og annet materiell slik at deling begrenses | ||
| Sørge for egen pult/sitteplass per elev med avstand mellom elevene | ||
| Sørge for egen sitteplass per elev ved måltider og aktiviteter, med avstand mellom elevene | ||
| Sikre gode rutiner for måltider og at mat serveres porsjonsvis | ||
| Plan for å redusere trengsel i garderober, toaletter og på vei inn og ut av lokalene | ||
| Eventuelt introdusere merking på gulv for å sikre avstand i områder der det kan oppstå trengsel | ||
| Plan for alternerende tidspunkt for friminutt for å begrense antall elever som er ute samtidig | ||
| Plan for ekstra bemanning ute i friminutt, for å hjelpe elevene å holde avstand | ||
| Plan for spredte oppmøtesteder før skoledagen begynner for å unngå trengsel | ||
| Plan for gjennomføring av skoleskyss | ||
| Unngå kollektivtransport ved turer ut av skolen |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Lage en plan for renhold, som beskriver hyppighet og metode | ||
| Lage en plan for renhold av leker, sportsutstyr, nettbrett og lignende. Leker og gjenstander som ikke kan vaskes ryddes bort |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Begrense fysiske møter, eventuelt tilrettelegge for videokonferanse (gul/rød smittesituasjon) | ||
| Holde avstand til andre ansatte | |
|
| Begrense bruk av offentlig transport |
8 Jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet
Unicef, WHO, IFRC. Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020
CDC. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html
Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020 på www.udir.no