Veileder om smittevern for skoletrinn 1.–7. trinn under covid-19 utbruddet 2020

Denne veilederen skal gi råd og føringer til skoler på barnetrinnet (1.-7. trinn) i drift under koronavirusutbruddet (covid-19) våren 2020.  2. utgave 7. mai 2020.

Innledning

Denne veilederen skal gi råd og føringer til skoler på barnetrinnet (1.-7.trinn) i drift under koronavirusutbruddet (covid-19) våren 2020. Denne kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.»1 2 . Veilederen er gyldig fra publiseringsdato 20.04.2020. Utbruddets utvikling kan føre til behov for endringer på et senere tidspunkt.

Det er skoleeier som er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk 3. Skoleeier er ansvarlig for å etablere internkontrollrutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade4. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Vi understreker imidlertid behovet for at alle bidrar til å få til en god drift av skolene. Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer et godt samarbeid mellom alle aktører som har oppgaver på skolen. Det fordrer et godt samarbeid mellom personalet på skolen og skolehelsetjenesten, i tillegg til renholdsarbeidere som skal ivareta behovet for vask og renhold. Videre vil god dialog mellom skole og hjem være av sentral betydning. 

Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering, inkludert forskrifter med hjemmel i koronaloven.

Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget ble gitt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet.

Oppdatert 2. versjon er publisert 7. mai 2020. Endringer i denne utgaven er:

  • Utdyping av kohort-organisering
  • Råd om rengjøring av utendørs leker
  • Presisering og tydeliggjøring av enkelte råd
  • Råd for mottak av skolestartere

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928
2 https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/miljo-og-helse-i-barnehagen
jf. opplæringsloven § 13-10, friskoleloven § 5-2 første ledd og voksenopplæringsloven § 24.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928

Nytt i 2. utgave

Oppdatert 2. versjon er publisert 7. mai 2020. Endringer i denne utgaven av smittevernveileder for 1. – 7. trinn er:

Endringer i kohorter:

  • Skolene får større fleksibilitet i organiseringen av kohorter.
  • Antallet barn i en kohort kan økes noe om klasserom og andre areal tillater det, så lenge det er minst 1 meter mellom hver pult.
  • Kohorter bør i størst mulig grad også opprettholdes på SFO.

Presisering og tydeliggjøring av enkelte råd:

  • De tre hovedtiltakene er prioritert i følgende rekkefølge:
    (1) Syke personer skal ikke være på skolen (2) God hygiene (3) Redusert kontakt mellom personer
  • Presisering av kommunehelsetjenestens rolle.
  • Foresatte som har hatt covid-19, men som har avsluttet isolasjon etter anbefaling fra helsetjenesten kan møte på skolen.
  • Gjennomføring av større arrangementer må gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet.

Besøk av skolestartere

  • Prøv å unngå at mer enn 50 barn møter samtidig til skolebesøk.
  • Hvis det er mulig bør barn fra samme barnehage møte samtidig.
  • Gjennomfør møter med foresatte digitalt.

Råd om rengjøring av leker:

  • Det er ikke nødvendig å vaske leker som kun brukes utendørs.
  • Leker og materiell som kun benyttes av én kohort trenger ikke daglig rengjøring.

Skolenes samfunnsrolle

Skolene har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett5 og plikt til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Både FNs barnekonvensjon, grunnloven6 og regelverket på opplærings-området anerkjenner betydning av skolen som arena for barns læring, mestring og trivsel.  Skolen er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide.  Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemi-situasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smittebegrensende tiltak som gjøres i samfunnet for øvrig. Det har derfor stor betydning at barn kan gå på skole i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte. For å begrense smitte under en kontrollert gjenåpning av skoler finnes det en rekke tiltak som skolene kan sette i verk.

Rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. oppll. § 2-1.
Grunnloven § 109

Smitteforebyggende tiltak

Det gjøres svært mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smitte-spredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. De samme tiltakene kan derfor ikke alltid brukes på skoler som for eksempel i bedrifter og i samfunnet forøvrig. Tiltakene må tilpasses slik at man kan fokusere på det som er viktigst i den aktuelle situasjonen. Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant elever på 1.–7. trinn og ansatte.

Ingen kan lastes dersom smitte i skolen oppstår. Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, kan sykdom oppstå fordi det ikke er mulig å forhindre alle nye tilfeller. Det betyr at det kan komme smitte inn i skolen, men tiltakene beskrevet her vil begrense smittespredning blant barn og ansatte i skolen. 

Formålet med rådene er å forhindre utbrudd av covid-19. De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er i prioritert rekkefølge:

  1. Syke personer skal ikke være på skolen
  2. God hygiene
  3. Redusert kontakt mellom personer

Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår.

Til tross for godt gjennomførte tiltak, kan tilfeller av covid-19 og andre infeksjoner oppstå. Dersom smitteverntiltakene som listet opp her gjennomføres, vil smittespredningen likevel bli begrenset. Tiltakene i teksten nedenfor er en beskrivelse av hvilke smittevern-tiltak som må være på plass for å lykkes med å redusere smitterisiko til et minimum.

Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse, og kan konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt.

Syke personer skal ikke være på skolen eller SFO

Symptomer på covid-19, særlig hos barn, kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår.

De hyppigst beskrevne symptomer på covid-19 er i starten halsvondt, forkjølelse og lett hoste, i tillegg til sykdomsfølelse, hodepine og muskelsmerter. Magesmerter kan også forekomme.

Om lag 8 av 10 voksne personer har kun milde symptomer. Hos barn er antagelig denne andelen enda høyere. Hos noen personer med covid-19 kan symptomene utvikle seg videre i løpet av en uke til hoste, feber og kortpustethet, og noen svært få kan få et alvorlig forløp med behov for behandling i sykehus. Alvorlig covid-19-sykdom er svært sjelden hos barn.

Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging rundt tilfeller med bekreftet covid-19 (smitteoppsporing), og skal varsle skolen dersom barn eller ansatte på en skole får bekreftet covid-19. Det er kommunehelsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak som for eksempel å definere hvem som er nærkontakter til den syke og derfor skal i karantene, og om det er behov for informasjon til andre. Hvis det skulle bli behov for ytterligere tiltak er det kommunehelsetjenestens oppgave å gi skolen pålegg om dette.

Nedenfor utdypes det når elever, foresatte og ansatte kan eller ikke kan være på skolen og SFO.

Når skal elever, foresatte og ansatte møte på skolen og når kan de møte på SFO?

Elever og ansatte skal komme på skolen/SFO:

  • Når de ikke har symptomer på sykdom.
  • Ved gjennomgått luftveisinfeksjon kan barn og ansatte komme tilbake etter at de har vært symptomfrie i 1 døgn.
  • Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke bekreftet covid-19, skal eleven og den ansatte møte i skole/SFO som normalt. Disse skal imidlertid gå hjem fra skolen/SFO dersom de får symptomer (se under).
  • Elever og ansatte med typiske symptomer på pollenallergi (kjent pollenallergi, rennende nese med klart nesesekret, rennende/kløende øyne) kan møte på skole/SFO.
  • Mange yngre barn har ofte rennende nese uten andre symptomer på luftveisinfeksjon, og særlig etter at de har vært ute. Disse barna kan komme på skolen/SFO såfremt barnet ikke har feber og ellers er friskt.

Foresatte som er friske og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan følge og hente barna sine på skole/SFO som normalt.

Når skal elever og ansatte ikke møte på skolen/SFO?

Det er viktig at foresatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at barn med symptomer ikke skal møte på skole/SFO.

Elever og ansatte med luftveissymptomer:

  • Elever og ansatte skal selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, ikke møte på skole/SFO. De skal holde seg hjemme til de har vært symptomfrie i 1 døgn.

Elever eller ansatte som har bekreftet covid-19:

  • Skal være i isolasjon. Det er helsetjenesten som beslutter hvem som skal være i isolasjon og hvor lenge etter råd gitt av Folkehelseinstituttet (se www.fhi.no). Retningslinjer til forskrift som regulerer isolasjon er gitt av Helsedirektoratet.

Elever eller ansatte som er nærkontakter/husstandsmedlem til en person med bekreftet covid-19:

  • Skal være i karantene. Det er helsetjenesten som beslutter hvem som skal være i karantene og hvor lenge etter råd gitt av Folkehelseinstituttet (se www.fhi.no). Retningslinjer til forskrift som regulerer karantene er gitt av Helsedirektoratet.

Foresatte som har luftveissymptomer, er i karantene eller isolasjon:

  • Skal ikke møte på skole/SFO, og må finne andre løsninger for følging og henting av barna. Foresatte som har hatt covid-19, men som har avsluttet isolasjon etter anbefaling fra helsetjenesten, kan møte på skolen som normalt.

Når sykdom oppstår på skolen/SFO

Det er viktig at elever som får symptomer på luftveisinfeksjon, går hjem (etter varsling til foresatte) eller blir hentet så fort det lar seg gjøre. Syke elever bør ikke ta offentlig tran-sport. Eleven som må hentes, må da vente på et eget rom sammen med en ansatt eller ute der det ikke er andre barn. Om mulig bør den ansatte holde to meters avstand, men det må gjøres en avveining i forhold til elevens alder og behov for omsorg. Hvis det ikke er mulig å holde to meters avstand, og eleven er komfortabel med det, bør eleven ta på munnbind for å redusere smittespredning til andre. Hvis ikke eleven vil ha på munnbind, bør den voksne ta på munnbind hvis ikke to meters avstand kan overholdes. Ved behov for toalett skal dette ikke brukes av andre før det er rengjort. Den som passer eleven, må vaske hender etter å ha vært sammen med eleven. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt seg med vanlige rengjøringsmidler.

Ansatte som blir syke mens de er på skole/SFO må gå hjem så snart det er mulig. De elevene den syke ansatte har ansvar for, må bli ivaretatt av andre ansatte/vikar eller sendes hjem. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munnbind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.

Hva hvis en i husstanden til en elev/ansatt er syk

Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon men ikke bekreftet covid-19, skal eleven/den ansatte møte på skolen som normalt. Tilsvarende kan eleven møte på SFO. Eleven/den ansatte skal imidlertid gå hjem fra skolen/SFO dersom de får symptomer, som nevnt i avsnittet over. Andre hygienetiltak som er skissert i de følgende kapitlene, vil redusere risiko for smittespredning.

Hvis en i husstanden til en elev/ansatt har bekreftet covid-19

Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, skal alle nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte på skolen eller SFO.

Flytskjema for håndtering av syke barn på barneskole og SFO

Tekst i flytskjema gjelder alle skoler uavhengig lokal smittespredning. Barn med luftveisymptom Barnet må hentes. Kontakt foresatte. Ta barnet med til eget rom eller utendørs. Om mulig holde avstand. Dersom barnet bruker toalettet, må dette vaskes før det tas i bruk av andre. Barnet må holdes hjemme til barnet er symptomfri + 1 døgn. Barn som er covid-19 positiv Kommunehelsetjenesten/kommunelegen gjør smitteoppsporing. Kommunelegen vurderer andre aktuelle tiltak overfor skolen. Barnet holdes hjemme og følger regler for isolasjon. Barn er i nærkontakt til covid. Nærkontakter skal i karantene.  Barnet skal ikke møte i skolen, men være i karantene. Foresatte som er i karantene eller covid-19 positive skal ikke følge eller hente barnet. Følge regler for karantene.

God hygiene

God hånd- og hostehygiene

God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19. Disse tiltakene skal redusere smitte via gjenstander og hender og redusere smitte ved hoste. Rene hender er det viktigste tiltaket mot slik indirekte smitte.

Hygienetiltak skal utføres hyppig av alle, uavhengig av kunnskap om egen og andres smittestatus. Det er viktig at alle elever og de ansatte er kjent med tiltakene under.

Det er ikke nødvendig med spesielt smittevernutstyr, annet enn eventuelt å ha tilgjengelig ikke-medisinske munnbind/ansiktsmasker til elever eller ansatte som blir syke der det ikke er mulig å holde to meters avstand.

For elever med spesielle behov, der for eksempel bleieskift er aktuelt, viser vi veileder for barnehager.

Håndvask med lunkent vann og flytende såpe er en effektiv måte å forebygge smitte. Skitt, bakterier og virus løsner fra huden under vask og skylles bort med vannet. Elever og ansatte skal vaske hender hyppig og grundig i minst 20 sekunder. Hendene tørkes deretter med engangs papirhåndklær. Både de ansatte og elevene må få god opplæring i håndvask. Dette kan forsterkes ved å gi påminnelser muntlig og ved å henge opp plakater med instruksjon for god håndvask.

For de yngste elevene kan det lages rutiner som barna synes er gøy å gjennomføre. Som hovedregel bør håndvask skje med voksen tilstede, særlig for de yngste elevene.

Elever og ansatte skal vaske hender:

  • Før man drar hjemmefra og når man kommer hjem
  • Når man kommer til skole/SFO
  • Etter hosting/nysing
  • Etter toalettbesøk
  • Før og etter måltider
  • Etter man kommer inn fra uteaktivitet/friminutt
  • Ved synlig skitne hender
  • 15. mai 2020 har FHI revidert råd om håndvask

Alternativer til håndvask:

  • Viruset er følsomt for alkohol, og alkoholbasert desinfeksjon (håndsprit) er et alternativ hvis ikke håndvaskmuligheter er tilgjengelig.
  • Hånddesinfeksjon plasseres på steder der det ikke er mulig å vaske hender (for eksempel i garderoben).
  • Alkoholbasert desinfeksjon er lite effektivt ved våte eller synlig skitne hender, da bør håndvask utføres.
  • Alkoholbasert desinfeksjon er egnet ute og på tur, etter at skitne hender først er rengjort med våtservietter.

Hostehygiene:

  • Det anbefales å ha tørkepapir lett tilgjengelig til bruk for elever/ansatte. Har man ikke det tilgjengelig, anbefales det å bruke albuekroken når en hoster eller nyser.
  • Unngå å røre ved ansiktet eller øynene. Et slikt tiltak kan være vanskelig for små barn, men eldre elever og ansatte kan oppfordres til dette.

Godt renhold

Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) fjernes enkelt ved manuell rengjøring med vann og vanlige rengjøringsmidler. Viruset kan overleve på flater fra timer til dager, avhengig av type overflate, temperatur, sollys og andre faktorer. Derfor er grundig og hyppig renhold viktig for å forebygge smitte.

Utsatte områder (se nedenfor) skal ha forsterket renhold. Gå igjennom rutiner og lokale renholdsplaner, og lag tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).
Det er ikke nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr. Vask hender etter at rengjøring er utført, også hvis man har brukt hansker under rengjøringen. Løse gulvtepper bør fjernes for å lette rengjøring.

Det er ikke nødvendig å bruke desinfeksjon rutinemessig på skolen. Hvis desinfeksjon likevel brukes, må synlig skitt først tørkes bort med klut eller tørkepapir, ellers virker ikke desinfeksjonsmiddelet. Aktuelle desinfeksjonsmidler er alkoholbasert desinfeksjon og klorin.

Det er ikke behov for vask av utendørs lekeapparater eller leker som brukes utendørs. Det viktigste er rene hender før og etter lek utendørs, og før spising. I tillegg blir viruset inaktivert av sollys.

Det er viktig med forsterket renhold på utsatte områder:

  • Toaletter og vaskeservanter må rengjøres minimum daglig. Tørk over flater som toalettsete og kran på servanten 2–4 ganger daglig.
  • Engangs papirhåndklær og såpe skal være tilgjengelig, og man må sørge for at søppel tømmes regelmessig.
  • Spisebord vaskes med vann og såpe etter bruk.
  • Dørhåndtak, trappegelendre, stoler, andre bordflater og andre gjenstander som ofte berøres rengjøres hyppig, minimum daglig.
  • Elevene skal vaske over egen pult daglig.
  • Leker, nettbrett, datamaskiner/tastaturer som deles må også vaskes av, minimum daglig.
  • Reduser antall leker, slik at renhold er gjennomførbart.
  • Leker og materiell som kun benyttes av en kohort, trenger ikke daglig rengjøring.
  • Leker og materiell kan også ryddes bort («karantene») i 3 dager før de benyttes på nytt, som et alternativ til daglig rengjøring.
  • Tøyleker og andre tekstiler må vaskes etter anvisning. Hvis ikke det er mulig, må de ryddes bort.
  • Dekketøy og bestikk vaskes i oppvaskmaskin i henhold til gjeldende rutiner.

Redusert kontakt mellom personer

Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. For å oppnå dette kan man øke avstand mellom personer og/eller redusere antall personer som er tett sammen. Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet. Det er viktig å understreke at personalet fortsatt skal ivareta elevens behov for kontakt og omsorg.

For de yngste elevene/elever med særskilte behov er det vanskelig å regulere avstand til andre. Da blir det viktigste tiltaket å begrense antall nærkontakter til hver elev og ansatt, for eksempel ved å ha mindre grupper og ha faste ansatte for hver gruppe/klasse. Eldre elever kan lettere etterleve råd om avstand og andre smitteverntiltak og gruppene kan derfor være noe større.

Hensikten med å etablere faste grupper er dels å sikre at man kan overholde avstandskravene innad i gruppene, og dels å begrense kontakt med andre grupper. Dette begrenser smittespredning innad i en gruppe og mellom grupper. Dessuten vil det lette arbeidet med smitteoppsporing og hindre at hele skolen må stenge ved påvisning av smitte hos en elev eller ansatt.

En fast gruppe med elever og ansatte kalles en ‘kohort’ og på skole/SFO vil slike kohorter være et godt utgangspunkt for smittebegrensning og eventuell sporing av smitte. En kohort kan for eksempel ta utgangpunkt i skolens eksisterende klasseinndeling, antall elever på trinnet og norm for lærertetthet (15 elever per lærer på 1. til 4. årstrinn, og 20 elever per lærer for 5. til 7. årstrinn)5. Kohorter må i minst mulig grad blandes med andre kohorter. Innen en kohort kan elever og ansatte omgås og leke sammen. Særlig de eldste elevene må likevel oppfordres til å holde en meters avstand og unngå unødvendig nærkontakt. Dette vil ikke være like lett å følge for de yngste elevene.

Utgangspunktet for kohortstørrelsen er basert på forholdstallet mellom lærer og elev, men det kan åpnes for noe større kohorter. Her følger noen praktiske hensyn som er viktige i vurdering av kohortstørrelse:

  • Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold, størrelsen på klassen, og den enkelte skoles forutsetninger.
  • For praktisk gjennomføring er det mulig å øke kohortstørrelsen med noen ekstra barn. Skolene må selv vurdere om det er forsvarlig å øke størrelse på kohortene basert på elevenes alder, aktivitetsnivå, behov for voksenoppfølging og muligheten til å holde avstand mellom elever.
  • Utforming av lokalet har betydning for hvor mange elever og ansatte som kan være tilstede i samme rom, slik at man kan sikre avstand mellom elever og ansatte.
  • Det skal være en voksen per kohort.
  • Kohorter bør opprettholdes også på SFO i størst mulig grad.

Ansatte bør komme til klasserommet slik at ikke kohorten trenger å bytte rom. Videre bør kohortene i minst mulig grad bytte klasserom.
To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av dagen og for at ansatte kan ta pause. Samarbeid bør fortrinnsvis foregå utendørs (felles utendørs undervisning, lek, tur og sport). Det er lettere å holde avstand ved utendørs aktiviteter, og viruset blir også inaktivert av sollys. Ved behov for innendørs samarbeid (felles undervisning), fordrer dette store nok rom/lokaler for å sikre minst en meter mellom elevene/pulter. Dersom man øker antall elever i en kohort, bør kohorter som hovedregel ikke samarbeide innendørs fordi det skaper flere kontakter mellom elever.
Det overordnete målet er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter.
For å unngå for tett kontakt mellom kohortene, kan det legges opp til økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig. Flere kohorter kan være ute samtidig. Kohorter som ikke samarbeider og som er ute til samme tid bør helst være på ulike uteområder. Kohorter som ikke samarbeider, kan bruke uteområder etter hverandre og det er ikke nødvendig å rengjøre områdene før bytte. Ved fysisk plassmangel i skolen, kan alternerende dager, ulik oppmøtetid, og alternative lokaler vurderes . Kohortenes sammen¬setning kan ved behov endres, men ikke oftere enn ukentlig og etter en helg (minst to dager uten kontakt mellom barn og ansatte i en kohort). På denne måten blir det færrest mulig nærkontakter ved påvist sykdom hos et barn eller en ansatt.
Det er en fordel at elevene ikke omgås mange andre barn på fritiden.

 

Tabell: Forslag til organisering av kohorter (kohort er en gruppe barn og voksne som definert i teksten over).
KlassetrinnEksempel på organisering per uke
1.–4. klasse 
  • I utgangspunktet bør en ansatt følge sin kohort
  • Kohortene bør i minst mulig grad bytte klasserom
  • Kohort 1 og 2 kan samarbeide for praktisk gjennomføring av skoledagen, fortrinnsvis utendørs
  • Ansatte fra kohort 1 kan avhjelpe i kohort 2, og motsatt
  • Kohortene (som ikke samarbeider) bør ha ulike lekeområder ute
  • Kohortene bør opprettholdes også på SFO
  • Tilsvarende organiseres kohort 3 og 4 osv.
  • Kohort 1 og 2 skal i utgangspunktet ikke blandes med kohort 3 og 4 osv. Kohortene som ikke samarbeider kan passere hverandre og være kortvarig i samme område (inntil 15 minutter)
  • Kohortene (som ikke samarbeider) kan oppholde seg i samme rom, såfremt det kan være minimum to meters avstand mellom kohortene, over lengre tid
  • Kohortene kan bytte sammensetning ukentlig etter en helg
5.–7. klasse 

Det samme som over gjelder, og i tillegg:

  • Ansatte bør komme til klasserommet slik at ikke kohorten trenger å bytte rom
  • Kohortene skal i minst mulig grad bytte klasserom
  • Elever og ansatte innen en kohort skal tilstrebe å holde en meters avstand

Her gis forslag til hvordan kontaktreduserende tiltak kan gjennomføres for elevene. Hver skole må selv finne løsninger som kan tilpasses lokalt. Egne råd for kontaktreduserende tiltak for ansatte blir gitt til slutt.

Fysisk kontakt:

  • Behovet for nærhet og omsorg må ivaretas. Ansatte skal vaske hender etter kos og trøsting.
  • Håndhilsing, klemming og unødvendig fysisk kontakt unngås i den grad det er mulig.

Tetthet i grupper:

  • Etablere kohorter av barn (se over).
  • Kohortene kan bytte sammensetning ukentlig etter en helg.
  • Ta i bruk større lokaler der det er mulig.
  • Ansatte bør komme til klasserommet slik at elevene ikke trenger å bytte rom der det er mulig.
  • Alle elever bør ha egen pult i klasserommet for å sikre avstand mellom barn. Der barna ikke har egen pult, bør de sikres arbeidsplass med avstand (helst en meter) til andre barn.
  • Sikre at alle barn har egen spise- og aktivitetsplass på SFO som skaper avstand mellom barn.
  • Unngå trengsel på vei inn og ut av undervisningslokalene, i garderober og på toaletter.
  • Eventuelt opprette merking på gulvet for å sikre avstand mellom elever i grupperom/klasserom, garderober og andre områder det kan oppstå trengsel.
  • Økt bruk av utetid og uteskole. Særlig for SFO anbefales det i størst mulig grad at aktiviteter foregår ute.
  • For å unngå flere kohorter sammen, kan uteområdet deles i soner.
  • Lokalt kan det vurderes å se skole og SFO i sammenheng, for å gi økt fleksibilitet i tider for undervisning og SFO, og dermed redusere gruppestørrelse av barn.

På starten og slutten av dagen:

  • Avtale spredte oppmøtesteder før skoledagen begynner, for å begrense antall elever som samles på et sted, og unngå trengsel på vei inn og ut av undervisningslokalene.
  • Det tilstrebes at foresatte ikke blir med inn på skolen/ i garderoben hvis ikke det er nødvendig.

Lek og friminutt:

  • Ha ulike tidspunkt for friminutt for å begrense antall elever som er ute samtidig. For eksempel ha friminutt for kun ett til to klassetrinn samtidig. Dette må vurderes ut fra antall elever per klassetrinn.
  • Ha ekstra antall voksne ute i friminutt, for å hjelpe elevene å holde avstand.

Begrense deling av mat og gjenstander:

  • Elevene skal ikke dele mat og drikke.
  • Mat kan gjerne tilberedes på skole/SFO, men elevene skal i hovedsak ikke bidra.
  • Mat bør serveres porsjonsvis.
  • Elevene bør sitte på hver sin pult når de spiser, eller på fast plass med avstand mellom.
  • Barna bør spise i sine kohorter. Ved felles spiserom, bør kohortene spise til forskjellig tid. Bord og stoler vaskes av etter hver gruppe.
  • Begrens deling av skrivesaker, nettbrett og annet materiell.
  • Læringsmateriell, leker og annet skal ikke deles mellom kohorter før de er rengjort.
  • Skolebøker kan fraktes mellom hjem og skole, men ikke deles mellom elever.
  • Leker skal ikke tas med hjemmefra.
  • Klassebamser må i karantene under covid-19-utbruddet.

Transport og skoleskyss:

  • Bruk av offentlig transport til og fra skolen begrenses så mye som mulig.
  • Skoleturer som innebærer tett ansamling av elever i store grupper og på offentlige transportmidler bør unngås.
  • Ved bruk av skoleskyss henvises til veiledning for smittevern i kollektivtransport. Elever fra samme husholdning kan sitte sammen. Elevene må holde 1 meters avstand mens de venter på bussen/annet transportmiddel.
  • Elever må vaske hender når de kommer til skolen og tilbake til hjemmet.

Spesielt for ansatte:

  • Holde avstand (minst en meter) til kolleger i møter og pauser.
  • Der det er nødvendig med ulike faglærere, skal lærere ambulere på tvers av kohorter, mens kohortene har faste klasserom så langt det lar seg gjøre
  • Unngå håndhilsning og klemming.
  • Unngå bruk av ringer og håndsmykker på arbeidsplassen.
  • Bruke videokonferanser i stedet for fysiske møter med kolleger der det er mulig.
  • Felles nettbrett, datamaskiner/tastaturer må vaskes av etter bruk.
  • Være ekstra oppmerksomme på hygiene rundt kjøkken/spiserom.
  • Begrense bruk av offentlig transport til og fra arbeidsplassen der det er mulig.
  • Dersom det er ansatte som arbeider på flere skoler, må de få opplæring i gjeldende lokale rutiner i hver skole. Vikarer skal unngå å jobbe på ulike skoler samme dag.
  • Spesielle tjenester (PPT, logoped og andre) skal følge basale smittevernrutiner etter gjeldende anbefalinger (god hånd- og hostehygiene, ikke møte opp ved sykdom, osv.), men kan ellers utføre sitt arbeid som normalt.

Spesielt for skolehelsetjenesten:

  • Helsesykepleiere har en viktig rolle som rådgivere i det smittevernfaglige arbeidet på skolen. I tillegg er helsesykepleiere viktige samtalepartnere for elever, og for å kunne gi helsemessig og psykososial støtte i tråd med nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • Samtaler, undersøkelser og behandling av elever kan gjennomføres etter samme retningslinjer som for øvrige helse- og omsorgstjenester. Se www.fhi.no

5 Jf. forskrift til opplæringsloven § 14A-1.

Smitteverntiltak i enkelte fag

Her følger råd for enkelte fag som krever ekstratiltak, i tillegg til de rådene som er beskrevet over.

Bruk av garderober og undervisning i kroppsøving:

  • Skift før kroppsøving kan eventuelt gjennomføres på ulike klasserom for å sørge for mer plass.
  • Dusjing etter kroppsøving anbefales utsatt til elevene har kommet hjem.
  • Ved behov for dusjing, må elevene være i sine kohorter for å begrense antall i garderobe/dusj samtidig.
  • Utegym anbefales.
  • Unngå aktiviteter med nær kontakt mellom elever som for eksempel enkelte lagidretter, pardans, kampsport, eller lignende.
  • Dersom det i en senere fase av utbruddet blir aktuelt med svømmeundervisning: Klorinnholdet i bassengvann inaktiverer både koronavirus og andre virus. Undervisningen må organiseres slik at nærkontakt mellom elever i garderober og bassenget unngås.

Musikk

  • Unngå at blåseinstrumenter deles av flere elever.
  • Ved bruk av håndholdte instrumenter og tangenter, må berørte områder tørkes av etter bruk.

Mat og helse

  • Forsøk å gjennomføre undervisningen på alternative måter (for eksempel hjemmeoppgaver).
  • Viruset smitter ikke via mat såfremt det utøves god håndhygiene og vanlig kjøkkenhygiene.
  • Unngå mat som tilberedes uten varmebehandling (for eksempel salater og lignende).

Kunst og håndverk

  • Begrens deling av utstyr. Vask og rengjør utstyret etter bruk der det er mulig.

Skolebibliotek

  • Utlån av bøker er greit såfremt håndvask er utført før ankomst skolebiblioteket.
  • Innlevering av bøker etter sykdom: viruset kan overleve på papp i ett døgn. Elever med symptomer på luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme til de har vært symptomfrie ett døgn, lengre hvis de er i karantene eller isolasjon. Bøker kan derfor innleveres når barnet selv kan komme tilbake på skolen. 

Er det noen barn og ansatte det må tas spesielle hensyn til?

Barn med kroniske sykdommer

Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskaps-grunnlaget er imidlertid begrenset, og som et føre-var-prinsipp for å minske smitterisiko kan det derfor være enkelte barn som skal rådes til å unngå oppmøte på skolen.

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men som kan møte på skolen som vanlig, gjelder blant annet:

  • Barn og unge med diabetes
  • Barn og unge med velkontrollert astma
  • Barn og unge med allergi
  • Barn og unge med epilepsi
  • Barn og unge med Downs syndrom
  • Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt
  • Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom
  • Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1–8). Skolen og foresatte bør ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte som vanlig på skolen. Hvis tilrettelegging ikke er mulig for vanlig undervisning, kan man tilstrebe å tilrettelegge for deltakelse i deler av skoledagen, for eksempel i små grupper (2–3 elever) eller ved utendørsaktiviteter. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilretteleggingen kan gjennomføres, skal det legges stor vekt på hensynet til elevens beste6. For eksempel vil det være avgjørende at fordelene ved å motta tilrettelagt opplæring hjemme veier opp for ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:

  1. Barn og unge som er organtransplanterte (første tid etter transplantasjon)
  2. Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder
  3. Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling
  4. Barn og unge med alvorlig hjertesykdom
  5. Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet
  6. Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner
  7. Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom
  8. Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege.

Hvilke diagnoser som inngår i gruppe 1-8 er nærmere spesifisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening. 
Listen er også formidlet til Norsk forening for allmennmedisin.

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).

6 Jf. barnekonvensjonen art. 3

Voksne (foresatte /ansatte)

Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.

For oppdatert informasjon om personer som kan ha høyere risiko for covid-19, se Folkehelseinstituttets nettsider.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av skoletilbudet/hjemmeundervisning for å begrense smitterisiko til hjemmet. For elever med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom skole og foresatte om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte som vanlig på skolen. I slike tilfeller bør også hensynet til barnets beste7 tillegges stor vekt. Hvis tilrettelegging ikke er mulig for vanlig undervisning, kan man tilstrebe å tilrettelegge for deltakelse i deler av skoledagen, for eksempel i små grupper (2–3 elever) eller ved utendørsaktiviteter.

7 Jf. barnekonvensjonen art. 3

Opplæring av ansatte og informasjon til foresatte

Ansatte skal få opplæring i å gjennomføre nødvendige smitteverntiltak som beskrevet i denne veilederen. Veilederen vil suppleres med ytterligere informasjon som kan benyttes i kompetanseheving av ansatte.

Foreldre og foresatte skal være trygge på at det er forsvarlig at barna går på skole/SFO igjen. Det er derfor viktig at skolen har god dialog med foreldre og foresatte. Videre er det viktig at foreldre og foresatte aktivt bidrar til å gjennomføre smitteverntiltakene i samsvar med denne veilederen. Det utarbeides egen informasjon til denne gruppen.

Informasjon om dette finnes på http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/

Samhandling med foresatte og foreldremøter

Det anbefales å ikke arrangere foreldremøter eller andre større samlinger i dette stadiet av covid-19 utbruddet. Digitale møter anbefales.

Utviklingssamtaler bør erstattes med digitale møter. Der det ikke er mulig, kan utviklingssamtalen gjennomføres med følgende tiltak:

  • Ulike familier skal ikke vente på samme rom
  • Vask hender før og etter samtale
  • Hold minst en meters avstand mellom ansatte og elev/foresatte
  • Ved behov for tolk eller lignende, må disse også holde avstand til de andre

Besøk på skolen våren 2020 for årets skolestartere

Skolestartere kommer fra ulike barnehager. Dette gir blanding av barn og foresatte og krever spesielle hensyn. De samme hovedprinsippene for smittevern som beskrevet over gjelder (ingen syke skal møte, god hygiene, og redusert kontakt mellom personer).

Gjennomføring:

  • Avhengig av hvor mange skolestartere den enkelte skole har, bør man tilstrebe at det ikke møter mer enn 50 skolestartere inkludert foresatte samtidig.
  • Gitt nok plass kan to grupper på 50 møte samtidig, men på ulikt sted.
  • Barna bør deles i grupper på inntil 15 barn i hver.
  • Barna kan ikke ha tett fysisk kontakt med faddere på høyere klassetrinn, men holde minst en meters avstand.
  • Der det er mulig, bør barn fra samme barnehage møte samtidig. Det kan vurderes om barna kan møte på skolen i sine kohorter sammen med barnehageansatte.
  • Barna bør ha hver sin pult i klasserommet, med en meters avstand mellom.
  • Dersom foresatte må følge, må de også kunne holde en meters avstand til andre barn og ansatte. Det anbefales at kun en foresatt følger hvert barn.
  • Møter med foresatte bør primært foregå digitalt. Dersom det ikke er mulig eller praktisk gjennomførbart, bør informasjonen gis i lokaler som tillater minst en meter mellom personer og maksimalt 50 personer tilstede.

Sjekkliste for smittevern på skoler og SFO

Nedenfor følger en sjekkliste for hvilke tiltak som må være på plass før gjenåpning. Tiltakene er nærmere beskrevet over. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at smitte-verntiltak er på plass, og for at ansatte er godt kjent med innholdet og utførelse av smitteverntiltak8.

Skoleeiers overordnete ansvar
TiltakUtført datoMerknad
Opplæring av ansatte i smitteverntiltak ved at de gjøres kjent med innholdet i denne veilederen    
Informasjon til foresatte om nye rutiner i skole/SFO    
Lage plan for håndvaskrutiner for elever og ansatte    
Lage skriftlig rutine for renhold    
Lage plan for oppretting og organisering av kohorter    
Opprette dialog med eventuelle ansatte som er i risikogrupper og barn som har behov for tilrettelegging    
Hygienetiltak
TiltakUtført datoMerknad
Sikre at det er nok såpe og tørkepapir tilgjengelig ved alle håndvaskstasjoner og toaletter    
Opplæring av elevene i håndvaskrutiner og hostehygiene    
Henge opp plakater om håndvaskrutiner og hostehygiene    
Henge opp alkoholbasert desinfeksjon der ikke håndvask er tilgjengelig     
Planlegge håndhygienetiltak ute og på tur (våtservietter og alkoholbasert desinfeksjon)    
Redusert kontakt mellom personer
TiltakUtført datoMerknad
Vurdere bruk av rom i forhold til antall elever i kohortene    
Planlegge for aktiviteter ute, herunder ulike tider for ulike kohorter    
Dele opp utearealer slik at elever fra ulike kohorter blandes i liten grad    
Unngå større samlinger av elever    
Sørge for at det er tilstrekkelig med skrivesaker og annet materiell slik at deling begrenses    
Sørge for egen pult/sitteplass per elev med avstand mellom elevene    
Sørge for egen sitteplass per elev ved måltider og aktiviteter, med avstand mellom elevene    
Sikre gode rutiner for måltider og at mat serveres porsjonsvis    
Plan for å redusere trengsel i garderober, toaletter og på vei inn og ut av lokalene    
Eventuelt introdusere merking på gulv for å sikre avstand i områder der det kan oppstå trengsel    
Plan for alternerende tidspunkt for friminutt for å begrense antall elever som er ute samtidig    
Plan for ekstra bemanning ute i friminutt, for å hjelpe elevene å holde avstand    
Plan for spredte oppmøtesteder før skoledagen begynner for å unngå trengsel    
Plan for gjennomføring av skoleskyss    
Unngå kollektivtransport ved turer ut av skolen    
Renhold
TiltakUtført datoMerknad
Lage en plan for renhold, som beskriver hyppighet og metode for de ulike punktene. Planen må omfatte toaletter, servanter, hyppig berørte gjenstander (dørhåndtak, trappegelendre, lysbrytere ol.)    
Lage en plan for renhold av leker, sportsutstyr, nettbrett og lignende. Leker og gjenstander som ikke kan vaskes ryddes bort    
For ansatte
TiltakUtført datoMerknad
Begrense fysiske møter, eventuelt tilrettelegge for videokonferanse     
Holde avstand i pauser     

Etablere rutiner for vask av felles nettbrett og datamaskiner/tastaturer    
Begrense bruk av offentlig transport    

8 Jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet

Kilder

Unicef, WHO, IFRC. Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020

CDC. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html

Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020 på www.udir.no

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!