Denne veilederen skal gi råd og føringer til skoler på barnetrinnet (1.-7.trinn) i drift under koronavirusutbruddet (covid-19) våren 2020. Denne kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.»1 2 . Veilederen er gyldig fra publiseringsdato 20.04.2020. Utbruddets utvikling kan føre til behov for endringer på et senere tidspunkt.
Det er skoleeier som er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk 3. Skoleeier er ansvarlig for å etablere internkontrollrutiner som sikrer at miljøet i skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade4. Skoleeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern. Vi understreker imidlertid behovet for at alle bidrar til å få til en god drift av skolene. Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer et godt samarbeid mellom alle aktører som har oppgaver på skolen. Det fordrer et godt samarbeid mellom personalet på skolen og skolehelsetjenesten, i tillegg til renholdsarbeidere som skal ivareta behovet for vask og renhold. Videre vil god dialog mellom skole og hjem være av sentral betydning.
Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering, inkludert forskrifter med hjemmel i koronaloven.
Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget ble gitt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet.
Oppdatert 2. versjon er publisert 7. mai 2020. Endringer i denne utgaven er:
1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928
2 https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/miljo-og-helse-i-barnehagen
3 jf. opplæringsloven § 13-10, friskoleloven § 5-2 første ledd og voksenopplæringsloven § 24.
4 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928
Oppdatert 2. versjon er publisert 7. mai 2020. Endringer i denne utgaven av smittevernveileder for 1. – 7. trinn er:
Endringer i kohorter:
Presisering og tydeliggjøring av enkelte råd:
Besøk av skolestartere
Råd om rengjøring av leker:
Skolene har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Barn og unge har rett5 og plikt til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Både FNs barnekonvensjon, grunnloven6 og regelverket på opplærings-området anerkjenner betydning av skolen som arena for barns læring, mestring og trivsel. Skolen er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide. Ansatte i skolen har derfor en sentral rolle for å ivareta elevene også i en pandemi-situasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smittebegrensende tiltak som gjøres i samfunnet for øvrig. Det har derfor stor betydning at barn kan gå på skole i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for elevene og de ansatte. For å begrense smitte under en kontrollert gjenåpning av skoler finnes det en rekke tiltak som skolene kan sette i verk.
5 Rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. oppll. § 2-1.
6 Grunnloven § 109
Det gjøres svært mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smitte-spredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. De samme tiltakene kan derfor ikke alltid brukes på skoler som for eksempel i bedrifter og i samfunnet forøvrig. Tiltakene må tilpasses slik at man kan fokusere på det som er viktigst i den aktuelle situasjonen. Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant elever på 1.–7. trinn og ansatte.
Ingen kan lastes dersom smitte i skolen oppstår. Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, kan sykdom oppstå fordi det ikke er mulig å forhindre alle nye tilfeller. Det betyr at det kan komme smitte inn i skolen, men tiltakene beskrevet her vil begrense smittespredning blant barn og ansatte i skolen.
Formålet med rådene er å forhindre utbrudd av covid-19. De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er i prioritert rekkefølge:
Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår.
Til tross for godt gjennomførte tiltak, kan tilfeller av covid-19 og andre infeksjoner oppstå. Dersom smitteverntiltakene som listet opp her gjennomføres, vil smittespredningen likevel bli begrenset. Tiltakene i teksten nedenfor er en beskrivelse av hvilke smittevern-tiltak som må være på plass for å lykkes med å redusere smitterisiko til et minimum.
Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse, og kan konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt.
Symptomer på covid-19, særlig hos barn, kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår.
De hyppigst beskrevne symptomer på covid-19 er i starten halsvondt, forkjølelse og lett hoste, i tillegg til sykdomsfølelse, hodepine og muskelsmerter. Magesmerter kan også forekomme.
Om lag 8 av 10 voksne personer har kun milde symptomer. Hos barn er antagelig denne andelen enda høyere. Hos noen personer med covid-19 kan symptomene utvikle seg videre i løpet av en uke til hoste, feber og kortpustethet, og noen svært få kan få et alvorlig forløp med behov for behandling i sykehus. Alvorlig covid-19-sykdom er svært sjelden hos barn.
Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging rundt tilfeller med bekreftet covid-19 (smitteoppsporing), og skal varsle skolen dersom barn eller ansatte på en skole får bekreftet covid-19. Det er kommunehelsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak som for eksempel å definere hvem som er nærkontakter til den syke og derfor skal i karantene, og om det er behov for informasjon til andre. Hvis det skulle bli behov for ytterligere tiltak er det kommunehelsetjenestens oppgave å gi skolen pålegg om dette.
Nedenfor utdypes det når elever, foresatte og ansatte kan eller ikke kan være på skolen og SFO.
Elever og ansatte skal komme på skolen/SFO:
Foresatte som er friske og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan følge og hente barna sine på skole/SFO som normalt.
Det er viktig at foresatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at barn med symptomer ikke skal møte på skole/SFO.
Elever og ansatte med luftveissymptomer:
Elever eller ansatte som har bekreftet covid-19:
Elever eller ansatte som er nærkontakter/husstandsmedlem til en person med bekreftet covid-19:
Foresatte som har luftveissymptomer, er i karantene eller isolasjon:
Det er viktig at elever som får symptomer på luftveisinfeksjon, går hjem (etter varsling til foresatte) eller blir hentet så fort det lar seg gjøre. Syke elever bør ikke ta offentlig tran-sport. Eleven som må hentes, må da vente på et eget rom sammen med en ansatt eller ute der det ikke er andre barn. Om mulig bør den ansatte holde to meters avstand, men det må gjøres en avveining i forhold til elevens alder og behov for omsorg. Hvis det ikke er mulig å holde to meters avstand, og eleven er komfortabel med det, bør eleven ta på munnbind for å redusere smittespredning til andre. Hvis ikke eleven vil ha på munnbind, bør den voksne ta på munnbind hvis ikke to meters avstand kan overholdes. Ved behov for toalett skal dette ikke brukes av andre før det er rengjort. Den som passer eleven, må vaske hender etter å ha vært sammen med eleven. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der eleven har oppholdt seg med vanlige rengjøringsmidler.
Ansatte som blir syke mens de er på skole/SFO må gå hjem så snart det er mulig. De elevene den syke ansatte har ansvar for, må bli ivaretatt av andre ansatte/vikar eller sendes hjem. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munnbind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.
Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon men ikke bekreftet covid-19, skal eleven/den ansatte møte på skolen som normalt. Tilsvarende kan eleven møte på SFO. Eleven/den ansatte skal imidlertid gå hjem fra skolen/SFO dersom de får symptomer, som nevnt i avsnittet over. Andre hygienetiltak som er skissert i de følgende kapitlene, vil redusere risiko for smittespredning.
Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, skal alle nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte på skolen eller SFO.
God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19. Disse tiltakene skal redusere smitte via gjenstander og hender og redusere smitte ved hoste. Rene hender er det viktigste tiltaket mot slik indirekte smitte.
Hygienetiltak skal utføres hyppig av alle, uavhengig av kunnskap om egen og andres smittestatus. Det er viktig at alle elever og de ansatte er kjent med tiltakene under.
Det er ikke nødvendig med spesielt smittevernutstyr, annet enn eventuelt å ha tilgjengelig ikke-medisinske munnbind/ansiktsmasker til elever eller ansatte som blir syke der det ikke er mulig å holde to meters avstand.
For elever med spesielle behov, der for eksempel bleieskift er aktuelt, viser vi veileder for barnehager.
Håndvask med lunkent vann og flytende såpe er en effektiv måte å forebygge smitte. Skitt, bakterier og virus løsner fra huden under vask og skylles bort med vannet. Elever og ansatte skal vaske hender hyppig og grundig i minst 20 sekunder. Hendene tørkes deretter med engangs papirhåndklær. Både de ansatte og elevene må få god opplæring i håndvask. Dette kan forsterkes ved å gi påminnelser muntlig og ved å henge opp plakater med instruksjon for god håndvask.
For de yngste elevene kan det lages rutiner som barna synes er gøy å gjennomføre. Som hovedregel bør håndvask skje med voksen tilstede, særlig for de yngste elevene.
Det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) fjernes enkelt ved manuell rengjøring med vann og vanlige rengjøringsmidler. Viruset kan overleve på flater fra timer til dager, avhengig av type overflate, temperatur, sollys og andre faktorer. Derfor er grundig og hyppig renhold viktig for å forebygge smitte.
Utsatte områder (se nedenfor) skal ha forsterket renhold. Gå igjennom rutiner og lokale renholdsplaner, og lag tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).
Det er ikke nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr. Vask hender etter at rengjøring er utført, også hvis man har brukt hansker under rengjøringen. Løse gulvtepper bør fjernes for å lette rengjøring.
Det er ikke nødvendig å bruke desinfeksjon rutinemessig på skolen. Hvis desinfeksjon likevel brukes, må synlig skitt først tørkes bort med klut eller tørkepapir, ellers virker ikke desinfeksjonsmiddelet. Aktuelle desinfeksjonsmidler er alkoholbasert desinfeksjon og klorin.
Det er ikke behov for vask av utendørs lekeapparater eller leker som brukes utendørs. Det viktigste er rene hender før og etter lek utendørs, og før spising. I tillegg blir viruset inaktivert av sollys.
Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. For å oppnå dette kan man øke avstand mellom personer og/eller redusere antall personer som er tett sammen. Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet. Det er viktig å understreke at personalet fortsatt skal ivareta elevens behov for kontakt og omsorg.
For de yngste elevene/elever med særskilte behov er det vanskelig å regulere avstand til andre. Da blir det viktigste tiltaket å begrense antall nærkontakter til hver elev og ansatt, for eksempel ved å ha mindre grupper og ha faste ansatte for hver gruppe/klasse. Eldre elever kan lettere etterleve råd om avstand og andre smitteverntiltak og gruppene kan derfor være noe større.
Hensikten med å etablere faste grupper er dels å sikre at man kan overholde avstandskravene innad i gruppene, og dels å begrense kontakt med andre grupper. Dette begrenser smittespredning innad i en gruppe og mellom grupper. Dessuten vil det lette arbeidet med smitteoppsporing og hindre at hele skolen må stenge ved påvisning av smitte hos en elev eller ansatt.
En fast gruppe med elever og ansatte kalles en ‘kohort’ og på skole/SFO vil slike kohorter være et godt utgangspunkt for smittebegrensning og eventuell sporing av smitte. En kohort kan for eksempel ta utgangpunkt i skolens eksisterende klasseinndeling, antall elever på trinnet og norm for lærertetthet (15 elever per lærer på 1. til 4. årstrinn, og 20 elever per lærer for 5. til 7. årstrinn)5. Kohorter må i minst mulig grad blandes med andre kohorter. Innen en kohort kan elever og ansatte omgås og leke sammen. Særlig de eldste elevene må likevel oppfordres til å holde en meters avstand og unngå unødvendig nærkontakt. Dette vil ikke være like lett å følge for de yngste elevene.
Utgangspunktet for kohortstørrelsen er basert på forholdstallet mellom lærer og elev, men det kan åpnes for noe større kohorter. Her følger noen praktiske hensyn som er viktige i vurdering av kohortstørrelse:
Ansatte bør komme til klasserommet slik at ikke kohorten trenger å bytte rom. Videre bør kohortene i minst mulig grad bytte klasserom.
To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av dagen og for at ansatte kan ta pause. Samarbeid bør fortrinnsvis foregå utendørs (felles utendørs undervisning, lek, tur og sport). Det er lettere å holde avstand ved utendørs aktiviteter, og viruset blir også inaktivert av sollys. Ved behov for innendørs samarbeid (felles undervisning), fordrer dette store nok rom/lokaler for å sikre minst en meter mellom elevene/pulter. Dersom man øker antall elever i en kohort, bør kohorter som hovedregel ikke samarbeide innendørs fordi det skaper flere kontakter mellom elever.
Det overordnete målet er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter.
For å unngå for tett kontakt mellom kohortene, kan det legges opp til økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig. Flere kohorter kan være ute samtidig. Kohorter som ikke samarbeider og som er ute til samme tid bør helst være på ulike uteområder. Kohorter som ikke samarbeider, kan bruke uteområder etter hverandre og det er ikke nødvendig å rengjøre områdene før bytte. Ved fysisk plassmangel i skolen, kan alternerende dager, ulik oppmøtetid, og alternative lokaler vurderes . Kohortenes sammen¬setning kan ved behov endres, men ikke oftere enn ukentlig og etter en helg (minst to dager uten kontakt mellom barn og ansatte i en kohort). På denne måten blir det færrest mulig nærkontakter ved påvist sykdom hos et barn eller en ansatt.
Det er en fordel at elevene ikke omgås mange andre barn på fritiden.
| Klassetrinn | Eksempel på organisering per uke |
|---|---|
| 1.–4. klasse |
|
| 5.–7. klasse |
Det samme som over gjelder, og i tillegg:
|
Her gis forslag til hvordan kontaktreduserende tiltak kan gjennomføres for elevene. Hver skole må selv finne løsninger som kan tilpasses lokalt. Egne råd for kontaktreduserende tiltak for ansatte blir gitt til slutt.
5 Jf. forskrift til opplæringsloven § 14A-1.
Her følger råd for enkelte fag som krever ekstratiltak, i tillegg til de rådene som er beskrevet over.
Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskaps-grunnlaget er imidlertid begrenset, og som et føre-var-prinsipp for å minske smitterisiko kan det derfor være enkelte barn som skal rådes til å unngå oppmøte på skolen.
Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.
Barn og unge som har kroniske sykdommer/tilstander, men som kan møte på skolen som vanlig, gjelder blant annet:
Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet/ungdommen skal holdes hjemme og få tilrettelagt undervisning fra skolen er listet nedenfor (1–8). Skolen og foresatte bør ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte som vanlig på skolen. Hvis tilrettelegging ikke er mulig for vanlig undervisning, kan man tilstrebe å tilrettelegge for deltakelse i deler av skoledagen, for eksempel i små grupper (2–3 elever) eller ved utendørsaktiviteter. I vurderingen av hvordan opplæringen og tilretteleggingen kan gjennomføres, skal det legges stor vekt på hensynet til elevens beste6. For eksempel vil det være avgjørende at fordelene ved å motta tilrettelagt opplæring hjemme veier opp for ulempene disse barna får ved å miste viktig sosial og faglig utvikling:
Hvilke diagnoser som inngår i gruppe 1-8 er nærmere spesifisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening.
Listen er også formidlet til Norsk forening for allmennmedisin.
Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).
6 Jf. barnekonvensjonen art. 3
Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.
Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folke-helseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskaps-komplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av skoletilbudet/hjemmeundervisning for å begrense smitterisiko til hjemmet. For elever med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom skole og foresatte om det er mulig å tilrettelegge slik at disse elevene likevel kan møte som vanlig på skolen. I slike tilfeller bør også hensynet til barnets beste7 tillegges stor vekt. Hvis tilrettelegging ikke er mulig for vanlig undervisning, kan man tilstrebe å tilrettelegge for deltakelse i deler av skoledagen, for eksempel i små grupper (2–3 elever) eller ved utendørsaktiviteter.
7 Jf. barnekonvensjonen art. 3
Ansatte skal få opplæring i å gjennomføre nødvendige smitteverntiltak som beskrevet i denne veilederen. Veilederen vil suppleres med ytterligere informasjon som kan benyttes i kompetanseheving av ansatte.
Foreldre og foresatte skal være trygge på at det er forsvarlig at barna går på skole/SFO igjen. Det er derfor viktig at skolen har god dialog med foreldre og foresatte. Videre er det viktig at foreldre og foresatte aktivt bidrar til å gjennomføre smitteverntiltakene i samsvar med denne veilederen. Det utarbeides egen informasjon til denne gruppen.
Informasjon om dette finnes på http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/
Det anbefales å ikke arrangere foreldremøter eller andre større samlinger i dette stadiet av covid-19 utbruddet. Digitale møter anbefales.
Utviklingssamtaler bør erstattes med digitale møter. Der det ikke er mulig, kan utviklingssamtalen gjennomføres med følgende tiltak:
Skolestartere kommer fra ulike barnehager. Dette gir blanding av barn og foresatte og krever spesielle hensyn. De samme hovedprinsippene for smittevern som beskrevet over gjelder (ingen syke skal møte, god hygiene, og redusert kontakt mellom personer).
Gjennomføring:
Nedenfor følger en sjekkliste for hvilke tiltak som må være på plass før gjenåpning. Tiltakene er nærmere beskrevet over. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at smitte-verntiltak er på plass, og for at ansatte er godt kjent med innholdet og utførelse av smitteverntiltak8.
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Opplæring av ansatte i smitteverntiltak ved at de gjøres kjent med innholdet i denne veilederen | ||
| Informasjon til foresatte om nye rutiner i skole/SFO | ||
| Lage plan for håndvaskrutiner for elever og ansatte | ||
| Lage skriftlig rutine for renhold | ||
| Lage plan for oppretting og organisering av kohorter | ||
| Opprette dialog med eventuelle ansatte som er i risikogrupper og barn som har behov for tilrettelegging |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Sikre at det er nok såpe og tørkepapir tilgjengelig ved alle håndvaskstasjoner og toaletter | ||
| Opplæring av elevene i håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
| Henge opp plakater om håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
| Henge opp alkoholbasert desinfeksjon der ikke håndvask er tilgjengelig | ||
| Planlegge håndhygienetiltak ute og på tur (våtservietter og alkoholbasert desinfeksjon) |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Vurdere bruk av rom i forhold til antall elever i kohortene | ||
| Planlegge for aktiviteter ute, herunder ulike tider for ulike kohorter | ||
| Dele opp utearealer slik at elever fra ulike kohorter blandes i liten grad | ||
| Unngå større samlinger av elever | ||
| Sørge for at det er tilstrekkelig med skrivesaker og annet materiell slik at deling begrenses | ||
| Sørge for egen pult/sitteplass per elev med avstand mellom elevene | ||
| Sørge for egen sitteplass per elev ved måltider og aktiviteter, med avstand mellom elevene | ||
| Sikre gode rutiner for måltider og at mat serveres porsjonsvis | ||
| Plan for å redusere trengsel i garderober, toaletter og på vei inn og ut av lokalene | ||
| Eventuelt introdusere merking på gulv for å sikre avstand i områder der det kan oppstå trengsel | ||
| Plan for alternerende tidspunkt for friminutt for å begrense antall elever som er ute samtidig | ||
| Plan for ekstra bemanning ute i friminutt, for å hjelpe elevene å holde avstand | ||
| Plan for spredte oppmøtesteder før skoledagen begynner for å unngå trengsel | ||
| Plan for gjennomføring av skoleskyss | ||
| Unngå kollektivtransport ved turer ut av skolen |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Lage en plan for renhold, som beskriver hyppighet og metode for de ulike punktene. Planen må omfatte toaletter, servanter, hyppig berørte gjenstander (dørhåndtak, trappegelendre, lysbrytere ol.) | ||
| Lage en plan for renhold av leker, sportsutstyr, nettbrett og lignende. Leker og gjenstander som ikke kan vaskes ryddes bort |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Begrense fysiske møter, eventuelt tilrettelegge for videokonferanse | ||
| Holde avstand i pauser | |
|
| Etablere rutiner for vask av felles nettbrett og datamaskiner/tastaturer | ||
| Begrense bruk av offentlig transport |
8 Jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet
Unicef, WHO, IFRC. Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020
CDC. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html
Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020 på www.udir.no