Barn og ungdoms rolle i utbruddet

Sammenliknet med voksne, er få barn og unge identifisert som smittet i Norge og verden for øvrig. 

Det foreligger flere kunnskapsoversikter om virkningene av skolestenging for å begrense smittespredning, men disse baserer seg på forskning knyttet til influensaepidemier. Resultatene tyder på at skolestenging kan begrense smittespredning, men det er vanskelig å anslå hvor stor denne virkningen er. Overføringsverdien av disse resultatene til covid-19 pandemien er uviss, særlig fordi det er uklart om barn spiller en like stor rolle i smitte-spredningen nå, som under influensaepidemier. At barn og unge ikke får gå på skole, er svært inngripende i deres liv. Slik det vurderes nå er de samlede negative effektene av å holde barnehagene og skolene stengt langt større enn den mulige nytten for å begrense smittespredningen.

Risiko for at barn og ungdom blir smittet

Sammenliknet med voksne, er få barn og unge identifisert som smittet i Norge og verden for øvrig. Per 06.05.2020 var det registrert 7953 laboratoriebekreftede tilfeller i Norge, hvorav 130 i alderen 0 til 9 år (1,6 %), og 418 i alderen 10 til 19 år (5,3 %) (www.fhi.no).  På Island, der skolene ikke har vært stengt, er et stort utvalg av befolkningen testet for covid-19 i mars 2020, og blant 848 barn under 10 år uten symptomer var det ingen med påvisbar smitte. Islandske ungdommer så derimot ut til å ha høyere forekomst av smitte. Så langt tyder dette på at barn i mindre grad enn voksne blir smittet. Ungdommer blir smittet i større grad enn barn, men fortsatt i mindre grad enn voksne.1

Risiko for at barn og ungdom kan smitte andre

Kunnskapen vi har nå tilsier at barn ikke har like stor betydning for spredning av covid-19 som voksne. For covid-19 er det kunnskap og informasjon fra utbruddet i andre land som tyder på at færre barn blir syke og at barn får mindre symptomer enn voksne, og det kan derfor antas at barn har mindre betydning for smittespredning. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår. Ettersom barn har mindre symptomer enn voksne, vil smittsomheten deres også være lavere. Det er større usikkerhet rundt ungdoms rolle i smittespredningen. 

Det er rapportert mer symptomatisk sykdom blant ungdom enn blant barn, og også noe flere sykehusinnleggelser, selv om risikoen øker særlig først for personer over 65 år. Det må derfor påregnes mer smitte blant ungdom enn blant barn. Noe av dette kan skyldes at ungdom har større kontaktflate og et mer geografisk spredt kontaktnett enn barn. Risiko for økt smittespredning blant ungdom kan imidlertid motvirkes ved at ungdom i større grad enn yngre barn vil klare å forholde seg til og gjennomføre anbefalte smitteverntiltak. 

Før skolene og barnehagene ble stengt i Norge ble det kun registrert sporadiske tilfeller av smitte blant større barn. Sverige, Island og Finland som har skolene åpne, registrerer veldig få tilfeller hos barn, og har så langt ikke registrert utbrudd i skoler og barnehager. Det er betryggende at det er få eller ingen kjente utbrudd i skolene eller barnehagene så langt i epidemien, men det må tas forbehold om at mange land var raskt ute med å stenge disse.

For mer informasjon, se Folkehelseinstituttets nettsider.

https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2006100?query=featured_home

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!