Denne veilederen skal gi råd og støtte til barnehager i drift under koronavirusutbruddet (covid-19) våren 2020. Denne kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer beskrevet i «forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» 1 2. Utbruddets utvikling kan føre til behov for endringer.
Det er barnehageeier som er ansvarlig for å sikre at barnehagedriften skjer i samsvar med gjeldende lover og regelverk . Barnehageeier er derfor ansvarlig for å sikre en forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern og for å sikre internkontrollrutiner i henhold til gjeldende forskrift. Vi understreker imidlertid behovet for at alle bidrar til å få til en god smittevernfaglig forsvarlig drift av barnehagene.
Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser, regelverk og finansiering.
Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget ble gitt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet.
Oppdatert 3.versjon er publisert 29.mai 2020. Endringer i denne utgaven er:
2.versjon er publisert 7.mai. Endringer i denne utgaven er.
1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928
2 https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/miljo-og-helse-i-barnehagen
3 Jf. barnehageloven §7
Barnehager har en avgjørende rolle for barns omsorg og utvikling. De er dessuten vesentlig for samfunnsstrukturen idet de muliggjør at foresatte kan arbeide. Barnehageansatte har derfor en sentral rolle for å ivareta barna også i en pandemisituasjon. Utbruddet kan vare over lang tid, avhengig av hvilke smittebegrensende tiltak som gjøres i samfunnet forøvrig. Det har derfor stor betydning at barna kan gå barnehagen i utbruddsperioden, samtidig som smittevernet ivaretas, både for barna og de ansatte. For drift av barnehagene under koronavirusutbruddet finnes det en rekke tiltak barnehagene kan sette i verk.
Det gjøres mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smittespredningen. Det er viktig å bruke tiltak som er tilpasset ulike situasjoner. De samme tiltakene kan derfor ikke alltid brukes i barnehager som i for eksempel bedrifter og i samfunnet for øvrig. Tiltakene må tilpasses slik at man kan fokusere på det som er viktigst i den aktuelle situasjonen. Her beskriver vi tiltak for å begrense smittespredning blant barnehagebarn og ansatte. Det er ikke nødvendig å sette inn ytterligere tiltak enn det som er beskrevet her.
Ingen kan lastes dersom smitte i barnehagen oppstår. Så lenge viruset sirkulerer i samfunnet, kan sykdom oppstå; det er ikke er mulig å forhindre alle nye tilfeller. Det betyr at det kan komme smitte inn i barnehagen, men tiltakene beskrevet her vil begrense smittespredning blant barn og ansatte i barnehager.
Formålet med rådene er å begrense utbrudd av covid-19. De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er i prioritert rekkefølge:
Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår.
I denne utgaven av veilederen beskriver vi hvordan ulike tiltak kan iverksettes avhengig av situasjonen i en trafikklysmodell; grønt, gult og rødt nivå. Tiltakene kan tilpasses smittesituasjonen i samfunnet og andre faktorer i en totalvurdering. Modellen varierer fra vanlig organisering av barnehagehverdag og lek (grønt nivå), til mer omfattende tiltak med små, faste grupper av barn og ansatte (rødt nivå). Forskjellene på de tre nivåene gjelder særlig tiltakene for å redusere kontakt mellom personer (kapittel 3.4).
Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse, og kan konsulteres ved spørsmål om organisering og tilrettelegging lokalt. Det er smittevernmyndighetene som beslutter hvilket nivå tiltakene skal legges på i henhold til trafikklysmodellen.
I tabell 1 er hovedtrekkene ved trafikklysmodellen for barnehager presentert. Utfyllende informasjon er beskrevet nedenfor.
| Barnehager | Tiltak |
|---|---|
| Grønt nivå |
|
| Gult nivå |
|
| Rødt nivå |
|
* En fast gruppe med barn og ansatte kalles en «kohort». Begrepet brukes for å synliggjøre at formålet med organiseringen er å begrense smitte. I barnehagen vil kohorter være det viktigste utgangspunktet for smittebegrensning og eventuell sporing av smitte, og anbefales benyttet på gult og rødt nivå. Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold og den enkelte barnehages forutsetninger. Kohorter må minst mulig blandes med andre kohorter. Innen en kohort kan barn og ansatte omgås normalt.
Ingen skal møte i barnehagen hvis de er syke. Dette gjelder både grønt, gult og rødt nivå.
Symptomer på covid-19, særlig hos barn, kan være milde og vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte. Det er først og fremst personer med symptomer som er smittsomme, og smittsomheten er størst idet symptomene oppstår.
De hyppigst beskrevne symptomer på covid-19 er i starten halsvondt, forkjølelse og lett hoste, i tillegg til sykdomsfølelse, hodepine og muskelsmerter. Magesmerter kan også forekomme.
Om lag 8 av 10 voksne personer har kun milde symptomer, hos barn er antagelig denne andelen enda høyere. Hos noen personer med covid-19 kan symptomene utvikle seg videre i løpet av en ukes tid til hoste, feber og kortpustethet, og noen svært få kan utvikle et alvorlig forløp med behov for behandling i sykehus. Alvorlig covid-19-sykdom er svært sjelden hos barn.
Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging rundt tilfeller med bekreftet covid-19, og skal varsle barnehagen dersom barn eller ansatte i en barnehage får bekreftet covid-19. Det er kommunehelsetjenesten som skal beslutte nødvendige tiltak som for eksempel å definere hvem som er nærkontakter til den syke og derfor skal i karantene, og om behov for informasjon til andre. Hvis det skulle bli behov for ytterligere tiltak er det kommunehelsetjenestens oppgave å gi pålegg til barnehagen om dette.
I dette kapittelet vil det utdypes når barn og ansatte kan eller ikke kan være i barnehagen.
Barn og ansatte kan komme i barnehagen:
Foresatte som er friske og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan følge og hente barna sine i barnehagen som normalt.
Det er viktig at foresatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at barn med symptomer ikke skal møte i barnehage.
Barn og ansatte med luftveissymptomer:
Barn eller ansatte som har bekreftet covid-19:
Barn eller ansatte som er nærkontakter/husstandsmedlem til en person med bekreftet covid-19:
Foresatte som har luftveissymptomer, er i karantene eller isolasjon:
Det er viktig at barn som får symptomer på luftveisinfeksjon blir hentet så fort det lar seg gjøre. Barnet må da vente på et eget rom sammen med en ansatt, eller ute der det ikke er andre barn. Ansatte må ta hensyn til barnets alder og omsorgsbehov, men der det er mulig kan den ansatte holde 1-2 meters avstand. Hvis det ikke er mulig å holde avstand, kan den voksne eventuelt ta på munnbind. Ved behov for toalett, skal dette ikke brukes av andre barn eller ansatte før det er rengjort. Den som passer barnet må vaske hender. I etterkant rengjøres rom, toalett og andre områder der barnet har oppholdt seg med vanlige rengjøringsmidler.
Ansatte som blir syke mens de er i barnehagen, må gå hjem så snart det er mulig. Barna som den syke ansatte har i sin gruppe må bli ivaretatt av andre ansatte/vikar eller hentet hjem for dagen. Syke ansatte bør ikke ta offentlig transport. Syke ansatte bør ta på munn-bind for å redusere smittespredning hvis de ikke kan holde to meters avstand til andre.
Barn og ansatte som får bekreftet covid-19-sykdom skal følges opp av helsetjenesten for å få forsvarlig helsehjelp. Eventuell testing avklares med lege etter gjeldende retningslinjer. Kommunehelsetjenesten vil kartlegge og følge opp kontakter til covid-19-positive personer i henhold til gjeldende anbefalinger.
Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har bekreftet covid-19, kan barnet og den ansatte møte i barnehagen som normalt. Disse skal imidlertid gå hjem fra barnehagen dersom de får symptomer, som nevnt i avsnittet over. Andre hygienetiltak som er skissert i de følgende kapitlene, vil redusere risiko for smittespredning.
Hvis en i husstanden har fått bekreftet covid-19, vil nærkontakter holdes i karantene etter råd fra helsemyndighetene. Ingen personer som selv er i karantene, kan møte i barnehagen.
Håndvask og god hostehygiene er viktig på både grønt, gult og rødt tiltaksnivå.
God hånd- og hostehygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med covid-19. Disse tiltakene reduserer smitte via gjenstander og hender og reduserer smitte ved hoste. Rene hender er det viktigste tiltaket mot slik indirekte smitte.
Hygienetiltak skal utføres hyppig av alle, uavhengig av kunnskap om egen og andres smittestatus. Både de ansatte og barnehagebarna må få god opplæring om hygienetiltakene. Dette kan forsterkes ved å gi påminnelser muntlig og ved å henge opp plakater med instruksjon for god håndhygiene. Det anbefales å lage rutiner som barna synes er gøy å gjennomføre.
Det er ikke nødvendig med spesielt smittevernutstyr, annet enn eventuelt å ha tilgjengelig munnbind til ansatte som blir syke og der det ikke er mulig å holde to meters avstand til syke barn. Det er ikke nødvendig med eget arbeidstøy, det er tilstrekkelig med normalt renhold av eget tøy. Hansker brukes som normalt ved bleieskift.
God håndhygiene bør utføres på rett måte, til rett tid og med effektive og skånsomme produkter. Gode fasiliteter og gode rutiner er nødvendig for etterlevelse.
Når bør håndvask/-desinfeksjon utføres:
Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er som regel effektivt. Normalt anbefales håndvask med såpe og vann. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og skånsomt for huden. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask, men har redusert effekt når hendene er våte eller synlig skitne. Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon, det er belastende for huden på hendene. En av delene holder.
Dersom hendene er synlig tilgriset og man ikke har såpe og vann tilgjengelig kan hendene rengjøres med våtservietter, eventuelt i kombinasjon med etterfølgende hånddesinfeksjon (for eksempel på tur).
| Håndvask | Hånddesinfeksjon |
|---|---|
|
|
|
Hudpleie: Det oppfordres til å smøre hendene ved behov. Ved bruk av felles tuber, tilse at åpningen på tuben ikke kommer i kontakt med hud eller gjenstander under bruk slik at kremen ikke forurenses. |
|
Ved gult og rødt nivå tilrådes forsterket renhold. Barnehageeier bør gå gjennom rutiner og lokale renholdsplaner og lage tilpasninger (organisering, ansvar og ressursbehov).
Viruset kan overleve fra timer til dager avhengig av type overflate, temperatur, sollys og andre faktorer. Derfor er grundig og hyppig renhold viktig for å forebygge smitte.
Det er viktig med forsterket renhold på utsatte områder:
Det er ikke nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr. Vask hender etter at rengjøring er utført, også hvis man har brukt hansker. Løse gulvtepper kan fjernes for å lette rengjøring.
Det er ikke nødvendig å bruke desinfeksjon rutinemessig i barnehagen. Hvis desinfeksjon likevel brukes, må synlig skitt først tørkes bort med klut eller tørkepapir, ellers virker ikke desinfeksjonsmiddelet. Aktuelle desinfeksjonsmidler er alkoholbasert desinfeksjon og klorin.
Det er ikke behov for vask av utendørs lekeapparater eller leker som brukes utendørs. Det viktigste er rene hender før og etter lek utendørs, og før spising. I tillegg blir viruset raskere inaktivert utendørs.
Redusert kontakt med andre vil minske risiko for smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. Det overordnede målet med kontaktreduserende tiltak er å begrense smittespredning mellom personer og å begrense antall kontakter. For å oppnå dette kan man øke avstanden mellom personer og / eller redusere antall personer som er tett sammen.
Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Det er viktig å understreke at personalet fortsatt kan og må ivareta barnets behov for kontakt og omsorg.
For barnehagebarn hvor det er vanskelig å regulere avstand til andre, blir det viktigste tiltaket å begrense antall nærkontakter til hvert barn og ansatte, for eksempel ved å ha faste grupper (kohorter) og å ha faste ansatte for hver kohort. Smittespredning vil begrenses ved å redusere antall kontakter og begrense kontakt med andre kohorter. Det vil også lette arbeidet med smitteoppsporing og hindre at hele barnehagen må stenge ved påvisning av smitte hos et barn eller ansatt.
Det tillates mer kontakt mellom barn fordi de i mindre grad har betydning for smittespredningen.
Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold og den enkelte barnehages forutsetninger. Kohorter må i minst mulig grad blandes med andre kohorter. Innen en kohort kan barn og ansatte omgås og leke sammen.
To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av dagen og for at ansatte kan ta pause. Samarbeid bør fortrinnsvis foregå utendørs (felles utendørs lek, tur og sport). Kohorter som ikke samarbeider, kan bruke uteområder etter hverandre og det er ikke nødvendig å rengjøre områdene før bytte. Kohorter som ikke samarbeider og som er ute til samme tid bør helst være på ulike uteområder.
Fysisk kontakt:
Organisering av kohorter:
Begrense deling av mat og gjenstander:
For ansatte:
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at barn og ansatte har et begrenset antall kontakter og å holde oversikt over disse.
Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er at barn og ansatte har et begrenset antall kontakter og å holde oversikt over disse.
Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskaps-grunnlaget er imidlertid begrenset, og som et føre-var-prinsipp for å minske smitterisiko kan det derfor være barn som skal rådes til å unngå oppmøte i barnehage. I slike tilfeller skal imidlertid også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning. Barnehagen og foresatte kan også ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse barna kan møte i barnehagen. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn).
Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.
Barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:
Barn som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet skal holdes hjemme er listet nedenfor (1-8):
Hvilke diagnoser som inngår i gruppe 1-8 er nærmere spesifisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barnelegeforening/veiledere/informasjon-veiledere-og-prosedyrer-for-barn-og-covid-19/ Listen er også formidlet til Norsk forening for allmennmedisin.
Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).
Basert på informasjon om utbruddet så langt fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.
For oppdatert informasjon om personer som kan ha høyere risiko for covid-19, se Folkehelseinstituttets nettsider: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/?term=&h=1
Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.
Foresatte som er i risikogruppe kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning.
Barnehagetilvenning kan gjennomføres normalt ved grønt nivå.
Ved gult og rødt nivå må barnet og foresatte forholde seg til den kohorten barnet skal tilhøre, og tilvenningen skjer primært i barnets kohort. Foresatte kan være inne sammen med barnet og kohorten som barnet skal tilhøre. Foresatte bør holde en meters avstand til ansatte, andre foresatte og andres barn så langt det er mulig. Barn og foresatte kan få bli kjent med resten av barnehagen, men helst når de andre barna er ute.
Ved rødt nivå, bør kun et barn per kohort tilvennes om gangen.
Ansatte skal få opplæring i å gjennomføre nødvendige smitteverntiltak som beskrevet i denne veilederen. Veilederen vil suppleres med ytterligere informasjon som kan benyttes i kompetanseheving av ansatte.
Foreldre og foresatte skal være trygge på at det er forsvarlig at barna går i barnehagen. Det er derfor viktig at barnehagen har god dialog med foreldre og foresatte. Videre er det viktig at foreldre og foresatte aktivt bidrar til å gjennomføre smitteverntiltakene i samsvar med denne veilederen. Det utarbeides egen informasjon til denne gruppen.
Det utarbeides egen informasjon til denne gruppen. Informasjon om dette finnes på http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/
Gjennomføring av større enkeltarrangementer må gjøres i henhold til gjeldende anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet (https://www.fhi.no/sv/barnehage/forebygging-av-smittsomme-sykdommer/, https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-og-informasjon-til-andre-sektorer-og-yrkesgrupper/anbefalinger-ved--store-arrangementer-knyttet-til-koronasmitte-i-norge/?term=&h=1)
Ved rødt tiltaksnivå anbefales det ikke å arrangere foreldremøter eller andre større samlinger, og digitale møter anbefales.
Samtaler med foresatte (utviklingssamtaler) kan gjennomføres ved grønt og gult nivå.
Ved grønt nivå trengs ingen spesielle tiltak.
Ved gult nivå kan utviklingssamtaler gjennomføres med følgende tiltak:
Ved rødt nivå bør samtalene fortrinnsvis erstattes med digitale møter. Hvis det likevel må gjennomføres samtaler med fysisk oppmøte, følges rådene over.
For informasjon om besøk på skolen for skolestartere, henvises til veileder i smittevern for skoletrinn 1-7.
Du kan laste ned sjekklisten som pdf fra denne siden
Nedenfor følger en sjekkliste for barnehageledere om hvilke tiltak som må være på plass. Tiltakene er nærmere beskrevet over. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at smitteverntiltak er på plass, men ansatte skal være kjent med innholdet og utførelse av smitteverntiltak.
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Opplæring av ansatte i smitteverntiltak ved at de gjøres kjent med innholdet i denne veilederen | ||
| Lage beredskapsplan for ulike tiltaksnivå i henhold til trafikklysmodellen | ||
| Informasjon til foresatte om nye rutiner i barnehagen | ||
| Lage plan for håndvaskrutiner for barn og ansatte | ||
| Lage skriftlig rutine for renhold | ||
| Lage plan for oppretting og organisering av kohorter | ||
| Opprett dialog med eventuelle ansatte som er i risikogrupper og barn som har behov for tilrettelegging |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Sikre at det er nok såpe og tørkepapir tilgjengelig ved alle håndvaskstasjoner og toaletter | ||
| Opplæring av barna i håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
| Henge opp plakater om håndvaskrutiner og hostehygiene | ||
| Henge opp alkoholbasert desinfeksjon der ikke håndvask er tilgjengelig | ||
| Planlegge håndhygienetiltak ute og på tur (våtservietter og alkoholbasert desinfeksjon) | ||
| Ha egne avfallsbøtter til bleier og hansker til bleieskift |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Vurdere bruk av rom opp mot antall barn i gruppene | ||
| Planlegge for aktiviteter ute, med ulike tider for ulike grupper | ||
| Dele opp lekeplassen slik at barn fra ulike grupper blandes i liten grad | ||
| Unngå større samlinger av barn | ||
| Pass på at det er tilstrekkelig utstyr som tegnesaker, viskelær, sakser og blyantspissere for å begrense deling | ||
| Sørg for at barna har egen sitteplass med avstand under måltider og aktiviteter | ||
| Sikre gode rutiner for måltider og at mat serveres porsjonsvis | ||
| Plan for å redusere trengsel i garderober, toaletter og på vei inn og ut av barnehagen | ||
| Kartlegge og organisere oppmøte- og hentetider for å hindre trengsel (alternerende tider for foresatte) | ||
| Organisere for at barn kan starte dagen ute | ||
| Unngå kollektivtransport ved turer ut av barnehagen |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Lage en plan for renhold, som beskriver hyppighet og metode for de ulike punktene. Planen må omfatte toaletter, servanter, hyppig berørte gjenstander (dørhåndtak, trappegelendre, lysbrytere ol.) | ||
| Lage en plan for renhold av leker, nettbrett og lignende. Leker og gjenstander som ikke kan vaskes ryddes bort |
| Tiltak | Utført dato | Merknad |
|---|---|---|
| Begrense fysiske møter, eventuelt tilrettelegge for videokonferanse | ||
| Holde avstand i pauser | |
|
| Etablere rutiner for vask av felles nettbrett og datamaskiner/tastaturer | ||
| Oppfordre til å ikke bruke offentlig transport |
Unicef, WHO, IFRC. Key Messages and Actions for COVID-19 Prevention and Control in Schools. March 2020. https://www.who.int/news-room/detail/10-03-2020-covid-19-ifrc-unicef-and-who-issue-guidance-to-protect-children-and-support-safe-school-operations
CDC. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/schools-childcare/guidance-for-schools.html
Tiltak på skole- og barnehageområdet under koronautbruddet våren 2020, rapport 03.04.2020. Finnes på på Udir sin nettside: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/