Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Tidslinje for pandemien og ulik fordeling av smitte

I dette kapitlet beskriver vi kort utviklingen i smittesituasjon og smitteverntiltak i barnehager og skoler, fra våren 2020 til i dag. Vi har også et avsnitt om variasjonene i utbredelse av smitte og implisitt av tiltak i samme periode.

Tidslinje pandemien

Skoleåret 2019-20: Våren 2020 var det omfattende smitteverntiltak og nedstenging, etterfulgt av en gradvis gjenåpning mot sommeren. Smittevernveiledere og trafikklysmodellen ble innført med rødt nivå i mai og gult nivå i juni.

Skoleåret 2020-21: Smittesituasjonen var ulik rundt omkring i landet. Noen steder hadde lav eller ingen smitte og gult nivå, mens andre steder hadde mer smitte og dermed mer omfattende lokale smittevernstiltak og raske endringer. Vinteren 2021 var preget av midlertidige nedstengninger og tidvis rødt tiltaksnivå flere steder. Evaluering av effekt av smitteverntiltak i skoler februar-april 2021 viser variasjon i kommunale tiltak.

Skoleåret 2021-22 har også smittenivået og smitteverntiltakene variert gjennom skoleåret og mellom nasjonalt og lokalt nivå. Starten på skoleåret var preget av høy smitte og usikkerhet rundt smittevernreglene flere steder i landet. Både elever og lærere hadde et høyt fravær høsten 2021, men dette var også av andre grunner enn korona. Den 16. desember ble det innført rødt nivå i videregående og gult nivå i grunnskolen som følge av stor smittespredning og en ny virusmutant. Fra 26. januar ble den nasjonale anbefalingen senket til grønt nivå i videregående og gult nivå i grunnskolen der smittesituasjonen tilsa det, men kommunene måtte gjøre egne vurderinger etter den lokale situasjonen. Fra 2. februar opphevet regjeringen flere koronatiltak. Fra 12. februar ble skole og barnehagehverdagen mer normalisert ved at Regjeringen opphevet forskriften om smittevernforsvarlig drift i covid-19 forskriften.

FHI skriver i sin ukerapport for uke 6 at en samlet vurdering av tilgjengelige overvåkingsdata viser at smittespredningen fortsatt er økende de fleste steder i landet. Fjerningen av de gjenværende tiltakene 12. februar kan forsterke veksten av epidemien.

Belastningen har vært ulik fordelt

Gjennom hele perioden har det vært relativt store variasjoner i smittetrykk og tiltaksbyrde mellom fylker og kommuner. Vi har ikke oversikt over variasjoner i tiltaksbyrde for ulike deler av landet/fylke/kommuner. Vi har derfor sett på smitteutviklingen i vår sektor gjennom pandemien og legger til grunn at det er et visst samsvar mellom smittetrykk og tiltak. På bakgrunn av dette kan vi også anta når tiltak er satt i verk i de ulike fylkene.

Vi har vært i dialog med FHI og de presiserer at vi bør ta forbehold angående dette. De mener at selv om hypotesen om at høy smitte er lik høy tiltaksbyrde ideelt sett burde være sann, så tror de ikke det er slik. Oslo, for eksempel, som har ligget høyest i forekomst det meste av tiden, var tidligere ute med å trappe ned tiltak enn mange andre kommuner. FHI sier de har sett en del variasjoner mellom kommuner som kanskje har å gjøre med tilnærming hos kommuneoverleger og kommuneadministrasjon. Noen er mer villige enn andre til å tåle høy smitteforekomst. Det har også vært en tilvenning over tid, ved at kommuner har blitt vant til å håndtere utbrudd og etter hvert fått høyere terskel for å iverksette tiltak. I tillegg har de nok også blitt mer bekymret for tiltakenes skadevirkninger (Pål Surèn, FHI 09.02.22). Vi synes likevel det gir mening å presentere tallene, da vi mener de gir et visst inntrykk av variasjonen i tiltaksbyrde over tid.

FHI har gitt oss tilgang til oversikter som viser insidens, det vil si smitteforekomst i barnehage, grunnskole 1-7, ungdomstrinn 8-10 og i videregående skoler i perioden fra uke 33 i 2020 og fram til i dag. Grafene gir en indikasjon på hvor og når nasjonale og lokale smittebegrensende tiltak har vært nødvendige.

Barnehage

FHIs figurer viser en lav forekomst av smitte per fylke i tiden fram til uke 44/2020, da enkelte fylker (Innlandet, Vestland og Oslo) opplevde en periode med smitteøkning. Forekomsten var likevel godt under 100 per 100 000. En økning i smitten til mer enn 200 per 100 000, skjedde i følgende fylker i uke 7/2021: Oslo, Viken, Vestfold og Telemark. Lengden på utbruddet varte fra to uker i Vestfold og Telemark, til ca 9 uker i Oslo og Viken. Sistnevnte fylke opplevde en ny topp i uke 17-19. I uke 32/2021 var smitten kortvarig på vei oppover i nesten alle fylker. Fra uke 34 til uke 44 var forekomsten på fylkesnivå stabilt lav, men med høyest forekomst i Oslo og Viken. Et forbigående smitteutbrudd skjedde i uke 34 i Møre og Romsdal. Deretter opplevde Oslo, Viken og Vestland en midlertidig topp i uke 49 og 50. En ny kraftig økning kom fra uke 52 til uke 1 og utover i 2022. Oslo og Viken opplevde en smittetopp i uke 3 med hhv 5500 og 4800 smittede per 100 000. I 6 av 11 fylker fortsatte forekomsten å øke i uke 4.

Grunnskolens 1.-7. trinn

Høsten 2020 var forekomsten av smitte i grunnskolen lav fram til uke 44, da forekomsten økte i Oslo, Vestland, Viken og forbigående i Innlandet. Forekomsten holdt seg i gjennomsnitt under 100 for samtlige fylker i perioden (uke 44 til årsskiftet 21-22) med unntak av i Oslo, som i hele perioden hadde flere smittede enn 100 per 100 000 elever i barneskolealder. Fra uke 7 i 2021 erfarte Oslo og Viken en ny, kraftig økning av smitte. Mest markant var smitten i Oslo, med tidvis rundt 500 smittede per 100 000 elever. For Oslos vedkommende varte utbruddet også lengst, fram til uke 20/2021, da smitten igjen var under 100 per 100 000. Fra uke 31 i 2021 var trenden på ny kortvarig oppadgående i et flertall av fylkene, mest markant i Oslo, Vestland og Viken. En foreløpig topp kom i uke 35/2021 med 1000 smittede per 100 000 i Oslo. Smitten holdt seg likevel relativt lav gjennom høsten, fram til uke 43, da smitten var på vei opp i Oslo, Viken, Trøndelag og Troms og Finnmark. Fra uke 51 til uke 52 gikk smitten ned i samtlige fylker, før den igjen økte til nye høyder fra årsskiftet. I uke 4/2022 hadde Oslo og Viken 8000 smittede per 100 000. Forekomsten var lavest i Troms og Finnmark med ca 2800 per 100 000. I ni av landets elleve fylker steg smitten i uke 4. I snitt lå samtlige fylker over 3000 nye tilfeller per 100 000.

Grunnskolens 8-10. trinn

Et tilsvarende mønster som for barnetrinnet gjorde seg gjeldende på 8.-10. trinn, men med høyere smitteforekomst. Fra uke 43/44 i 2020 økte smitteforekomsten til ca 460 i uke 47 i Oslo, og noe over 200 i Vestland og Viken i samme periode. Fra uke 5 i 2021 økte smitten, spesielt i Oslo til nær 600 per 100 000. Smitteutbrudd skjedde også i Viken og Vestfold og Telemark, men med lavere forekomst og kortere varighet. Et nytt kortvarig utbrudd skjedde i Vestfold og Telemark i uke 18 i 2021 og i Agder i uke 20, men ble slått raskt ned. Fra uke 31/2021 økte smitten på ny, mest markant i Vestland, etterfulgt av Oslo. Smitten nådde en foreløpig topp i Oslo og Viken i uke 35/36, med i overkant av 2000 smittede per 100 000 i Oslo, og i underkant av 1500 per 100 000 i Viken. Gjennom høsten 2021 var smitteforekomsten relativt stabil fram til uke 47, da kurven igjen pekte oppover, mest markant i Oslo og Viken. Smitten økte i samtlige fylker etter nyttår, og i uke 4/2022 var forekomsten høyest i Trøndelag, Viken og Vestland, førstnevnte med over 10500 smittede per 100 000.

Videregående skole

I videregående skole var smitteforekomsten etter skolestart i 2020 relativt lav fram til uke 42, da smitten økte i Oslo, etterfulgt av et tydelig utbrudd med flere enn 500 smittede per 100 000 i Troms og Finnmark i uke 45. Smitteutbruddet i Troms og Finnmark ble relativt raskt slått tilbake. Innlandet opplevde også et kortvarig utbrudd blant sine elever i uke 50, med over 250 smittede per 100 000. Et forbigående mindre utbrudd skjedde ved årsskiftet 2020/2021, før et markant utbrudd skjedde i Oslo og Viken fra uke 7 til ca uke 14. Gjennom våren så vi store kortvarige utbrudd med ca 1750 smittede per 100 000 i Agder og Oslo i uke 20 og 22/2021. En kraftig økning fant sted etter skolestart i Oslo i 2021, og i uke 35 var forekomsten på mer enn 4000 smittede per 100 000 elever. Også Viken, og senere Troms og Finnmark hadde utbrudd, men med færre smittede. Ut over høsten 2021 lå smitteforekomsten i Oslo på ca 500. Et utbrudd i Trøndelag i ukene 43 til 45 smittet i underkant av 1000 per 100 000. Fra uke 51 i 2021 økte smitten på ny i samtlige fylker unntatt Troms og Finnmark. Fra nyttår i 2022 har kurven pekt skarpt oppover til i overkant av 5000 smittede per 100 000 i Viken og Oslo. Fylket med lavest forekomst er Møre og Romsdal, med i overkant av 2000 smittede per 100 000. Antall nye tilfeller per 100 000 i videregående skole har aldri vært høyere enn i uke 4, da samtlige fylker opplevde en økning i smitteforekomst, nok en gang med Oslo og Viken på topp, med flere enn 5000 nye smittetilfeller. Men det er altså i ungdomsskolen smittetrykket har vært størst så langt i 2022.

FHI har laget en figur som viser kumulativ insidens av covid-19, altså den samlede andelen personer som har fått påvist covid-19 i løpet av pandemien. Andelene er fordelt på fylker og barnehage/skoleslag.

Figur: FHI 18.02.22

Noen presiseringer til figuren

I barnehagealder (0-5 år) vil det være en del i aktuell aldersgruppe som ikke går i barnehage, og i videregående-alder vil det være en del som ikke går på videregående. For barneskole og ungdomsskole vil det være så godt som full overlapp, da bortimot 100% av befolkningen i de aktuelle aldersgruppene her gå på skolen. Figuren omfatter infeksjoner påvist med PCR-test. Det må tas høyde for uoppdagede infeksjoner som kommer i tillegg til de påviste.

De siste ukene har mange også begynt å registrere selvtest i stedet for å ta PCR-test. Opplysningene om selvtest ligger ikke i nasjonale registre ennå. Dermed antar FHI at flertallet av barn og ungdom nå har gjennomgått covid-19 i flere av fylkene, og at bølgetoppen må være nådd i fylkene som ligger høyest.

Det har også vært variasjon mellom kommuner i samme fylke, slik at fylker med totalt sett lav belastning har hatt kommuner med mye smitte i barnehager og skoler. Slike utbrudd har imidlertid hatt kortere varighet.

Det samlede bildet er altså at pandemien har hatt ulik effekt for barnehager, skoler, barn og elever. Oslo og store deler av Viken, samt i de større byene har en stort sett over hele perioden, hatt en nokså mye større belastning enn i resten av landet.

Hvis vi legger sammen antall barn og unge alder 0-17 år i Oslo og Viken, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger utgjør dette rundt 500 000 personer, noe som utgjør rundt halvparten av alle i denne aldersgruppen (totalt ca. 1 100 000 personer). Ut fra et grovt anslag innebærer dette at det rundt halvparten av alle barn og elever har levd med relativt strenge smitteverntiltak i relativt større deler av den to-årsperioden som pandemien har vart.

Antall personer 0-17 år, 2021
Oslo132 810
Stavanger31 364
Trømsø15 321
Trondheim40 640
Bergen55 965
Viken269 364
Sum 545 464

Kilde: SSB