Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Pandemiens konsekvenser for barn og unge

Pandemien har preget norsk barnehage og skole i nesten to år. Vi har så langt ikke nok kunnskap om konsekvensene av pandemien for barn og elever. Forskningen pågår fortsatt og de datakildene som vi har dekker noen tema, men ikke alle områder som kan ha blitt berørt av pandemien. Det er også for tidlig å se eventuelle langsiktige konsekvenser av pandemien i den statistikken vi vanligvis bruker for å vurdere læringsresultater og gjennomføring.

Foreløpige studier fra bl.a. Ungdata tyder på at restriksjonene har påvirket barn og unges hverdag negativt, men at de aller fleste har håndtert dette ganske bra. Det er viktig å være klar over at det har vært negative trender i unges trivsel over flere år – og denne nedgangen har vi også sett gjennom pandemien. Elevundersøkelsen viser også en langvarig nedgang i elevens motivasjon på mellomtrinnet. Det er imidlertid lite som tyder på at dette ensidig skyldes pandemien, eller at bildet ville ha vært et helt annet dersom pandemien ikke hadde rammet oss

Pandemien har påvirket betingelsene for læring

Forsking viser at elevene oppnår best læring når læringsmiljøet tar hensyn til elevers relasjoner, motivasjon og følelser. Mye læringen skjer når kognisjon, følelser og motivasjon utvikles i et samspill (Dumont og Istance 2010, National Research Council 2000). Sosiale relasjoner og andre aspekter ved læringssituasjoner påvirker også læringen (Schneider og Stern 2012, Greeno 2006). Gode og støttende relasjoner mellom lærere og elever er dermed med på å fremme læring. Et læringsfremmende miljø er rettet mot hvilke faktorer som motiverer elevene, og hva som gir dem positive opplevelser av mestring (Håkansson og Sundberg 2012). Elevenes motivasjon for å lære kan økes ved at elevene utvikler gode strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere egen læring. Trygghet i klasserommet fremmer også et godt læringsmiljø (Hattie 2009).

Det er rimelig å anta at pandemien har gjort det vanskelig for lærere og skoler å legge til rette for læringsmiljøer som fremmer læring hos elevene. Omtrent halvparten av elevene både i grunnskolen og på videregående mente selv at de lærte mindre med hjemmeskole sammenlignet med ordinær skole (Andersen mfl., 2021; Caspersen mfl., 2021).

Barnehagetilbudet under pandemien

Smittevernrestriksjonene har ført til at barnehagebarn har fått en hverdag med mer tilrettelegging og mindre valgfrihet. De ansatte har blant annet måttet dele inn barna kohorter, tilrettelegge det fysiske miljøet og planlegge hvordan barnehagedagen skulle gjennomføres.  

Periodene med kohortorganisering har skapt praktiske utfordringer, spesielt for barnehager som har lokaler der flere grupper deler rom som garderober, spiseplass og rom for fysisk aktivitet. Den nye organiseringen har også gjort det utfordrende å samarbeid på tvers av avdelingene. For barna har det vært vanskelig at de i mindre grad har kunnet velge aktiviteter og hvem de har villet være sammen med (Os mfl. 2021). Vi har ikke kunnskap om i hvilken grad barnehagebarn har blitt påført negative konsekvenser som følge av dette. Imidlertid vet vi at foreldre i stor grad er fornøyde med barnehagetilbudet. Koronasituasjonen ser ikke ut til å påvirke foreldretilfredsheten mye. Vi vil få mer kunnskap om konsekvensene for barnehagebarna mot sommeren 2022.

Oppsummering fra Parr-gruppen: Elevers faglige og sosiale læring

I perioden mai til juni 2021 ble det nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Oslo og Viken; Grethe Hovde Parr. Arbeidsgruppen skulle vurdere elevers faglige og sosiale læringstap som følge av pandemien (Arbeidsgruppen for skolen etter korona). Gruppen konkluderte med at mange elever har kjent på konsekvensene av pandemien, særlig knyttet til manglende tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet. Basert på erfaringer fra sektoren mente arbeidsgruppen at dette sannsynligvis har ført til, eller vil føre til, redusert læringsutbytte. Det finnes i tillegg forskning, både internasjonal og noe norsk forskning, som tyder på at opplæringen har vært dårligere i perioder med stengte skoler (OECD, 2021; Azevedo mfl. 2020). Forskning på det tidspunktet kunne imidlertid ikke gi et sikkert belegg for å konkludere med at pandemien hadde ført til læringstap.

Arbeidsgruppen konkluderte med at alle elever i større eller mindre grad kunne oppleve negative følger av smittevernstiltakene:

  • Elever har opplevd mer ensomhet og har fått dårligere psykisk helse
  • Det har vært en nedgang i elevenes motivasjon og mestring
  • Det er flere elever med bekymringsfullt fravær

Videre konkluderte arbeidsgruppen med at noen elever og elevgrupper var ekstra hardt rammet av pandemien, og kunne stå overfor ytterligere utfordringer:

  • Det var redusert omfang og kvalitet på spesialundervisningen i perioden
  • Det var færre timer til særskilt språkopplæring
  • Det var flere utfordringer for elever i voksenopplæring
  • Laget rundt eleven ble svekket
  • Det var vanskeligere skolestart og begynneropplæring
  • Det ble krevende overganger mellom skoletrinn
  • Flere elever sto i fare for å ha manglende grunnlag for videre opplæring i videregående skole
  • Det var flere som hadde tapt praksisopplæring i yrkesfaglige utdanningsløp

På innspillsmøtene med organisasjonene 1. og 2. februar trekkes mange av de samme utfordringene frem som i Parr-gruppens rapport. Dette tyder på at utfordringsbildet fra Parr-rapporten fortsatt er aktuelt, samtidig som det i tiden etter at rapporten ble skrevet har vært nye runder med inngripende smitteverntiltak med konsekvenser for barn og elever.

Påvirkning på læringsmiljø og mobbing på skolen

Elevundersøkelsen ble gjennomført i en periode med relativt lavt smittetrykk og mindre inngripende tiltak i store deler av landet, noe som kan ha betydning for resultatene. Resultatene fra høsten 2021 viser at elevene (fra 5. trinn) opplever at de har et godt læringsmiljø med høy trivsel, støtte fra lærerne, faglige utfordringer og mestring. Det er en nedgang i opplevelsen av læringsmiljø på mellomtrinnet. Dette er en utvikling som har vart siden 2014. Det er mest mobbing på 7. trinn, og denne andelen har økt noe.

Omtrent 63 prosent av elever som besvarte Elevundersøkelsen høsten 2021 mener at skolehverdagen blitt negativt påvirket av pandemien. 68 prosent av jentene og 59 prosent av guttene svarer at pandemien har påvirket skolehverdagen deres negativt. Forskjellen i svar mellom jenter og gutter er relativt lik på tvers av trinn og fylker. Det er 7 prosent av elevene som oppgir at pandemien har påvirket skolehverdagen deres veldig negativt. Selv om dette er en lav andel, så utgjør det en stor gruppe av elever på landsbasis.

De yngste elevene svarer i mindre grad enn de eldste at skolehverdagen deres er negativt påvirket av pandemien. Under 60 prosent av elevene på 5.-8. trinn svarte at de er negativt påvirket, mot henholdsvis 77 og 80 prosent på vg2 og vg3. Elever på vg2 og vg3 svarte også i større grad enn elever på lavere trinn at skolehverdagen deres var mye eller veldig mye negativt påvirket. Disse funnene har trolig sammenheng med at videregående skoler har vært på rødt nivå store deler av høsten 2021 og hatt mer hjemmeskole enn mellom – og ungdomstrinnet.

Elever i Oslo opplever i større grad negativ påvirkning på skolehverdagen enn elever i andre fylker. Det er naturlig å se dette i lys av at pandemitiltak har vært særlig inngripende i Oslo. Hele 86 prosent av elevene på vg3 i Oslo svarte at pandemien påvirket skolehverdagen deres negativt.

Det er svært små endringer fra Elevundersøkelsen 2020 til 2021 i forekomst av mobbing. 5,9 prosent av elevene mobbes i en eller annen kombinasjon av medelever, digitalt eller av noen voksne på skolen (Wendelborg 2022).

Sammenheng mellom opplevelse av læringsmiljø og pandemien

Opplevelsen av læringsmiljøet på mellomtrinnet har vært nedgående siden 2014. Dette gjelder særlig indeksene for motivasjon, trivsel og læringskultur. Nedgangen er gjennomgående – den er synlig i alle fylker og også på kommunenivå. Vi ser ikke den samme trenden på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Elevenes rapportering av læringsmiljøet på 10. trinn og vg1 er mer stabilt, og har ikke den nedgangen som vi finner på 5. og 7. trinn. Denne stabiliteten har ikke endret seg under pandemien, og det er heller ikke her signifikante forskjeller mellom områder med høye smittetall og mye nedstengning og områder med lave og mindre. Derimot ser vi at elevene på tredje trinn i videregående høsten 2020 rapporterte om et signifikant og betydelig bedre læringsmiljø enn det som elevene på tredje trinn rapporterte i 2019. Denne utviklingen kommer imidlertid etter betydelige svingninger i det målte læringsmiljøet for tredje trinn i videregående. Disse svingningene finner vi både i kommuner med høyt smittetrykk og kommuner med lavt (Dahl 2021, Røe m.fl. 2021).

I intervjuer reflekterer ansatte ved skolene over hva som kan være årsaken til at læringsmiljøet på mellomtrinnet endrer seg. Forskerne har gruppert disse refleksjonene i fem punkter (Røe m.fl.2021):

  1. Det har blitt satset på skolestartere og ungdomstrinnet, mens mellomtrinnet har blitt «glemt».
  2. Ungdomstiden starter tidligere
  3. Mellomtrinnet er blitt mer «skolsk» og stillesittende
  4. Sosioøkonomiske forhold i nærmiljøet gjenspeiler seg i skolen
  5. Pandemiens betydning for skolemiljøet

Pandemien blir altså vurdert som en av flere mulige forklaringer på nedgangen i elevens opplevelse av læringsmiljøet på mellomtrinnet. En forklaring som trekkes frem er at pandemien har påvirket de sosiale nettverkene rundt skolen. Nettverk er ikke skapt en gang for alle, de må vedlikeholdes. Et ufrivillig brudd som koronanedstengingen kan både synliggjøre, og true med å ødelegge sosiale relasjoner.

Videre trekkes god ledelse frem som viktig for å motvirke effekten av forhold som påvirker skolen – som en pandemi. Skolen er altså ikke et «offer» for omgivelsene, men kan selv påvirke situasjonen gjennom egen håndtering av koronapandemien. Selv om pandemien har hatt innvirkning på læringsmiljøet er det likevel flere forhold som tilsier at det ikke er pandemien alene som er forklaringen på at elever på mellomtrinn svarer gjennomsnittlig lavere på læringsmiljøindeksene i Elevundersøkelsen. Nedgangen er en utvikling som startet i 2016 og selv om det er mulig at pandemien har påvirket læringsmiljøet negativt er det ikke det som forklarer utviklingen fra 2016. Dahl (2021) finner også liten støtte for at pandemisituasjonen har hatt innvirkning på mellomtrinnets negative utvikling. Derimot finner han at læringsmiljøet på skolen har sammenheng med en rekke faktorer både i og utenfor skolen, som f.eks. læringsresultater og skolebidrag på skolen og lønn og inntekt i kommunen.

Påvirkning på unges livskvalitet og helse

Ungdataundersøkelsen fra våren 2021 (Bakken 2021) viser at ungdom i Norge har klart seg bra gjennom pandemien. Det betyr likevel ikke at opplevelsen av livskvalitet ikke har blitt påvirket av pandemien. I 2021 svarer 81 prosent av ungdommene at de er tilfredse med livet sitt. Rett før pandemien startet i 2020 var det 85 prosent som svarte dette. På direkte spørsmål om hvorvidt pandemien har påvirket livet deres i negativ retning, svarer 27 prosent at pandemien har påvirket dem «mye» eller «veldig mye» og 23 prosent svarer at pandemien har påvirket dem «en del». Samtidig er det stor variasjon når det gjelder hvor stor betydning pandemien har hatt. 36 prosent opplevde at pandemien bare påvirket dem «litt» negativt. For 15 prosent har pandemien ikke påvirket livet deres negativt i det hele tatt.

Våren 2021* da Ungdata ble gjennomført, hadde ungdommene gjennomgått et år med pandemi og restriksjoner. På det tidspunktet var vaksineringen så vidt startet opp, og det var fortsatt restriksjoner for barn og unge. Pandemien hadde allerede da ført til mindre sosial kontakt, begrensninger i fritidsaktiviteter og endringer i skolesituasjonen (Bakken 2021). Selv om koronapandemien skapte store endringer i ungdoms hverdagsliv, var effektene tilsynelatende ikke så store som fryktet. De fleste ungdommene justerte sine hverdagspraksiser, snarere enn å oppleve store omveltninger (Eriksen 2021).

Hovedbildet er at ungdom vurderer helsen sin nokså likt i 2021 som i årene før pandemien. To av tre er fornøyd med egen helse og det store flertallet har heller ikke større psykiske utfordringer enn at de bare er «litt plaget». Et viktig funn er at selv om en del unge opplever press på ulike områder, har de aller fleste få eller ingen problemer med å takle presset til daglig. Det er betydelig variasjon i hvor mye press ungdom opplever. Noen opplever ikke noe press, mens andre opplever mye. Presset om å gjøre det godt på skolen er sterkest. Resultatene understreker at livskvaliteten til norsk ungdom har vært høy, selv i pandemitiden.

* Ungdata-undersøkelser gjennomført i 209 kommuner og på Svalbard i 2021. Datamaterialet omfatter svar fra 140.000 elever fra 8. trinn til Vg3 ved de aller fleste ungdomsskolene og videregående skolene i disse kommunene. Svarprosenten i 2021 var 83 % på ungdomstrinnet og 67 prosent på videregående. Samlet svarprosent er 75 prosent.

Faglige resultater 2020-2021

Udir har årlig statistikk som viser nasjonale tall på nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. Basert på disse statistikkene er det få tegn til at pandemien har påvirket elevens faglige resultater. Her må vi imidlertid ta flere forbehold, som vi redegjør nærmere for under.

Nasjonale prøver

Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn fra høsten 2021 viser at elevenes ferdigheter i engelsk har blitt noe bedre de siste to årene, mens det ikke er noen nevneverdig endring i ferdighetene i lesing eller regning. Det er i snitt ingen store endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner i lesing eller regning. Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk, mens i lesing er det motsatt. Dette er i tråd med tidligere års resultater.

Resultatene for 8. og 9 trinn viser at det ikke er noen nevneverdig endring i elevenes prestasjoner det siste året. Det er ingen endringer nasjonalt i gjennomsnittlige skalapoeng i lesing, regning og engelsk. Guttene presterer litt bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt. Dette er i tråd med tidligere års resultater.

Standpunktkarakterer

Skoleåret 2020-21 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng. Det er 0,1 poeng høyere enn i 2019–20, da karaktersnittet økte betydelig fra året før. 

Grunnskolepoeng

Skoleåret 2020-21 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng. Det er 0,1 poeng høyere enn i 2019–20, da karaktersnittet økte betydelig fra året før. 

Økningen i gjennomsnittlige standpunktkarakterer under pandemiårene observeres også i land som Frankrike, Spania og Italia (OECD, 2021). Det er vanskelig å slå fast årsakene til at de gjennomsnittlige standpunktkarakterene har økt under pandemien. En kvalitativ analyse peker på flere faktorer som kan ha bidratt til høyere karakterer i videregående skole (Rambøll 2021). For eksempel kan avlyst skriftlig eksamen ha ført til mer tid til å gjennomgå innholdet i læreplanene og ha flere vurderingssituasjoner der elevene kunne vise sin kompetanse. Lærere forteller blant annet at de var opptatt av å gi elevene et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, og at de derfor innførte flere vurderingssituasjoner. Noen lærere reflekterer rundt at elever fikk muligheten til å vise kompetansen sin på flere måter enn tidligere. En lærer beskriver det på denne måten:

«Enkelte elever med lite vurderingsgrunnlag var en utfordring. Vi lot det komme alle elever til gode, ved å legge inn ekstra vurderingssituasjoner. Mange elever fikk ekstra sjanser.» (Rambøll 2021).

Skoleeiere, skoleledere og lærere forteller også at de var opptatt av at tvilen skulle komme elevene til gode. For en del elever kan det også ha slått positivt ut at de fikk mer ro til å konsentrere seg om skolearbeidet hjemme. Muligheten for hjelp hjemmefra og bruk av ikke-tillatte hjelpemidler på digitale prøver og hjemmearbeid kan også ha påvirket karakterene i positiv retning (Rambøll 2021).

Vi kan altså ikke konkludere med at elevene ikke har faglige etterslep som følge av pandemien. Dette kan f.eks. gjelde kunnskap og ferdigheter som ikke fanges opp i den nasjonale statistikken, eller at manglene ikke er synlige på nåværende tidspunkt. Det er også mulig at læringstapene er mer langsiktige, og derfor ikke synlig i statistikken på nåværende tidspunkt. En antagelse kan også være at skolene har prioritert arbeidet med grunnleggende ferdigheter, og at dette har skjermet for læringstap.

Barn og unge med manglende grunnskolepoeng

Elever på 10. trinn søker vanligvis opptak til videregående opplæring med karakterene fra grunnskolen omregnet i grunnskolepoeng. Det er en sterk sammenheng mellom grunnskolepoeng og det å fullføre videregående opplæring. Blant elever som begynte i videregående opplæring i 2013 uten beregnet grunnskolepoeng, fullførte kun 30 prosent i løpet av fem år.

I forrige skoleår (2020-21) fikk ifølge SSB 6,7 prosent av guttene og 5,6 prosent av jentene null grunnskolepoeng. Samlet gjaldt dette 6,2 prosent av elevene på 10. trinn. Dette er en klar økning fra skoleåret 2018-19, da 5,5 prosent av elevene fikk null grunnskolepoeng. Vi vet ikke om økningen er del av en utvikling som ville kommet uansett, eller om pandemien har satt fart på denne utviklingen. Udirs statistikknotat fra 2018 viste at null grunnskolepoeng skyldtes at noen elever var nyankomne med kort botid, at noen hadde vedtak om spesialundervisning og at noen hadde høyt fravær. En spørreundersøkelse til skoleledere våren 2021 viste at nesten halvparten oppga at høyt fravær og hensynet til elevens psykiske helse også var årsaker til at elever mangler grunnskolepoeng.

Andel lærekontrakter

Pandemien kan ha gjort det vanskeligere å få læreplass. Omfanget av permitterte lærlinger på grunn av koronasituasjonen var mindre i 2021 enn i 2020. Nedgangen vi så i fjor i tallet på lærekontrakter og fag- og svennebrev, har i år tatt seg opp igjen, og er på et høyere nivå enn vi så før pandemien.