Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Konsekvenser for driftssituasjonen og mulige tiltak

I dette kapitlet redegjør vi for konsekvenser for driftssituasjonen av smitte og smitteverntiltak nå, og hvordan en kan anta at dette utvikler seg noe fremover i tid. Vi foreslår også mulige tiltak på kort og lengre sikt. Fra en situasjon hvor smitteverntiltakene var den største utfordringen for driften i barnehager og skoler, er vi nå i en situasjon hvor høyt fravær er det største problemet.

Regionale og lokale variasjoner i smitte gir utslag for drift

Tall fra NAV viser at det var 56 048 nye sykmeldte i Norge i uke 6, noe som er ca. en dobling sammenlignet med samme uke i fjor. Rundt halvparten av disse var rammet av koronarelaterte diagnoser.

I en vurdering fra skolegruppa i FHI datert 18. januar 2022 fremgår det at smitteforekomsten for covid 19 blant ansatte i barnehage og skole, ikke er betydelig høyere enn i befolkningen generelt. Blant befolkningen i yrkesaktiv alder var smitteforekomst 22 per 1000. Tilsvarende tall var for assistenter 32 per 1000, blant førskolelærere 28 per 1000, grunnskolelærere 29 per 1000 og videregående-lærere: 20 per 1000.

Mange smittetilfeller går nå under radaren og blir ikke registrert. FHI mener at sykehusinnleggelser dermed er en bedre indikator nå enn smitteforekomst, når det gjelder hvordan man påvirkes av pandemien. Risikoen for sykehusinnleggelse av omikron er redusert med 73 prosent sammenlignet med deltavarianten. Det er svært få vaksinerte under 65 år som legges inn på sykehus. De fleste lærere/ansatte befinner seg i den kategorien. For disse har risikoen for innleggelse vært lav hele tiden, også med deltavarianten. Risikoen for intensivbehandling er tilnærmet null for vaksinerte under 65 år.

I uke 5 oppgir 77 kommuner at de har utfordrende tjenestekapasitet i skolehelsetjenesten, én kommune har kritisk kapasitet. 58 av 328 kommuner oppgir personellfravær pga. egen eller barns sykdom som årsak ved redusert kapasitet i helsestasjon og skolehelsetjenesten. 210 kommuner oppgir å ha normal kapasitet (SF rapportering til Hdir uke 5). I uke 6 viser tallene en svak forbedring, men 74 kommuner har fortsatt en utfordrende tjenestekapasitet i skolehelsetjenesten, og én kommune har kritisk kapasitet.

Statsforvalterne viser fortsatt til betydelige bemanningsutfordringer som følge av smittesituasjon og fravær. Dette varierer mellom kommuner og internt i kommunene. Flere melder om at fordi barn blir mindre syke enn de voksne og kommer raskere tilbake på skolen, blir det utfordrende å oppfylle norm for lærertetthet. Ansatte omdisponeres mellom skoler og avdelinger i barnehagen for å kunne gjennomføre de viktigste arbeidsoppgavene der fraværet er høyest. I tillegg utvides deltidsstillinger i kortere perioder. Det er bruk av ufaglærte og studenter. En kommune har bedt pensjonerte lærere og pedagoger om å melde seg til vikartjeneste (SF uke 5/22 og uke 6/22).

Momentene fra SFs rapporter bekreftes i innspillsmøtet med organisasjonene den 02.02.22. Det er en krevende bemanningssituasjon, men lokale forskjeller - og nye karanteneregler har bidratt til å lette situasjonen. Samtidig er en forberedt på økende smitte, sykdom og fravær en periode fremover nå. Fagforbundet sier at tjenester med høyt sykefravær har vært mer preget enn andre, og at disse noen ganger har måttet stenge helt ned. Dette har gått mye ut over barn med behov for tilrettelegging.

Inntrykket er at skoler og barnehager gjør sitt ytterste for å holde tilbudene åpne og med så høy kvalitet som mulig. Likevel blir tilbudet dårligere fordi elevene får færre timer, opplæringen blir organisert annerledes eller utført av personale uten den nødvendige kompetansen (SF uke 5/22).

En statsforvalter viser til at det blir krevende å følge opp kravet i opplæringsloven § 9A-4 om at skolen skal følge med på elevenes skolemiljø, når bemanningen ikke er tilstrekkelig eller når det er mange ufaglærte. Det samme gjelder for ansatte i barnehagene, jfr. § 42 i barnehageloven. En statsforvalter erfarer at antall håndhevingssaker er høyt og har fått flere henvendelser fra skoler som strever med å holde frister for å sende inn dokumentasjon i håndhevingssaker og å følge opp aktivitetsplaner. Dette er begrunnet i fravær i personalet (SF uke 5/22).

Barnehagene har hatt særlig utfordringer med bemanningssituasjonen og det å skaffe vikarer. Dette har ført til redusert åpningstid og organisering av barn til andre avdelinger (SF uke 6/22). Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS) sier det er høyt press på de kommunale barnehagene på grunn av sykefravær, noe som gir betydelige utfordringer for driften i mange barnehager. PBL (2022) har gjennomført en medlemsundersøkelse i januar. Denne viser blant annet mer enn syv av ti barnehager har hatt korona-relatert fravær blant ansatte i løpet av de siste ti dagene, to av tre barnehager opplever utfordringer med å skaffe nok vikarer, seks av ti opplever at koronarelatert sykefravær har gjort det vanskelig for barnehagen å gi et tilbud til alle barn og rundt halvparten av barnehagene mener sykefraværet er så høyt at det kan true barnehagens evne til å holde åpent alle dager.

I innspillsmøte med organisasjonene den 02.02.22 sier både Skolelederforbundet og PBL at både rødt og gult nivå er krevende å få til i barnehagene, og at en ønsker å kunne unngå at dette brukes her. Det sliter ut de ansatte, og gjør det umulig å få til det samarbeidet mellom avdelingene en er avhengig av for å gi et godt tilbud. Lokal tilpassing av tiltak gir bedre muligheter for å balansere nødvendig smittevern og et godt tilbud.

Mulige tiltak i en vanskelig driftssituasjon

Mye smitte og høyt sykefravær gjør det vanskelig for ansatte i barnehager, skoler og SFO å holde driften i gang. Kombinert med ambisjoner om å komme godt i gang igjen med en mer normal barnehage- og skolehverdag gir dette en svært krevende situasjon for mange gjennom vinterbølgen av koronasmitte.

Beredskap

Flere av organisasjonene var opptatt av ulike former for beredskap i innspillsmøtene i februar, og oppfordret til «å lage planer i fredstid». Noen tar opp at bemanningskrisen en ser nå egentlig bare er utslag av en utfordring vi også hadde fra før, mens andre peker på at det er viktig med planer for bemanning i kommunene, både nå og fremover med tanke på evt. nye smitte- og sykdomsbølger.

For eksempel mener FUG at kommuner og fylkeskommuner må begynne å tenke på bemanning allerede nå, og da også knyttet til ansatte i laget rundt og blant lærere. Bemanningen må ta høyde for nye smittebølger og nye nedstengninger. FUG ga også to konkrete eksempler på gode tiltak: Spesialpedagogisk hjelp kan organiseres annerledes, som for eksempel Færder kommune gjør, og barnehageeier må aktivt rekrutterte vikarer med kompetanse, slik for eksempel Oslo kommune gjør.

En statsforvalter erfarer at det nå er høy beredskap i sektor for å kunne endre tiltaksnivå på kort varsel ved smitteutbrudd. En statsforvalter melder at kommunene jobber aktivt med planer for hvordan de skal holde skoler og barnehager åpne i perioder med mye smitte og fravær. En statsforvalter har hatt kontinuitetsplanlegging som særskilt tema i møte med kommunene (SF uke 4/22).

I innspillsmøte 02.02.22 etterlyste noen av organisasjonene også bedre beredskap på statlig nivå; for eksempel om en kan få til mer planmessighet knyttet til skiftene i tiltaksregimer, gi klarere råd om hva rødt nivå innebærer i praksis, og for hva en skal prioritere i opplæringen ved evt. nye runder med redusert tilbud.

I Udirs vurdering av pakker med smitteverntiltak i barnehage- og skolesektoren legges det vekt på at lokale tiltak vil ha størst effekt og lavest tiltaksbyrde, og at en nasjonal modell ikke bør innføres for skoler og barnehager. Beredskapsplanlegging i skoler og barnehager bør i størst mulig grad skje lokalt med involvering også på virksomhetsnivå. Trafikklysmodellen kan opp- eller nedjusteres og brukes som et beredskapsverktøy lokalt dersom det f.eks. oppstår en ny virusvariant (Udir svar på oppdrag 2022-014 om vurdering av tiltakspakker i barnehage og skolesektoren).

Testing

Mange kommuner har avsluttet massetesting i barnehage og skole. Det rapporteres om god tilgang til hurtigtester som følge av nye leveranser, men også mindre bruk av massetesting (SF uke 6/22).

KS-avtalen

KS inngikk 20.12.21 en sentral avtale med arbeidstakerorganisasjonene om betaling for overtidsarbeid og i mage tilfeller også merarbeid under koronapandemien. Avtalen gir muligheter for å bruke overtid i større grad, slik at kommunene kan mobilisere arbeidskraft (KS.no). Organisasjonene, i innspillsmøte 02.02.22, ga uttrykk for at avtalen om arbeidstid er et godt steg i riktig retning. Samtidig pekes det på en del uklarheter rundt avtalen som skaper problemer lokalt. KS er kjent med dette og skal bidra til å klargjøre. I rapportene fra statsforvalterne erfares det at KS-avtalen kan avhjelpe situasjonen med høyt fravær og utfordringene med å få tak i vikarer. Kommunene skryter av rektorene sine, samarbeidet mellom helselinje og utdanningslinjen samt KS-avtalen om utvidet kompensasjon (SF uke 5/22).

Godt lokalt samarbeid

I organisasjonenes innspillsmøte med statsråden 24.1 vektla mange betydningen av god dialog og godt samarbeid mellom helse og oppvekst i fylker og kommuner, og at det er svært viktig å involvere tillitsvalgte, ansatte og elever når en setter inn tiltak. I vårt innspillsmøte med organisasjonene den 02.02.22 kom dette opp igjen. Flere er opptatt av at partene snakker med samme stemme og at partsarbeidet lokalt styrkes.

Laget rundt barnet/eleven

Det lokale samarbeidet knyttes også til tverrsektorielt samarbeid, det vil si at hele laget tas i bruk og styrkes, for å bøte på konsekvensene av pandemien. Fagforbundet var i innspillsmøtet 02.02.22 opptatt av at barn og elever har ulike utfordringer og at laget må tilpasses eleven. De mente også at en bør samarbeide om framtidens bemannings-/kompetansebehov og at det er viktig å se dette i lys av rammeplan for barnehage og ny læreplan. «Vi opplever at vi trenger mer kunnskap om hvordan vi tar igjen tapt faglig og sosial læring og hvordan hele laget kan bidra i dette arbeidet». Vi kommer tilbake til dette i kapitel 7 i rapporten.