Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Bakgrunn for rapporten

Denne rapporten er den andre av de månedlige rapportene Utdanningsdirektoratet (Udir) skal levere til Kunnskapsdepartementet våren 2022, jf. Oppdragsbrev 2022-013 «Månedlig kunnskapsoversikt over organiseringen av barnehage- og skoletilbudet, pandemiens betydning for tilbudet i barnehager og skoler og vurdering av situasjonen og tiltak».

Bakgrunnen for oppdraget er at smitteverntiltak i skoler og barnehager går ut over kvaliteten og omfanget av tilbudene i barnehage og skole. I den første rapporten gjorde Udir en overordnet vurdering av pandemiens konsekvenser så langt, og hva vi mener er de mest sentrale avveiningene i balansen mellom smittevern og barns rettigheter. Det er viktig at barn og unge prioriteres høyt og at tiltak rettet mot barn og unge kommer etter tiltak i resten av samfunnet. Det må gjøres grundige vurderinger av forholdsmessighet, omfang og tidsramme for tiltak som rammer barn og unge. Alle tiltak som begrenser barn og unges rettigheter må ha svært gode begrunnelser, og bør være utredet i tråd med prinsippene i utredningsinstruksen.

Innholdet i denne rapporten

I denne rapporten redegjør vi først for pandemiens utvikling og smitte- og tiltakstrykk i sektor i perioden mars 2020 til i dag. I kapittel 2 beskriver vi hvordan smittesituasjonen og smittevernstiltakene er og oppleves i sektor, fra medio januar til medio februar 2022. Den 12.2 opphevet regjeringen påbudet om smittevernfaglig forsvarlig drift i covid-19 forskriften, og det er nå de ordinære kravene om smittevern i skoler og barnehager, jfr. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.., som gjelder. På grunn av høyt smittetrykk er fraværet høyt blant både barn, elever og ansatte og dette skaper akkurat nå til dels store utfordringer knyttet til drift i barnehager, skoler og SFO.

I kapitel 5 og 6 redegjør vi for hva vi vet så langt om pandemiens konsekvenser for barn og unge. Alle har på ulike måter opplevd pandemien og dens konsekvenser. Alle har kjent på de sosiale restriksjonene, og omveltningene i den kjente barnehage- og skolehverdagen, og mangelen på ordinær undervisning innenfor kjente rammer. Likevel ser det så langt ut til at de fleste har håndtert pandemien ganske godt. Det er imidlertid mye vi ikke har kunnskap om, og da kanskje særlig eventuelle langtidskonsekvenser. Og selv om det ser ut til å gå bra med mange, så viser kunnskapsgrunnlaget at det er en del barn og elever som på grunn av ulike forhold, bærer en større tyngde av pandemiens konsekvenser. For noen av disse barna og elevene kan utfordringene ha oppstått som følge av pandemien, for andre kan det være eksisterende utfordringer som har blitt forsterket. Vi ser nærmere på hvilke grupper barn og unge dette kan handle om, og årsakene til at disse kan ha bli ekstra rammet.

I de to siste kapitlene gir vi anbefalinger og foreslår tiltak som kan bøte på konsekvensene av pandemien for barn og elever. De generelle tiltakene vil alle ha nytte av, enten de har blitt berørt av pandemiens konsekvenser i stor eller i liten grad. Vi gir også noen anbefalinger og foreslår tiltak som kan begrense ytterligere negative konsekvenser for barn og elever som har vært særlig utsatt for pandemiens negative konsekvenser.

Udir kommer med følgende anbefalinger:

  • Alle barn og elever har blitt påvirket av pandemien, og alle har behov for å reetablere barnehage- og skolehverdagen både sosialt og faglig. Det bør utarbeides universelle tiltak for å sikre gode læringsmuligheter i et sosialt fellesskap. Langsiktige tiltak, i tråd med pågående utviklingsarbeid i barnehager og skoler, er viktige for dette. Avlysning av eksamen kan frigjøre tid i skolene til slikt arbeid.
  • Mange barn og elever har blitt hardere rammet av pandemien enn andre. Det er fare for at de langvarige konsekvensene kan bli alvorlige for flere av disse, hvis ikke gode tiltak settes inn raskt. Disse barna og elevene trenger målrettede tiltak og ekstra oppfølging.
  • Barnehagene og skolene må så raskt som mulig identifisere barn og unge som trenger målrettede tiltak som følge av pandemien, og få på plass gode kompenserende løsninger, både faglig og sosialt. Både når det gjelder identifisering, tiltaksutvikling og oppfølging er det viktig å mobilisere hele laget rundt barn og unge, og å sikre medvirkning fra barn, unge og foreldre.
  • Kommunene må få handlingsrom til å iverksette både kortsiktige og langsiktige tiltak for å identifisere barn og elever som har behov og raskt realisere tilpassede tiltak. Det kan være behov for midler til kommunene til dette arbeidet, og eventuelt vurdere ekstra støtte til geografiske områder som har vært hardest rammet av smitteverntiltak.
  • Det bør vurderes tiltak for å hjelpe kommunene med å etablere og videreutvikle samordningsstrukturer og tverrsektoriell samhandling. Noen av direktoratene i 0-24 samarbeidet har levert felles satsingsforslag knyttet til dette tidligere, senest høsten 2021.
  • Vi må løpende vurdere om vi har behov for å innhente mer kunnskap om langsiktige konsekvenser, enn det forskningsprosjektene som er igangsatt allerede gjør.
  • I neste/senere rapporter kan det bli aktuelt å se på hvordan pandemien har påvirket arbeid med fagfornyelsen i profesjonsfellesskapet.

Kunnskapsgrunnlag for rapporten

Kunnskapsgrunnlaget for denne rapporten er forskning og statistikk, i tillegg til erfaringsbaserte kilder og innspill fra en rekke aktører.

Kunnskapsgrunnlaget består av

  • skriftlige kilder i form av relevant forskning og statistikk (se litteraturliste kapittel 9)
  • erfaringsbaserte innspill fra en rekke ulike kilder/aktører, blant annet
    • innspillsmøte 01.02.22, hvor følgende organisasjoner deltok: Unge Funksjonshemmede, Nafo, Statped, Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, Redd Barna og Rådet for psykisk helse. Vi har i tillegg mottatt skriftlige innspill fra flere disse, samt fra FFO og Norsk psykologforening
    • innspillsmøte 02.02.22 hvor følgende organisasjoner deltok: Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Private Barnehagers Landsforbund, Fagforbundet, KS, FUG, FUB, Elevorganisasjonen og Barneombudet. Vi har i tillegg mottatt skriftlige innspill fra flere av disse
    • møte med forskerne Christian Wendelborg (NTNU) og Anders Bakken (OsloMet/NOVA) 28.01.22 og skriftlige innspill fra Trude Havik (UiS)
    • skriftlige innspill fra statsforvalterne: På oppdrag fra KD/Udir gir statsforvalterne ukentlige beskrivelser av pandemisituasjonen i barnehage og grunnopplæringen. Rapporteringene baseres på statsforvalterenes kontakt med kommuner og fylkeskommuner. Beskrivelsene inngår i kunnskapsgrunnlaget for rapporten, men med forbehold om at informasjonen ikke gir et samlet bilde fra sektor, men er en «pulsmåling» på hvordan situasjonen er. Beskrivelsene fra statsforvalterne henvises til i teksten som (SF uke nr)
    • statsforvalternes ukentlige rapporter til Helsedirektoratet gjennom beredskapslinjen
    • tall og andre innspill fra FHI