April 2022: Rapportering til Kunnskapsdepartementet om koronasituasjonen våren 2022 – skolens arbeid med fagfornyelsen

Udirs anbefalte prioriteringer fremover

Fra læringsforskingen vet vi at læringsaktiviteter som legger vekt på elevenes aktive rolle, forståelse av egen læring og samarbeid, fremmer motivasjon, læring og lærelyst (Dumont, H. og D. Istance, 2010). Ved å legge vekt på de sosiale rammene rundt læringen, kan læringsarbeidet bli noe elevene er felles om og samarbeider om. Utforskende læring kan gjøres i fellesskap mellom lærer og elever. Vi ser på implementering av fagfornyelsen et godt tiltak for å revitalisere skolehverdagen, og for å bøte på konsekvenser av pandemien. Faglig og sosial læring, og sammenhengene mellom dem, er sentralt og vil sannsynligvis bli enklere å jobbe med etter pandemien.

Innføring av nytt læreplanverk vil kreve arbeid over tid, for å få til de praksisendringene som er ønsket med fagfornyelsen. Nå som pandemien ser ut til å være i en avsluttende fase, mener vi det er viktig med fokus på å videreføre arbeidet med fagfornyelsen. Samtidig er det en risiko for at forskjellen på hvor langt kommuner og skoler har kommet med arbeidet er større nå enn tidligere, fordi pandemien har rammet ulikt.

Fagfornyelsen gjør også at innholdet i eksamen endres, og ny gjennomføringsløsning gjør eksamen digital. Pandemien har gitt mindre tid for skolene til å sette seg inn endringene og til å forberede seg til eksamen. Det at eksamen har vært avlyst de siste tre årene, kan gi behov for flere tiltak på nasjonalt nivå for både underveis- og sluttvurdering. Spesielt kan det være behov for tiltak for å sikre kvaliteten på sensuren av eksamen, som mange lærere har hatt mindre arbeid med de årene eleveksamen har vært avlyst.

Basert på status for skolenes arbeid med fagfornyelsen, og de utfordringene som oppleves i skolene, foreslår vi å bruke og styrke eksisterende strukturer og ordninger gjennom følgende prioriteringer fremover:  

  • Nasjonale myndigheter bør bidra til at skolene får tid og rom til å revitalisere arbeidet med fagfornyelsen.
  • Det er viktig at skoleeier gir skolene tid og nødvendig veiledning til å gå tilbake og sette seg inn i intensjonene i fagfornyelsen på nytt, og å bygge opp profesjonsfellesskapet rundt dette. Det er også viktig å bidra til å vise sammenhenger mellom fagfornyelsen og andre viktig områder og initiativer i skolene.
  • For å fortsette å støtte læreplanforståelse og sammenhengen mellom læreplaner og vurdering, vil nasjonale myndigheter framover være i dialog med partene i sektor for å finne egnede måter å løfte fram sentrale temaer i fagfornyelsen på.
  • Innføring av nytt læreplanverk krever arbeid over tid, for å få til de praksisendringene som er ønsket med fagfornyelsen. Det er en risiko for at forskjellen på hvor langt kommuner og skoler har kommet med arbeidet, er større nå enn tidligere, blant annet fordi pandemien har rammet ulikt. Dette er det viktig å følge med på framover.
  • Nasjonale kompetansehevingstiltak bør prioriteres, herunder tilskudd til lokal kompetanseutvikling (desentralisert ordning og kompetanseløftet), tilskudd til individrettet videreutdanning, og utvikling av kompetansepakker og andre støtteressurser. Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling bør finansieres i tråd med intensjonen i Meld. St. 21 (2016-2017).
  • Udir og statsforvalterne bør fortsette å informere og veilede om det nye regelverket, og synliggjøre kompetansepakker og andre støtteressurser det lokale nivået kan velge å bruke.
  • Laget rundt eleven er viktig nå, slik at skolene får hjelp til å finne frem til og følge opp elever som har utfordringer etter pandemien. Det er viktig at kommunene sørger for at det er tilstrekkelige ressurser og kompetanse tilgjengelig for skolene til dette. Det bør også vurderes nasjonale tiltak for å hjelpe kommunene med å etablere og videreutvikle samordningsstrukturer og tverrsektoriell samhandling, slik vi også anbefalte i forrige rapport.