Forskningsartikkel: Samarbeidet mellom hjem og skole

Oppsummering

Det er dokumentert at et positivt skole–hjem samarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for barn og unges læring og utvikling (for eksempel Hattie, 2009). Det er derfor viktig for elevene at skolen legger til rette for samarbeid med alle foreldre. Et godt foreldresamarbeid oppstår lettest på skoler der det generelt er en positiv skolekultur og et positivt læringsmiljø, og der sentrale verdier, normer og handlinger bidrar til at elever og foreldre møtes med respekt og tillit. Skoleledelsen er helt sentral for at et positivt læringsmiljø skal vokse fram. Den enkelte lærer vil på sin side bidra gjennom sine holdninger til og konkrete atferd overfor elever og foreldre.

Foreldresamarbeid er et komplekst begrep. Som vi har vist i dette dokumentet, omfatter skole–hjem samarbeid både den støtten som foreldrene gir til sine barn med hensyn til deres skolegang og læring, og den direkte kontakten mellom skole/lærer og foreldre. Det er ikke alltid ulike parter legger det samme i hva begrepet skole–hjem samarbeid innebærer. Dette gjelder både i det pedagogiske arbeidet og i forskning. Som vi har beskrevet, kan for eksempel begrepene foreldreinvolvering og foreldresamarbeid omfatte ulike aspekter av skole–hjem samarbeidet. Videre kan foreldresamarbeid lett bli brukt som et slags honnørord som det ikke nødvendigvis knyttes en bevisst praksis til. Bakker og Denessen (2007) hevder at det lett dannes et ideelt bilde av hva en ”riktig” foreldrerolle i samarbeidet med skolen er, og at dette fører til at mange foreldre blir ekskludert fra skole–hjem samarbeidet blant annet fordi de mangler sosial og kulturell kapital til å fylle denne rollen. Det grunnlaget som forskning på og teorier om skole–hjem samarbeid bygger på, kan være normativt ved at det er samarbeidet med middelklasseforeldrene som utgjør den ”gylne standarden” for hva et godt samarbeid innebærer (Bakker & Denessen, 2007; Lightfoot, 2004). Videre er det slik at vurderingen av forskningsresultater på dette området vanskeliggjøres av at det i forskningen er benyttet mange ulike måleinstrumenter som til dels måler helt ulike fenomener. Trolig fanger heller ikke forskningen opp alle former for foreldresamarbeid (Lopez, 2001).

Det er et dilemma at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller fungerer dårligst for de elevene som trenger det mest, de som av ulike årsaker strever med å tilpasse seg skolens krav og utfordringer (Stormont et al., 2013). Risikofaktorer knyttet til barnet, som for eksempel atferdsvansker eller faglige vansker, eller faktorer knyttet til familien, som for eksempel lav sosioøkonomisk status, øker sjansen for at heller ikke foreldresamarbeidet fungerer optimalt. For disse elevene blir det særlig viktig at skolen sørger for at det etableres et positivt samarbeid. Det kan blant annet innebære at lærerne får den støtten de trenger for å mestre utfordringer som kan oppstå i samarbeidsrelasjonen med foreldrene. Det er for eksempel viktig at læreren ikke har en negativ holdning til foreldrene og ser på elevens vansker som noe foreldrene har skylden for (Lightfoot, 2004). En positiv samarbeidsrelasjon må blant annet ha som utgangspunkt at foreldre vil det beste for sine barn (Walker et al., 2011), og at foreldre er forskjellige. Det betyr at det for noen foreldre kreves andre strategier enn de som vanligvis fungerer, og det er skolen som må ta ansvar for fleksibilitet og tilpasning (LaRouque, Kleiman & Darling, 2011).

Når det har oppstått samarbeidsproblemer, er det viktig at foreldrenes opplevelse av samarbeidsforholdet også blir belyst, ikke bare lærernes eller skolen (Desforges & Abouchaar, 2003). Foreldrene kan ha en annen oppfatning enn læreren og skolen.

Det er foreldrene som betyr aller mest for barn og unges utvikling på kort og lang sikt. Derfor trenger skolen et positivt samarbeid med foreldrene for å sikre effekten av sin egen innsats overfor elevene. Fordi skolen er blitt en mer betydningsfull sosialiseringsarena enn tidligere, er det enda viktigere at skolen og hjemmet samarbeider om å støtte opp under barn og unges læring og utvikling.

Foreldrene og skolen bør derfor først og fremst komme fram til en felles forståelse av hva et positivt samarbeid betyr for de ulike partene, og hvorfor dette er viktig for eleven. Det er godt dokumentert at foreldre som tror de er viktige for sitt barns læring, og som føler seg komfortable i møtet med skolen, også er mer positivt innstilt til å delta i skole–hjem-samarbeid (Desforges & Abouchaar, 2003; LaRouque, Kleiman & Darling, 2011).

Det er skolen, som den profesjonelle parten i samarbeidet, som må ta ansvar for å avklare hva skole–hjem-samarbeidet innebærer, etablere og vedlikeholde kontakten med foreldrene og finne fram til strategier som passer for den enkelte familie. Målet med samarbeidet er at begge parter støtter barn og unge, slik at de får et best mulig læringsutbytte og støtte til sin egen utviklingsprosess.