Forskningsartikkel: Samarbeidet mellom hjem og skole

Innledning

Skrevet av

  • May Britt Drugli, professor, RKBU, NTNU.
  • Thomas Nordahl, professor, SePU, Høgskolen i Hedmark.

Hjemmet og skolen er de mest betydningsfulle utviklingsarenaene barn og unge har. Det de erfarer her, får stor betydning for deres fungering og videre utvikling. Fordi barn og unge i dag tilbringer langt mer tid i skolen enn tidligere, blant annet på grunn av SFO- ordningen og fordi nesten alle nå går på videregående skole, har skolens innflytelse økt. Det innebærer at samarbeidet med foreldrene er viktigere for skolen enn noen gang.

Vi legger i denne artikkelen en systemisk utviklingsmodell til grunn for vår forståelse av hva skole–hjem samarbeidet betyr for læring og utvikling. Modellen tar utgangspunkt i at barn og unges utvikling er påvirket av et gjensidig samspill mellom en rekke faktorer på ulike nivå over tid (Bronfenbrenner & Ceci, 1994; Sameroff, 2009). Kjennetegn ved blant annet eleven, foreldrene, læreren, skolen og samfunnet virker inn på skole–hjem samarbeidet, som på sin side sammen med en rekke andre faktorer har betydning for barnets utvikling. Hjemmet og skolen har hver for seg betydning for barnets fungering og utvikling, i tillegg vil samarbeidet mellom disse to arenaene ha en innvirkning i seg selv.

Skole–hjem samarbeidet blir av Bronfenbrenner beskrevet som et ”mesosystem”, som er bånd og samspill mellom barnets ulike utviklingsarenaer. Et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å skape sammenheng og helhet i elevenes liv. Gjennom dette får de en forståelse av at det som skjer i skolen, henger sammen med livet hjemme i familien. Foreldrenes engasjement og holdning til skolen har betydning for hvordan barn og unge faktisk finner seg til rette og drar nytte av det som skjer i skolen (Carlisle, Stanley & Kemple, 2005).

Samarbeidet mellom hjem og skole har som utgangspunkt at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn. I Kunnskapsløftet (2006) heter det at dette ansvaret ikke kan overlates til skolen, men bør utøves i et samarbeid mellom skole og hjem. Det setter klare premisser for hvordan skoleledere og lærere bør legge til rette for samarbeid med hjemmet. I Kunnskapsløftet blir det videre slått fast at elevenes læringsmiljø også omfatter foreldrene. Skolen har ut fra dette en forpliktelse til både å informere, ha dialog med og la foreldrene ha medvirkning i spørsmål som angår deres barn. Om foreldrene ikke blir involvert, kan det innebære at skolen griper inn i oppdragerrollen på en måte de ikke har anledning til. Det kan også være til hinder for at foreldrene blir en ressurs for opplæring av elevene og det som skjer i skolen.

Målgruppen for dette dokumentet er først og fremst skoleledere og lærere som jobber med å fremme et positivt læringsmiljø i skolen. I tillegg vil det være relevant for skolens samarbeidsparter og for studenter. Vi vil i teksten vise til noe av den forskningen som finnes om skole–hjem-samarbeid, og hvilken betydning dette samarbeidet har.

Følgende tema blir belyst:

  • hva er skole–hjem-samarbeid?
  • ulike scenarioer for samarbeid
  • betydningen av skole–hjem-samarbeid
  • hva påvirker foreldresamarbeidet?
  • hvordan fremme foreldresamarbeid?
  • samarbeidsproblemer

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!