Hvorfor ha framtidens klasserom på lærerutdanningene?

Formålspragrafen i opplæringsloven stiller krav om at elevene skal utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang. Med kunnskapsløftet kom også digitale ferdigheter med i rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Mitchel Resnick - On Seymour Papert

Tenkningen bak Framtidens klasserom er i utgangspunktet basert på ideene til Seymour Papert. Vi anbefaler denne videoen med Seymour
Paperts arvtaker, Mitchel Resnick, fra MIT som en innføring i hele tenkningen

Det er flere grunner til at lærerutdanningen bør arbeide med å fornye sin undervisning. Det dreier seg om

  1. Kompetanse for framtiden
  2. Det å være eksemplarisk i lærerutdanningen

Lærerutdanningen må speile den kompetansen som trengs for framtiden, men samtidig må lærerutdanningen også speile læringssituasjoner som kan føre til utvikling av slike kompetanser. Framtidens klasserom kan være en fin måte å jobbe med dette på.

Les mer om

Innovasjon, kreativitet, skaperevne, kritisk tenkning og det å lære å lære er sentrale begreper for framtiden. En måte å realisere dette på er å innrette en annen type undervisningsrom hvor studenter inviteres til undersøkelse og eksperimenterende læring. Mer tradisjonelle auditorier kan fort invitere til et mer passivt mottak av kunnskap.

Ludvigsenutvalget og begrepet 21st century skills er ikke spesifikt rettet mot lærerutdanningene, men det handler om hvordan vi bør undervise og legge til rette for læring, hvis elevene skal utvikle kompetansen de vil trenge i framtiden.

Hva anbefaler Ludvigsenutvalget for framtidens skole?

Ludvigsen utvalget beskriver hvordan framtidens skole ser ut i Norge. Utvalget beskriver blant annet fire kompetanseområder som eleven må utvikle i sitt skoleløp:

  1. fagspesifikk kompetanse (dvs. kunne det faglige innholdet i skolens fag)
  2. kompetanse til å lære å lære (dvs. utvikle strategier til å lære)
  3. kompetanse i å utforske og skape
  4. kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta

Dette utfordrer tradisjonelle måter å tenke skole og læring på. Utvikler lærerstudenter og elever disse kompetanser på lærerutdanningen og i skolen som de ser ut i dag?

I mer tradisjonelle tenkninger er faginnholdet og formidlingen av dette til eleven i fokus. Ludvigsen utvalget flytter oppmerksomheten hen på elevens evne til å mestre det å lære, skape og samarbeide. For å få dette til må læreren bevege seg vekk fra hovedsakelig å formidle det faglige stoffet til å innta en ny rolle som mer guidende, superviserende og retningsvisende.

Hvilken rolle spiller teknologien her?

Teknologien gir mulighet for og lett tilgang til å arbeide med de fire kompetanser. Dette gjelder i særlig grad elevens mulighet for å utforske, skape, kommunisere, delta, samhandle og lære å lære.

Les mer om Ludvigsenutvalgets arbeid 

Hva er 21st Century Skills?

Ideen om at det trengs nye og andre kompetanser for framtiden oppsto i 2002 og spredte seg ordentlig med Partnership for 21st century learning (P21) fra USA. Man ønsket å samle industrien, utdanningssektoren og politikerne om hvilke kompetanser vi trenger for å klare oss i et teknologisk samfunn, både nå og for framtiden.

P21 lagde et rammeverk som var temmelig banebrytende på den tiden. Og dette la fundamentet til det videre arbeidet som stadig foregår i utdanningssektoren og hos politikere.

I Danmark bruker man på lærerutdanningen en videre bearbeiding av det opprinnelige arbeid til P21, nemlig ITL research sitt arbeid med 21st century skills. ITL research er sponset av Microsoft.

Center for Undervisningsmidlers side om 21st century skills i praksis finner du masse inspirasjon til konkret undervisning koblet til kompetanser, oppgaver og konkret teknologi.

I Norge bygger eksempelvis Ludvigsen utvalgets rapport Framtidens skole videre på de samme prinsippene som 21st century skills

Les mer om 21st century skills 

En annen grunn til at lærerutdanningen må ta på seg å utvikle undervisningen på lærerutdanningen dreier seg om at utdanningen i sin kjerne har to hovedoppdrag.

Det er å:

  1. heve lærerstudentenes faglige kunnskap og forståelse i fagene
  2. være eksemplarisk i sin undervisning

Å heve lærerstudentenes faglige kunnskap og forståelse handler også om at de skal utvikle deres profesjonsfaglige digitale kompetanse. Dette kan et Framtidens Klasserom bidra til fordi slike rom er lagt til rette for den type utforsking. 

At lærerutdanningen må være eksemplarisk handler om at den skal utdanne lærere som kan undervise. Dette er ikke i særlig stor grad noe man kan lese seg til. Man må se, prøve og delta i undervisning selv for på ordentlig vis å utvikle sine didaktiske paletter og lære å reflektere over sine didaktiske til- og fravalg. Det kan være vanskelig å oppnå dette i en forelesningssal.

Måter å realisere den eksemplariske undervisningen kan være å

  • legge til rette for aktive studenter
  • variere undervisningsformene
  • gi åpne oppgaver, som understøtter utforsking og refleksjon
  • utfordre lærerens rolle som den mest vitende (også foreleseren på lærerutdanningen)

Dette er det enklere å få til i et rom som er innrettet fleksibelt, i soner og med ulike materialer og verktøy som kan brukes i utforskende og skapende prosesser. Her er det viktig at lærerutdanningen utdanner lærere som kan treffe kritiske valg og reflektere over hvorfor de velger noe til og fra i undervisningen.

De pedagogiske prinsippene som vi baserer ideene på trekker på sosialkonstruktivistisk og konstruktivistisk læringsteori.

Et slikt læringssyn handler i praksis om å understøtte lærerstudentenes faglige forståelse (når man arbeider med det faglige innholdet i rommet) og gi dem masse praktisk erfaring gjennom å være kreative i læringssituasjoner, med nye arbeidsmåter og vurderingsformer.

Samtidig må de få anledning til å være reflekterte og kritiske til egne prosesser og egen undervisning. Gjennom å skape og delta aktivt får lærerstudenten mulighet til å utvikle sin tenkning samt sin faglige og didaktiske forståelse.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!