Forslag til avtale mellom universitet eller høgskole og skoleeier

Her finner du forslag til seks innholdselementer som bør inngå i en avtale mellom universitet eller høgskole og skoleeier.

Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter uttrykker ønske om å få til en fornyelse og styrking av ungdomstrinnet. Sentralt i meldingen er målet om en mer variert, praktisk, utfordrende og relevant undervisning på ungdomstrinnet. Alle skoler med ungdomstrinn får tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling i løpet av en femårsperiode. De prioriterte satsingsområdene for kompetanseutviklingen er klasseledelse, regning, lesing og skriving. Vurdering for læring og organisasjonslæring er gjennomgående temaer i satsingen.

Utdanningsdirektoratet gir under noen eksempler på innholdselementer vi forutsetter inngår i avtalene mellom skoleeiere og høgskole/universitet. Innholdselementene tar først og fremst sikte på å ivareta prinsippene for den skolebaserte kompetanseutviklingen slik de er beskrevet i «Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling 2013-2017».

Prinsipp 1: Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå

Prinsipp 2: Innsats over tid

Prinsipp 3: Differensierte tilbud til skolene

Prinsipp 4: Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene

Prinsipp 5: Lett tilgjengelig materiell

Prinsipp 6: Kunnskapsutvikling på alle nivåer 

Det enkelte UH-institusjon har ansvaret for å inngå avtaler med aktuelle skoleeiere om støtte til arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. Erfaringene viser at rolle- og forventningsavklaring er svært viktig, og samarbeidet bør derfor formaliseres i en skriftlig avtale. Hvordan innholdselementene ivaretas i avtalene, avgjør den enkelte UH-institusjon i dialog med skoleeier. I avtalene må det også inngå mer generelle avtalereguleringer (taushetsplikt, lovvalg, mislighold, sanksjoner osv.) i henhold til institusjonens faste avtalemaler.

Innholdselementer i avtalene

1. Bakgrunnen for  avtalen

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og/eller skriving skal rette seg mot alle ansatte på skolen, og bidra til å forbedre praksisen i klasserommet og videreutvikle skolen som organisasjon. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid, jf. rammeverket.

Universitetet eller høgskolen skal bidra med pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse, og blant annet gi eksempler på praktisk og variert undervisning. Kompetanseutviklingen skal bygge på forskning om hva som fremmer god kollektiv skoleutvikling. Institusjonene skal derfor bidra med kunnskap om organisasjonsutvikling, slik at arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling videreføres også etter at støtten fra UH-institusjonene er avsluttet.

2. Avtalepartenes ansvar

Skoleeier har ansvar for kvalitetsutviklingen på sine skoler. En aktiv skoleeier stiller krav og støtter rektor i å analysere skolens kompetanse- og utviklingsbehov og i å lede arbeidet på egen skole, og legger til rette for samarbeid mellom skoler og eksterne utviklingspartnere.

Utviklingsarbeidet for alle ansatte på den enkelte skole ledes av rektor. En sentral oppgave for ledelsen ved skolene som deltar, er å skape tid og rom for utviklingsarbeid før, under og etter at universitet eller høgskole har bidratt. For at ny kunnskap ikke skal begrenses til enkeltlærere, må skolen etablere strukturer og planer for hvordan de skal dele, ivareta og anvende ny kunnskap.

Det er viktig både for skoleeiere og skoleledere å involvere partene lokalt gjennom medbestemmelse etter hovedavtalen. Utviklingsarbeidet forutsetter også elevmedvirkning og foreldreinvolvering for å øke elevenes motivasjon og forbedre læringsresultatene.

Skoleeier og skoleledelse har ansvar for

  • en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid.
  • at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeiers planer og i målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune.
  • å tilrettelegge for at elever, lærere, ledere og universitet/høgskole samarbeider for å utvikle god klasseledelse, og som styrker regne-, lese- og/eller skriveopplæringen.

Universitetet/høgskolen skal støtte skoleeiernes og skolenes arbeid med å analysere og konkretisere utviklingsbehov innenfor satsingsområdene. Støtten fra institusjonene skal være veilednings- og dialogbasert, og legge til rette for faglig refleksjon på skolen om videre utvikling av praksis innenfor det/de valgte satsingsområdet(ne). Dette innebærer blant annet å bringe inn relevant forskningsbasert kunnskap som grunnlag for arbeidet, og bidra til godsammenheng mellom praksis og teori.

Universitet og høgskoler skal bidra med

  • å analysere utviklingsbehov innenfor satsingsområdene, i samarbeid med skoleeiere og skoler.
  • faglig støtte innenfor satsingsområdene som skoleeiere og skoler har bestemt, og tilrettelegging for faglig refleksjon på skolen om videre utvikling av praksis.
  • kunnskap om organisasjonsutvikling som kan styrke det kollektive utviklingsarbeidet på skolene, slik at den skolebaserte kompetanseutviklingen videreføres også etter at støtten fra UH-sektoren er avsluttet.

3. Avtalens varighet

Samarbeidet om kompetanseutviklingen skal vare i tre semestre.

Skoleeier eier det lokale utviklingsarbeidet. En konkretisering av samarbeid og fremdrift for arbeidet må inngå i, eller være et bilag til avtalen, og være spesifikk med hensyn til progresjon og fremdrift i utviklingsarbeidet. Avtalen bør justeres hvert halvår for å sikre treffsikkerhet og relevans. Omfanget og organiseringen av kompetanseutviklingen må konkretiseres ut fra behov og ressurser som er til rådighet. Omfanget vil kunne variere ut fra satsingsområdets egenart og ut fra skolens behov.

Avtalen forutsetter at det lages egen plan for gjennomføring for den enkelte skole som mottar tilbud om støtte. Planen skal gjenspeile kravet om veksling mellom faglige samlinger (forelesninger, prosesser m/veiledning), skolens arbeid med forberedelser og etterarbeid med vekt på gruppeoppgaver, refleksjon og utprøving i klasserommet, og veiledning fra høgskole/universitet mellom de faglige samlingene.

4. Økonomiske forhold

Høgskole/universitet dekker utgifter institusjonen har i  arbeidet med den skolebaserte kompetanseutviklingen, og utgifter for å delta på nettverksmøter i regi av koordinator for nettverk for kompetansemiljøer, NTNU og Utdanningsdirektoratet.

Skoleeier har ansvar for at skolene setter av tid for hele personalet til kompetanseutviklingen innenfor rammene av egen virksomhet. Skoleeier dekker lønn til ressurslærere, samt reisekostnader når man deltar i lokale nettverk og samlinger for skoleeiere/skoleledere og ressurslærere i regi av Utdanningsdirektoratet. 

5. Evaluering

Skoleeier og universitet/høgskole etablerer faste møtepunkter og/eller rutiner for oppfølging i avtaleperioden, for å vurdere fremdrift og kvalitiet i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling.

6. Avtaleparter

Avtalene bør inneholde kontaktopplysninger med navn på kontaktpersoner i kommunene, i skolene og hos UH-institusjonene. I tillegg bør avtalen ha en oversikt med navn og ansvarsfordeling på personer fra høgskolen/universitetet som skal gi støtte til skolen, og eventuelle underleverandører med navn og hvilket omfang de deltar i tilbudet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!