Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017

Innledning

Dokumenter som gir rammer og retning til satsingen

Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er forankret i Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring – felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving og Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen [1].

I forordet til strategien vektlegger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen støtter opp om at alle skoler blir lærende organisasjoner, men at selve lagbyggingen må skje lokalt. Ungdomstrinn i utvikling er et viktig nasjonalt tiltak – både for å bidra til denne lagbyggingen og for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Strategien har som målsetting å være til hjelp og støtte for lærere, skoleledere og skoleeiere.  En godt organisert skole, dyktig ledelse og et sterkt lærings- og profesjonsfellesskap er til det beste for elevenes læring og motivasjon. 

De mest sentrale tiltakene i satsingen er skolebasert kompetanseutvikling, utvikling av pedagogiske ressurser og etablering av nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap. Tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving blir omtalt som det mest omfattende tiltaket for å støtte lærere og skoleledere i arbeidet.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 [2] som bygger på Strategi for ungdomstrinnet og Lærerløftet. Rammeverket informerer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving. I tillegg presenterer vi i rammeverket, som også består av seks bakgrunnsdokument, definisjoner og beskrivelser av god klasseledelse, regning, lesing og skriving.

Skoleåret 2012/13 deltok 22 kommuner fordelt på 12 fylker, 37 skoler og seks universiteter og høgskoler i en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling. Som i pilot blir det i fullskala viktig å samle tilbakemeldinger både fra deltakere og andre på en systematisk måte. Dette vil Utdanningsdirektoratet gjøre gjennom forskning, rapportering fra deltakerne og i dialog med aktørene. I tillegg vil vi følge med i mediene og på sosiale medier.

Innholdet i denne planen

Denne planen er en operasjonalisering av Strategi for ungdomstrinnet og målgruppen er primært de som har ansvar for å planlegge og administrere arbeidet med satsingen lokalt og nasjonalt.

I planen starter vi med å presentere alle aktørene for å gi et visualisert bilde av hvem som er involvert i arbeidet, og de store linjene for hvordan vi har tenkt å kommunisere med dem (kapittel 1). Deretter følger det mest omfattende kapittelet - om skolebasert kompetanseutvikling i fullskala (kapittel 2) – der vi beskriver

  • hvilke oppgaver som er tiltenkt de ulike aktørene og ansvaret de skal ha
  • hvilken kompetanse de som skal bistå skoleeiere og skoler må ha
  • hvordan kompetanseutvikling for de som etterspør støtte, tilbyderne selv og andre er planlagt
  • hvordan midlene til tilbydere og skoleeiere skal kanaliseres og fordeles
  • framdriften for hele satsingen i form av fire puljer
  • mulighetene kommuner som ikke deltar i en pulje har til å dra nytte av satsingen

I kapittel 3 omtaler vi nettressurser som er og skal bli utviklet for å støtte opp om skoleutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving, mens i kapittel 4 beskriver vi arbeidet med å utvikle indikatorer som skal brukes for å få kunnskap om måloppnåelse i satsingen.

 


[1] Kunnskapsdepartementet (2012)

[2] Utdanningsdirektoratet (2013)  

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!