Fra løsrevet kursdeltakelse til læring i nettverk

Nord universitet deltar i satsingen Ungdomstrinn i utvikling (UiU) for hele Nordland fylke. For universitetet er dette møtet med praksisfeltet av stor verdi. Gjennom nettverk med skoler, skoleledere og skoleeiere får vi fersk kunnskap om praksisfeltets behov for skoleutvikling.

Det gjelder å tenke stort og handle smått (Skrøvset og Tiller, 2011)

Vår rolle i denne satsingen er å støtte skolene i deres arbeid med skoleutvikling. Dette skal blant annet skje ved å bringe inn evidensbasert teori og kunnskap.Vi har lagt vekt på å delta aktivt som utviklingspartner i utviklingsprosessen. 

Lærende nettverk for skoleeiere i UiU

Denne praksisfortellingen omhandler et nettverk for skoleeiere og skoleledere i en av regionene på Helgeland i Nordland. I mange av regionene ser vi at skolesjefer og ledere i varierende grad er engasjert i satsingen. I det videre ønsker vi å fortelle en positiv historie om et nettverk hvor skolesjefer og rektorer har tatt et godt grep om utviklingsarbeidet på egen skole gjennom arbeidet i lærende nettverk.

I forbindelse med deltakelse i UiU ble det opprettet et regionalt ledernettverk for skoleutvikling. En viktig målsetting for nettverket var at det skulle være både en støtte og en pådriver i skolenes eget utviklingsarbeid. Gjennom deltakelse i nettverk skulle skolene kunne oppnå mer enn om de sto alene i dette arbeidet . Et annet viktig fokus var at innholdet i nettverket skulle ha en god sammenheng med arbeidet ute på skolene – det profesjonelle læringsfellesskapet (Hargreaves og Fullan 2014). I tillegg måtte det være slik at skolesjefer og rektorer kjente seg forpliktet til å anvende de  mest lovende vitenskapelige strategiene i utviklingen av undervisning, ledelse og organisasjon (Fullan 2014).

Universitetets rolle i nettverket har vært å bringe inn teori, erfaringer og prosessverktøy som skal støtte skolelederne i arbeidet med utviklingen av skolene som lærende organisasjoner. Dette følges opp av et mellomarbeid ute på skolene, som  har som mål å sørge for gode prosesser i skolenes arbeid med utprøving av ny praksis.

Rektor: Etter 20 år som skoleleder opplever jeg for første gang et nettverk hvor vi helt konkret jobber systematisk for å utvikle skolen vår.  Det er utrolig positivt å slippe å begynne ”på nytt” for hver gang vi møtes.

 Den seige starten

I begynnelsen opplevde vi at skoleeier og noen av rektorene var noe avventende til det å engasjere seg i forberedelsene til nettverksmøtet. Dette med å møte forberedt representerte i seg selv noe nytt, og det var ikke alle som oppfattet at forberedelsesoppgaven var alvorlig ment, og faktisk hadde en hensikt. – Noe som kanskje skyldes frykten for nok et ”prosjekt” som kommer på siden av det skolene egentlig strever med. Utviklingsveileder jobbet veldig aktiv for å støtte  skolene i denne fasen. Etter hvert så vi at de aller fleste skolene fant mening og sammenheng i utviklingsarbeidet, og da ble også nettverket relevant.

Læringssløyfene

All møtene i dette nettverket har vært drevet etter prinsippene for lærende møter (Roald 2012). Temaene på møtene har vært systematisk rettet mot å dyktiggjøre skolelederne i ledelse av skolebasert kompetanseutvikling.  Første nettverk ble viet til kollektiv kapasitetsbygging for å bygge en felles forståelse for effekt og nytte av å jobbe sammen med andre.  På det neste nettverket sto det ”lærende møter” på agendaen. Her fikk skolelederne faglig påfyll om innholdselementene i et lærende møte, og de fikk et mellomarbeid som gikk på at de skulle prøve dette ut i egen organisasjon. Dette skulle igjen danne grunnlag for praksisfortellinger  i neste nettverk.

Det har vært et sentralt element at nettverkene skal henge sammen i læringssløyfer. Læringssløyfene skaper relevans og drivkraft, i tillegg til at de bidrar til en sterkere forpliktelse – både til eget utviklingsarbeid, og til deltagelsen i nettverket.

Andre sentrale tema har vært hvordan forskning og teori kan gi grunnlag for ny praksis og bruk av samarbeidslæring og observasjon som verktøy i skolebasert kompetanseutvikling. Disse faglige temaene har vært katalysatorer for nettverket, men det er erfaringsdelingen og refleksjonen skolelederne i mellom som virkelig har skapt det lærende nettverket. Gjennom ulike refleksjonsøvelser får de løftet frem sine erfaringer på godt og vondt. Det viste seg raskt at skolelederne hadde svært mange felles utfordringer: Hvordan sørge for å få alle med?  Hvilke prosessverktøy egner seg for å motivere hele skolen til deltakelse, og ikke bare ivrige enkeltlærere? Hvordan skal vi sørge for at hele skolen ”husker” dette slik at ikke alt er glemt til neste møte?  Hva trenger jeg som leder for å få dette til?

Alle nettverksmøtene avsluttes med evaluering ved hjelp av vurderingskrysset (Hva var bra? Hvorfor?, Hva kunne vært gjort annerledes? Hvordan?). Evaluering er en viktig del for å kunne utvikle kvaliteten på møter i en lærende organisasjon, samtidig som vi vet at mange skoler har en svakt utviklet tradisjon på dette området.

Knowledge is constructed, not transfered (Peter Senge)

Hensikten med nettverkene har vært å modellere  lærende møter og bruk av verktøy  slik at skolene kan bruke dette i eget utviklingsarbeid.

På nesten alle nettverksmøter viste evalueringene at skolelederne mente at det var avsatt for liten tid til refleksjon og erfaringsdeling. Til å begynne med ble vi overrasket over dette, selv om vi korrigerte neste møte i forhold til tilbakemeldingene.  Etter hvert  erkjente vi betydningen av erfaringsdeling  og refleksjonen. Det viste seg at deltakerne alt for sjelden setter av tid til dette på egne skoler. Ledere og lærere har derfor et udekket behov for refleksjon og erfaringsdeling som bare delvis ble dekket i nettverket. Helt konkret førte dette til at erfaringsdeling og refleksjon har fått høyere prioritet i skolenes utviklingsprosesser enn tidligere.

Arbeidet med å utvikle gode prosesser for å etablere lærende nettverk har vært  spennende. Det å etablere et systematisk og godt samarbeid om forberedelser av nettverkene har vært viktig. Videre ser vi at utviklingsveileder er en svært sentral aktør for å se til at avtaler følges opp og at nettverkene holder form og kvalitet.  Det ambisiøse målet om selvgående nettverk drevet av skoleeierne selv er neste fase for dette nettverket. Vi opplever at skoleeierne er motiverte for dette, og ser dette nettverket som en struktur for utviklingsarbeid i uoverskuelig framtid.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!