Lesson study

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet Skolebaserte Kompetanseutviklingen/UiU.  Lesson Study innebærer en prosess som kan sammenlignes med kollegaveiledning, men i Lesson Study er alle involverte jevnbyrdige og eiere av samme undervisningsopplegg. Det vil si at lærerne som skal undervise og andre som er med som observatører, er sammen om planlegging og refleksjoner i forkant og etterkant av hver undervisningsøkt.

I en moderne form for Lesson Study benyttes det film- og lydopptak fra undervisning og elevsamarbeid. Dessuten er det vanlig at tre lærere gjennomfører en undervisningsøkt med samme tema og emne, og helst i tre forskjellige klasser på samme trinn.

På mindre skoler kan bruk av tre klasser være problematisk, og da har metoden blitt tilpasset for to lærere og to klasser, men med flere observatører. Det vanlige er da at ledelsen er deltakende i observatørkorpset. Det viser seg at når ledelsen på skolen er deltakende i prosessen, blir den også drevet videre etter prosjektperioder.

Undervisningen kan skisseres som i figuren under. Den illustrerer tre lærere som deltar både i undervisning og observasjon av andres timer. I tillegg er det en overordnet figur i hierarkiet som inneholder rom for planlegging og revisjon av planer i tre faser.

 

 

Modell som beskriver undervisning i Lesson study

 

 

Skissen er i hovedsak en grov oversikt over hvordan Lesson Study gjennomføres, men viser en arbeidsmåte som er brukt av flere skoler i Skolebasert Kompetanseutvikling/UiU i Østfold og Vestfold i Pulje 1 og 2.

I tillegg har Askim og Horten kommuner fulgt opp med det samme arbeidet for alle sine skoler, enten det er barne- eller ungdomsskoler. Som et eksempel til utdyping av figuren vil vi se på et opplegg som gir en kort gjennomgang av hvordan lærerne arbeider med temaene lesing og læringsledelse gjennom dialogbasert undervisning (Wølner & Gjertsen, 2015; Dysthe, Bernhardt & Esbjørns, 2012). Gjennomføringen eksemplifiseres med en tilpasset Lesson Study-prosess hvor to lærere sammen med én eller to observatører deltok. Lesson Study som metode følger en type standard prosess som går i loop.

Punktene i de fire fasene er:

  1. Valg av faglig tema, og klargjøring av undervisningens hensikt gjennom utforming av læringsmål.
  2. Planlegging og samarbeid om undervisning og gjennomføring.
  3. Gjennomføring, observasjon og videoopptak.
  4. Refleksjon, gjennomgang av video og samarbeid mot ny runde med revidering av første undervisning ut fra funn som er gjort gjennom første gjennomføring og observasjon. (Wølner, 2013, s. 56)

De fire hovedpunktene går som nevnt i loop, men med den endring at det er eksisterende undervisningsplan som revideres og brukes på nytt. Når en skole velger å bruke Lesson Study som metode for endring av læringsledelse, må det understrekes at lærere må gis tid til planlegging og gjennomføring. For ikke å mislykkes i arbeidet med Lesson Study, er det også nødvendig at det er tid og rom for samarbeid og planlegging mellom hver fase, gjerne i en periode over to måneder, eller lengre. Det bør heller ikke legges opp til mengdetrening med Lesson Study gjennom flere runder i løpet av kort tid.

Lesson Study bør brukes med tanke på langsiktighet for å skape en kultur for utvikling og endring av undervisningskompetanse, og maksimalt én gang i semesteret. Hurtigarbeidende grupper, som vil gjennomføre tre undervisningstimer og observasjon i løpet av et par uker, er derfor ikke å anbefale.

Lærerne i dette eksemplet startet i fase 1 av sitt arbeidet med Lesson Study med å velge et tema som gikk ut på å samtale om form, innhold og formål i litteratur. Lærerne satte som mål at elevene skulle delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon. Sammen skulle de lese og se på virkemidler i sammensatte tekster, og deretter reflektere over hvordan vi påvirkes av språk og bilder. Boken de valgte var bildeboken «Skylappjenta» av Iram Haq. Med boken som utgangspunkt ville de også i neste runde kunne se på adaptasjon, men da fra film til bok, fordi Iram Haq laget filmen først og utformet boken etter at filmen var produsert.

Etter at valg av tema ble gjort, utformet lærerne i fase 2 et undervisningsopplegg hvor rammene for klasseromsdialogene ble satt. Dette gjorde de samtidig som de utformet et undervisningsopplegg for bruk på en interaktiv tavle. Lærerne utformet en presentasjon for den interaktive tavlen, som ble verktøyet for å kunne gjennomføre timene med interaktivitet og dialoger gjennom både språk og visuelle virkemidler.

Fase 3 var gjennomføring og observasjon av 1. time, utført av lærer 1, med lærer 2, en fra ledelsen og høgskolens veileder som observatører. I tillegg var det klargjort kamera for opptak av den tiden hvor dialog og elevrespons skulle tas opp, for analyse og observasjon i fase 4.

Før kamerastart og observasjon av elevenes respons og lærers ledelse av dialogen i klasserommet, hadde elevene først en forberedelse hvor de fikk presentert bokas tekst uten å se på bildene. Deretter ble elevene delt i grupper på tre, og hver gruppe fikk utdelt ark med et fargebilde av oppslaget som var valgt og lagt ut på den interaktive tavlen. Der skulle gruppene få tid til forberedelser og til å kunne diskutere elementer i bildet, som kunne bekrefte, understreke eller utfordre innholdet i historien. Da tiden var ute kom neste skritt i undervisningen, og kameraet ble satt til opptak. I opptakstiden skulle elevgruppene respondere gjennom språklig og visuell dialog. Med en visuell dialog mener vi her at elevene er aktivt deltakende i å skrive, flytte og dra objekter på den interaktive tavlen, samtidig som de reflekterer, begrunner og argumenterer auditivt. Den visuelle og språklige dialogen foregikk ved at lærer gjorde opptak og verdsatte elevenes respons, og ved noen anledninger også gjennom gjentakelse og nye spørsmål. Elevenes respons foregikk ved å flytte interaktive objekter fra hovedbildet til et ledig område på den interaktive tavlen. Deretter responderte elevene gjennom forklaringer og argumentasjon for sine valg av virkemidler i bildet fra boken. Interaktive objekter vil si at lærerne på forhånd hadde kopiert alle mulige virkemidler i bildet og lagt dem over hovedbildet, slik at de kunne flyttes ut.

Etter første gjennomgang, observasjon og en kort samtale om sentrale observasjoner fra timen, går lærerne inn i fase 4 hvor første arbeidsoppgave er å se gjennom video-opptaket og gjøre egne refleksjoner rundt hva som skjedde i timen. Når lærerne og observatør samles igjen vil den som førte undervisningen også være den som får ordet først, når refleksjon og revidering av timen skal gjøres. I denne fasen ble timen diskutert og endringer gjort. Blant annet valgte lærerne denne gangen å forlate ideen om å presentere bare bildebokens tekst først. Denne gangen valgt de å la elevene få se bildeboken slik den er. Elevene fikk selv lese og se bildene istedenfor å bare bli presentert for teksten. I tillegg ble elevenes språklige og visuelle respons drøftet, og det ble valgt at elevene skulle kunne respondere på et utklipp fra oppslaget av gangen. Det vil si at et bildet ble valgt og snakket om før neste bilde ble hentet frem eller markert av en annen gruppe elever. Resultatet av den språklige og visuelle dialogen ble også revidert ut fra at også rammene for samtalen var endret.

Lærernes kommentarer og refleksjoner etter siste runde med undervisning var at planlegging, observasjon, revidering og ny undervisning førte dem mot det de mente var veien mot en eksemplarisk time for arbeid med bildebok og virkemidler i sammensatte tekster og refleksjon over hvordan vi påvirkes av språk og bilder. Lærerne mente at samarbeid på denne måten både skapte bedre undervisningsopplegg, de lærte av hverandre og dialogene i klasserommet ble bedre. Lærerne sier også at de kunne observere økt samarbeid og refleksjon gjennom aktivitetene og responsen elevene ga gjennom visuell og språklig dialog. De mente også at deres egen revidering av det dialogbaserte undervisningsopplegget ga en endret undervisningspraksis i klasserommet, en antatt bedre læring hos elevene, og at de selv hadde oppnådd ny og bedre endringskompetanse gjennom Lesson Study som metode. Arbeidet med «Skylappjenta» hadde blitt en prosess for endret undervisningspraksis, og Lesson Study som metode hadde hjulpet lærerne i å forbedre sin egen spørrekompetanse for å se og høre elevenes læring på en bedre måte.

Skrevet av dosent Tor Arne Wølner ved høgskolen i Buskerud og Vestfold, som er forsker og veileder i Skolebasert Kompetanseutvikling/UiU i region Buskerud og Vestfold.

Kilder:

Dysthe, O., Bernhardt, N., & Esbjørn, L. (2012). Dialogbasert undervisning. Kunstmuseet som læringsrom. Oslo:Fagbokforlaget.

Haq, I., & Skandfer, E. (2009) Skylappjenta. Oslo: Cappelen Damm

Wølner, T.A., & Gjertsen, S. (2015). Interaktive tavler. Endret undervisningspraksis. Dialogpedagogikk på ungdomstrinn og i videregående opplæring. Bergen: Fagbokforlaget

Wølner, T.A. (2013).  Kriteriebasert vurdering. Oslo: Universitetsforlaget.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!