Den ikke så «strake vegen»

Da Svolvær skole startet arbeidet med Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) i mars 2014 trodde vi at veien til målet gjennom en mer kollektiv skole, der elevene presterer bedre enn i dag, var «strake vegen». Vi innså fort at dette ikke var tilfellet.

Ved å se seg tilbake oppdager en at prosessen består av mange «krokveier». Vi brukte mye lengre tid enn forutsett, og veien ble derfor lengre enn antatt. I denne praksisfortellingen beskrives noen av «krokveiene», stoppene som kom underveis, og som ble viktige læringserfaringer i arbeidet.

Endringsarbeid krever tid

Gammel hverdag ble grundig kartlagt gjennom ståstedsanalysen. I tillegg ble det etterlyst mer systematisk pedagogisk utviklingsarbeid, oppfølging av skoleutvikling og flere pedagogiske refleksjoner i medarbeidersamtaler, teammøter og plenum.  Ståstedsanalysens 3 faser pågikk i ca tre måneder. Underveis så vi at dette ble for kort tid. Prosessen ble for overfladisk for personalet. Det skulle vært brukt mer tid på de ulike fasene, vi burde ha brukt et halvt år. De som fikk mest utbytte av ståstedsanalysen var plangruppa.

«Levende» og funksjonelle plandokumenter

Ansvarsdokumentet, som skulle beskrive formål og planer for gjennomføring, ble den første bevisste krokveien. Vi måtte gå tilbake for å få med lærerne. Plangruppa hadde brukt mye mer tid på prosessen med dokumentet, mens lærerne ikke hadde samme eieforhold og forståelse for innholdet. I så måte måtte vi ta et skritt tilbake. Første planleggingsdag i august ble viet i sin helhet til å forankre prosjektet bedre i organisasjonen. Ansvarsdokumentet ble gjennomgått i plenum, tatt tilbake, analysert, og forslag til endringer ble levert inn fra hvert team. Tilbakemeldingene ble bearbeidet av plangruppa som så forandret ansvarsdokumentet.

Den andre store krokveien vi opplevde ved skolen, var da vi innførte observasjonsoppgaven. Denne forutsatte at man skulle planlegge undervisning i par og senere observere hos hverandre, med førsamtale og ettersamtale. Fagforeningen ble koblet inn og krevde at arbeidet skulle stoppes mens saken var under utredning. Svaret fra KS og UDF var at dette var innenfor gjeldende rammer i arbeidstidsavtalen, og arbeidet ble dermed gjenopptatt.

Både forbedringspotensialet og valg av utviklingsområdet har i ettertid vist seg å være riktig satsing, til tross for at en kunne brukt mer tid på ståstedsanalysen.

Systematikk og kontinuitet i arbeidet

Vi har valgt å skille mellom drift og utvikling. Tirsdagene har vært avsatt til pedagogisk utviklingsarbeid på skolen, og har på en måte blitt motoren i utviklingsarbeidet. Plangruppa har møttes annenhver tirsdag. De andre tirsdagene har ressurslærer og rektor møttes for å arbeide med ansvarsdokumentet, og planlagt praktisk innhold i fellestiden. Plan over den skolebaserte kompetanseutviklinga er en del av vårt ansvarsdokument. Denne legger opp til aktivitet uke for uke, og er ikke bare en plan for større milepæler i arbeidet. Svolvær skole valgte aksjonslæring som verktøy for å skape refleksjon og utvikling: Lærerne ble av Plangruppa bedt om å prøve ut nye ideer i klassen, evaluere resultatene og dele sine erfaringer med hverandre gjennom praksisfortellinger og refleksjoner i etterkant. Det er innført undervisningsplanlegging i par, observasjoner hos hverandre og rekkeframlegg med bakgrunn i erfaringene fra planlegging og observasjoner (gjort, lært, lurt).

Organisering i nettverk

For å få varige spor er det viktig å ha tid, god tid, sette seg realistiske mål og arbeide med å utvikle en delingskultur på skolen. Dette gjorde vi ved å bruke team, plenum, grupper på tvers av team (Lp-grupper) i praksisdelingssituasjoner, gjennom oppgaver og IGP. Man må forstå at motstand er en del av utviklingsarbeidet. Om man ikke har motstand, skjer det sannsynligvis ingenting. Tid til erfaringsdeling og evaluering kan sette varige spor.

Konstruktivt samarbeid med UH, ressurslærer og utviklingsveileder

Det har også vært en viktig faktor at noen utenfra har veiledet oss med kritiske spørsmål. UIN og utviklingsveileder har vært svært sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet. Vi har blitt utfordret til å tenke gjennom og analysere utviklingsarbeidet ved skolen. Samtidig er det rektor som må være pådriver.

Arbeidet avdekker nye områder for utvikling

Vi oppdaget gjennom systematiseringen av arbeidet at ting som vi trodde var på plass i systemet, bare var på plass i enkelte deler av systemet. For eksempel Vurdering for læring (VFL): her arbeides det systematisk og godt på enkelte team, mens andre team har en mer tilfeldig tilnærming. Det samme gjelder arbeid med grunnleggende ferdigheter og arbeid med målene i LK-06. Konklusjonen var at vi har «strekk i laget», og dette vil være en del av det arbeidet som skal tas tak i videre.

Oppsummerende kommentar

Skolen er midt inne i utviklingsarbeidet. I alt endringsarbeid er kontinuitet og fokus viktige elementer. Arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing skal videreutvikles i et kollektivt orientert personale. Å innføre nye metoder i en allerede etablert praksis kan være vanskelig. Idealet om lærende organisasjoner i skolebasert kompetanseutvikling er sterkt, og kan kreve at skolen er beredt til å møte dette idealet. I spenningsfeltet mellom administrasjon og ledelse er dagens rektorer utsatt for et krysspress mellom ulike læreres forventninger til stabilitet og struktur, og myndighetenes jakt på resepten på den gode skole som kan levere resultater som matcher internasjonal konkurranse.

På samme måte har også lærerrollen endret seg. Den privatpraktiserende lærer er gått ut på dato og lærerrollen endres gradvis. Den profesjonelle lærer kjennetegnes med mye større grad av deltakelse i det kollektive fellesskapet der ledelse for læring trenger både en systematikk og en kultur for læring.

Denne praksisfortellingen viser noen av utfordringene som den skolebaserte kompetanseutviklinga kan medføre. Den viser også noen av de mulighetene kompetanseutviklinga gir gjennom en ledelse som satser kollektivt på målrettede endringer, og som går «krokveiene» sammen med personalet.

Praksisfortellingen er skrevet av Lene Rostad (ressurslærer, Lofoten), Karl Inge Borgen (rektor, Svolvær skole), Nils Ole Nilsen (Universitetet i Nordland) og May Line Tverbakk, (Universitetet i Nordland)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!