Fra Ungdomstrinn i utvikling til studium i Regning som grunnleggende ferdighet

Praksisfortelling fra Høgskolen i Østfold.

Høsten 2013 startet arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling for ansatte ved Høgskolen i Østfold. Oppdragene knyttet til regning som grunnleggende ferdighet var koblet til fagene kunst og håndverk, naturfag, musikk, religion, livssyn og etikk (RLE), mat og helse og norsk. For å oppnå regning på det enkelte fags premisser er det av stor betydning å ha inngående kjennskap til det enkelte fag. Dette resulterte i et samarbeid mellom meg med matematikk som fag og faglærere i de ovennevnte fag med mål om å benytte regning for å styrke fagkompetansen. I et tolærersystem møtte vi lærere i nettverk fra deltakende skoler fra pulje 1 i satsningen. I dette arbeidet foregikk blant annet en bevisstgjøring av de deltakende lærere for å videreutvikle deres praksis som lærere.

Parallelt med dette arbeidet ble det våren 2014 utviklet et nytt studiepoenggivende studium i regning som grunnleggende ferdighet som en del av Kompetanse for kvalitet, Utdanningsdirektoratets strategi for etter – og videreutdanning. Inn i dette studiet ønsket jeg å videreutvikle vårt begynnende samarbeid på tvers av fagseksjoner.

I tråd med Strategi for ungdomstrinnet (Kunnskapsdepartementet, 2012) ble studiet utviklet blant annet for å fremme god undervisning i regning. Utdanningsdirektoratet ga føringer som tilsa at de studerende lærerne kunne bli ressurslærere, noe som også påvirket innholdet i studiet. Som en del av arbeidskravene, ville vi at de studerende lærerne skulle opprette team på skolene sine for å blant annet utvikle en kultur for læring (Kunnskapsdepartementet, 2012, s. 5). Forskning viser også at et samarbeid mellom lærere er avgjørende for hvordan de utvikler seg (Postholm & Rokkones, 2012).  

I teamet skulle det utarbeides og gjennomføres undervisningsopplegg i regning både i og på tvers av faggrenser. Ifølge strategidokumentet for Kompetanse for kvalitet bør den enkelte skole og skoleeier arbeide for å utvikle en delingskultur for ny kompetanse på den enkelte skole (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 12-13). Derfor la vi opp til at de studerende lærerne skulle presentere studiet sitt for hele eller deler av kollegiet sitt. De skulle også utføre en liten undersøkelse blant sine kollegaer om hvordan det ble arbeidet med regning ved skolen der de var ansatt.

Alle arbeidskravene ble lastet i en felles mappe i læringsplattformen Fronter slik at alle de studerende lærerne kunne lese hverandres arbeider. Dette fungerte som en ressurs til nytte i egen inspirasjon og planlegging av undervisning. På samlingene la vi opp til egne refleksjonsrunder der de skulle presentere og stille hverandre spørsmål til innholdet i arbeidskravene.

Ungdomstrinn i utvikling henger sammen med skoleutvikling, og slik organisasjonslæring kan beskrives som kunnskapsutvikling (Utdanningsdirektoratet, 2009). Ifølge Stortingsmelding 31(Kunnskapsdepartementet, 2008) er det utfordringer knyttet til at lærere holder seg lite orientert om nyere forskning. Det var viktig for oss at lærerne utviklet en forståelse for å begrunne egen praksis i forskningsbasert kunnskap og styringsdokumenter og ikke bare støtter seg til egne og kollegaers erfaringer (Ertsås & Irgens, 2012).  

Ifølge Strategi for ungdomstrinnet (Kunnskapsdepartementet, 2012) forventes det at lærerne planlegger organiserer og vurderer undervisningen ut fra profesjonelt skjønn, erfaring og forskning om god praksis (s. 12). Derfor engasjerte vi biblioteket allerede på den første samlingen slik at de studerende lærerne ble informert om hvordan de kunne oppsøke artikler og bøker i databaser og hva biblioteket kunne bidra med. Lærerne ble også oppfordret til å søke etter faglitteratur og forskningsartikler i utvikling av egne undervisningsopplegg i arbeidskravene.

Rektor har et ansvar for å legge til rette for lærernes kontinuerlige kompetanseutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 9). En forankring i ledelsen har de studerende lærerne opplevd i ulik grad. Det vi erfarer er at lærerne utvikler seg i større grad når de har utviklet et godt samarbeid med skoleledelsen ved skolen sin.

Utdanningsdirektoratet arrangerte et eget fagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i oktober. På dette seminaret ble vårt «regneteam» ved Høgskolen i Østfold bedt om å bidra med vårt arbeid knyttet til Ungdomstrinn i utvikling og studiet i regning. Innlegget ble kalt "En regnende organisasjon" - eksempel på tverrfaglig samarbeid ved en høgskole, og sju av faglærerne deltok.

En nylig gjennomført eksamensgjennomføring viste at de studerende lærerne har blitt mer bevisst på hvordan de bruker regning i ulike fag. Det har for de aller fleste foregått en endring fra å «få inn» matematikk i alle fag til å oppdage regning integrert og forankret i kompetansemål på fagenes premisser.

I vårt arbeid med både Ungdomstrinn i utvikling og studiet Regning som grunnleggende ferdighet for 1-7 har totalt 13 lærere ved Høgskolen i Østfold hatt et faglig samarbeid som handler om å utvikle regning på sitt fags premisser. Vi har også konkrete eksempler på hvordan dette samarbeidet skaper ringvirkninger til andre faglærere ved høgskolen. Signaler viser også en videreutvikling i undervisningen av grunnleggende ferdigheter i både grunnskolelærerutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning.

Nå er vi midt i detaljplanleggingen av det nært forestående våremnet i Regning som grunnleggende ferdighet for 1-7. For å videreutvikle regnetemaene ytterligere forberedes nå opplegg der flere fag inngår i tverrfaglig samarbeid. I Stortingsmelding 44 (Kunnskapsdepartementet, 2008-2009), Utdanningslinja, beskriver Kunnskapsdepartementet tiltak som skal fremme en mer praktisk, variert og relevant undervisning på ungdomstrinnet som skal øke elevenes engasjement og interesse for å lære. Ifølge studieplanene til vårt studium er alle de tre målene også viktige i våre læringsutbyttebeskrivelser. Dette viser hvordan denne strategien for ungdomstrinnet også har fått innvirkning på annet arbeid ved Høgskolen i Østfold.

Skrevet av Monica Nordbakke, høgskolelektor i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Østfold.

Kilder

Ertsås, Turid Irgens, & Irgens, Eirik J. (2012). Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I M. B. Postholm (red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 195-215). Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Stortingsmelding nr. 31, Kvalitet i skolen.

Kunnskapsdepartementet. (2008-2009). Stortingsmelding nr 44, Utdanningslinja.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015.

Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsning på klasseledelse, regning, lesing og skriving.  Oslo.

Postholm, May Britt, & Rokkones, Klara. (2012). Læreres profesjonelle utvikling: En review av forskning om hvordan lærere lærer. I M. B. P. (red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 21-49). Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2009). En lærende skole.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!