9 Erfaringer fra implementering av satsinger

9.1 Science-kommuner

I årene 2008 – 2011 gjennomførte Danmark prosjektet Science-kommuner hvor 25 danske kommuner fikk statlig støtte til å koordinere sin innsats innenfor områdene naturfag og teknikk. Formålet med prosjektet var å øke barn og unges interesse for naturfag og teknikk, for på lang sikt å sikre vekst og innovasjon.

Science-kommunene etablerte profesjonelle fellesskap av lærere i kommunen, hvor de sammen kunne dra nytte av kommunenes naturfagressurser. Ved hjelp av koordinering og samarbeid, skulle kommunene utnytte de eksisterende ressursene bedre i utvikling av naturfagundervisningen.

Følgende elementer blir trukket frem som sentrale i utviklingen av Science- kommuner:

  • lokal naturfagsstrategi med utgangspunkt i de eksisterende naturfagsressursene innenfor kommunegrensen
  • kommunal naturfagskoordinator som skulle ha det nødvendige overblikket over og utvikle et samspill mellom naturfagressursene i kommunen
  • samarbeid på tvers mellom aktører både i og utenfor utdanningssektoren
    bottom-up og top-down i form av både politisk forankring og etablering og drifting av lokale lærernettverk

Prosjektet ble evaluert av Københavns Universitet og sluttrapporten dokumenterer forandringer i mange av de 25 kommunene i retning av en mer koordinert naturfaginnsats. Evalueringen fremmer blant annetfølgende anbefalinger for å lykkes:

  • Innsatsen må bygge på et samarbeid mellom forskjellige aktører i kommunen som barnehage, skole, videregående skole, det lokale arbeidsliv, virksomheter, forvaltninger, politikere m.fl.
  • Det skal være en dedikert kommunal koordinering av innsatsene på naturfagsområdet i kommunen.
  • Politisk forankring er nødvendig for å sikre en langsiktig innsats og gode rammer for utvikling.
  • Skoleeier er en viktig aktør når det gjelder å gi satsingen legitimitet og sikre politisk forankring av strategien.
  • Skolelederne må være involvert i arbeidet slik at strategien implementeres rent praktisk på skolene.
  • Medbestemmelse og eierskap er sentrale motiverende faktorer for læreres deltakelse i nettverk.
  • Støtte fra skoleledere er en forutsetning for funksjonelle lærernettverk.

En av de vesentligste erfaringene fra prosjektet er at grunnleggende forandring tar tid. Det å etablere et stabilt samarbeid, koordinere innsatsene på naturfagsområdet og politisk forankring er tidkrevende prosesser. Det er derimot positive indikasjoner på at prosjektet har ført til nye og viktige relasjoner mellom aktører i kommunene som har skapt nye muligheter for undervisningen i naturfag og for utvikling av naturfagsområdet i bred forstand.

9.2 Erfaringer fra tidligere nasjonale satsinger

Kommune – Norge har gjennom mange år tatt del i nasjonale satsinger som skal bidra til å styrke utdanningsløpet for barn og unge og heve kompetansen innenfor bestemte områder. Innretningen på Realfagskommuner bygger på systematisering av erfaringer fra tidligere satsinger (Rambøll,2008; Buland mfl, 2008; Synnevåg mfl, 2009 a; Synnevåg 2009 b; Rambøll, 2010; Blossing mfl,2010, Ekholm mfl, 2010; Helgøy & Homme, 2010 og 2011; Lund, 2011; Utdanningsdirektoratet, 2011).

Følgende faktorer fremheves som sentrale:

  • Å vurdere og analysere situasjonen før endringsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for attiltakene fører til målet. Dette gjelder både på barnehagenivå, skolenivå, kommune /fylkeskommunenivå og på statlig nivå.
  • Bruk av analyseverktøy skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur.
  • Systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spredning og videreutvikling av god praksis.
  • Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres.
  • Der den øverste lederen kommuniserer tydelige forventninger til medarbeiderne og til resultatet, er det større sannsynlighet for at medarbeiderne er motiverte og målrettet i sin innsats.
  • Der ny praksis kan supplere eller erstatte tidligere tanke og handlingsmønstre, skjer utviklingen raskere.
  • Der flere aktører samarbeider, blir resultatet best dersom innhold og prosess reforhandles gjennom hele perioden.
  • Det bør settes av tid til å utvikle et felles språk og tid til å «oversette» for
    hverandre hvordan den enkelte oppfatter den konkrete situasjonen.
  • Eksterne kompetansemiljø tett på praksis kan gi inspirasjon og åpne for nye perspektiver.
  • Veksling mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og eget arbeid mellom samlinger og nettverksmøter har vist seg å være meningsfylt og utviklende på alle nivå.
  • Refleksjonen på samlingene gir også mulighet til å vurdere kompetansebehov og kursjusteringer underveis i utviklingsløpet.

9.3 Erfaring fra realfagskommunesatsingen så langt

Rambøll Management har gjennomført en første evaluering av realfagskommunene. Første delrapport fra september 2017 viser at kommunenes satsingsområdene innbefatter både matematikk og naturfag og de har hatt størst fokus på barnehage og barnetrinn.

Det overordnete målet for realfagskommunene har vært å få bedret kommunens elevresultater i realfag og få økt den realfaglige kompetansen hos de ansatte. Blant tiltakene har erfaringsdeling, samarbeid mellom realfagslærere og utvikling av nye opplegg/metoder vært sentralt.

Rektorene melder om økt realfaglig kompetanse hos lærerne og både barnehager og skolene melder om økt engasjement for realfag hos de ansatte. Realfagssatsingen oppleves som relevant, nyttig og praksisnær av kommunene, men det er for tidlig å si om dette fører til mer tilpasset undervisning og bedrete elevresultater.

Sluttrapport blir publisert desember 2017.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!