Høgskole og kommune hånd i hånd

UH-sektoren og kommuner har fått en unik mulighet til å være sammen om en utvikling der fag og organisasjonsutvikling knyttes sammen», sier høgskolelektor i matematikkdidaktikk Monica Nordbakke ved Høgskolen i Østfold (HiØ).
Her deler hun sine erfaringer som utviklingspartner i tiltaket Realfagskommuner. Teksten inkluderer også innspill fra kolleger ved HiØ, virksomhetsleder og ressurslærere i Moss kommune.

Ansatte ved Høgskolen i Østfold har siden oppstarten av pulje 1 samarbeidet med flere kommuner i det nasjonale tiltaket Realfagskommuner. Denne teksten søker å gi et eksempel på hvordan samarbeidet med en kommune kan foregå. Moss kommune har vært med siden oppstarten i pulje 1 og har i satsingen ønsket å løfte både barnehage og skole gjennom utviklingsarbeid i matematikk og naturfag.

Etablering av kontakt

Moss kommune og HiØ etablerte kontakt ved første samling for Realfagskommuner i mai 2015 i regi av Utdanningsdirektoratet. Fra HiØ var det prosjektleder som stod for dette første formelle møtet med skolefaglig ledelse i Moss. Han har lang erfaring innen organisasjonsutvikling og har vært sparringspartner og veileder for Moss kommunes lokale prosjektleder/virksomhetsleder, gjennom hele perioden. Prosjektleder har også sørget for å opprette kontakt mellom de involverte i Moss og den realfaglige kompetansen ved HiØ. Gjennom satsingen har vi erfart at informasjonsutveksling må involvere alle ansvarlige fra starten av slik at ikke viktige elementer uteblir i prosessen.

Innledende møter

Et møte der vi avklarte roller og frembrakte partenes intensjon med tiltaket, er kanskje selvsagt i et slikt prosjekt, men det handler også om å bli kjent og etter hvert kunne snakke åpent med barnehagene og skolene vi skal samhandle med. Det er et viktig poeng at de samme personene er involvert i hele satsingsperioden. Å søke etter utviklingsbehovene hos de ulike aktørene er av stor betydning for å kunne tilpasse tiltakene. Slike behov varierer alltid fra aktør til aktør og kan sprike stort selv i samme kommune. Erfaringsdelingen mellom de ulike skolene avslørte nettopp dette og var viktig i kartleggingen. Høgskolerepresentantenes rolle i et slikt første møte var først og fremst å lytte og stille reflekterende spørsmål for å oppnå dypere innsikt. En oppsummering av hva som hadde fremkommet i erfaringsrunden ble avsluttet med presentasjon av erfaringer og forskningsresultater fra tidligere nasjonale prosjekter sett i et organisasjonsutviklingsperspektiv.

Nettverksarbeid innenfor naturfag

Oppstartsmøtet viste at mange av skolene hadde et tydelig behov for kompetanseheving i naturfag, og Moss kommune engasjerte Naturfagsenteret i gjennomføring og oppfølging i etterutdanningen Nøkler i naturfag. På disse samlingene var også de to naturfaglærerne fra HiØ med som observatører, men det ga også et grunnlag for videre arbeid i tiltaket. Målet var utprøving og refleksjon i mellomarbeidene hos de deltakende lærerne. Her fikk de truffet «likesinnede» fra andre skoler, også på tvers av kommunegrenser.

De fleste etterutdanningsprogrammene i kjemi gjelder for mellom- og ungdomstrinn, men Moss kommune ønsket også opplæring av 1.- 4.trinnslærere. Derfor ble det satt i gang et eget opplegg for disse lærerne høsten 2017, med HiØ som ansvarlig for gjennomføringen.

For å styrke delingskulturen mellom kommunens skoler, ble det opprettet en digital naturfagsplan i OneNote som alle lærerne kan bidra til. En tilsvarende plan var også i ferd med å bli opprettet i matematikk. HiØ har veiledet prosjektmedarbeider innenfor barnehage og gitt støtte i prosesser for å komme videre med tiltakene. Her ble naturfagslærerne fra HiØ koblet på i kompetanseheving av barnehagepersonale med flere økter for å inkludere flest mulig i denne sektoren. Disse samlingene har båret preg av samtale og diskusjon i faget samt passende aktiviteter. Dette er også intensjonen foran de framtidige dagene denne høsten der det arbeides for utprøving og videre refleksjoner også i etterkant av samlingene. Her er for øvrig også representant for en realfagskommune i pulje 3 interessert i å være observatør, noe som selvsagt er uproblematisk. God delingskultur er av stor betydning.

Nettverksarbeid for barnetrinnet i matematikk

Et annet tiltak som ble igangsatt var nettverket for barnetrinnet. Stort initiativ i dette hadde to svært engasjerte matematikklærere i kommunen der den ene allerede var på plass i oppstarten av prosjektperioden. I et møte med HiØ ble nettverkets rammer og innhold diskutert. Deretter meldte det seg en gruppe lærere fra kommunens barneskoler, med mål om å øke en teoretisk fagkompetanse i matematikk, men også med en intensjon om å prøve ut allerede gjennomførte oppgaver med andre lærere i samlingene. Sentrale elementer påfølgende samling var erfaringsdeling og refleksjon. Utforskende arbeidsmåter gikk igjen som en rød tråd da vi både var med som observatører ved en av samlingene, men også som aktive bidragsytere ved en annen av samlingene denne våren. Det var ønske om større dybde i utforskningen slik at innholdet var konkrete eksempler som motiverte til enda mer utprøving. Erfaringen er at det tar tid for lærerne å bli trygge i en lærerrolle med utforskning og eksperimentering som sentrale elementer. Lærerne i nettverket ble oppfordret til å prøve ut med påfølgende refleksjon for så å justere og prøve igjen. Gode ideer vil kunne spre seg i personalet når man opplever elevenes positive utvikling og holdning i en slik kontekst. På samme samling reflekterte prosjektleder ved HiØ sammen med lærerne om ressurslærerrollen ved skolene sine, slik at utviklingen kunne fortsette selv når nettverkssamlingene ble redusert i antall. Utforskende og eksperimenterende undervisning ble knyttet sammen med skoleutvikling siden det gir en lærende organisasjon å arbeide etter et slikt bærende prinsipp.

Nettverksarbeid for ungdomstrinnet i matematikk

Våren 2017 var det planleggingsmøter for igangsetting av nettverket for ungdomstrinnet med ytterligere to engasjerte matematikklærere fra Moss kommune. Rektorene hadde da etterspurt et slikt tiltak ut fra skolenes egne behov. Lederne for barneskolenettverket delte sine erfaringer med de fremtidige lederne for nettverket i ungdomstrinnet. Dette ble en utbytterik økt for begge parter – med en evaluering av det nettverksarbeidet som var blitt gjennomført, men også med råd og forslag om en fremtidig gjennomføring for ungdomstrinnet. Deretter deltok også HiØ i en egen veiledning med lederne av nettverket for ungdomstrinnet og virksomhetsleder i Moss kommune.

I løpet av møtet fikk veien videre en endret kurs som skyldtes en mangelfull kartlegging av behovet for innholdet i nettverksarbeidet. Ved å samle inn praksisbeskrivelser fra matematikklærerne ved byens ungdomsskoler, kunne et mer helhetlig og kvalitativt bilde dannes. Samtidig ønsket man gjennom en slik datainnsamling å identifisere de gode praksisene. Disse besvarelsene skulle inkludere undervisningstilknytningen til læreplanen og utfordringer i gjennomføringen.

Selv om det kom inn få besvarelser, kunne man allikevel nå skjelne en mer konkret vei for framtidig arbeid til tross for en viss utsettelse av oppstarten. I tillegg ble det også reflektert rundt nettverksledernes rolle i nettverksarbeidet med lærerne; hvordan de kunne innta et utforskende perspektiv med lærerne i hvordan spørsmål stilles og hvordan matematikklærernes erfaringer kunne danne et utgangspunkt for å avgjøre neste tema.

Helt konkret ble det også planlagt et gruppemøte med hver av matematikkseksjonene ved de fire ungdomsskolene og også et møte som ville inkludere lederne for å informere om opplegget. Det er disse lederne som kan tilrettelegge for prosessen ved de enkelte skolene. Å ikke bare la én, men to lærere lede slike nettverk ser også ut til å være gunstig. På den måten kan lærerne utnytte hverandres styrker og diskutere videre i fellesskap. Det ser i hvert fall ut til å være utbytterikt i denne kommunen.

Organisasjonsutvikling og kompetanseheving i fag – to sider av samme sak

En hensikt med tiltaket Realfagskommuner er å utvikle fagkompetanse i barnehage og skole ut fra det kartlagte behovet og med de virkemidlene som gir størst utbytte. Moss kommune har i stor grad stått for gjennomføring og regissert tiltak selv, men HiØ har vært partnere i forarbeid, underveisvurdering og bidratt med fagkompetansen i nettverk der det har vært avtalt. Derfor er det av stor betydning i arbeidet at utviklingspartnerens bidrag både består av faglærere i matematikk og naturfag og en fagperson med kompetanse i organisasjonsutvikling. UH-sektoren og kommuner har fått en unik mulighet til å være sammen om en utvikling der fag og organisasjonsutvikling knyttes sammen.

Underveis har det foregått dialogmøter med skoleledere der temaet har vært organisasjonslæring med mål om å styrke lederne i arbeidet med å videreføre og spre kunnskap fra nettverkene til personalgruppa ved egen skole. En konsekvens i en slik tilrettelegging er at også realfagslærerne fra HiØ har lært å tenke organisasjonsutvikling gjennom satsningen, noe som også har fått ringvirkninger tilbake til deres egen undervisning ved grunnutdanningene og høgskolens videreutdanningsstudier. Fag og organisasjonsutvikling er gjensidig avhengig av hverandre i svært mange av skolens kontekster.

Bærekraftig – også utover prosjektperioden

Moss kommune påpeker at en viktig suksessfaktor for dem har vært tilgang på fagressurser og kompetansen som HiØ har. For HiØ har det vært av stor betydning å få dyp innsikt i hele prosjektet som Moss har stått for og ikke bare enkeltstående tiltak og elementer. Det er relativt få ressurser i tiltaket sammenlignet med tidligere satsinger, så det har hele tiden vært et mål at våre samarbeidende kommuner skal få mest mulig utbytte av vårt arbeid samtidig som prosjektet skal være bærekraftig også etter prosjektslutt. For Moss kommune vil dette være ved utgangen av 2017 siden de også fikk midler til en utvidelse av perioden.

Oppfølgingen i det videre arbeid i Moss kommune krever en aktiv og engasjert virksomhetsleder som kjenner kommunens enheter godt samtidig som man hele tiden har barna og elevenes fagutvikling som mål i satsingen. «Samarbeidet oppleves som et felles arbeid der HiØ sine bidrag har vært åpne, fleksible og tilpasset seg prosjektets utvikling i våre virksomheter», har virksomhetsleder i Moss kommune sagt. Begge parter sitter igjen med en opplevelse av å ha jobbet sammen og utviklet det lokale prosjektarbeidet i fellesskap.

Virksomhetsleder i Moss er Ellen Pedersen. Prosjektgruppa ved Høgskolen i Østfold har bestått av prosjektleder, Roald Jensen, faglærere i naturfag, Camilla Blikstad Halstvedt og Adrian Kristinsønn Rasmussen, og faglærer i matematikk, Monica Nordbakke.

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!