Harstad som realfagskommune

Harstad kommune (HK) har vært Realfagskommune siden oppstarten i pulje 1 i 2015.  Kommunen har hatt et tett samarbeid om skoleutviklingsarbeid med UiT siden 2009, og denne teksten presenterer deres erfaringer i realfagssatsingen i barnehage og grunnskole, og hva de tenker om veien videre i satsingen.

Dialogsamlingen – starten på lærende nettverk

Høsten 2009  startet samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og skoleeier i Harstad kommune opp. Vi etablerte utviklingsgrupper på hver enkelt grunnskole. Utviklingsgruppene bestod vanligvis av tre lærere, som fikk avsatt tid til å være pådrivere for skoleutviklingsarbeid i sitt kollegium, og deres ledere. Fire ganger i året møtes utviklingsgruppene fra alle skolene  i det som UiT kaller dialogsamling.  I de to siste årene har det vært to samlinger per skoleår.

I oppstarten av dialogsamlingene var hovedtemaet Vurdering for læring (VFL). Senere var temaet Ungdomstrinn i utvikling. I forbindelse med Ungdomstrinn i utvikling, valgte Harstad kommune å satse på klasseledelse, lesing i alle fag og skriving i alle fag. Det ble opprettet 3 kommunale ressurslærerstillinger. Etter at Harstad kommune ble Realfagskommune i 2015, ble det i 2016 ansatt ressurslærer i realfag (50%), og siden høsten 2016 har realfag vært hovedfokus på dialogsamlingene. Vi er også en del av lærerspesialistordningen og har per dags dato 10 lærerspesialister i realfag.

Dialogsamlingens struktur har vært slik at innholdet i samlingene har bestått av praksisfortellinger fra lærere, ledere eller ressurspersoner i kommune. UiT har bidratt med den teoretiske forankringen i forbindelse med hovedtemaene for samlingene, og i forbindelse med realfagsstrategien har ressurspersoner i matematikk, naturfag og organisasjonsteori fra UiT hatt forelesninger med vekt på regning i alle fag på fagets premisser. Samtidig har det vært forelesninger knyttet til endringsprosesser og skoleutvikling. Teori om hvordan spredning skjer, har vært en sentral del av dialogsamlingen i forbindelse med at arbeidet har vært organisert som et Lærende nettverk.

Etter at Harstad kommune ble en realfagskommune, har skoleeier, ressurslærer i realfag og UiT sammen planlagt tema og innhold i dialogsamlingene. Ressurslærer i realfag har fått mandat til å legge føringer for deler av innholdet. Dette samarbeidet har vært viktig fordi UiT gjennom disse samlingene har fått høre om realfagslærernes undervisningsutfordringer, hvilken type undervisning vi lykkes med, hvordan lærerne og skoleledelser opplever spredningen fra dialogsamlingene. Hvilken form for spredning ser vi ut til å fungere, og hvilken form har den spredningen som ikke ser ut til å fungere? Samtidig har kommunen fått flere perspektiv på spredningsteori fra UiT som vi nå bruker aktivt i arbeidet for å bringe gode idéer fra dialogsamlingen og helt inn til klasserommet.

Organiseringen av nettverksarbeidet i realfag

Koordineringen av nettverksarbeidet i realfag utføres av skoleeier og ressurslærer. Strukturen for nettverket er et resultat av samarbeidet HK og UiT, der spredningsteori er sentral for oppbyggingen av den. Vi kan se på strukturen slik:

Kommunal faggruppe i realfag består av alle lederne for det realfaglige utviklingsarbeidet på hver enkelt skole i kommunen, inkludert noen rektorer. Dette er lærere som har ansvar for fremdriften av realfaglig skoleutvikling på sine respektive skoler. Disse er også deltakere på alle dialogsamlinger

Skolevise profesjonsfelleskap i realfag består av alle realfagslærerne på innad i en skole. Denne faggruppa ledes av en person som er medlem av den kommunale faggruppa. Her arbeides det med utvikling av undervisningsmetodikk, VFL i realfag, kompetanseutveksling og interne problemstillinger innenfor realfag.

Kommunalt profesjonsfellesskap i realfag (KPF) er en arena der alle realfagslærerne, på henholdsvis ungdomstrinnet eller barnetrinnet, møtes. 4 halve onsdager i skoleåret arrangerer vi møtepunkt for kommunalt profesjonsfellesskap; realfagslærere på ungdomstrinnet møtes 4 onsdager, og realfagslærere på barnetrinnet møtes 4 andre onsdager. Alle lærerne har mulighet til å påvirke innholdet i onsdagene, men det er den kommunale faggruppa som setter den endelige agendaen.

De realfaglige temaene som blir jobbet med på onsdagene, jobbes videre med i det skolevise profesjonsfelleskapet. Utfordringen ligger i å finne temaer som er i henhold til både barne- og ungdomstrinn, samt i tråd med realfagsstrategien og kommunens tiltaksplan, og derifra knytte det opp mot dialogsamlingen slik at vi kan få enda mer samsvar mellom det som skjer på dialogsamlingene og i profesjonsfelleskapene. Vi håper at en enda tydeligere rød tråd i år vil gi bedre spredning, slik at arbeidet vi gjør når frem til elevene våre.

Realfaglig nettverk i barnehagene

Skolene har lang erfaring med nettverksarbeid, og i 2016 arrangerte HK i samarbeid med UiT den første dialogsamlingen for barnehagene i kommunen. Matematikksenteret bidro med innlegg og samlingen ble strukturert på samme måte som samlingene for grunnskolen. Realfaglige temaer ble løftet opp i plenum, erfaringsdeling på tvers av enheter og arbeid på innad i egen enhet om hvordan en skal få løftet realfagene i sine enheter.

Vi ser for oss at å ansette en ressursperson i realfag for barnehagene som kan koordinere utviklingsarbeidet, inspirere barnehagene på deres arena, og være et knutepunkt mellom barnehageeier og barnehageansatte. I tillegg satser vi på å få til en skole-/barnehagevandring, der 1.-klasselærere besøker barnehager og omvendt, slik at vi får en enda mer helhetlig satsing på realfag i kommunen.

Ressurslærerrollen i realfag

Ressurslæreren har blant annet som oppgave å lede kommunal faggruppe i realfag, koordinere de 4 fagdagene for barnetrinnet og ungdomstrinnet, være oppdatert på realfagdidaktikk og formidle dette i kommunen, drive kompetanseheving og veiledning ute på skolene og være et bindelegg mellom skolen og PPT, samt skolen og foreldrene.

Vi har opplevd at det i et utviklingsarbeid er viktig at ressurspersoner er synlig for lærerne. En essensiell oppgave for ressurslæreren er å holde innlegg innad på den enkelte skole i tillegg til KPF. Realfaglige foredrag, tiltak, idéer eller gode praksiseksempler som løftes frem under dialogsamlingene må igjennom mange «porter» før de når klasserommet og elevene. Informasjonen som faggruppelederne får på dialogsamlingen må nødvendigvis videreformidles fra faggruppelederne til realfagslærerne på deres respektive skole. Denne informasjonen må igjen foredles hos den enkelte realfagslærer før læreren kan sette idéene ut i praksis i klasserommet. Dette er en utfordring vi som kommune har jobbet sammen med UiT om, og som vi kontinuerlig gjør oss nye og flere erfaringer med. Når ressurslærer møter lærerne på deres arena – deres skole – så får idéene en kortere reisevei, og at eksempelvis undersøkende undervisning får et større fokus på skolene.

Et annet tiltak for å spre idéene er at ressurslærer modellerer undervisning i klasserommet til lærere på ulike skoler. Vi har fått tilbakemelding på at lærerne synes det er svært nyttig å se hvordan teorier som formidles på dialogsamlinger og i KPF kan utføres i praksis. Terskelen for å prøve selv blir lavere. Noen ønsker først å kopiere undervisningen slik den ble modellert til punkt og prikke, og så er målet at lærerne skal tørre å bruke idéene i andre faglige temaer de skal undervise i, slik at denne formen for spredning kommer elevene til gode.

Veien videre

Uten et samarbeid med UiT hadde vi ikke klart å oppnå samme type refleksjon og drøftinger rundt hvordan vi skal klare å spre realfagssatsingen ut mot skolene. Uten en forståelse for hvordan idéer spres i en organisasjon, uten å få kritisk blikk på hvordan vi driver spredning og formidling eller hvordan kunnskap overføres – og oversettes – tror vi at vi ville lyktes mindre med realfagssatsingen. Skoleeier har vært en pådriver for å holde høyfrekvent kontakt med UiT, samt sette av midler og prioritere at alle realfagslærere skal være en del av utviklingsarbeidet og at lærerne skal bidra i dette arbeidet. Slike rammer er nødvendig for å gjennomføre profesjonsfelleskapene. 

Vi anser ressurslæreren som en viktig mellomleder, et knutepunkt mellom Realfagsstrategien, UiT, skoleeier, PPT, lærerne, elevene og foreldrene. Spesielt siden ressurslæreren er den eneste som er i kontakt med alle instanser. Vi har i 2017 opprettet kontakt med PPT for å innlemme de i realfagssatsingen. På en dialogsamling løftet UiT opp spørsmålet som:

  • Hvilke «kontrollrom» vi har for å vurdere om vi lykkes med spredningen?
  • Hvor er slike kontrollrom?
  • Hva er det viktigste kontrollrommet vi har?

Disse innspillene fra UiT, samt innspill fra Statped på realfagssamlingen for pulje 1 i september 2017, er bakteppet for at PPT skal få en rolle i satsingen. Vi anser klasserommet som det viktigste kontrollrommet, og PPT er en tjeneste som observerer svært mange ulike klasserom. Ser de spor av realfagssatsingen i undervisningen de observerer? 

For å skape et tydelig bindeledd mellom skole og barnehage, blir det viktig å få ansatt en ressursperson i realfag for barnehagene.  Ressurspersonen kan dra ut til barnehagene og inspirere ansatte til å drive realfag, og han/hun skal være en pådriver for å sette et realfaglig preg på dialogsamlingene for barnehagene.

Vi ønsker at så mange som mulig i Harstad kommune skal vite hva realfagssatsingen er, hva den går ut på og hva vi prøver på. I den forbindelse er vi i starten på et arbeid med å ha «realfagskvelder» for foreldre på skolene. Noen skoler skal ha matematikkveld for alle ungdomsskoleforeldrene, noen skal ha for førsteklasseforeldrene, noen for 7.-trinnsforeldrene.  Det er ressurslærer som har regi på disse møtepunktene – i samarbeid med den enkelte skole. Vi tror at hvis vi skal løfte motivasjonen for realfag – og resultatene – så må vi jobbe for å få hele kommunen med.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!