Modell for kompetanseutvikling

Fra 2017 innfører Kunnskapsdepartementet en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. Modellen består av tre ordninger. En desentralisert ordning, en oppfølgingsordning og en innovasjonsordning.  

Modell for kompetanseutvikling

Statlige midler kanaliseres til kommunene. Kommunene skal selv definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høyskoler.

På lengre sikt skal fylkeskommunene omfattes av ordningen. Statlige midler til videreutdanning er ikke omfattet av ordningen. 

Kommuner og fylkeskommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen, får tilbud om statlig støtte og veiledning. 

Veilederkorps er ett av tiltakene i denne ordningen.

Denne ordningen skal gi mer forskningsbasert kunnskap om skolen. Staten setter krav til evaluering og kvalitet, mens lokale skolemyndigheter og forskningsmiljøer i samarbeid utvikler tiltakene som de vil prøve ut. Staten vil fordele midlene utelukkende etter konkurranse. Ordningen er foreslått lagt til Forskningsrådet.

Mer informasjon om denne ordningen kommer eventuelt etter behandling av statsbudsjettet for 2018.

Mer om den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling

Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling, og skal stimulere til langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene og utvikle UHs rolle som utviklingsaktør i skolen. 

Statens rolle vil være å

  • bidra med finansiering
  • sette overordnede rammer og premisser for statlig støtte
  • ha dialog med aktørene i sektor om kvaliteten i tilbudene
  • evaluere ordningen

Kommunene skal

  • definere og prioritere hvilke tiltak i samarbeid med universitet og høyskoler
  • evaluere egne tiltak

Ordningen er nærmere beskrevet i Meld. St. 21 (2016-2017): Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Etablering og drift av kompetansenettverk

Fylkesmannen skal

  • legge til rette for kompetansenettverk der kommuner i felleskap og i samarbeid med UH skal bli enige om hvordan de statlige midlene skal fordeles og brukes
  • legge til rette for samarbeid mellom skoleeiere og UH-institusjoner
  • stimulere til utvikling av partnerskap og langsiktig arbeid i lokale nettverk for kompetanseutvikling

Private skoleeiere kan delta på samme premisser som kommunene.

I mange norske regioner og fylkeskommuner finnes det allerede gode nettverk, forum eller samarbeidsråd. Departementet ønsker at Fylkesmannen skal tilpasse sin rolle etter hva som allerede er etablert og fungerer godt i regionen. Der det ikke er velfungerende strukturer, kan fylkesmannen ha en mer aktiv rolle i å etablere fungerende nettverk og partnerskap.

Prioriteringer og valg av utviklingsområder

De statlige føringene for bruk av midlene skal stimulere til langsiktig utvikling. De skal derfor ikke være knyttet til bestemte fag eller fagområder og skal ikke endres fra år til år.

Midlene skal brukes til tiltak som bidrar til at kommunene kan oppnå sektormålene for grunnopplæringen. i Prop. 1 S (2016-2017):

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

Kommunenes prioriteringer skal bygge på skolebasert vurdering av behov for kompetanseutvikling og faglig dialog med UH/lærerutdanningen i nettverket. Kompetansenettverkene må bli enige om prioriteringer og hvilke prosjekter som skal gjennomføres. I dette ligger også valg av tematiske områder og konkret fordeling av midler mellom kommuner og UH-institusjon. 

Kompetansenettverkene kan bli enige om flere utviklingsområder dersom det er ulike behov eller prioriteringer innad i regionen eller mellom kommunene. Dersom kommunene ikke blir enige om prioriteringene, er det fylkesmannen som tar endelig beslutning om hvilke kompetansetiltak som skal prioriteres. Intensjonen med ordningen er likevel at kommunene skal bli enige om prioriteringer.

Fordeling av midler og krav om medfinansiering fra skoleeier

Midlene blir tildelt fylkesmannen våren 2017 basert på antall lærerårsverk i kommunene i det aktuelle fylket.

I 2017 omfatter ordningen kommuner og private grunnskoleeiere. Kunnskapsdepartementet legger opp til at fylkeskommunene på sikt skal omfattes av ordningen, inkludert fag- og yrkesopplæringen.

Fylkesmennene får i oppgave å:

  • fordele midlene i tråd med hva kommunene er blitt enige om
  • stimulere til framdrift i kompetansenettverkene
  • følge opp at kvalitetsutviklingstiltakene blir gjennomført etter planen

Fylkesmannen skal fordele midlene til kommunene, eventuelt private skoleeiere og de UH-miljøene som bidrar i kompetanseutviklingen, basert på enighet i de aktuelle kompetansenettverkene. Det betyr at den enkelte skoleeier ikke skal bruke ressurser til anbudsrunder og forhandlinger med universitet eller høyskoler.

Midlene skal benyttes til etterutdanning og ikke til videreutdanning, og bør favne så mange lærere som mulig og fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling.

For å motta de statlige midlene er det krav om at skoleeierne skal bidra med finansiering tilsvarende 30 % av de statlige midlene. Dette gjelder også for private skoleeiere. Egenandelen på 30 % kan være helt eller delvis i form av lønn/frikjøp dersom skoleeier finner det mest hensiktsmessig for utviklingsarbeidet. Kommuner som av ulike grunner ikke ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet vil ikke få tildelt midler.

Kompetansenettverkene er ikke bundet til å bruke den geografisk nærmeste UH-institusjonen, men må inngå et samarbeid med en norsk UH-institusjon, eventuelt i samarbeid med nasjonale sentre i et kompetansenettverk. Dette innebærer at midlene ikke kan tildeles en ekstern kompetansetilbyder som ikke er UH-institusjon eller brukes utelukkende til å finansiere kommunenes utgifter.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!