Desentralisert ordning for kompetanseutvikling innen yrkesfag

Fylkeskommunene skal i samarbeid med relevante aktører kartlegge behovet for kompetanseutvikling (etterutdanning) og planlegge utviklingsarbeidet.

Hvorfor en desentralisert ordning for yrkesfag?

Hensikten med desentraliserte ordningen for yrkesfag er at bruken av statlige midler skal bygge opp under fylkeskommunenes ansvar for kompetanseutvikling av målgruppene i yrkesopplæringen. Målet er at alle fylkeskommuner, gjennom systematisk samarbeid med relevante aktører, skal bruke sitt handlingsrom til å drive kompetanseutvikling lokalt.  

Relevante tilbydere av etterutdanningen kan være bedrifter, bransjeorganisasjoner, universiteter, høgskoler, fagskoler og fylkeskommunene selv.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling innen yrkesfag har flere likhetstrekk med den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i skolen, men er ulik på følgende punkter:

  • Midler til kompetanseutvikling for målgrupper i fag- og yrkesopplæringen går direkte til fylkeskommune.
  • I tillegg til universitet- og høgskoler er det også andre relevante tilbydere, samarbeidspartnere og kompetansemiljøer innen yrkesfag enn i den øvrige grunnopplæringen.

To parallelle ordninger for midler til etterutdanning - videregående nivå 

Fra 2019 har det vært to parallelle ordninger for midler til etterutdanning for tilsatte i videregående opplæring. Hovedskillet er som følger:

  • Midler til kompetanseutvikling for lærere som underviser på studieforberedende fordeles via fylkesmannen, og prioriteres i samarbeidsforumene i desentralisert ordning (desentralisert ordning for skole).
  • Midler til kompetanseutvikling for aktuelle målgrupper i fag- og yrkesopplæringen går direkte til fylkeskommune, med noen overordnede føringer (desentralisert ordning for yrkesfag).

Nasjonale tiltak fases ut i sin nåværende form

Følgende nasjonale etterutdanningstiltak ble fra høsten 2019 videreført som en del av ordningen:

  • Ordningene hospitering og faglig oppdatering i regi av arbeidslivet 
  • Nettkurs for prøvenemnder 
  • Nettkurs for instruktører og faglige ledere i lærebedrifter 
  • Stimuleringsmidler til etterutdanning for deltakere på kombinerte etter- og videreutdanningstilbud innen yrkesfag ved universiteter og høgskoler

Statlige myndigheter vil fortsatt dekke eventuelle utgifter knyttet til å videreutvikle nettkursene for prøvenemndsmedlemmer, instruktører og faglige ledere. Fylkeskommunene kan velge å bruke midlene som ligger i ordningen til å dekke deltakeravgiften.

Hospiteringsordningen skal videreføres som en del av den desentraliserte ordningen for yrkesfag, og fylkeskommunene skal legge til rette for at ordningen styrkes. Når det gjelder de øvrige tiltakene, kan fylkeskommunene velge å innlemme hele eller deler av tiltakene som en del av ordningen.

Nasjonalt nettverk for fylkeskommuner

Fra 2020 er desentralisert ordning for yrkesfag inkludert i nettverket for ordningen Yrkesfaglærer 2. Et felles nasjonalt nettverk for fylkeskommunene i desentralisert ordning for yrkesfag og ordningen Yrkesfaglærer 2 vil være formålstjenlig for arbeidet med ordningene og for å se ordningene i sammenheng.

Oslo kommune har i 2020 fått ansvar for å drifte og koordinere det nasjonale nettverket for fylkeskommunene i samarbeid med Udir. De skal være bindeleddet mellom Udir og fylkeskommunene, og bidra til god informasjonsflyt.

Yrkesfaglærer 2 ordningen

Midlene i Yrkesfaglærer 2 skal benyttes til å hente fagkompetansen fra arbeidslivet inn i skolen for å styrke de faglige aspektene ved opplæringen, samt øke elevenes motivasjon for fagene. Fylkeskommunene skal også legge til rette for at ordningen bidrar til å øke yrkesfaglærernes kompetanse i fagene.

Hospiteringsordningen i fag- og yrkesopplæringen

Målet med hospitering er å gi lærere som underviser i yrkesfaglige utdanningsprogram muligheten til å få faglig påfyll i en bedrift. Samtidig skal instruktører og faglige ledere i bedriftene gis mulighet til å bli kjent med hvordan skolen utdanner elevene og kommende lærlinger.

Hovedmålsettingen for hospitering er å:

  • fornye og utvikle lærernes kompetanse innen yrkesfag – bredde og/eller dybdekompetanse
  • øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i rollen de har som veiledere for elever/lærlinger i bedrift

Hospitering skal bidra til å videreutvikle et systematisk samarbeid mellom skole og arbeidsliv om kompetanseheving av målgruppene. Ordningen skal også bidra til at aktørene ser opplæringen i et fireårig løp.

Hvem er målgruppen for desentralisert ordning  for yrkesfag? 

Hovedmålgruppene for ordningen er lærere som underviser i programfag på yrkesfag (yrkesfaglærere), instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer som gir opplæring i bedrift. Disse målgruppene skal prioriteres i ordningen.

Fylkeskommuner kan inkludere andre yrkesgrupper eller aktører i sine tiltak, dersom de finner det hensiktsmessig for kompetansebyggingen lokalt, og så langt det ikke går på bekostning av hovedmålgruppen. Dette kan være lærere som underviser i fellesfag på yrkesfag (fellesfaglærere), lærere som underviser på yrkesfag ved fagskoler og avdelingsledere- og rådgivere for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Krav til samarbeid og samarbeidsforum

Fylkeskommunene skal etablere et samarbeidsforumi samarbeid med relevante aktører i fag- og yrkesopplæringen. Samarbeidsforumet skal bli enig om en langsiktig plan som viser prioriteringer, tematiske områder og hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Planen skal ta utgangspunkt i lokale behov for kompetanseutvikling.

Fylkeskommunene skal i samarbeid med relevante aktører definere og prioritere kompetanseutviklingstiltak for målgruppene. Representasjonen i samarbeidsforumet skal bestå av:

  • Arbeidslivet (inkl. partene i arbeidslivet lokalt)
  • Lærerorganisasjonene
  • Tilbydere av kompetanseutvikling

Det er opp til fylkeskommunene å velge tilbydere av kompetanseutvikling. I forbindelse med kjøp av kompetansetjenester skal fylkeskommunene sikre at regelverket for offentlige anskaffelser blir fulgt.

I mange fylkeskommuner finnes det allerede velfungerende nettverk, forum eller samarbeidsråd som fylkeskommunene kan bygge videre på. I tillegg til samarbeidsforum kan fylkeskommunene opprette underliggende lokale kompetansenettverk, for å sikre god involvering og deltakelse på tvers av videregående skoler, arbeidslivet og andre relevante aktører. Private videregående skoler godkjent etter friskoleloven § 2-1 skal inkluderes i ordningen. Midlene i ordningen skal også komme friskoler med et yrkesfaglig utdanningsprogram til gode.

Vi ber derfor om at fylkeskommunene inkluderer disse skolene i ordningen.

Kompetanseutviklingsplan

En viktig oppgave for samarbeidsforumet er å bli enige om en felles og langsiktig kompetanseutviklingsplan. Planen skal baseres på en kartlegging og analyse av det lokale kompetansebehovet i målgruppene for ordningen.

De nye læreplanene som utvikles i fagfornyelsen skal tas i bruk høsten 2020. Fylkeskommunene bør derfor ha særskilt fokus på kompetanseutviklingsbehov som følge av fagfornyelsen inkludert nye læreplaner på yrkesfag og ny yrkesfaglig tilbudsstruktur.

Utdanningsdirektoratet oppfordrer fylkeskommunene til å se de ulike etter- og videreutdanningsordningene innen yrkesfag i sammenheng når kompetanseutviklingsplanene, basert på lokale behov, utarbeides.

Midler i ordningen

Midlene fordeles etter en fordelingsnøkkel utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Høsten 2019 ble midlene for både denestralisert ordning for yrkesfag og yrkesfaglærer 2 ordningen fordelt flatt til alle fylkeskommunene. Basert på erfaringer fra 2019 og den nye regionreformen har Udir utarbeidet en fordelingsnøkkel for 2020.For å motta de statlige midlene i desentralisert ordning er det et krav om at fylkeskommunene skal bidra med egne ressurser, eksempelvis i form av egne midler og/eller en ressursstilling. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!