Kvalitet i opplæringen - hvordan vurdering kan bidra til kvalitetsutvikling

9 Roller

Kunnskapsgrunnlaget brukes ulikt til vurdering og kvalitetsutvikling i klassen, på skolen og av skoleeier og på nasjonalt nivå, fig 4. I denne figuren er ikke lærling og lærebedrift med. Instruktør og lærebedrift har tilsvarende ansvar som lærer og skole.

Klassen

Læreren skal bruke kunnskapsgrunnlaget til å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i dialog med elevene og elevenes foresatte, slik at de lærer mer og bedre.

Skolen

Skolelederen skal sørge for at skolen gjennomfører skolebasert vurdering, at lærerne samarbeider om å forbedre undervisningspraksis, og at skoleeier får informasjon som gjør det lettere å støtte skolens utviklingsarbeid.

Skoleeier

Skoleeier skal følge opp og forbedre kvaliteten på opplæringen. I dette arbeidet er skoleeier i dialog med skolene, også om skolebasert vurdering.  Skoleeier skal utarbeide en årlig tilstandsrapport om læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring. Denne rapporten drøftes i kommunestyret og fylkestinget.

Nasjonalt nivå

Nasjonale myndigheter skal bruke kunnskapsgrunnlaget til å utforme politikk og til å planlegge, gjennomføre og vurdere nasjonale støttetiltak som kan gi bedre undervisningspraksis og økt læringsutbytte.

Ansvar, styring og kontroll

Skole, lærebedrift og opplæringskontor
Skoleleder er ansvarlig for skolens drift både administrativt, økonomisk og faglig-pedagogisk. Det stilles krav til kvalitet på disse områdene fra skoleeier bl.a. i lederavtaler med skoleleder. Kvalitet vurderes på ulike måter, for eksempel i elevenes prøveresultater og gjennomføringsdata, elevundersøkelsen/lærlingeundersøkelsen, medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler, skolevandring og egenvurdering (jf. forskrift til opplæringslov §2-1 skolebasert vurdering). Det er tegn til at skoleeiere delegerer mer av kvalitetsarbeidet til skoleleder gjennom forsvarlig kvalitetssystem og stiller sterkere krav til forbedring av resultater på for eksempel nasjonale prøver og gjennomføringstall. Instruktør/faglig leder i lærebedrift og opplæringskontoret skal kvalitetssikre lærlingenes opplæring og rapportere til fylkeskommunen. Lærebedriften må jevnlig vurdere hvordan organisering, tilrettelegging og vurdering av opplæringen bidrar til å nå målene i læreplanen.

Skoleeier
Skoleeier for offentlige skoler er kommunestyret når det gjelder grunnskolen og fylkestinget for videregående opplæring. Skoleeiers ansvar defineres flere steder i opplæringsloven, men det er særlig opplæringsloven § 13-10 som beskriver skoleeiers ansvar for kvalitet, kvalitetsvurdering og oppfølging:

§ 13-10. Ansvarsomfang

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.

For private skoler er styrets ansvar for tilsvarende regulert i privatskoleloven § 5-2.

Kommunestyret delegerer myndighet til administrasjonen som da opptrer på vegne av kommunestyret. Skoleeieransvaret vil uansett ligge hos politikerne. Administrasjonen har ansvaret for å tilrettelegge styringsinformasjon som gjør politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Administrasjonen skal også sørge for at politiske vedtak blir iverksatte gjennom å følge opp, støtte og kontrollere den enkelte skole og skoleleder.

Forventninger til resultater av opplæringen er formulert i læreplanverket, som består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Læreplanverket er formulert på et overordnet nivå.

Det å sørge for forankring, konkretisering og iverksetting av læreplanverket i samsvar med nasjonale forventinger og krav, er et ansvar som ligger til skoleeiere, skoleledere og lærere. Hensikten med dette er at skolen skal kunne tilpasse organiseringsformer og valg av innhold og arbeidsmåter til lokale og individuelle hensyn, med høyere måloppnåelse som resultat.

Det lokale arbeidet med læreplaner forutsetter gode planleggings- og vurderingsprosesser, og kan vanskelig realiseres uten et systematisk kunnskapsgrunnlag om den enkelte skoles arbeid, organisering, tilrettelegging og opplæring. Det lokale plan- og vurderingsarbeidet må derfor knyttes tett til skoleeiers og skolenes ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, og skoleeiers ansvar for å påse at dette gjennomføres.

Skolebasert vurdering skal gi både skoleeier og skoleleder innsikt i hvorvidt organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå målene i læreplanverket. På den måten kan tiltak som iverksettes være forankret i et begrunnet og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag.

Skoleeier har også ansvar for å se til at skolene gjennomfører skolebasert vurdering (jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1 og forskrift til privatskoleloven § 2-1) Skoleeier kan velge å gjøre det i et kontrollperspektiv ved å sjekke ut at dette blir gjort. I et utviklingsperspektiv vil en skoleeier heller legge til rette for samhandling og dialog med skolene, politikerne og administrasjonen slik at kunnskapen om skolene i kommunen utvikles på grunnlag av skolenes kvalitetsvurderinger. Da kan dataene som politikerne blir presentert i tilstandsrapporten fylles ut med det profesjonelle nivåets tilleggsinformasjon, og til sammen vil dette utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for kommunens plan- og budsjettarbeid. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen, eller delegere dette arbeidet til skoleleder. Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner, og skal ha et forsvarlig system for å vurdere om krav i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt.

Statlige myndigheter
Statlige myndigheter innhenter tilbakemeldinger fra sektor og sørger for at sektors tilbakemelding får reell innflytelse på nasjonale tiltak. Dette er en forutsetning for at sektoren skal ha tillit til statlige myndigheter og statlige tiltak og politikk. For å få til dette, må statlige myndigheter være bevisst på roller og linjer i sektor i sin kommunikasjon og kontakt med de ulike aktørene, samt skape rutiner og systematikk for å fange opp tilbakemeldinger. I tillegg vil informasjon fra internasjonale undersøkelser og forskning danne et viktig grunnlag for politikkutforming.

Fylkesmannen som regional stat gjennomfører tilsyn på utvalgte emner i lov- og forskriftsverket. Gjennom tilsyn undersøkes skoleeiers praksis og tilstand med utgangspunkt i krav som er stilt i lover og forskrifter. Tilsynsrapportene som formidler Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner, gir dermed kunnskap om i hvilken grad skoleeier oppfyller kravene i lovverket. Regelmessig kontrolleres også skoleeiers vurdering av egen kvalitet og regelverksetterlevelse ved at tilsynet også inkluderer vurdering av skoleeiers  system for vurdering av om krav i regelverket følges, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Fylkesmannen får også kjennskap til ulike sider ved kvaliteten på opplæringen og skoleeiers regelverksetterlevelse gjennom sin behandling av klager fra enkeltelever og sin rolle som veileder i regelverk og bruk av Skoleporten.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!