Kvalitet i opplæringen - hvordan vurdering kan bidra til kvalitetsutvikling

6 Kunnskapsgrunnlag, vurdering og kvalitetsvurdering

Formålet med systemet er å fremme systematisk kvalitetsutvikling og læring. Figur 2 illustrerer at kunnskapsgrunnlaget, vurdering av egen praksis og oppnådde resultater kan brukes til å endre praksis i hele organisasjonen.

På hvert trinn i prosessen skal det samles inn data (observasjoner, beskrivelser av praksis, resultater fra lokale undersøkelser). Andre data finnes tilgjengelig i for eksempel Skoleporten. I tillegg vil det være nyttig å bruke tilsynsrapporter og forsknings- og evalueringsrapporter, som en del av kunnskapsgrunnlaget for å kunne beskrive tilstanden. Dette utgjør til sammen det vi kaller kunnskapsgrunnlaget.

Kvalitetsvurdering består i å sammenstille og analysere data. I prosessen diskuterer vi hvilke faktorer som påvirker resultatet. Utfordringen er å ha en åpen, undersøkende tilnærming  til kunnskapsgrunnlaget slik at kvalitetsvurderingen kan gi læring og utvikling.

Erfaringer fra statlige satsinger har gitt kunnskap om hva som ser ut til å medvirke til kvalitetsutvikling:

  • Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Dette gjelder både på skolenivå, kommune-/fylkeskommunenivå og på statlig nivå.
  • Bruk av analyseverktøyene (Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen og Tilstandsrapporten) skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur.
  • De skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis, lykkes best.
  • Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spredning og videreutvikling av god praksis.
  • Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres.
  • Der den øverste lederen kommuniserer tydelige forventninger til medarbeiderne og til resultatet, er det større sannsynlighet for at medarbeiderne er motiverte og målrettet i sin innsats.
  • Der ny praksis kan supplere eller erstatte tidligere tanke- og handlingsmønstre, skjer utviklingen raskere.
  • Der flere aktører samarbeider, blir resultatet best dersom innhold og prosess reforhandles gjennom hele perioden. Det bør settes av tid til å utvikle et felles språk og tid til å oversette for hverandre hvordan den enkelte oppfatter den konkrete situasjonen.
  • Erfarne skolefolk som veiledere og eksterne kompetansemiljø tett på praksis kan gi inspirasjon og åpne for nye perspektiver.
  • Veksling mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og eget arbeid mellom samlinger og nettverksmøter har vist seg å være meningsfylt og utviklende for både lærere, skoleledere, skoleeier og faglige veiledere. Refleksjonen på samlingene gir også mulighet til å vurdere kompetansebehov og kursjusteringer underveis i utviklingsløpet.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!