Undervisningsvurdering – noen juridiske forhold

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

I hvilken grad er rapporter, spørreundersøkelser, logger og andre dokumenter fra vurderingsarbeidet offentlige? Hvilke krav stiller personopplysningsloven til behandling av personopplysninger som eventuelt samles inn under vurderingsarbeidet? Hvor lenge kan og må slik dokumentasjon lagres? Her får du svar på slike sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet.

1. Hvorfor en veileder om undervisningsvurdering? 

Formålet med veilederen er å motivere elever og lærere til å vurdere opplæringen systematisk. Vurderingen kan de gjøre på ulike måter, for eksempel gjennom dialog, observasjon, logg eller ved å gjennomføre en spørreundersøkelse.

Skolene har plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen fører til at skolene når de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet [1]. Veilederen Undervisningsvurdering – en veileder for elever og lærere! kan være til hjelp for å gjennomføre en del av denne vurderingen. 

2. I hvilken grad er rapporter, spørreundersøkelser, logger og andre dokumenter fra vurderingsarbeidet offentlige?    

Generelt om offentlighetsloven

Offentlighetsloven gjelder for skolene og all annen virksomhet i kommunen eller fylkeskommunen. Loven regulerer blant annet i hvilken grad skolene kan og må gi innsyn i resultater fra vurderingsarbeidet.

De ansvarlige skal som hovedregel gi innsyn i saksdokumenter [2]. Det er bare mulig å nekte innsyn hvis det finnes en konkret lovhjemmel for å unnta dokumentet fra offentligheten.

Vurderinger av opplæringen er i lovens forstand et saksdokument, som alle interesserte kan kreve innsyn i. Adgangen til å unnta opplysningene fra offentlighet kan overordnet kategoriseres i tre grupper:

  • A: unntak for taushetsbelagte opplysninger (forvaltningsloven § 13)
  • B: unntak for interne dokumenter (offentlighetsloven §§ 14 – 16)
  • C: unntak etter innholdet i dokumentet (offentlighetsloven §§ 17 – 26)

Noen av bestemmelsene gir dere bare rett til å unnta enkelte opplysninger i dokumentet, mens andre gir dere rett til å unnta hele dokumentet.

Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, skal dere alltid unnta fra offentligheten. De delene av dokumentet som ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger, er som hovedregel offentlige.

Der loven bare gir hjemmel for å unnta deler av dokumenter (opplysninger), gis det likevel en viss mulighet til å unnta resten av dokumentet. Men vilkårene er strenge. Du finner reglene om unntak for resten av dokumentet i offentlighetsloven § 12.

Unntakene B og C gir adgang, men ikke plikt, til å unnta fra innsyn (såkalte “kan-regler”). Bestemmelsene gir dere noen ganger adgang til å unnta hele dokumentet, andre ganger bare bestemte opplysninger i dokumentet.

A: Unntaket for taushetsbelagte opplysninger

Dere skal unnta opplysninger om “noens personlige forhold” fra innsyn. Dette er underlagt taushetsplikt [3].

Hva menes med ”noens personlige forhold”? Dette er opplysninger en vanligvis ønsker å holde for seg selv, slik som for eksempel opplysninger om fysisk og psykisk helse, seksuell legning, følelsesliv og personlig karakter. Dersom disse opplysningene, eventuelt sammen med andre tilgjengelige opplysninger, kan skade eller utlevere en person, kan dette være opplysninger om ”noens personlige forhold”. Dette gjelder både opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til en navngitt person.

For lettere å vise hva dette betyr, skal vi se på noen utvalgte spørsmål fra Elevundersøkelsen. Elevene svarer blant annet på følgende: ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?” Opplevelsen av å være mobbet er et eksempel på et personlig forhold. Spørsmål om elevene trives eller diskrimineres, er andre eksempler på informasjon om ”noens personlige forhold”.

I samme undersøkelse svarer elevene på hvorvidt de er fornøyde med temperaturen i klasserommet. Svaret på dette og tilsvarende spørsmål er eksempler på spørsmål og svar som ikke dreier seg om ”noens personlige forhold”.  

Elevundersøkelsen inneholder også spørsmål og svar som gir informasjon om ”noens personlige forhold” knyttet til lærerne eller rådgiverne. For eksempel gir spørsmålet ”Synes du samtalene med rådgiver har vært nyttige?” informasjon om ”noens personlige forhold” knyttet til rådgiveren, og skal følgelig ikke leveres ut.

For rektorer og andre ledere gjelder en snevrere taushetsplikt, slik som for eksempel opplysninger knyttet til yrkesutøvelsen som offentlig tilsatt. Opplysninger knyttet til vedkommendes personlige forhold vil likevel være taushetsbelagte opplysninger.  

Hvis skolen får krav om innsyn i dokumenter knyttet til Elevundersøkelsen, vurdering av opplæringen eller et hvilket som helst annet dokument, må den ansvarlige for dokumentet i hvert enkelt tilfelle vurdere om det inneholder opplysninger av typen ”noens personlige forhold”. Forvaltningsloven forbyr utlevering av informasjon som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltelever eller lærere/rådgivere og deres ”personlige forhold”.

I praksis kan det ofte være vanskelig å skille mellom vurdering av opplæringen og vurdering av den enkelte læreren. Desto viktigere er det at alle involverte er bevisste på dette skillet allerede i planleggingen og gjennomføringen av vurderingen.

En nærmere omtale av hva som ligger i uttrykket ”noens personlige forhold”, finner dere blant annet i Justis- og politidepartementets “Rettleiar til offentleglova“ i pkt. 6.2.[4] 

B: Unntak for interne dokumenter

Offentlighetsloven gir en viss adgang til å unnta dokumenter som er utarbeidet for en intern saksforberedelse for innsyn [5].

Et dokument kan for eksempel anses som ”skoleinternt” dersom skolen skal bruke det som et redskap for elever og lærere i utviklingen av opplæringen i fag. På tilsvarende måte kan dokumenter som rektor bruker som leder av skolen være ”skoleinterne”.

I det øyeblikket et dokument er sendt ut av skolen, er det ikke lenger mulig å nekte innsyn ut fra bestemmelsen om unntak for interne dokumenter. Dette gjelder ikke bare der dokumentet er sendt ut av kommunen eller fylkeskommunen, men også om dokumentet går til andre enheter i kommunen/fylkeskommunen, for eksempel til rådmannen eller utdanningssjefen [6].

Hvis skolen etter en konkret vurdering kommer til at vilkåret for å unnta dokumentet som internt er oppfylt, skal skolen i tillegg vurdere meroffentlighet, se nedenfor.

C: Unntak på grunn av innholdet i dokumentet

Under visse forutsetninger kan dere unnta opplysninger som det er behov for å unnta fra offentlighet av hensyn til personalforvaltningen i kommunen/fylkeskommunen [7]. Det sentrale i bestemmelsen er å beskytte forhandlingsposisjonen til kommunen/fylkeskommunen i en sak som gjelder personalforvaltning. Det er usikkert i hvilken utstrekning denne bestemmelsen hjemler unntak utover slike tilfeller. Bestemmelsen kan uansett ikke brukes til å beskytte den enkelte elev eller lærer. Det er bare interessene til kommunen/fylkeskommunen som er relevante etter denne bestemmelsen. 

Hva er meroffentlighet?

Hver gang skolen eller kommunen får krav om innsyn, og dere har tilgang til de aktuelle dokumentene, må dere konkret vurdere om det er grunnlag for å unnta dokumentene fra offentlighet etter offentlighetsloven.

For alle ”kan-unntak” gjelder et krav om at man alltid må vurdere om hensynet til offentlighet i det konkrete tilfellet veier tyngre enn behovet for unntak. Dette er den såkalte “meroffentlighetsvurderingen”, eller “meirinnsyn”[8]. Regelen innebærer at selv om lovens vilkår for unntak er oppfylt, har skolen likevel plikt til å vurdere om unntaksmuligheten faktisk skal benyttes.

Plikten til å vurdere meroffentlighet gjelder bare for unntakene i gruppe B (interne dokumenter) og C (dokumentets innhold). Det er ikke lov å praktisere meroffentlighet for taushetsbelagte opplysninger.

Dersom skolen avslår kravet om innsyn, og personen som krever innsyn klager på avslaget, skal Fylkesmannen som klageinstans prøve alle sider av saken. Fylkesmannen vil også vurdere spørsmålet om meroffentlighet.  

3. Hvilke krav stiller personopplysningsloven til vurderingsarbeidet?

Hva er personopplysninger?

Personopplysningsloven skal bidra til å sikre personvernet. Loven gjelder all behandling av personopplysninger, enten det skjer med elektroniske hjelpemidler eller i et manuelt register.

Personopplysninger er opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til et enkeltindivid. Personopplysningsloven gjelder ved all bruk av personopplysninger, for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering, eller kombinasjoner av disse opplysningene.

Anonymiserte opplysninger, det vil si opplysninger som verken direkte eller indirekte kan knyttes til et enkeltindivid, faller utenfor personopplysningsloven. Men i praksis kan det ved hjelp av lokalkunnskap i små grupper eller små enheter være mulig indirekte å identifisere besvarelser fra enkeltindivider eller personopplysninger knyttet til bestemte lærere. Dette kan for eksempel dreie seg om logger eller spørreundersøkelser uten navn eller annen identifikasjon. Hvis det er slik, må vilkårene i personopplysningsloven være oppfylt for at skolen, kommunen eller fylkeskommunen skal kunne behandle disse opplysningene.  

Dere må ha et behandlingsgrunnlag

For å samle inn og behandle personopplysninger må dere ha et behandlingsgrunnlag [9]. Behandlingsgrunnlaget kan være

  • samtykke fra den det gjelder,
  • at behandlingen er fastsatt i lov, eller
  • at en slik behandling er nødvendig for nærmere angitte formål

Behandling av sensitive personopplysninger [10] må i tillegg også ha hjemmel i personopplysningsloven § 9.

Mulige behandlingsgrunnlag

Et samtykke skal være en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den opplysningene gjelder, om at hun eller han godtar at skolen eller kommunen/fylkeskommunen behandler av opplysninger om seg selv. Det er ingen formkrav til utformingen av samtykket, men det mest praktiske er et skriftlig samtykke.

Aktuelle lovhjemler for et behandlingsgrunnlag kan dere finne i for eksempel opplæringsloven eller privatskoleloven med forskrifter og i de såkalte ”nødvendighetsvilkårene” i personopplysningsloven § 8. Et mulig behandlingsgrunnlag for skolebasert vurdering kan for eksempel være forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Men vær oppmerksom på at dere ikke kan bruke bare denne bestemmelsen som hjemmel til å behandle alle typer personopplysninger. Utfyllende behandlingsgrunnlag må eventuelt finnes i samtykke, i særlov eller i et av nødvendighetsvilkårene i personopplysningsloven § 8. Dette må dere vurdere konkret i det enkelte tilfellet.

Kravet til uttrykkelig behandlingsgrunnlag (for eksempel eksplisitt lovbestemmelse eller samtykke) øker proporsjonalt med hvor inngripende behandlingen er i elevens eller lærerens personvern. Ved gjennomføringen av en spørreundersøkelse (som innebærer behandling av personopplysninger) er det trolig nødvendig å få samtykke fra den enkelte.

Dersom vurderingsarbeidet bare innebærer behandling av ”kurante” personopplysninger (slik som for eksempel navn og fødselsdato) i et lite omfang, kan hjemmelsgrunnlaget for eksempel være forskrift til opplæringsloven § 2-1 og et av nødvendighetsvilkårene i personopplysningsloven § 8. Det kan dreie seg om å ”oppfylle en rettslig forpliktelse” (bokstav b), ”utføre en oppgave av allmenn interesse” (bokstav d) eller ”utøve offentlig myndighet” (bokstav e), og må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Pliktene til den behandlingsansvarlige

Det er den behandlingsansvarlige som har ansvar for at det finnes et lovlig behandlingsgrunnlag før det samles inn personopplysninger. Den ansvarlige er skoleeier eller skolen, avhengig av hvem som ”bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes”[11].

Uavhengig av behandlingsgrunnlaget har den som er ansvarlig plikt til å informere de elevene og lærerne det gjelder tilstrekkelig om formålet med behandlingen, hvem opplysningene skal utleveres til m.m.[12] I tillegg må den behandlingsansvarlige overholde andre krav som er fastsatt i personopplysningsloven, bl.a. sletting av personopplysningene når formålet med behandlingen er oppnådd. Se også punkt 4 om arkivering. 

Innsyn i personopplysninger

Det er viktig å merke seg at personopplysningsloven ikke begrenser innsynsrett etter offentlighetsloven. Dette innebærer at dersom det ikke finnes en unntakshjemmel i offentlighetsloven, så gir ikke personopplysningsloven i seg selv hjemmel for unntak fra offentlighet. 

Her er det spesielt viktig å være oppmerksom på at ikke alle personopplysninger er å regne som ”noens personlige forhold” og dermed taushetsbelagte opplysninger. En personopplysning er som nevnt alle opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson, uansett hvor triviell den måtte være. Dersom det er “noens personlige forhold”, stiller det imidlertid krav til karakteren av innholdet i opplysningen (i tillegg til at den selvfølgelig må kunne knyttes til en enkeltperson)[13]. Dersom det bes om innsyn i et dokument som inneholder personopplysninger som ikke er av typen ”noens personlige forhold” (for eksempel ”kurante” personopplysninger som navn og fødselsdato [14]), gir ikke offentlighetsloven en særskilt hjemmel for å unnta slike personopplysninger fra offentlighet. 

4. Hvordan og hvor lenge må slik dokumentasjon lagres?

Arkivloven regulerer hvor lenge og hvordan saksdokumenter i en sak må oppbevares. 

Arkivmateriale kan ikke kasseres, dvs. slettes eller destrueres, med mindre dette er hjemlet i arkivloven med forskrifter, eller Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon [15].

Bestemte typer dokumenter skal bevares [16], mens noen dokumenter skal arkivbegrenses [17]. Riksarkivarens bestemmelser, kapittel IV og V, regulerer bevaring og kassasjon i kommunesektoren. Riksarkivaren opplyser at reglene er under revisjon, og anbefaler derfor at kommuner og fylkeskommuner venter på reviderte regler for kassasjon.

Dersom det er konflikt mellom slettebestemmelsene i for eksempel personopplysningsloven [18] og arkivloven, kan sletting etter personopplysningsloven gå foran bestemmelsene i arkivloven [19]. Forutsetningen er at Riksarkivaren får mulighet til å kommentere den konkrete saken før en eventuell sletting.

Hvorvidt dokumenter som er knyttet til elevmedvirkning i vurdering av opplæring i fag, kan kasseres eller skal bevares, må skolen vurdere nøye. Hvis skolen er i tvil om hvordan den skal forstå kassasjonsbestemmelsen, bør skolen kontakte arkivfaglige instanser.


[1]Forskrift til opplæringsloven § 2-1 og forskrift til privatskoleloven § 2-1
[2]Offentlighetsloven § 3
[3]Forvaltningsloven § 13
[4] Veilederen kan lastes ned fra Justisdepartementets nettsider på www.regjeringen.no/jd.
[5]Offentlighetsloven § 16
[6]Offentlighetsloven § 16
[7]Offentlighetsloven § 23
[8]Offentlighetsloven § 11
[9]Personopplysningsloven § 11, jf. § 8
[10] Personopplysningsloven § 2 nr. 8
[11]Personopplysningsloven § 2 nr. 4
[12]Kapittel III i personopplysningsloven
[13]Forvaltningsloven § 13 første ledd første punkt
[14] Forvaltningsloven § 13 andre ledd
[15]Arkivloven § 9
[16]Arkivforskriften § 3-20
[17]Arkivforskriften § 3-19
[18] Personopplysningsloven § 28
[19]Arkivloven § 9 første ledd bokstav c)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!