Hovedinnhold

Bli kjent med kvalitetsvurderingssystemet

KiO-illustrasjon
  • Nasjonale myndigheter
    • Nasjonale myndigheter

      Det er Stortinget som beslutter nasjonal utdanningspolitikk. Kunnskapsdepartementet utformer den nasjonale utdanningspolitikken mens Utdanningsdirektoratet setter politikken ut i livet. Fylkesmannen fører tilsyn med og følger opp tilstanden i sitt fylke.

  • Skoleeier
    • Skoleeier

      Skoleeier, det vil si utdanningsadministrasjon og politikere i kommune, fylkeskommune og styret i private skoler, har ansvar for å følge opp og forbedre kvaliteten på opplæringen i tett dialog med skoler og lærebedrifter/ opplæringskontor

  • Skoleleder
    • Skoleleder

      Skoleleder har ansvar for at skolen jevnlig vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring bidrar til et godt læringsmiljø og best mulig læringsutbytte for elevene.

  • Læreren
    • Læreren

      Læreren har ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i tråd med læreplanverket.

      Sammen med elevene vurderer læreren regelmessig undervisningen og læringsmiljøet for å sikre god læring.

      Informasjon fra læreren er nødvendig i skolebasert vurdering.

  • Faglig leder
    og instruktør
  • Hva vet vi?
    • Hva vet vi?

      Skoleleder, lærer og elever vet mye om opplæringen ved skolen, og derfor er deres vurdering av praksis og resultater fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, avgangsprøver, eksamen, lokale rapporter og observasjoner viktig. I vurderingen inngår også fakta om ressursbruk og rammebetingelser.

      Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden internt på en skole. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utvikling slik at elevene får et godt læringsmiljø og bedre læringsutbytte.

    • Hva vet vi?

      Forskning, resultater fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, avgangsprøver, eksamen, lokale rapporter og observasjoner er kilder til kunnskap. Bakgrunnskunnskap om den enkelte skole er viktig når skoleeier skal analysere resultatene. Et gjennomsnitt kan skjule interessante variasjoner, som spredning av resultater internt på skoler og mellom skoler. Dialog og møter med skolene gir tilleggsinformasjon om erfaringer som kan nyansere og forklare resultater.

      Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden internt på en skole, eller for å vurdere tilstanden i større deler av grunnopplæringen. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utvikling slik at elevene får et godt læringsmiljø og bedre læringsutbytte.

    • Hva vet vi?

      Nasjonale myndigheter har mange og varierte kilder til kunnskap om tilstanden i norsk skole. Forskning, evalueringer, internasjonale undersøkelser, statistikk fra brukerundersøkelser og prøveresultater er viktige kilder. Dialog og møter med skoleeiere gir tilleggsinformasjon om erfaringer som kan nyansere og forklare nasjonale resultater.

      Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden i grunnopplæringen. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utvikling slik at elevene får et godt læringsmiljø og bedre læringsutbytte.

  • Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på?
    • Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på?

      Ved å sammenstille informasjon og data, får skoleleder og lærer et bilde av tilstanden ved skolen. Det er ikke bare tall som gir kunnskap. Ved å stille spørsmål, innhente tilleggsinformasjon og reflektere over sammenhengen mellom praksis og resultater, blir bildet mer nyansert. Hvordan er tilstanden i andre kommuner, fylker og på landsbasis? Hva vurderer skoleleder og lærer som gode nok resultater og hva kan bli bedre? Oppsummeringer av forskningsrapporter og faglitteratur kan også gi nyttige innspill når skoleleder og lærer vurderer tilstanden ved egen skole.

    • Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på?

      Ved å sammenstille informasjon og data, får skoleeier et bilde av tilstanden i privatskolen og kommunen/fylkeskommunen. Et gjennomsnitt kan skjule variasjon i og mellom skoler, noe som er viktig å kjenne til når tilstanden skal vurderes. Kunnskap er utgangspunktet for gode, lokale beslutninger som støtter kvalitetsutvikling i skolene. Tett samhandling mellom skoler og skoleeieren gir bedre innsikt i skolenes styrker og utfordringer.

    • Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på?

      Ved å sammenstille informasjon og data, får nasjonale myndigheter et bilde av tilstanden i grunnopplæringen. Et nasjonalt gjennomsnitt kan skjule lokale variasjoner. Spredning internt i fylker og kommuner og variasjon mellom kommuner og fylker er noe som nasjonal myndigheter må kjenne til. Internasjonale sammenlikninger gir nyttig informasjon om norske elevers prestasjoner i forhold til elever i andre land. Undersøkelsene er foreløpig de eneste kildene Norge har om endring i elevenes prestasjoner over tid.

  • Hvordan kan vi endre praksis?
    • Hvordan kan vi endre praksis?

      Det er elever og lærere som kan endre praksis i klasserommet. Skoleleder har ansvar for å legge til rette for og lede utviklingsarbeidet. Kunnskap og dialog er viktig som utgangspunkt for gode beslutninger om skoleutvikling. På veien mot målet skolen har satt seg, er det viktig å prøve ut og reflektere over praksis. Praksis som ikke fører til ønsket endring, legges bort.

      Det finnes forskning og erfaringer om hva som virker i skoleutvikling, og verktøy som kan brukes underveis i prosessen.

    • Hvordan kan vi endre praksis?

      Kunnskap og dialog er viktig som utgangspunkt for gode beslutninger som støtter kvalitetsutviklingen i skolen. Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å følge opp vurderingen av kvaliteten i skolen. En god skoleeier våger å prioritere ressurser og innsatser, og etterspør resultater, fatter konsekvente beslutninger og planlegger langsiktig.

      Det finnes forskning og erfaringer om hva som virker i skoleutvikling, og verktøy som kan brukes underveis i prosessen. Mange skoleeiere velger å samarbeide med andre for å få best mulig utgangspunkt for endring.

    • Hvordan kan vi endre praksis?

      Kunnskap og ideologi er utgangspunktet for politiske beslutninger om utviklingen av skolen og danner grunnlaget for å vurdere hva som er bra og hva som kan bli bedre i norsk skole. Nasjonale myndigheter bruker forskning, evalueringer og tidligere erfaringer til å utforme tiltak som skal føre til at politikken blir en del av skolenes praksis. I prosessen er det samarbeid med representanter for elev, lærer, skoleleder og skoleeier for å sikre medvirkning og forankring.

  • Godt læringsmiljø. Bedre læringsutbytte #
    • Godt læringsmiljø. Bedre læringsutbytte

      Skoleleder, lærere, elever og foresatte har ansvar for å bidra til best mulig måloppnåelse. Målet med kvalitetsvurderingen er at elevene skal få et best mulig læringsmiljø og et størst mulig læringsutbytte.

    • Godt læringsmiljø. Bedre læringsutbytte

      Skoleeier har et spesielt ansvar for at mål og tiltak tar utgangspunkt i lokale forutsetninger som ressurser, erfaringer og observasjoner i tillegg til resultater. Målet med kvalitetsvurderingen er at elevene skal få et godt læringsmiljø og best mulig læringsutbytte.

    • Godt læringsmiljø. Bedre læringsutbytte

      Målet med en kvalitetsvurdering er at elevene skal få et godt læringsmiljø og et best mulig læringsutbytte. Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen faktisk virkeliggjøres:

      1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.
      2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som godkjennes for videre studier eller i arbeidslivet.
      3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring