Hovedinnhold

Kvalitetsvurderingssystem i fagopplæringen

KiFO-illustrasjon
  • Nasjonale aktører

    Nasjonale aktører

    • Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er nasjonale utdanningsmyndigheter. Kunnskapsdepartementet utformer den nasjonale utdanningspolitikken hvor kvalitet i fagopplæringen inngår. Utdanningsdirektoratet setter politikken ut i livet.

      Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen.

      De faglige rådene er myndighetenes rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen.

      Riksrevisjonen bidrar til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt, og de følger opp arbeidet med kvalitet i fagopplæringen. Dette gjør de gjennom revisjon, kontroll og veiledning.

      Fylkesmannen veileder, fører tilsyn med og følger opp arbeidet med kvalitet i fagopplæringen i sitt fylke.

      Nasjonale aktører i denne sammenhengen er:

      • Kunnskapsdepartementet
      • Utdanningsdirektoratet
      • Riksrevisjonen
      • Fylkesmannen
      • Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY).
      • Faglige råd for fag- og yrkesopplæringen
    • Kunnskapsdepartementet setter opp detaljerte planer med utgangspunkt i Regjeringens prioriteringer og fordeler arbeidsoppgaver til blant annet Utdanningsdirektoratet.

      Fylkesmannen planlegger eget arbeid i forhold til veiledning av og tilsyn med fag- og yrkesopplæringen i sitt fylke.

    • Gjennomføring er i denne sammenhengen ulike aktiviteter som settes i verk av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen som en del av kvalitetsutviklingen i fag- og yrkesopplæringen.

      Stortinget bruker økonomi (bevilgninger), lover og forskrifter og vedtak for å iverksette mål og planer. Tiltak innen fag- og yrkesopplæringene gjennomføres av Kunnskapsdepartementet primært gjennom Utdanningsdirektoratet.

    • Vurdering er i denne sammenhengen å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden i fagopplæringen både i skole og bedrift, vurdere tilstanden i hele utdanningssektoren og vurdere om målene er nådd eller ikke, og hvorfor mål ikke nås.

      Med utgangspunkt i kvalitetsområder kan nasjonale myndigheter finne indikatorer og statistikk som beskriver variasjoner, og gjennom dette vurdere hva de ønsker å gjøre noe med.

      I vurderingene ligger det også politiske prioriteringer.

    • Oppfølging er i denne sammenhengen å etablere nasjonale prosedyrer for oppfølging og sette inn tiltak for å kunne nå oppsatte mål for fagopplæringen.

      I oppfølgingsarbeidet involveres berørte aktører og samarbeidsorganer (for eksempel SRY).

      Nasjonale myndigheter følger også opp kvalitetsarbeidet i fagopplæringen gjennom ressursfordelingen og gjennom justeringer av nasjonale mål.

    • Resultatet av fag- og yrkesopplæringen for nasjonale myndigheter er todelt. For det første at elever og lærlinger får en kompetanse som er beskrevet i opplæringsloven. For det andre at de gjennomfører med en oppnådd kompetanse som kvalifiserer for arbeid, samfunn og videre studier. Alle elever i videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

  • Fylkeskommune

    Fylkeskommune

    • Fylkeskommunen har det overordnede ansvar for planlegging, gjennomføring drift og utvikling innen videregående opplæring og for at elever og lærlingene får rettighetene oppfylte. Dette gjelder både opplæringen i skole og opplæringen i bedrift. Fylkeskommunen har ansvar for å planlegge og tilby videregående opplæring ut fra hensynet til nasjonale mål, søkernes behov og samfunnets samlede behov for kompetanse.

      Yrkesopplæringsnemnda (y-nemda) gir råd til fylkeskommunen i forbindelse med dimensjonering av skole og læreplasser og andre saker som dreier seg om fylkeskommunens planlegging, gjennomføring og videreutvikling av fag- og yrkesopplæringen.

      Fylkeskommunen godkjenner og følger opp lærebedriftene. I samarbeid med partene i arbeidslivet oppnevner Fylkeskommunen prøvenemnder. Prøvenemndene har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av fagprøver. Fylkeskommunen og Prøvenemndene forholder seg til nasjonale føringer til gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av fagprøvene.

      I denne sammenhengen er aktører på fylkesnivå:

      • Fylkestinget
      • Fylkesadministrasjonen
      • Yrkesopplæringsnemnden
      • Prøvenemndene
    • Fylkeskommunen setter mål og legger planer for videregående opplæring basert på analyser av tilstand og utviklingstrekk i fylket. I prosessen involveres alle relevante aktører i fylket. Fylkeskommunen fastsetter konkrete mål og planlegger strategier for å nå målene.

      Fylkeskommunen bevilger midler og vedtar tiltak for å iverksette mål og planer.

      Å planlegge dimensjoneringen er et viktig område for fylkeskommunen. I dimensjoneringsprosessen kommer yrkesopplærings-nemnda med innspill på hvilke behov arbeidslivet har for kompetanse i fremtiden, og hvordan fylkeskommunen kan tilpasse skoletilbudet til arbeidslivets behov. Fylkeskommunen planlegger skoletilbudet på grunnlag av blant annet innspillene fra yrkesopplærings-nemnda.

    • Fylkeskommunen drifter de videregående skolene i fylket. Videre administrerer fylket lærlingordningen og følger opp lærlingene og lærebedriftene i fylket. Fylkeskommunen bevilger midler og vedtar tiltak for å iverksette mål og planer. Tiltak innen fag- og yrkesopplæringen i fylket iverksettes gjennom utdanningsadministrasjonen som instruerer/samarbeider med skoler og lærebedrifter for å iverksette tiltak.

    • Fylkeskommunen vurderer måloppnåelse. Dette kan gjøres på grunnlag av resultater fra Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen, Lærebedriftundersøkelsen, økonomiske data, gjennomføringstall lokal informasjon. Vurderingene skal sammenstilles i en tilstandsrapport som blir benyttet i tilbakemeldingen til y-nemnda og fylkestinget og til systematisk oppfølgingen av kvaliteten i skole og lærebedrift.

    • På grunnlag av kvalitetsvurderinger følger fylkeskommunen opp de ulike opplæringsaktørene i fylket. Resultatene, måloppnåelsen og forslag til oppfølgingstiltak diskuteres med for eksempel yrkesopplæringsnemnda, skoler, opplæringskontor og lærebedrifter med behov for spesiell oppfølging.

    • Det overordnete målet for fag- og yrkesopplæringen for fylkeskommunale myndigheter er todelt. For det første at elever og lærlinger får et læringsutbytte slik det er beskrevet i regelverket. For det andre at de gjennomfører med en oppnådd kompetanse som kvalifiserer for arbeid, samfunn og/eller studier.

      Ut fra disse målene har fylkesaktørene gjort sine egne prioriteringer og satt sine egne mål.

      Videre har fylkesaktørene resultater på alle tiltakene de iverksetter for å nå sine målsettinger.

  • Skole
    Skoleleder
    Lærere

    Skole
    Skoleleder
    Lærere

    • Rektor har som leder av skolen ansvar for at skolen jevnlig vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene.

      Læreren har ansvar for å gjennomføre en i tråd med lov og forskrift, og sikre et godt læringsmiljø sammen med elevene. Læreren har også ansvar for å bidra til samarbeide med bedriftene, eksempelvis i gjennomføringen av faget prosjekt til fordypning og i overgangen fra skole til bedrift.

      I denne sammenhengen omfatter skole:

      • Rektor
      • Lærer
      • Elev (og foresatte)
      • Offentlige og Private skoler

      Kvalitetsvurderingssystemet i fagopplæringen er en del av kvalitetsvurderingssystemet for opplæringen. For å se en egen modell som viser hvordan vurdering kan bidra til kvalitetsutvikling i opplæringen, kan du gå til denne modellen.

    • Målene for opplæring i skole favner bredt og omhandler kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier. Sammen med skolens ansatte har rektor ansvar for å analysere og diskutere styrker og svakheter ved opplæringen. Sammen skal de ansatte settes mål for hvordan de ønsker at kvaliteten skal være, og legger planer for å nå målene. Målene skal være ambisiøse og realistiske og ikke flere enn det går an å følge opp. Her kan skolen konkretisere og fastsette hvordan samarbeidet med bedriftene skal foregå.

      Når dere lager mål og planer, kan dere særlig se til disse punktene:

      • Lokalt arbeid med læreplanen
      • Læringsmiljøet
      • Lærerens kompetanse
      • Fysisk læringsmiljø (utstyr, HMS)
      • Elevene får relevant kompetanse for arbeidslivet
      • Læringsutbyttet
      • Samarbeid med bedrifter
    • Skolelederen har ansvar for å sette i verk planlagte tiltak for å nå målene dere har satt for opplæringen i skolen.

      Læreren er ansvarlig for å gjennomføre den undervisningen som er basert på en konkretisert og lokalt tilpasset læreplan.

      Det er ofte nødvendig å samarbeide med bedrifter, opplæringskontor, andre skoler og fylkeskommunen. Alle må vite hvilket ansvar de har, og hva slags ressurser de har for å gjennomføre tiltakene.

      I gjennomføringen av mål og planer er det viktig å tenke på:

      • Samarbeid mellom skole og bedrift
      • Lærerens kompetanse
      • Lokalt arbeid med læreplanen
      • Læringsfremmende vurderingskultur 
      • Prosjekt til fordypning
    • Som et ledd i å følge opp mål og planer har skolen ansvar for vurdere måloppnåelsen og tilstanden. Vurderingen kan skje på bakgrunn av å sammenstille informasjon fra Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen, gjennomføringsstatistikken og karakterstatistikken, kartleggingsverktøy/ståstedsanalysen, dialog og observasjon (skolevandring, kollegaveiledning,). Denne informasjonen kan brukes som grunnlag for å vurdere kvaliteten i opplæringstilbudet. Rektor bør involvere personalet og elever i analysen. Der det er aktuelt, bør bedrifter involveres.

      Med utgangspunkt i egne erfaringer og informasjon fra brukerundersøkelsene må læreren vurdere om undervisningsopplegget fører til et godt læringsutbytte hos elevene.

    • I oppfølgingen må dere sammenligne skolens resultater med målsettingene. Skolen undersøker utfordringer og diskuterer hvilke justeringer og tiltak som er hensiktsmessige.

      Det er nyttig å samarbeide med bedrifter, opplæringskontor og fylkeskommunen i oppfølgingsarbeidet.

    • Resultat er det skolen oppnår med opplæringen.  Resultatet er at elevene har kunnskap, kompetanse og ferdigheter som gjør at de kan fortsette med opplæring i bedrift.

      Et godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, bidrar til elevens faglige, sosiale og personlige utvikling.

      Opplæring i skole gir relevant kompetanse for arbeidsliv og samfunn, og handler om å ha kunnskap om feltet, en yrkesidentitet, takle omstilling og ha evne til å lære.

  • Lærebedrift
    Opplæringskontor
    Instruktør
    Faglig leder

    Lærebedrift
    Opplæringskontor
    Instruktør
    Faglig leder

    • Opplæringskontor og lærebedrift har ansvar for å gi lærlinger opplæring i henhold til opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Målene for opplæring i bedrift favner bredt og omhandler kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier. Lærlingen skal bli både en god fagarbeider og en god samfunnsborger. Godkjente lærebedrifter får et tilskudd per lærling.

      Et opplæringskontor oppretter lærekontrakt med lærlinger for sine medlemsbedrifter, og kontoret har dermed det formelle ansvaret for opplæringen. Hver enkelt medlemsbedrift har arbeidsgiveransvar og ansvar for den daglige oppfølgingen av sine lærlinger. Lærebedrifter som ikke er medlem i et opplæringskontor, har ansvar for begge deler.

      Når du søker om å bli lærebedrift, må du vurdere om bedriften har nødvendig kompetanse og ressurser til å ta et opplæringsansvar. Lærebedrifter kan få bistand i å rekruttere lærlinger fra opplæringskontor og fylkeskommune.  

      I denne sammenhengen omfatter opplæringskontor og lærebedrift:

      • bedriftsleder
      • faglig leder
      • instruktør
      • leder av opplæringskontor
      • lærling
      • ansatte i lærebedrift

    • Opplæringskontor og lærebedrifter setter mål for arbeidet med lærlinger. I tillegg til at lærlingen får en opplæring i tråd med fagets læreplan, kan målene kan blant annet være at opplæringen bidrar til yrkesidentitet hos lærlingene, og at bedriften får nytte av å ha lærlinger. I arbeidet med mål og planer identifiserer lærebedriften i dialog med lærlingen ulike arbeidsoppgaver som bidrar til å utvikle kompetansen til lærlingen innenfor de ulike delene av opplæringsplan/læreplan. Dere avsetter ressurser blant annet i form av tid og utstyr som trengs for å nå målene.

      Opplæringskontor og lærebedrifter kan lage planer for kontakten med skoler som har opplæring i relevante fag. Dette kan være kontakt med ungdomsskoler og videregående skoler for å rekruttere lærlinger.

      Lærebedriften skal lage en plan for opplæringen av den enkelte lærling. I arbeidet med opplæringsplanen kan lærebedriften ta utgangspunkt i en oversikt over alle arbeidsoppgavene som utføres av fagarbeidere ved bedriften. Planen skal synliggjøre hvordan kompetansemålene i læreplanen skal nås i løpet av læretiden. Den kan også si noe om hvor i bedriften lærlingen skal være til enhver tid (eventuelt i andre lærebedrifter), og hvem som er ansvarlig for instruksjon og oppfølging.

      Målet for opplæringen i bedriften er at lærlingen får en relevant opplæring i et godt læringsmiljø, og at lærlingen består fag- eller svenneprøven. All aktivitet bør støtte opp om disse målsettingene.

    • Lærebedriften og opplæringskontoret setter i verk tiltak for å nå mål som er satt opp i forbindelse med opplæringen av lærlinger i bedriften. Det skal utvikles prosedyrer, som sikrer at alle berørte parter involveres, at det blir samarbeid mellom de ulike aktørene, og at nødvendige ressurser er tilgjengelige.

      Det er viktig med jevnlig dialog om læring (el utbytte av opplæringen) og forventningsavklaringer mellom lærling, instruktør og faglig leder (og de øvrige ansatte). Som en del av dette kan halvårlig oppfølgingssamtalene inngå. 

      En del av gjennomføringen innebærer å ha en plan for systematisk oppfølging av lærebedrifter og etablere møtearenaer for kontakt mellom de ulike aktørene i opplæringen. Hvis det oppstår problemer underveis i opplæringstiden, er det viktig å ta tak i dette så raskt som mulig.

    • Vurdering av bedriftens organisering og oppfølging av opplæringen Lærebedriften bør vurdere opplæringen som er blitt gitt lærlingen f.eks. intern organisering, valg av arbeidsoppgaver, oppfølging, samarbeid mellom ulike instruktører og faglig leder. Til bruk i dette arbeidet kan også resultater fra fag- og svenneprøven gi informasjon til evaluering av bedriftens opplæring.

      Både gjennom opplæringsløpet og når lærlingen har fullført læretiden, må dere vurdere om opplæringen har fungert på en hensiktsmessig måte, og i hvilken grad kompetansemålene i læreplanen er nådd.

    • Lærebedriftens og opplæringskontorets arbeid med oppfølging handler om å justere aktiviteten i lys av vurderingene. Her kan lærebedriften involvere berørte parter og fordele nødvendige ressurser.

      I løpet av læretiden kan lærebedrifter og opplæringskontor møte utfordringer. Det kan for eksempel hende at opplæringsplanen ikke har vært god nok, eller at den lokale læreplanen ikke fungerte optimalt. Dette må lærebedriften ta tak i slik at nye lærlinger ikke møter de samme utfordringene.

      I oppfølgingen av opplæringens mål kan lærebedriften være i dialog med fylkeskommunen om ulike sider ved det å være lærebedrift.

    • Resultatet er produktet av det lærebedriften ønsker å oppnå med opplæring og arbeid. De ønskete resultatene er at lærebedriften får dyktige medarbeidere og at lærlingen får formell fagkompetanse gjennom fag- eller svennebrev.

      Godt lærings- og arbeidsmiljø i lærebedriften handler om trivsel, støtte og læring.

      Opplæring i bedrift gir relevant kompetanse for arbeidsliv og samfunn, og handler om å ha kunnskap om feltet, en yrkesidentitet, mestring, takle omstilling og ha evne til å lære.

  • Gjennomføring

    Gjennomføring

    • Kvalitetshjulet er en enkel framstilling av hvordan arbeidet med kvalitetsvurdering i fagopplæringen foregår. Arbeidet er en kontinuerlig prosess som kan deles inn i ulike faser; å sette mål, planlegge, gjennomføre tiltak, vurdere tilstanden i forhold til mål og foreta nødvendige justeringer, før vi igjen ser på målene

      I arbeidet må vi sette i verk tiltak for å nå målene som er satt opp, utvikle nye prosedyrer der det er hensiktsmessig, involvere berørte parter og etablere samarbeid mellom ulike aktører. Vi må også beskrive ressursinnsatsen som er nødvendig for å kunne nå målene.

      I stedet for å forsøke å identifisere og gjøre noe med alt, kan vi arbeide med ett eller noen kvalitetsområder.

      I denne modellen kan du se hvilket ansvar de ulike nivåene/følgende instansene har med gjennomføring:

      • Nasjonale myndigheter
      • Fylkeskommunen
      • Lærebedrift og opplæringskontor
      • Skole
  • Vurdering

    Vurdering

    • Kvalitetshjulet er en enkel framstilling av hvordan arbeidet med kvalitetsvurdering i fagopplæringen foregår. Arbeidet består i å sette mål og legge planer, gjennomføre, vurdere tilstanden i forhold til mål og følge opp, før vi igjen ser på målene. Resultatet er det som kommer ut av arbeidet i fagopplæringen. Det evalueres i forhold til målene. 

      I arbeidet må vi sammenstille informasjon gjennom det, vurdere tilstanden i hele opplæringen eller i deler av opplæringen i skole og i bedrift. Tilstanden vurderes ut fra mål vi har satt, om disse er nådd eller ikke, og hvorfor.

      Relevante spørsmål i vurderingen før en planlegger justering eller iverksetter nye tiltak, kan være:

      • Hva er målsettingen?
      • Hvilke resultater har vi oppnådd?
      • På hvilke områder har vi ikke nådd målene?
      • Hva er årsakene til at målene er nådd eventuelt ikke nådd?
      • Hvilke tiltak bør iverksettes for å nå målene?
      • Hva er begrunnelsen for å iverksette tiltakene?
      • Hva vil ha størst effekt?
      • Hvor mye ressurser kreves for å gjennomføre tiltakene?
      • Hva skal prioriteres?

      For å gjøre arbeidet mer oversiktlig kan vi velge ut noen kvalitetsområder og vurdere tilstanden innen disse områdene.

      I denne modellen kan du se hvilket ansvar de ulike nivåene/følgende instansene har med vurdering:

      • Nasjonale myndigheter
      • Fylkeskommunen
      • Lærebedrift og opplæringskontor
      • Skole
  • Oppfølging

    Oppfølging

    • Kvalitetshjulet er en enkel framstilling av hvordan arbeidet med kvalitetsvurdering i fagopplæringen foregår. Arbeidet består i å sette mål og legge planer, gjennomføre, vurdere tilstanden i forhold til mål og følge opp, før vi igjen ser på målene. Resultatet er det som kommer ut av arbeidet i fagopplæringen. Det evalueres i forhold til målene. 

      I oppfølgingsarbeidet må vi etablere prosedyrer for oppfølging, sette inn tiltak slik at vi sikrer at målene nås, involvere berørte parter, fordele ressurser og gjøre nødvendige justeringer.

      I denne modellen kan du se hvilket ansvar de ulike nivåene/følgende instansene har med oppfølging:

      • Nasjonale myndigheter
      • Fylkeskommunen
      • Lærebedrift og opplæringskontor
      • Skole
  • Mål og planer

    Mål og planer

    • Kvalitetshjulet er en enkel framstilling av hvordan arbeidet med kvalitetsvurdering i fagopplæringen foregår. Arbeidet består i å sette mål og legge planer, gjennomføre, vurdere tilstanden i forhold til mål og følge opp, før vi igjen ser på målene. Resultatet er det som kommer ut av arbeidet i fagopplæringen. Det evalueres i forhold til målene.

      I arbeidet må vi sette opp klare og entydige mål og dersom det er mulig, setter vi opp målbare mål. Vi legger planer for oppgaver som skal løses, prosedyrer vi skal bruke, og hvordan vi skal gå frem for å nå målene. Mål og planer som legges, skal bidra til å skape riktig kvalitet i forhold til læringsutbytte, gjennomføring og kompetanse. Vi må også beskrive den ressursinnsatsen som er nødvendig for å kunne nå målene.

      I denne modellen kan du se hvordan disse arbeider med mål og planer:

      • Nasjonale myndigheter
      • Fylkeskommunen
      • Lærebedrift og opplæringskontor
      • Skole
  • Mål: Godt læringsmiljø og relevant kompetanse for arbeidslivet #

    Mål: Godt læringsmiljø og relevant kompetanse for arbeidslivet

    • Resultat er sluttproduktet av det vi ønsker å oppnå med arbeidet i fagopplæringen. Resultatene kan måles opp mot målene i planverket, målene i de enkelte læreplanene og i de overordnete politiske målene.

      Resultat kan blant annet beskrives som læringsutbytte for den enkelte elev og lærling, og at han eller hun gjennomfører med kompetanse som kvalifiserer for arbeidsliv og videre studier.

      Opplæring i skole og bedrift skal blant annet formidle verdier, holdninger, ferdigheter og kompetanse. Dette er konkretisert i læreplanene. Resultatet kan beskrives ved hjelp av statistikk og egne erfaringer i arbeid med opplæringen.

      Elever i videregående skole har rett til et læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Godt læringsmiljø er en forutsetning for elevens faglige, sosiale og personlige utvikling. Lærebedriften skal tilby et godt arbeidsmiljø.

      Relevant kompetanse for arbeidsliv og samfunn handler om å ha kunnskap om feltet, en yrkesidentitet, å mestre, takle omstilling og ha evne til å lære.

      Resultater sett fra ditt ståsted:

      • Nasjonale myndigheter
      • Fylkeskommunen
      • Lærebedrift og opplæringskontor
      • Skole