Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Personalets rolle

I eksempelet med vannet blir den ansatte en observatør (en som går bak), en støttespiller (en som går ved siden av) og en som gir impulser (en som går foran). Ved at du ser at barna prøver å fange vannet og velger å gi dem en bestemt gjenstand, støtter du det barna er interessert i å holde på med. Ved at du skriver ned observasjoner og tar noen bilder, blir det mulig å lage en dokumentasjon som gjør at du kan dele situasjonen med resten av personalet. Sammen kan dere reflektere og vurdere om dette skal få betydning for den videre planleggingen.

  • Virker det som om interessen for å fange vann har potensiale for fordypning?
  • Og hvilke iscenesettelser skal i så fall til for at barna skal kunne undersøke og forstå hvordan ting henger sammen?
  • Finnes det flere vannkilder på barnehagens område? Takrenner, små dammer, naturlige leier der det dannes bekker når det regner?
  • Hva skal til av saker og ting for at barna skal la seg inspirere til å koble vannkildene sammen eller forsøke å flytte vann fra en kilde til en annen?
  • Rør, små og store beholdere, lave og høye beholdere, flasker, spader, skjeer, poser, gummimatter, øsekar?
  • Kan det være nyttig å lære seg en ny teknikk? Å heve vann eller å demme opp vann?
  • Når skal slike teknikker i så fall introduseres?

Det kan oppstå et dilemma i slike situasjoner ved at personalet kan komme til å ta over barnas prosjekt. De tolker barnas intensjoner og begynner å vise hvordan ting kan gjøres for at det skal bli mer effektivt, morsommere eller mer lærerikt. Det er en kunst for den enkelte å være aktivt til stede uten å ta over situasjonen som barna har initiert. Du må være tilstrekkelig til stede for å få øye på de forandringene som gjør at du forstår når det er på tide med et øsekar i stedet for spade. Spaden er for liten til at barna orker å fylle bøtta helt full. Det tar for lang tid. Det må kraftigere redskaper til fordi vannmengden er så stor at det er mulig å bruke mer kraft og høyere intensitet.

Barnets intensjoner

Det å forsøke å sette seg inn i og forstå barnets intensjoner er både vanskelig og nødvendig. Vanskelig fordi dere egentlig ikke kan vite hva som er barnets intensjon. Nødvendig fordi det å anerkjenne at barnet har ønske om og vilje til å ta aktivt del i sitt eget og andres liv, lek og læringsprosesser, er en forutsetning for at barnet opplever seg selv som subjekt i relasjonen. I følge rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), kapittel 1 (Barn og barndom), står det at «barna skal møtes om individer, og at barnehagen skal ha respekt for barnas opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv.» De eier sine egne oppfattelser av verden omkring seg, og det er ikke sikkert deres opplevelser alltid samsvarer med personalets tolkninger.

Å være bevisst på at dere alltid tolker barnets intensjoner, åpner for at det finnes mange forskjellige tolkninger, og at det derfor blir viktig å dele tolkninger med hverandre. På den måten kan dere kanskje komme nærmere det komplekse i hvem barn er og blir, hvilke strategier for læring de tar i bruk, og hva som skaper mening for dem i barnehagens hverdagsliv.

Barnet lærer ikke mer enn det menneskene og miljøene bidrar til. Bidrar personalet med impulser, materialer og redskaper som kan videreutvikle en situasjon barna er opptatt av, så opplever barna at deres initiativ blir lagt merke til, og at det de gjør, har betydning for valg personalet tar. Barns rett til medvirkning ivaretas, og utforskning blir barnas inngang til å utvikle kompetanse.

  • Måten personalet tenker om, snakker om og møter barn på, får betydning for hvordan barnehagehverdagen organiseres.
  • Ser dere barnet som et aktivt og kompetent subjekt?
  • Tenker dere at barn lærer ved å undersøke fenomener selv, eller ved at dere forteller hvordan ting henger sammen?
  • Og tenker dere at det barna selv er opptatt av å undersøke, er et springbrett til fordypning og kompetanse, eller styres valg av aktiviteter og iscenesettelser av at reproduksjon av eksisterende informasjon anses som viktig og riktig?

Synet på barn, på hvordan de lærer, og på hva det er viktig at de lærer, skaper ulike forutsetninger for hva, hvordan og hvorfor barn lærer i barnehagen. Det skaper også ulike forutsetninger for hvordan barn opplever seg selv i relasjon til omgivelsene i de ulike situasjonene. Barnas danningsprosesser skjer i møte med personalets valg og vurderinger.

Fordi pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som først og fremst peker på personalet og omgivelsene rundt barna, kan et systematisk arbeid med pedagogisk dokumentasjon påvirke det som skaper forutsetninger for et godt barnehageliv for barna. Det kan handle om konkrete prosjekter der personalet sammen lærer mer om barns strategier for lek, utforskning og læring, eller om arbeid med holdninger og verdier i personalgruppa. Enten det handler om å forstå hvordan barns rett til medvirkning skal praktiseres, eller hvordan barnehagen blir en arena for demokrati, vil pedagogisk dokumentasjon være en arbeidsmåte som bringer tanker og ideer tett sammen med praksis.

Barnesyn

Handler om hvordan personalet tenker om barn. Synet på barn er avgjørende for hvordan barnet blir møtt, og i hvilken grad barnet oppfatter seg selv som et selvstendig individ og som aktiv deltaker i barnehagens samfunnsliv.

Læringssyn

Handler om hvordan personalet tenker at barn lærer. Synet på læring er avgjørende for hvordan personalet organiserer dagene, iscenesetter det fysiske miljøet, og hvilke aktiviteter de velger på vegne av barna.

Kunnskapssyn

Handler om hva personalet tenker det er viktig at barn lærer. Synet på kunnskap er avgjørende for hva barna får mulighet til å lære.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!