Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Barns medvirkning

På uteområdet ligger det en vannslange og renner litt. Den som har vært ute og spylt, har ikke skrudd krana helt igjen. Det sildrer derfor en liten bekk bortover asfalten og mot kumlokket. Noen barn bruker spader for å få vann i bøttene sine, men det er nokså lite vann, så det er ikke så lett å få fylt spaden. De ser vannet bli borte i sluket. En voksen kommer bort med et lite plastrør og gir det til et av barna. Barnet ser på røret og på vannslangen og finner nokså fort ut at røret passer utenpå slangen, og at vannet kan ledes litt bort fra kumlokket ved hjelp av røret. De andre barna observerer, og etter en stund er alle på jakt etter plastrør for å lede vannet til et sted der det ikke blir borte. Det er ikke så lett. Rørbitene passer ikke automatisk utenpå hverandre. Det blir hele tiden små lekkasjer. Barna reflekterer, diskuterer, påstår og korrigerer mens de tester ut ulike løsninger. De veksler på å være aktive ved å utføre handlinger og ved å være aktive observatører. Til slutt har de klart å lage en «vannflyttemaskin» som leder vannet bort til en asfaltkant der de kan plassere en plastboks på utsiden av asfalten, slik at vannet kan samles i boksen i stedet for å renne bort i sluket. Konstruksjonen er likevel så skjør at de stadig må justere og passe på for å få en jevn flyt av vann.

I en slik situasjon kan personalet gjøre mange valg. Noen vil stenge krana og bokstavelig talt stenge av for opplevelsen og muligheten til å utforske videre. Andre vil registrere at barna leker med vannet. Atter andre vil observere hvilke strategier barna tar i bruk, og prøve å forstå hva barna er opptatt av å undersøke eller få til. De vil følge nøye med på når det blir riktig å komme med en ny impuls. I dette tilfellet er impulsen et lite plastrør. Røret bidrar til at situasjonen utvikler seg. Videre skjer det forbindelser av opplevelser og erfaringer som igjen fører til at barna oppdager noen sammenhenger. «Når vi gjør på denne og/eller denne måten, kan vi påvirke vannets bane og fange vannet!» Hvordan kan vi forstå denne fortellingen? Vann har en nærmest magnetisk tiltrekningskraft på de aller fleste barn. Vannet har iboende kvaliteter som gjør at det responderer raskt. Det renner hvis noen tømmer det, det spruter hvis noen plasker i det, det flommer over hvis det blir for mye av det. Vannet lar seg lede og leder seg selv, til stor forlystelse eller frustrasjon for de involverte.

Barna har oppdaget vannet og at det renner ned i et sluk. Vannet lar seg lede av tyngdekraften som får virke på grunn av en liten bakke som skaper helling mot kumlokket. Det lille hullet i siden av kumlokket gjør at vannet kan fortsette å renne nedover og bort fra barnet. Barna erfarer vannets løp og fart, funksjonen som hellingen og hullet får i situasjonen, og de forsøker kanskje å opponere mot naturkreftene ved hjelp av spaden. Barna ønsker seg vannet og griper verktøy for å gjøre seg selv bedre egnet til å fange det. Personalet observerer og ser at barna «leker med vannet» eller som i dette tilfellet: De ser at barna forsøker å stoppe vannet fra å forsvinne ned i sluket ved hjelp av kroppen og en spade. Med bakgrunn i sin fortolkning av situasjonen velger den ansatte å finne fram et rør og gi det til det ene barnet uten å si noe. Den ansatte har gjort en vurdering av at en ny gjenstand er en tilstrekkelig impuls i første omgang. Barnet får mulighet til å reflektere over dette og selv iscenesette fortsettelsen. De andre barna blir inspirert av det som skjer, og situasjonen utvikler seg. Det blir progresjon i noe som i utgangspunktet var en hverdagslig situasjon.

Om du observerer at barna etter dette stadig vender tilbake til å lede vann, har det oppstått en interesse for det som skjer. Barna kan ha lyst til undersøke dette nærmere, eksperimentere videre eller kanskje slå fast en teori om hvordan vann kan ledes fra et sted til et annet på en så effektiv måte som mulig. For å videreutvikle dette kan du ta med deg observasjonen og noen fotografier til et refleksjonsmøte der du og dine kollegaer kan vurdere om dere skal observere nærmere. Kanskje dette kan bli utgangspunktet for et større prosjekt.

  • Ligger det et potensiale for videre progresjon i det barna allerede er opptatt av å undersøke?
  • Kan interessen som den lille gruppa har for å lede vann, smitte over på flere?
  • Hvordan kan dere iscenesette slik at flere barn blir med?
  • Er det mulig å gjøre det på en måte som ivaretar progresjon i utforskningen, og som samtidig skaper møteplasser for flere barn?

Ifølge formålsparagrafen skal barnehagen støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Disse formuleringene gjør barnet til en aktiv aktør i eget liv, i leken og i læringen. Barnet blir subjekt i relasjonene. Videre har barna rett til medvirkning i barnehagen. De har rett til å gi uttrykk for sine syn på barnehagens daglige virksomhet. Barns deltakelse i planlegging og vurdering kan forstås som at deres intensjoner skal fortolkes slik at de får betydning for de valg personalet tar. Det er viktig at personalet har evne til å tolke barns kroppslige og verbale signaler. Og da særlig den kroppslige kommunikasjonen, slik at alle barn, uansett alder, modenhet og verbalspråklig kompetanse, får mulighet til å påvirke barnehagens innhold.

Personalet må observere og deretter reflektere sammen, for så å gjøre valg som støtter og videreutvikler det barna er opptatt av. 

Refleksjonsspørsmål

Hva har dere observert?
Hvordan dokumenterer dere det?
Når og hvordan deler dere dokumentasjoner?
Hva snakker dere om?
Hvilke valg tar dere?
Hva blir neste impuls?
Hva vil dere tilby barna?
Hva skal dere se etter neste gang dere observerer?

Måten personalet møter barna på, påvirker de mulighetene barnet har til aktivt å forsøke å påvirke verden omkring seg. Barnet kan ta initiativ som blir sett eller ikke sett. Barnet kan oppleve sorger og frustrasjoner som blir sett eller ikke sett. Barnet kan skape teorier om verden og fenomener i verden sammen med sine venner, som blir sett eller ikke sett. Hvordan hvert enkelt barn opplever seg selv som en som har mulighet til å påvirke sine omgivelser ved å være til stede, er opp til omgivelsene. Anerkjenner personalet barnas intensjoner og initiativ, og holder de fast ved dem?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!