Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Delingskultur

For at dokumentasjonene skal bli mer enn synliggjøring av hva barna kan eller gjør, må det skapes en kultur for deling. Dette gjelder ikke bare i personalgruppa, men også barna imellom, og mellom barn og voksne. Det å gå fra mitt pedagogiske arbeid til vårt pedagogiske arbeid er helt avgjørende for å lykkes med pedagogisk dokumentasjon. Det handler ikke om å dele nå og da, men om å gjøre observasjoner og dokumentasjoner tilgjengelige for hverandre kontinuerlig. Hvis hver enkelt ansatt dokumenterer «for seg selv», forsvinner muligheten til å ta flere perspektiver. Deling som premiss bidrar til nye spørsmål, tanker og løsninger slik at dere er sammen om å skape mening i hverdagen. Intensjonen er å lære sammen med andre. For at barnehagen skal bli en lærende organisasjon der alle ansatte opplever at de utvikler seg innenfor yrket sitt, må alle inkluderes i det arbeidet som skaper forandring. Hvis barna skal få et eieforhold til prosjektene, må de også være inkludert i delingskulturen. De må få dele og ta del i andres opplevelser, erfaringer og erkjennelser slik at de opplever seg selv som viktige i sammenhengen.

Pedagogiske praksiser beveger seg i et landskap der private erfaringer blander seg med profesjonelle. Dette handler ikke først og fremst om hva slags utdanning personalet har, men er noe dere må utfordre i et profesjonsfellesskap.

  • Hvor går grensene mellom private og profesjonelle praksiser?
  • Kan profesjonalitet være personlig?
  • Hvem blir du som barnehageansatt om du tar avstand fra det personlige?
  • Kan delingskultur bidra til å profesjonalisere barnehagen som pedagogisk virksomhet og flytte fokus fra privat til personlig profesjonsutøvelse?

Ved å bruke dokumentasjon og skape en kultur der erfaringer, tanker og ideer fra egen praksis deles systematisk, blir det samtidig en struktur for endring. Når personalet hjelper hverandre med å forstå barns liv, lek og læring på flere måter, skjer det en gradvis justering av personalets samlede praksis. På samme måte vil barn kunne oppleve at det å dele med andre skaper nye erfaringer, ideer og tanker. De blir sammen om å leve, leke og lære. Det blir en kollegial arbeidsmåte for både barn og voksne som bidrar til at barnehagen som helhet blir en lærende organisasjon.

Delingskultur skaper også forandringer for barna i barnehagen. Fordi deling innebærer at barn inviterer og inviteres inn i dialoger med andre, bidrar det til at de får kjenne på hva det vil si å være individer i små og store grupper. Barn kommer til barnehagen i kraft av seg selv. I barnehagen møter de andre selvstendige individer som de skal skape relasjoner til og dele livet, leken og læringen med. For at barn skal oppleve at de blir sett som individ, også når de er sammen med andre barn, kan gruppestørrelsen ha betydning. Det er lettere å bli sett og hørt blant noen få enn blant mange. Det kan være enklere å forhandle om posisjoner, meninger og perspektiver i mindre grupper enn i store. Å dele inn i små grupper gir en annen mulighet for likeverdige og meningsskapende relasjoner. Det gir også personalet en mulighet til å se hvilken betydning dokumentasjonsarbeidet har for barna.

  • Hva betyr fotografiene, observasjonsnotatene, tegningene og konstruksjonene som møteplass for barna?
  • Bidrar de til å gjenkalle det gruppa gjorde sist?
  • Inspirerer de til å gå videre i prosjektet?
  • Skaper de refleksjon barna i mellom?

Refleksjonsspørsmål

Hvordan deler dere tanker om observasjoner og dokumentasjoner i dag?
Hvordan deler dere observasjoner og dokumentasjoner med barna?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!