Hvordan gjennomføre skolevurdering?

Andre trinn: Lage framtidsbilde

Som grunnlag for hver enkelt vurdering ligger det et skreddersydd framtidsbilde. Framtidsbildet skal skildre den ønskede situasjon på skolen knyttet til valgt
tema for vurdering.

To sentrale momenter i Framtidsbildet:

• Kvalitetsmål som er knyttet til vurderingstemaet. Kvalitetsmålene er utformet ut fra de fire perspektivene til elevene, lærererne/personalet og organisasjonen/ledelsen.

• Tegn på god praksisHvert kvalitetsmål blir delt opp i Tegn på god praksis, utsagn om hvordan praksis på skolen ideelt sett skal være. Tegnene skal være positivt ladet og så konkrete at det er mulig for ansatte og andre å svare på om det er slik på skolen i dag eller for vurdereren å observere det. Framtidsbildet skal bidra til å konkretisere overordnede mål og begreper som ellers ofte oppleves som abstrakte og uforpliktende.

Vurdererne starter prosessen med å utvikle framtidsbildet så snart som mulig etter at
skolen har valgt sitt vurderingstema. Vurdereren setter opp fire kvalitetsmål, med fire ulike perspektiver.

  • Elevperspektiv
  • Lærer-/personalperspektiv
  • Foreldreperspektiv
  • Organisasjons- og ledelsesperspektiv, det vil si skolen som lærende organisasjon

Deretter skal hvert av perspektivene konkretiseres i opptil fire tegn på god praksis for at ikke arbeidet skal bli for omfattende.

Utformingen av både kvalitetsmål og tegn på god praksis skal ta utgangspunkt i og benytte påstander i analyseverktøyene og i elevundersøkelsen. Så skal man konkretisere dem til tegn på god praksis. Påstandene er forankret i lov og regelverk for skolen og kan i noen tilfeller brukes direkte. I andre tilfeller må de deles opp, konkretiseres eller skrives på en annen måte for å fungere godt som kvalitetsmål eller som tegn på god praksis.

Etter at vurdererne har utviklet et forslag til framtidsbilde, skal dette sendes til skolen.
Rektor har ansvar for at personalet drøfter framtidsbildet, og at skolen eventuelt kommer med forslag til endringer.

Skolen må diskutere:

  • Er dette vårt bilde av en ønsket framtid på skolen vår?
  • Er det områder personale savner, eller noe de mener vurdererne har tatt ut av sammenhengen?

Skolen bør ha en mest mulig aktiv rolle i utformingen av framtidsbildet. Det vil øke forankringen og gi alle anledning til å forberede seg til vurderingsdagene.

Skolen får opptil to uker til å drøfte framtidsbildet og sender så tilbakemelding til vurdererne om framtidsbildet er godtatt eller om skolen ønsker justeringer. Hvis skolen foreslår språklige endringer som gjør framtidsbildet mer forståelig for de ansatte, bør endringene som hovedregel godtas. Det samme gjelder om skolen ønsker å ha med ekstra tegn på god praksis. Ofte kommer det få og små forslag til justeringer av framtidsbildet.

Ikke alle endringsforslagene fra skolen godkjennes uten videre. Det kan for eksempel være faglige grunner til at et bestemt kvalitetsmål eller kjennetegn på god praksis bør eller ikke bør være med. Det er vurdererne som avgjør den endelige utformingen av framtidsbildet.

Etter at skolen har uttalt seg, lager vurdererne den endelige utgaven av framtidsbildet og sender det tilbake til skolen.

Framtidsbildet er nøkkelen til god vurdering

Et godt framtidsbilde er nøkkelen i vurderingsarbeidet. All informasjon som samles inn om skolen før og i løpet av vurderingsdagene, skal siden sammenholdes med tegnene på god praksis. Tegnene på god praksis vil gi retning og helt konkrete mål for det videre utviklingsarbeidet på skolen. I fasen når framtidsbildet utformes, må man ta stilling til om man vil gå i dybden eller bredden i vurderingstema. Et tema som tilpasset opplæring inviterer til å gå i bredden, mens et tema som elevvurdering går mer i dybden.

Det er også viktig for dem å ha i bakhodet at de i løpet av vurderingsdagene også skal samle inn informasjon som dekker hele framtidsbildet, og at analysen av denne informasjonen skal gi en troverdig tilbakemelding til skolen. Derfor skal det bare være fire kvalitetsmål og helst bare fire tilhørende tegn på god praksis til hvert av kvalitetsmålene.

Eksempler på framtidsbilde

Framtidsbilde: læringsmiljø
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Elevperspektiv

Alle elever er inkludert i skolens læringsfellesskap.

  • Elevene trives på skolen og opplever  seg inkludert i fellesskapet
  • Elevene er engasjert i egen læring
  • Elevene opplever mestring og får oppgaver tilpasset sitt nivå
  • Elevene opplever at de får støtte fra de voksne i læringsarbeidet
Lærerperspektiv

De voksne møter elevene   med omsorg, respekt og utfordringer som stimulerer til faglig og sosial   utvikling.

  • De voksne arbeider med å ha gode   relasjoner til alle elevene
  • De voksne arbeider systematisk med å   utvikle et inkluderende læringsmiljø
  • Lærerne motiverer elevene i   læringsarbeidet
  • Lærerne tilpasser opplæringen til   hver enkelt elev
Foreldreperspektiv

Foreldre er involvert i   arbeidet med et inkluderende læringsmiljø.

  • Foreldrene opplever at det er en lav terskel for å ta kontakt med skolen
  • Foreldrene er orientert om skolens arbeid med et inkluderende skolemiljø
  • Foreldrene er med på å skape et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring
  • Foreldrene er involvert i egne barns læring og sosial utvikling
Organisasjonsperspektiv

Skolen arbeider   systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø.

  •  Skolen har en felles forståelse av et inkluderende læringsmiljø
  • Skolen har system for å sikre et trygt og inkluderende læringsmiljø
  • Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling
  • Beslutninger som tas blir lojalt fulgt opp av alle ansatte

 

Framtidsbilde: dybdelæring
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Barneperspektiv

Barna opplever et trygt og stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

  • Barna opplever seg som en betydningsfull del av fellesskapet.
  • Barn bruker ulike læringsstrategier og relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer.
  • Barna når egne og felles mål gjennom å samarbeide med andre.
  • Barna opplever anerkjennelse og støtte til utvikling i lek og læring
  • Barna bruker sin kreativitet og nysgjerrighet i lek og læring

Voksenperspektiv

Voksne skaper et trygt og stimulerende miljø som støtter opp om barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

 

  • Voksne stiller åpne spørsmål som fører til refleksjon, undring og kritisk tenkning.
  • Voksne anerkjenner alle svar og innspill som bidrag i en læringsprosess
  • Voksne legger til rette for barns medvirkning.
  • Voksne hjelper barna til å se at nye ideer kan relateres til tidligere kunnskap og erfaringer.
  • Voksne bruker varierte læringsmetoder og legger til rette for læring gjennom samarbeid

Foresattes perspektiv

Foresatte bidrar til et trygt og stimulerende miljø som støtter opp om barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

  • Foresatte er kjent med hva dybdelæring innebærer.
  • Foresatte er viktige i barns lek- og læringsmiljø.
  • Foresatte viser positiv interesse for at barna lærer på ulike måter også i samarbeid med andre barn.
  • Foresatte opplever en anerkjennende dialog i møte med barnehage og skole.
  • Foresatte deltar aktivt på foreldremøter, samtaler og arrangementer i barnehagens og skolens regi.

Organisasjonsperspektiv

Barnehage og skole arbeider systematisk og helhetlig for å skape et trygt og stimulerende miljø hvor barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre blir ivaretatt.

 

  • De voksne i barnehage og skole har en felles forståelse for hva dybdelæring innebærer, både i teori og praksis.
  • Barnehagen og skolen tar i bruk systematisk erfaringsutveksling og refleksjon i arbeidet med dybdelæring.
  • Dybdelæring er gjennomgående i all utviklingsarbeid.
  • Alle nyansatte og vikarer får kunnskap og opplæring i arbeidsformen.
  • Barnehage og skole sikrer at alle foresatte får informasjon om dybdelæring.

 

Vurderingstema: inkluderende læringsmiljø
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Alle elever er inkludert i skolens fellesskap

  • Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser
  • Elevene er engasjert i egen læring, og fra 1.klasse jobbes det med å skape en kultur for at alle ønsker å gjøre sitt beste.
  • Elevene er med og påvirker skolemiljøet

Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides

 

  • Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev.
  • På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene
  • På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp

Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet

  • Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle ansatte ved skolen
  • Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet, og sørger for et variert opplæringstilbud.
  • Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt.
  • Skolen har egen miljøarbeider, MOT-koordinator og systematisk arbeid med Lion`s Quest og klassemøter

Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen

 

  • Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. 
  • Forventningene mellom skole og foreldre er avklart
  • Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen
Framtidsbilde: klasseledelse og relasjoner
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Kulturperspektiv

  • Skolens pedagogiske arbeid er basert på samisk språk, kultur og verdier
  • Skolen bruker samisk slektskap som modell for mellommenneskelige forhold i skolen
  • Alle har en felles forståelse av “olmmožin leat” (direkte oversatt: det å være menneske)

Elevperspektiv

Elevene har et læringsmiljø preget av trivsel, trygghet og læring

 

  • Elevene opplever et inkluderende læringsmiljø
  • Elevene opplever at lærerne ser og støtter den enkelte
  • Elevene trives på skolen, er motivert og aktive i læringsarbeidet
  • Elevene løser konflikter på en konstruktiv måte
  • Elevene vet hva de skal gjøre for å forbedre seg i fag

Lærerperspektiv

Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø 

  • Ansatte har en positiv relasjon til hver enkelt elev
  • Ansatte samarbeider om å utvikle læringsmiljøet
  • Krenkende ord og handlinger blir raskt fulgt opp av alle ansatte
  • Ansatte kommer presis og forberedt til undervisningsøktene
  • Lærerne har sammen med elevene utarbeidet planer og vurderingskriterier i alle fag

Foreldreperspektiv

Foresatte er involvert i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø

  • Forventningene mellom skole og hjem er avklart
  • Kommunikasjonen og samarbeidet mellom skole og hjem er godt
  • Læringsmiljø er tema på foreldremøter
  • Foreldre er med på å skape et læringsmiljø som fremmer trivsel og læring

Organisasjonsperspektiv

  • Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet
  • Skolen har gode rutiner for arbeidet med mobbing
Framtidsbilde: Inkluderende læringsmiljø og voksenrollen (2019)
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Elevperspektiv

Alle elever er inkludert i skolens læringsfellesskap.

  • Elevene trives på skolen og opplever seg inkludert i fellesskapet
  • Elevene er engasjert i egen læring
  • Elevene opplever mestring og får oppgaver tilpasset sitt nivå
  • Elevene opplever at de får støtte fra de voksne i læringsarbeidet

Lærerperspektiv

De voksne møter elevene med omsorg, respekt og utfordringer som stimulerer til faglig og sosial utvikling.

 

  • De voksne arbeider med å ha gode relasjoner til alle elevene 
  • De voksne arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø
  • Lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet
  • Lærerne tilpasser opplæringen til hver enkelt elev

Foreldreperspektiv

Foreldre er involvert i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø.

  • Foreldrene opplever at det er en lav terskel for å ta kontakt med skolen
  • Foreldrene er orientert om skolens arbeid med et inkluderende skolemiljø
  • Foreldrene er med på å skape et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring
  • Foreldrene er involvert i egne barns læring og sosial utvikling

Organisasjonsperspektiv

Skolen arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø.

  • Skolen har en felles forståelse av et inkluderende læringsmiljø
  • Skolen har system for å sikre et trygt og inkluderende læringsmiljø
  • Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling
  • Beslutninger som tas blir lojalt fulgt opp av alle ansatte
Framtidsbilde: læringsmiljøet
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Elevene trives og lærer i et godt læringsmiljø (pedagogisk hovedmål)

  • Elevene trives på skolen
  • Alle elever opplever at de har venner og noen å være sammen med på skolen
  • Elevene kjenner seg trygge på skolen
  • Elevene opplever at lærerne ser og støtter opp om den enkelte eleven
  • Elevene løser konflikter på en konstruktiv måte
  • Elevene er aktive i læringsarbeidet

Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø

 

  • Ansatte har en positiv relasjon til hver enkelt elev.
  • Ansatte har sammen med elevene innarbeidet tydelige regler med konsekvenser og rutiner for elevgruppen.
  • Ansatte samarbeider om å utvikle læringsmiljøet
  • Krenkende ord og handlinger blir raskt fulgt opp av alle ansatte

Foreldre og FAU er involvert i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø

  • Forventingene mellom skole og foreldre når det gjelder elevenes skolehverdag er avklart.
  • Kommunikasjonen mellom hjem og skole er god
  • Foreldre har reell medvirkning på elevenes læringsmiljø
  • Foreldrene er med på å skape et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolen er en lærende organisasjon som forbedrer seg gjennom kollektive prosesser.

  • Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet.
  • Skolen har en god praksis for å sikre et trygt og godt læringsmiljø
  • Skolen har arenaer for felles refleksjon, læring og utvikling
  • Beslutninger som er fattet følges lojalt opp av alle ansatte.
  • Skolen får tydelige styringssignal og blir fulgt av skoleeier
Framtidsbilde: dybdelæring
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Barneperspektiv

Barna opplever et trygt og stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

  • Barna opplever seg som en betydningsfull del av fellesskapet.
  • Barn bruker ulike læringsstrategier og relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer.
  • Barna når egne og felles mål gjennom å samarbeide med andre.
  • Barna opplever anerkjennelse og støtte til utvikling i lek og læring
  • Barna bruker sin kreativitet og nysgjerrighet i lek og læring

Voksenperspektiv

Voksne skaper et trygt og stimulerende miljø som støtter opp om barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

 

  • Voksne stiller åpne spørsmål som fører til refleksjon, undring og kritisk tenkning.
  • Voksne anerkjenner alle svar og innspill som bidrag i en læringsprosess
  • Voksne legger til rette for barns medvirkning.
  • Voksne hjelper barna til å se at nye ideer kan relateres til tidligere kunnskap og erfaringer.
  • Voksne bruker varierte læringsmetoder og legger til rette for læring gjennom samarbeid

Foresattes perspektiv

Foresatte bidrar til et trygt og stimulerende miljø som støtter opp om barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

  • Foresatte er kjent med hva dybdelæring innebærer.
  • Foresatte er viktige i barns lek- og læringsmiljø.
  • Foresatte viser positiv interesse for at barna lærer på ulike måter også i samarbeid med andre barn.
  • Foresatte opplever en anerkjennende dialog i møte med barnehage og skole.
  • Foresatte deltar aktivt på foreldremøter, samtaler og arrangementer i barnehagens og skolens regi.

Organisasjonsperspektiv

Barnehage og skole arbeider systematisk og helhetlig for å skape et trygt og stimulerende miljø hvor barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre blir ivaretatt.

 

  • De voksne i barnehage og skole har en felles forståelse for hva dybdelæring innebærer, både i teori og praksis.
  • Barnehagen og skolen tar i bruk systematisk erfaringsutveksling og refleksjon i arbeidet med dybdelæring.
  • Dybdelæring er gjennomgående i all utviklingsarbeid.
  • Alle nyansatte og vikarer får kunnskap og opplæring i arbeidsformen.
  • Barnehage og skole sikrer at alle foresatte får informasjon om dybdelæring.
Framtidsbilde: inkluderende læringsmiljø
Kvalitetsmål  Tegn på god praksis

Alle elever er inkludert i skolens fellesskap

  • Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser
  • Elevene er engasjert i egen læring, og fra 1.klasse jobbes det med å skape en kultur for at alle ønsker å gjøre sitt beste.
  • Elevene er med og påvirker skolemiljøet

Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides

 

  • Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev.
  • På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene
  • På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp

Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet

  • Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle ansatte ved skolen
  • Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet, og sørger for et variert opplæringstilbud.
  • Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt.
  • Skolen har egen miljøarbeider, MOT-koordinator og systematisk arbeid med Lion`s Quest og klassemøter

Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen

 

  • Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. 
  • Forventningene mellom skole og foreldre er avklart
  • Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen



Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!