Hvordan gjennomføre skolevurdering?

Tredje trinn: Innhente informasjon og gjennomføre vurderingen

Med utgangspunkt i de godkjente kvalitetsmålene og tegnene på god praksis er neste skritt å planlegge og gjennomføre innhenting av informasjon. Det er viktig for vurdererne å tenke gjennom hva slags informasjon de bør hente inn.

  • Skolens elevresultater på nasjonale og lokale tester
  • Eksisterende informasjon i form av dokumenter
  • Innhenting av informasjon i form av: Ståstedsanalysen og andre brukerundersøkelser
  • Innhenting av informasjon gjennom samtaler og observasjon

Innhenting av informasjon før vurderingsdagene

All informasjon som kan hentes inn før vurderingsdagene ved hjelp av eller i tillegg til Ståstedsanalysen, hjelper vurdererne til å få et innblikk i skolens virkemåte, hverdag og arbeid i forhold til vurderingstemaet.

Tidligst mulig i prosessen med skolevurdering tar vurdererne kontakt med rektor og ber om å få tilsendt aktuell informasjon som for eksempel:

  • beliggenhet og andre lokale forhold
  • fokusområder senere år
  • bakgrunn for valg av vurderingstema
  • elevtall − tall tilsatte/prosentstillinger
  • administrasjonsressurs
  • organisasjonskart
  • for elevsamtaler
  • for utviklingssamtaler
  • for medarbeidersamtaler
  • årsplaner
  • aktivitetsplaner
  • kompetansehevingsplaner
  • aktuelle felles planer i kommunen − ukeplaner
  • data fra nasjonale kvalitetssystemer som elev-, lærer-, foreldreundersøkelsen
  • data fra nasjonale prøver og kartlegginger
  • resultat fra lokale undersøkelser
  • arbeidsmiljøundersøkelser
  • rapporter fra tidligere skolevurderinger

Forberedelser før vurderingsdagene

Vurdererne legger inn i rapporten alle opplysninger som er tilgjengelige før vurderingsdagene.

Vurdererne lager ut fra framtidsbildet et samtaleskjema til hver av de ulike gruppene/ personene som de skal ha samtale med. Samtaleskjemaene sendes til skolen senest en uke før vurderingsdagene, og rektor har ansvar for å videreformidle skjemaene til de aktuelle samtalepartnerne slik at de er forberedt på hva de vil bli spurt om.

Sammen setter rektor og vurdererne opp en tidsplan for arbeidet i vurderingsdagene.

Vurdererne avklarer fordeling av arbeid med:

  • Fremdriftsplan
  • Fremtidsbilde
  • Samtaleguider
  • Tidsplan for vurderingsdagene
  • Rapporten, som kan fylles ut så mye som mulig i forkant av vurderingen
  • Forberede PP-presentasjonen som skal brukes ved rapportfremleggingen

Det kan være lurt å gjennomføre et møte med skolen for å skape en felles forståelse av hva som skal skje og avklare forventninger til vurderingsarbeidet. Da bør både skoleledelsen, skoleeier, vurderere og eventuelt koordinator/hospitanter være med.

Dersom det ikke er mulig å ha et eget møte, må vurdererne informere skoleledelsen og avklare dette skriftlig eller på telefon.

Avklaringspunkter:

  • Informasjon om ekstern vurdering
  • Informasjon om metodebruk
  • Deltakere/informanter og hvordan de skal forberedes
  • Tidspunkt og rom som skal benyttes
  • Rom for møtet med personalet første dag (vanlig å bruke personalrom)
  • Arbeidsrom for vurderere (kan være samme rom som en foretar intervjuene i)
  • Lokale med projektor for foreldremøtet
  • Rom for rapportfremleggingen
  • Fremdriftsplan
  • Tidsplan for vurderingsuka
  • Fremtidsbilde – spissing av vurderingstema og informasjon om hvordan fremtidsbildet blir laget
  • Informasjon om rapporten og rapportfremleggingen
  • Kommunikasjon mellom vurderere og skole, poengtere viktigheten av å holde tidsfrister
  • Spesielle hensyn (for eksempel unngå kollisjon med andre arrangementer skolen er med på)
  • Dokumentasjon som skal sendes vurdererne i forkant
  • Ev annen informasjon
  • Overnatting, mat og transport for vurdererne

Gjennomføring av vurderingsdagene

Dag 1

  • Møte med personalet
    • Presentasjon av vurderere
    • Markere forskjellen mellom ekstern vurdering og tilsyn
    • Forberede ansatte på at vurdererne kommer rundt i skolemiljøet
  • Samtaler – alle informanter har fått spørsmålene i god tid før vurderingsdagene
    • Presentasjon av alle i rommet ved gruppesamtaler
    • Informasjon om hvordan vi bruker svarene vi får
    • Begge vurdererne deltar; en intervjuer og en skriver
    • Samtalene varer ca 45 min
  • Observasjoner
    • Være tydelige på at en kun ser etter praksis ifm vurderingstemaet
    • Mengde av observasjon - avhengig av vurderingstema
    • Være mest mulig ubemerket når en går rundt
    • Gi god informasjon til elever
    • Ta notater når en observerer
  • Rapportskriving
    • Skriv direkte inn i rapportmalen fortløpende
    • Sjekk fortløpende om en må ut og observere mer for å kunne begrunne innholdet i rapporten
  • Dialogsamtale/intervju med ledelsen
  • Foreldremøte (kveld)
    • Deltakere i foreldremøtet er kun foresatte og vurderere/hospitanter
    • Møtet varer mellom en og halvannen time
    • Møtet organiseres ofte som en dialogkafé

Dag 2

  • Intervjuer – observasjoner – rapportskriving
  • Dialogsamtale/intervju med ledelsen

Dag 3

  • Rapportfremlegging
    • Rektor/skoleledelsen får se den ferdige rapporten et par timer før den skal legges frem
    • Dialogsamtale mellom vurderere og skoleledelse dersom det oppstår spørsmål eller uenighet om innholdet i rapporten
    • Fremlegging av rapporten for alle ansatte, elevrådsrepresentanter, representanter fra FAU, skoleeier, politikere, presse med flere
    • Lage en kortversjon av rapporten i en PP-presentasjon for personalet
    • Vurdererne legger selv frem rapporten for personalet  
    • Rapporten er offentlig etter fremleggingen
    • Fremleggingen tar ca 30 – 45 minutter

Vurdererne er på skolen 2, 3 eller opptil 4 dager. 2-dagers vurderinger brukes på spesielt små skoler, mens 4 dager brukes på svært store eller spesielt komplekse skoler. I løpet av disse dagene skal vurderernede prøve å få best mulig informasjon om hvordan arbeidet ved skolen skjer i forhold til vurderingstemaet.

Dette skjer gjennom observasjon:

  • i undervisningen
  • i friminutt og uteaktivitet
  • på SFO – dersom det er nyttig i forhold til tema

Samtaler med ulike grupper og enkeltpersoner:

  • elever
  • lærere
  • assistenter/fagarbeidere, ev. andre
  • foreldre
  • rektor
  • inspektør(er)/ avdelingsleder(e)

Møte med personalet:

Oftest starter vurderingsdagene mandag morgen og avsluttes onsdag med personalmøtet. Vurdererne møter rektor og personalet mandag morgen. Det kan være praktiske spørsmål som skal avklares eller friskes opp. I vurdering i regi av Utdanningsdirektoratet er dette det første møtet med personalet, og erfaringsmessig er det knyttet stor spenning til vurderingsdagene.

Vurdererne redegjør kort for metodene de bruker og forsikrer om at det ikke blir mulig å identifisere enkeltpersoner i rapportene. Helt i starten av uka bør vurdererne også ta kontakt med de tillitsvalgte der de bl.a. oppfordrer dem til å kontakte vurdererne dersom det oppstår spørsmål eller uklarheter i personalgruppa.

Presentasjon for elevene:

Det er viktig at også elevene får vite noe om hvem vurdererne er, og hva de skal gjøre i dagene på skolen. Vurdererne og rektor kan sammen vurdere hvordan det skal foregå. På små skoler kan rektor ta med seg vurdererne på en kort presentasjon i hver av klassene/ gruppene. Rektor kan også informere elevene på forhånd eller presentere vurdererne på en kort samling for elevene i starten av vurderingsdagene. Elevene bør få anledning til å stille nødvendige spørsmål. De vet da at de bare skal fortsette å arbeide når vurdererne dukker opp i undervisningen, slik at skolevurderingen i så liten grad som mulig skal forstyrre skolehverdagen.

Forberede rapportframlegging:

Rapportframleggingen foregår 3. dagen (4. dagen ved større skoler). Det er viktig at hele personalet får delta i rapportframleggingen. Rektor bør tidlig gjøre avtaler slik at lærere som til vanlig ikke er på skolen denne dagen, likevel kan møte.

Innhenting av informasjon i vurderingsdagene

Observasjoner

Det ideelle er at vurdererne fritt får observere undervisningen på alle klassetrinn; gå inn og ut av klasserommene for å observere i kortere eller lengre tid. Vurdererne må ved ankomst til skolen fåha oversikt over timeplan og romplan for dagene de skal være der, slik at de kan planlegge observasjonen.

Observasjon kan også foregå i friminuttene, ved uteundervisning og i SFO der det er relevant. Ulike tema krever observasjon av ulike sider ved skolehverdagen. Vurdererne bør før vurderingsdagene drøfte hvilke observasjoner som er viktige i forhold til vurderingstema. Noen ganger kan det være nyttig å lage seg et observasjonsskjema. Uansett er det viktig å notere ned hva en ser og hører som dokumentasjon for å kunne gå tilbake til den når rapporten skal skrives.

Observasjon i opplæringssituasjonen kan handle om:

  • oppstart/avslutning
  •  oppsummering av læring
  • Situasjonsskifter
  • kommunikasjon elev/lærer
  • arbeidsformer
  •  tilrettelegging
  • organisering av undervisningen
  • samarbeid
  • vurdering
  • hjelpemiddelbruk
  • presentasjon av elevarbeider
  • sosiale interaksjoner

Vurdererne kan også – med tillatelse fra elever og lærere - se i skriftlige arbeider:

  • hva slags oppgaver brukes
  • tilbakemeldinger fra læreren
  • egenvurdering fra eleven
  • hva blir det lagt vekt på

Selve undervisningsrommet kan også gi god informasjon:

  • hvordan er elevarbeider presentert
  • hva er hengt opp på veggene
  • hvordan er læringsmål synliggjort
  • hvordan er rommet organisert
  • hvordan stimulerer omgivelsene til læring og til trivsel

Innen mange vurderingstema kan også friminuttene være gode arenaer for observasjon:

  • hvordan samhandler elevene
  • er alle med i leken
  • hvordan er forholdene lagt til rette for lek og trivsel
  • hvilken rolle spiller de voksne i friminuttene

Når vurdererne har en felles oppfatning av hva som er viktig å observere, kan de gå en og en på observasjonsrunde. Noen ganger kan det være nødvendig å følge undervisningen en hel undervisningstime/-periode, andre ganger er det nok å være i rommet/undervisningssituasjonen i kortere tid. Oppstart og avslutning av undervisningsøkter er ofte nyttig å få med seg.

Det har vist seg å være viktig for at lærerne skal oppleve rapporten som troverdig, at de opplever at de har hatt vurdererne tilstrekkelig på besøk i undervisningen!

Samtaler

Før vurderingsdagene utarbeider vurdererne samtaleguider for alle samtalene som skal gjennomføres.

Samtaleguidene lages ut fra tegnene på god praksis i framtidsbildet og må tilpasses den enkelte samtalegruppen. Det er derfor viktig å vurdere hvilke tegn på god praksis som er egnet for å få informasjon fra de ulike aktørene i skolesamfunnet.

Spørsmålene skal være konkrete, men likevel åpne. Unngå ja/nei-spørsmål, og ledende spørsmål. Bruk heller hva, hvordan, i hvilken grad som innledning til spørsmålene. Et tegn på god praksis i framtidsbildet kan for eksempel være: Elevene vet hva de skal lære.

Spørsmålet kan da være: Hvordan vet dere hva dere skal lære?

I selve samtalen kan spørsmålene utdypes, og på grunnlag av observasjon kan det være nødvendig å stille andre – oppklarende – spørsmål, eller utelate spørsmål dersom en allerede har fått nok informasjon.

Den ene vurdereren stiller spørsmål, den andre skriver, men han/hun kan også komme inn med utfyllende spørsmål dersom det er aktuelt.

Før alle samtalene blir deltakerne orientert om at det som skrives, bare er til intern bruk for vurdererne.

Alt etter tema, kan andre tilsatte også innkalles til samtale. Det vanlige er å snakke med assistenter/fagarbeidere. 

Ved enkelte vurderingstema kan det også være aktuelt å innkalle kontortilsatte, rengjøringspersonale, tillitsvalgt eller verneombud til samtale.

Disse personalgruppene arbeider ofte på forskjellige klassetrinn, i SFO og med elever med spesielle behov. Det har vist seg at disse ofte har svært god oversikt på mange områder og er nyttige informanter. Gjennom samtalen blir det viktig å få belyst deres rolle i undervisningen, samarbeidet med lærerne og deres bevissthet rundt det daglige arbeidet i forhold til vurderingstemaet.

Vurdererne kan også innkalle andre til samtaler dersom temaet tilsier det. De må også være åpne for samtaler dersom enkeltpersoner ber om det.

Lærerne – i samråd med rektor – skal plukke ut elever til samtalen med vurdererne. Dette kan for eksempel være to «taleføre» elever fra hver klasse. Dersom skolen er organisert i storgrupper på hvert trinn, må det vurderes om det f.eks. skal møte en representant for hver 15. elev.  Hvor mange trinn som skal være med i hver samtale, kan avhenge av skolestørrelsen. Samtalegruppene bør ikke være på mer enn maks 8-10 elever. Lærerne har ansvar for at elevene kommer til samtale til rett tid.

Vurdererne følger samtaleskjemaet. Et åpningsspørsmål som «Hva er det beste ved skolen deres?» som hver enkelt får svare på, gjør det ofte lettere å få alle med i samtalen etterpå. Gjennom et avsluttende spørsmål som «Har du noe råd å gi lærerne om det vi nå har snakket om?» får en ofte elevene til å komme med gode momenter.

Skolens størrelse avgjør hvor mange foreldre som innkalles til foreldremøte med vurdererne. I de fleste tilfeller er det FAU og klassekontakter med vararepresentanter som inviteres. Ganske små skoler inviterer gjerne alle foreldrene.

Møtet er om kvelden den første dagen vurdererne er på skolen. Rektor kaller inn og kan gjerne møte ved start for å introdusere vurdererne, men ingen av skolens tilsatte er med på møtet. Dersom noen av skolens tilsatte har en dobbeltrolle som tilsier deltakelse på foreldremøtet, bør en annen forelder møte.

Foreldrene får diskutere spørsmålene i grupper i ca. en halv til trekvart time (etter behov), og får så gi tilbakemeldinger gruppevis. I tillegg til spørsmålene i samtaleguiden blir foreldrene bedt om å kommentere følgende tre utsagn: Dette er skolen flink til – Dette kan skolen bli bedre til – Dette kan vi som foreldre bli bedre til.

Tilbakemeldingene blir skrevet ned og vist på skjerm. Til slutt går vurdererne gjennom det de har skrevet, slik at foreldrene kan komme med korreksjoner, og vurdererne kan være sikre på at ”dette sa foreldrene”.

Aller helst bør alle lærerne får anledning til å være med i samtalene for at de skal oppleve seg «sett og hørt» i forhold til det som senere tilbakemeldes gjennom rapporten. På større skoler må det likevel være et utvalg av lærere. Rektor har ansvar for å tilrettelegge slik at lærerne kan bli frigjort for samtale med vurdererne.

Vurdererne følger samtaleskjemaet. Et avslutningsspørsmål kan være: «Hva mener du er det viktigste som kan gjøres for at skolen skal komme nærmest mulig opp mot framtidsbildet?» eller «Er det noe du har lyst til å si som ikke har kommet fram?»

Samtalen er preget av at vurdererne samler informasjon, men samtidig legges det et godt grunnlag for videre arbeid med temaet dersom samtalen blir mest mulig reflekterende.

På skolene der det både er rektor og andre i skoleledelsen, kan det være viktig og hensiktsmessig å ha samtale med et samlet lederteam. Ved behov kan samtaler med enkeltmedlemmene av lederteamet også være nyttig, bl.a. i drøftinger om den enkeltes rolle.

Rektor skal lede utviklingsarbeidet etter at vurdererne har reist. Det er derfor lagt inn et oppsummeringsmøte hver dag med rektor og de han eller hun ønsker å ha med. Det vil gi ledelsen et godt utgangspunkt for å føre utviklingsarbeidet videre.

I informasjonsinnhentingssamtalen med rektor blir det viktig å få informasjon om rektors kjennskap til hvordan skolen til nå har arbeidet i forhold til vurderingstema – og hvordan rektor får innsikt i arbeidet i den enkelte klasse/på det enkelte klassetrinn. Videre skal rektors syn på egen rolle og på rollefordelingen innen skolens ledelse avklares.  Det samme gjelder for samtaler med resten av skoleledelsen.

Den uformelle samtalen som skjer mellom tilsatte og vurdererne i løpet av dagene på skolen, skal ikke undervurderes. Praten i lunsjpausen med personalet, ute i friminuttene, spørsmål mens de går rundt i undervisningssammenheng – alt kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon og iblant avklaring på spørsmål som dukker opp undervegs. Og det er kontaktskapende. Tilsvarende kan også uformelle samtaler mellom vurderere og elever være nyttige.

For å kunne gjennomføre en god vurdering er det viktig at vurdererne husker på å:

  • Ha balanse mellom å være ydmyk og å vise at en er faglig kompetent
  • Være mentalt forberedt på at en kun skal holde seg til vurderingstemaet (bortsett fra om en ser lovbrudd)
  • Vise respekt for andre sine løsninger 
  • Skape en god og trygg atmosfære

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!