Skolevurdering er et ledd i arbeid med kvalitetsutvikling

Direktoratet er opptatt av kvalitetsarbeid – hvordan gjøre opplæringen bedre. Vi bruker det vi vet om læringsmiljø og læringsresultater til å vurdere hvordan opplæringen for elever og lærlinger kan bli bedre. I en god kvalitetsutviklingsprosess, er det viktig å vurdere nåsituasjonen, bestemme seg for hvor man vil og jobbe for å få alle til å dra i samme retning.

Hele skolen må gå sammen

Dersom bare en og en av skolens tilsatte endrer praksis, vil ikke skolens virkemåte endre seg. Og hvis ikke skolens organisering og bruk av felles arenaer for erfaringsdeling og tilbakemelding understøtter den nye praksisen, vil praksis ofte skli umerkelig tilbake til de samme formene som tidligere. For å få til endring er det viktig å sikre at hele skolen går sammen inn i endringsprosessen.

Å jobbe godt med helhetlig skoleutvikling og utvikle skolen til en lærende skole handler blant annet om å arbeide samtidig med alle nivåene i skolen:

  • Ledelse, prioritering, organisering og resultatvurdering
  • Samhandling i kollegiet og med foreldre, bedrifter og lokalsamfunn
  • Elevenes læring, fag, undervisningspraksis og læringsmiljø.
  • Grunnleggende tanke- og handlingsmønstre for å nå målet

Klokt å bruke tid på dette i starten:

• hvordan skolens praksis og resultater kan beskrives

• hvorfor endring er nødvendig

• hvordan en ønsket situasjon er forskjellig fra nåsituasjonen

For å få maksimalt utbytte av den eksterne skolevurderingen, bør flest mulig av
aktørene i skolehverdagen bli engasjert, både skoleeieren, ledelsen,
personalet, foreldrene og elevene. De ulike aktørene er alle viktige for at
utviklingsprosessen skal bli vellykket.

Skoleutvikling utfordrer de ansatte på skolen

Helhetlige skoleutviklingsprosesser utfordrer tanke- og handlingsmønstre som er godt innarbeidet. Skoleutviklingen og vurderingsprosessen kan derfor komme til å avdekke motstand også i form av interesse- og personkonflikter.

Både i ledelsen og i personalet kan det være personer som engster seg for at en ny situasjon vil kreve mer kompetanse og en annen kompetanse enn den de har i dag. De kan også være uenige i den verdiforankringen endringen bunner i. Samtidig kan noen oppleve at de må gi fra seg muligheten til å utforme eget arbeid og eventuelt den makten de har til å påvirke det skolen skal være. Nye arbeidsformer skaper ubalanse i gamle maktsystemer. Dersom endringen bare består av nye oppgaver uten at andre er fjernet, kan det også føre til motstand.

Vi har sett eksempler på at skolevurderinger har vært nyttige nettopp ved at det har vært mulig å sette ord på hindringer i endringsprosessen. Som vurderer er det viktig å håndtere opplysninger om enkeltpersoner profesjonelt. Dersom vurdererne undervegs oppdager problemer eller lovbrudd knyttet til enkeltpersoner eller til selve skolen, skal dette ikke komme fram i rapporten.  Imidlertid har vurdererne plikt til å si fra om lovbrudd og konflikter som kan blokkere utviklingen ved skolen, til rektor eller rektors overordnede. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!