Faagen åejvieboelhkh
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
Samfunnsfag er et gjennomgående fag i grunnopplæringen. I grunnskolen omfatter det hovedområdene samfunnskunnskap, geografi og historie. Geografi og historie blir ført videre som fellesfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene.
Samfunnsfaget i videregående opplæring omfatter hovedområdene individ og samfunn, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur, og internasjonale forhold. Samfunnskunnskap og økonomi blir integrert i hvert hovedområde.
I grunnskolen har samfunnsfag kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn.
I videregående opplæring har samfunnsfag kompetansemål etter Vg1 i programområdene for samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag i studiespesialiserende utdanningsprogram.
I programområdet for formgivingsfag har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2.
I yrkesfaglige utdanningsprogram og i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2.
Oversikt over hovedområder:
Årstrinn | Hovedområder | ||||
1.-10. | Historie | Geografi | Samfunnskunnskap | ||
Vg1/Vg2 | Individ og samfunn | Arbeids- og næringsliv | Politikk og demokrati | Kultur | Internasjonale forhold |
Historie
Historie dreier seg om undersøkelse og drøfting av hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilder av og former sin forståelse av fortiden. Utvikling av historisk overblikk og innsikt og øving av ferdigheter for hverdagsliv og deltakelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet.
Geografi
Geografi omfatter steds- og romdimensjonen i samfunnet. Hovedområdet gir oversikt over lokalisering og utbredelse av naturlige og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosesser står sentralt i hovedområdet. Geografi dreier seg også om beskrivelse og forklaring av likheter og forskjeller mellom land og byer, nasjoner og regioner, urfolk og nasjonalstater.
Samfunnskunnskap
Samfunnskunnskap omfatter emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur og dreier seg om fellesskap og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsmessig styring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre er sentralt i hovedområdet. Betydningen av medborgerskap, utvikling av demokratiske ferdigheter og demokratiforståelse også i et minoritets- versus majoritetsperspektiv er viktige dimensjoner i samfunnskunnskap.
Individ og samfunn
Hovedområdet omfatter sosialisering, personlig økonomi, samlivsformer og kriminalitet. Det handler også om hvem og hva som påvirker ungdom i dag.
Arbeids- og næringsliv
Hovedområdet handler om næringer, bedrifter, etablering, yrkesvalg og arbeidsløshet. Det dreier seg og om organisasjonene i arbeidslivet og lønnsdanning. Hovedområdet handler også om arbeidslivet i dag og de prinsipper og verdier det bygger på.
Politikk og demokrati
Hovedområdet omfatter det politiske systemet i Sápmi/Sábme/Saepmie og på alle nivå Norge. Det handler om de politiske partiene og grupperinger og hva som kan true demokratiet. I dette hovedområdet blir det lagt vekt på sammenhenger mellom styreform, rettsstat, urfolksrettigheter og menneskerettigheter. Hovedområdet omfatter også velferdsstaten og urfolksrettigheter.
Kultur
Hovedområdet omfatter samspill mellom og tilhørighet i ulike kulturer, samfunn og religioner. Det handler om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter, utfordringer i og muligheter for utvikling av flerkulturelle samfunn og hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides.
Internasjonale forhold
Hovedområdet omfatter internasjonalt samarbeid, terrorisme, konflikter, konfliktløsning og fredsarbeid. Det handler også om globalisering, fordeling av ressurser og bærekraftig utvikling. Hovedområdet dreier seg også om Norges rolle som internasjonal aktør og hvordan urfolk håndterer ulike internasjonale prosesser.
Side 2 Av 10