Læreplan i rettslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (RTL1-02)

Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Kompetansemål om å rekne ut arveavgift er tatt ut som følgje av at Lov om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftslova) blei oppheva 1.1.2014.

Gjelder fra: 2015-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2016-07-31T00:00:00 +2

Føremål

Lov og rett er ein av byggjesteinane i eit demokratisk samfunn. Kjennskap til lover og reglar er difor viktig både for den einskilde og for samfunnet. Lovverket i dag byggjer både på eldre norsk og europeisk rett. Lov og rett i Noreg heng òg saman med utviklinga i ei internasjonal verd. Rettslære skal gje innsikt i korleis det internasjonale rettssamfunnet fungerer.

Rettslære skal gje kunnskap om og forståing for rettsreglane slik dei er nedfelte i lover, føresegner og sedvanerett og syne korleis lovverket er ein del av kulturarven og det demokratiske systemet samfunnet er bygt på. Faget skal gje kunnskap om den rettslege stillinga den samiske folkegruppa har som urfolk i Noreg. Det skal òg gje innsikt i det internasjonale rettssystemet. Å utvikle kompetanse om korleis lover og reglar regulerer rettstilhøva mellom individ, mellom individ og samfunn og mellom statar, er sentralt i faget.

Rettslære skal utvikle evna til å tolke og bruke lovene både privat og i yrkeslivet og stimulere til refleksjon og kritisk tenking. Eitt føremål er å gjere eleven medviten om dei verdiane som er grunnleggjande i eit demokrati og fremje engasjement og interesse for å vere aktivt med i samfunnsutviklinga.

Rettslære skal bidra til at ein kan sjå ei sak frå fleire sider, skilje mellom rett og rettferd og reflektere over om lovene er juridisk og etisk gode. Opplæringa i faget skal vekkje interesse for juridiske spørsmål. Bruk av juridisk metode skal setje eleven betre i stand til å vurdere og løyse juridiske problem og konfliktar.

Å bruke rettsreglane vil seie å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettsleg skjønn og vurdere korleis rettsspørsmål kan avgjerast. Opplæringa i rettslære skal leggjast til rette slik at arbeidet med lærestoffet blir knytt til praktiske oppgåver, og slik at elevane får trening i å bruke rettsreglane for å løyse dei praktiske oppgåvene.

Struktur

Rettslære består av to programfag: rettslære 1 og rettslære 2. Faga er bygde opp slik at dei kan veljast uavhengig av kvarandre. Metodelære står difor som hovudområde i begge programfaga og har same innhald.

Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over hovudområde:

Programfag	Hovudområde
Rettslære 1	Metodelære	Familierett	Arverett	Arbeidsrett og likestilling	Strafferett	Rettargangsordninga
Rettslære 2	Metodelære	Erstatningsrett	Menneskerettar	Avtalerett	Kjøpsrett og forbrukarrett	Forvaltingsrett

Hovudområde

Metodelære

Hovudområdet metodelære omfattar sentrale faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løyse juridiske problemstillingar.

Familierett

Hovudområdet familierett handlar om samlivsformer, med vekt på reglar om samliv og skilsmisse i ekteskapslova. Familierett omfattar reglane i barnelova om tilhøvet mellom foreldre og barn, reglane om rettar som barn har, reglane i verjemålslova om den rettslege handleevna til barn og FNs barnekonvensjon.

Arverett

Hovudområdet arverett handlar om reglane i arvelova om arv etter lova og etter testament. Det handlar òg om samisk rettsoppfatning på dette området. Retten til uskifte og stillinga til sambuar og registrert partnar ved arveoppgjer høyrer òg med til dette hovudområdet.

Arbeidsrett og likestilling

Hovudområdet arbeidsrett og likestilling handlar om rettar og plikter som arbeidstakaren og arbeidsgjevaren har, med vekt på arbeidsmiljølova. Det omfattar òg dei sentrale reglane i samband med tilsetjing og oppseiing, ferielova, likestillingslova og diskrimineringslova.

Strafferett

Hovudområdet strafferett handlar om allmenne reglar i straffelova, vilkår for straff og spesielle reglar om tjuveri, underslag, nasking, lekamskrenking og drap. I tillegg handlar hovudområdet om vegtrafikklova. Reaksjonssystemet og kriminologi høyrer òg med i dette hovudområdet.

Rettargangsordninga

Hovudområdet rettargangsordninga handlar om korleis rettstryggleiken er teken vare på gjennom domstolsordninga og dei viktigaste internasjonale domstolane.

Erstatningsrett

Hovudområdet erstatningsrett handlar om både lovfeste reglar (skadeserstatningslova og bilansvarslova) og ulovfeste reglar om subjektivt og objektivt ansvar i samband med skadar. Ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgjevarar er eit sentralt tema.

Menneskerettar

Hovudområdet menneskerettar dreier seg om sentrale konvensjonar og traktatar om menneskerettar, mellom anna Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Hovudområdet handlar òg om reglane for personvern.

Avtalerett

Hovudområdet avtalerett omfattar hovudprinsippa i avtaleretten, reglane om inngåing av avtalar, fullmaktslære, ugildskap og prinsippa for utfylling og tolking av avtalar.

Kjøpsrett og forbrukarrett

Hovudområdet kjøpsrett og forbrukarrett handlar om rettar og plikter som kjøparen og seljaren har etter kjøpslova, forbrukarkjøpslova og angrerettslova. Forbrukartvistlova og marknadsføringslova er og viktige tema.

Forvaltingsrett

Hovudområdet forvaltingsrett dreier seg om korleis forvaltinga er organisert. Reglane i forvaltingslova om gildskap og saksbehandling er sentrale. Hovudområdet handlar òg om offentleglova og sentrale føresegner i miljøretten.

Timetal

Timetalet er oppgjeve i einingar på 60 minutt.

Rettslære 1: 140 årstimar

Rettslære 2: 140 årstimar

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande dugleikar er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I rettslære forstår ein grunnleggjande dugleikar slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg i rettslære inneber å drøfte juridiske problemstillingar, trekkje konklusjonar, formulere haldningar og diskutere etiske og politiske spørsmål som gjeld juss.

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i rettslære inneber å løyse juridiske oppgåver og drøfte dei skriftleg. Det inneber å uttrykkje seg klart og presist når ein utarbeider juridiske saksframstillingar.

Å kunne lese i rettslære inneber å utvikle gode lesestrategiar for å setje seg inn i teori og andre rettskjelder og for å forstå innhaldet i ei juridisk oppgåve og sjå rettsspørsmåla. Det inneber òg å nytte lovsamling, oppslagsverk og statistisk materiale og halde seg orientert om juridiske tema i media.

Å kunne rekne i rettslære inneber å løyse oppgåver med utrekningar, til dømes i samband med arveoppgjer og deling av formue ved separasjon og skilsmisse.

Å kunne bruke digitale verktøy i rettslære inneber å finne relevante kjelder på Internett, bruke tekstbehandling og lommereknar eller rekneark når ein løyser oppgåver. Det inneber òg å kunne bruke presentasjonsverktøy.