Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (NOK1-01)

Gjelder fra: 2006-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2008-07-31T00:00:00 +2

Formål

Lokale og nasjonale ressurser har gjennom tidene gitt grunnlag for livsopphold og næringsvirksomhet. Kunnskaper om dette er en viktig del av historie og kulturarv. Næringsstrukturer endres over tid. Endringene gir ringvirkninger i andre deler av samfunnet.

Næringslivsøkonomi skal gi forståelse for hvorfor strukturendringer finner sted, og hvilke konsekvenser de kan ha for individ, bedrift og samfunn. Et formål med faget er å gi innsikt i hva bedriftsutvikling og etableringer betyr for verdiskaping, sysselsetting og velferd i samfunnet. Faget skal utvikle kompetanse i økonomistyring som forutsetning for effektiv ressursforvaltning. Næringslivsøkonomi skal gi forståelse for samspillet mellom økonomi, miljø og teknologi og fremme innovasjon og entreprenørskap i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling.

Faget næringslivsøkonomi er allmenndannende, studieforberedende og yrkesrettet. Det skal bidra til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter knyttet til bedriften som en økonomisk enhet og som del av samfunnet. Et formål er å gi innsikt i bedriftens arbeidsoppgaver og beslutningsprosesser og gi grunnlag for å forstå den rollen private og offentlige bedrifter og organisasjoner spiller i samfunnet. Næringslivsøkonomi skal bidra til at eleven kan se næringslivets utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv.

Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi teoretisk og praktisk tilnærming til faget og stimulere til kontakt og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Å etablere en ungdomsbedrift vil kunne være en måte å skape sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen, men kompetansemål om etablering kan også knyttes til en tenkt bedrift. Opplæringen skal stimulere til kreativitet, analytisk og helhetlig tenkning og verdibevisste valg, og bidra til utvikling av samarbeidsevne og sosial kompetanse.

Struktur

Næringslivsøkonomi består av tre programfag: næringslivsøkonomi 1, næringslivsøkonomi 2 og næringslivsøkonomi 3. Programfagene kan velges uavhengig av hverandre.

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområder:

Programfag	Hovedområder
Næringslivsøkonomi 1	Bedrift og samfunn	Økonomisk styring	Menneskene i bedriften
Næringslivsøkonomi 2	Bedrift og samfunn	Økonomisk styring	Menneskene i bedriften
Næringslivsøkonomi 3	Bedrift og samfunn	Økonomisk styring	Menneskene i bedriften

Hovedområder

Bedrift og samfunn

Næringslivsøkonomi 1

Hovedområdet bedrift og samfunn dreier seg om næringsutviklingen i Norge i et historisk perspektiv og gir oversikt over sentrale trekk ved dagens næringsliv. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, blir presentert. Hovedområdet handler om hvordan bedrifter kan inngå i lokale nettverk, og hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter.

Næringslivsøkonomi 2

Hovedområdet bedrift og samfunn handler om bærekraften i produksjons- og forbruksmønsteret i Norge. Enkle verktøy innenfor miljøledelse og regnskapslovens krav til miljørapportering blir omtalt. Hovedområdet dreier seg om hvordan miljø- og ressursproblemer kan være systembestemte, og hvordan endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser kan fremme en miljømessig bærekraftig utvikling.

Næringslivsøkonomi 3

Hovedområdet bedrift og samfunn handler om bedriftens samfunnsansvar og hvordan økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn kan integreres i beslutningsprosessen. Hovedområdet dreier seg om konsekvenser av globaliseringen og forhold som påvirker bedriftenes konkurranseevne. Etiske problemstillinger og betydningen av kulturforståelse i møte med andre kulturer står sentralt i hovedområdet.

Økonomisk styring

Næringslivsøkonomi 1

Hovedområdet økonomisk styring dreier seg om hvordan en bedrift setter mål, kartlegger arbeidsbetingelser, utarbeider og iverksetter planer, registrerer og vurderer resultatene og foreslår tiltak. Det handler om økonomistyring i forbindelse med etablering og drift av en virksomhet. Forretningsplaner og virksomhetsplaner står sentralt i dette hovedområdet.

Næringslivsøkonomi 2

Hovedområdet økonomisk styring dreier seg om kalkulasjon, regnskap, budsjettering og budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og formuesberegning og hvordan bedriftens eksternregnskap settes opp etter gjeldende lovbestemmelser. Hovedområdet omfatter også enkle internregnskap og regnskapsanalyse, og hvordan økonomistyring kan forbedres ved bruk av IKT-verktøy.

Næringslivsøkonomi 3

Hovedområdet økonomisk styring dreier seg om bedriftsøkonomisk analyse og strategiske beslutninger. Det handler om bruken av teoretiske modeller og hvordan optimeringsproblemer kan løses ved bruk av markedsmodeller. Hovedområdet handler om hvordan en bedrift kan bedre lønnsomheten. Det handler om beslutninger knyttet til investeringer i offentlig og privat sektor. Krisehåndtering og avvikling er også et emne i dette hovedområdet.

Menneskene i bedriften

Næringslivsøkonomi 1

Hovedområdet menneskene i bedriften handler om rettigheter og plikter og moralske normer og verdier i et arbeidsforhold. Det omfatter også om grunnleggende prinsipper for prosjektorganisering, teamarbeid og erfaringslæring.

Næringslivsøkonomi 2

Hovedområdet menneskene i bedriften dreier seg om bedriftens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i form av internkontroll. Det handler om arbeidstakernes mulighet for medvirkning og utvikling og om forholdet mellom menneskene i bedriften. Hovedområdet dreier seg også om likestillingsspørsmål og utfordringer og muligheter på flerkulturelle arbeidsplasser.

Næringslivsøkonomi 3

Hovedområdet menneskene i bedriften handler om hvordan hensiktsmessig styringsmodell og organisasjonsstruktur avhenger av virksomhetstype og situasjon. Hovedområdet dreier seg om ledelse som funksjon og hvordan bedrifter kan øke endringsberedskapen gjennom kompetanseutvikling og organisasjonslæring.

Timetall

Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter:

Næringslivsøkonomi 1: 140 årstimer

Næringslivsøkonomi 2: 140 årstimer

Næringslivsøkonomi 3: 140 årstimer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I næringslivsøkonomi forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i næringslivsøkonomi innebærer å kunne uttrykke egne oppfatninger, stille spørsmål, lytte, argumentere, gi og motta tilbakemeldinger. Å kunne uttrykke seg muntlig betyr også å framføre et klart budskap når kontakter og samarbeidsrelasjoner skal etableres. Bevissthet omkring språkbruk og form, tilpasset målgruppe og situasjon er en del av den muntlige ferdigheten.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i næringslivsøkonomi innebærer å kunne skrive rapporter, referater, brev, søknader, e-post og notater med sikker og korrekt språkbruk. Det betyr også å delta i nettbaserte fora. Å kunne uttrykke seg skriftlig vil si å kunne argumentere logisk og framstille en sak klart og presist.

Å kunne lese i næringslivsøkonomi innebærer bruk av lesestrategier for å håndtere et stort informasjonstilfang på en hensiktsmessig måte. Det vil si å mestre fagterminologi for å kunne tilegne seg innholdet i fagøkonomiske tekster og holde seg oppdatert i næringslivsspørsmål gjennom dagspresse og tidsskrifter. Leseferdighet i faget er også å kunne trekke relevant informasjon ut fra regnskapsoppstillinger, revisjonsrapporter, tabeller og grafiske framstillinger, gjenkjenne bruken av virkemidler i reklamemateriell og andre tekster og vurdere troverdigheten av utsagn og kilder.

Å kunne regne i næringslivsøkonomi innebærer å formulere faglige sammenhenger i form av likninger og funksjoner, utføre beregninger, sette opp tabeller og illustrere med grafer. Grunnleggende tallforståelse vil si å kunne forholde seg til tallstørrelser og til forholdet mellom dem ved hjelp av hoderegning.

Å kunne bruke digitale verktøy i næringslivsøkonomi innebærer blant annet sikker bruk av regneark, tekstbehandling, Internett og presentasjonsverktøy. Det betyr å bruke regneark til å strukturere og behandle økonomiske data for beslutningsformål. Det vil si å konstruere egne regnearkmodeller og bruke dem i «hva hvis»-analyser. Å kunne bruke digitale verktøy innbærer å utøve kildekritikk og ha innsikt i lover og regler om opphavsrett og personvern. Kjennskap til profesjonelt IKT-basert verktøy inngår i den digitale kompetansen.