Læreplanen er utgått!

Læreplan i matematikk (MAT1-01)

Gjelder fra: 01.08.2006

Gjelder til: 31.07.2010

Ulmme

Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringar og for å beskrive og forstå samanhengar i naturen og i samfunnet. Ei anna inspirasjonskjelde til utviklinga av faget har vore glede hos menneske over arbeid med matematikk i seg sjølv. Faget grip inn i mange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energiforvalting og byggjeverksemd. Solid kompetanse i matematikk er dermed ein føresetnad for utvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet.

Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere hjelpemiddel og teknologi og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunn for viktige delar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tenking. På den måten spelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påverke identitet, tenkjemåte og sjølvforståing.

Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk viser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, strukturar og samanhengar i faget. Det må leggjast til rette for at både jenter og gutar får rike erfaringar som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det lagt eit grunnlag for livslang læring.

Fága oajvveoase

Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 og Vg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring.

Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretisk orientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studiekompetanse.

Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T:

Vg1P: hovudområda

tal og algebra

geometri

økonomi

Vg1T: hovudområda

tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5)

geometri (heile hovudområdet)

sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3)

Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 og Vg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring.

Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretisk orientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studiekompetanse.

Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T:

Vg1P: hovudområda

tal og algebra

geometri

økonomi

Vg1T: hovudområda

tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5)

geometri (heile hovudområdet)

sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3)

Elevar i yrkesfagleg utdanningsprogram og dei som har fagbrev, sveinebrev eller annan yrkeskompetanse, og som ynskjer generell studiekompetanse, følgjer resten av læreplanen frå Vg1P eller Vg1T og læreplanen som høyrer til Vg2.

Oversikt over hovudområde:

Årssteg

Hovudområde

1.–4.

Tal

Geometri

Måling

Statistikk

5.–7.

Tal og algebra

Geometri

Måling

Statistikk og sannsyn (bm.: sannsynlighet)

8.–10.

Tal og algebra

Geometri

Måling

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Funksjonar

Vg1T

Tal og algebra

Geometri

Sannsyn

Funksjonar

Vg1P

Tal og algebra

Geometri

Økonomi

Sannsyn

Funksjonar

Vg2T

Geometri

Kombinatorikk og sannsyn

Kultur og modellering

Vg2P

Tal og algebra i praksis

Statistikk

Modellering

Tal og algebra

Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar.

Geometri

Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering og flytting.

Måling

Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av måleprosessen.

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn.

Funksjonar

Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar.

Økonomi

Hovudområdet økonomi handlar om berekningar og vurderingar som gjeld økonomiske forhold.

Kultur og modellering

Hovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk. Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rolla til faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko som verkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir tilarbeidd, og resultata av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen.

Tijmmalåhko

Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt.

BARNESTEGET1.-7. årssteget: 812 timar

UNGDOMSSTEGET8.-10. årssteget: 313 timar

STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 140 timarVg2: 84 timar

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 84 timar

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLEGEUTDANNINGSPROGRAMVg3: 140 timar

Vuodotjehpudagá

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget.

Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er.

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Máhtudakmihto

Etter 2. årssteget

Tal og algebra

  • telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper
  • tállalinjav adnet merustallamijda ja tállastuorrudagájt vuosedittjat
  • sulleriekknistit tállajt, låhkåt, tállajt buohtastahttet ja tállastuorrudagájt åvddånbuktet iesjgeŋgalágásj vuogij
  • utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal
  • gærdodit ja bielledit
  • dåbddåt, ságastallat ja joarkket tállaminsstarij struktuvrajt

Geometri

  • dåbddåt ja gåvådit guovte- ja gålmådimensjonála gåvvusij dåbddomerkajt dagu tjiega, rabda ja jalgudagá ja figuvrajt tjuolldet ja namádit gåvvusijt dåj dåbddomerkaj milta
  • kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar
  • lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg

Måling

  • samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar
  • nammadit biejvijt, mánojt ja álkkes láhkáj vásstedit gatjálvissaj “gallen la?”
  • kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram

Etter 4. årssteget

Tal og algebra

  • beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
  • gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar
  • utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret
  • bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar
  • velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane
  • eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Geometri

  • kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder
  • teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design
  • kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar
  • dahkat ja guoradallat geomehtralasj minsstarijt ja dajt njálmálattjat gåvådit
  • plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy

Måling

  • gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar
  • bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare føremålet med å standardisere måleiningar, og gjere om mellom vanlege måleiningar
  • samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel
  • tjoavddet praktihkalasj dahkamusájt ma guosski oasstemij ja vuobddemij

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane

Etter 7. årssteget

Tal og algebra

  • beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja
  • gávnnat aktisasj bekkadiddjev ja fraksjåvnåj adderit, subtraherit ja gærdodit
  • utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar
  • beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar
  • stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar
  • utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster

Geometri

  • analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep
  • byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt
  • gåvådit ja tjadádit spiedjalasstemav, jårgijdimev ja parallællanirkkalimev
  • bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt
  • bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem

Måling

  • válljet hiebalgis mihttimvædtsagijt ja tjadádit praktihkalasj mihttimijt árkkabiejve ja teknologija aktijvuodan ja árvustallat båhtusijt snivudagá ja mihttimiehpesihkarvuoda gáktuj
  • gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar
  • válljit hiebalgis mihttimavtadagájt ja riekknistit iesjgeŋga mihttimavtadagáj gaskan
  • forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurar
  • bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar
  • adnet gasskavuodajt praktihkalasj aktijvuodajn, fártajn riekknit ja valutaj gaskan riekknistit

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • plánit ja tjoahkkit dáhtájt váksjomij, gatjádallamguoradallamij ja gæhttjaladdamij aktijvuodan
  • representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er
  • finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre
  • vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar

Etter 10. årssteget

Tal og algebra

  • samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar
  • adnet faktåvråjt, potensajt, nubberuohttasijt ja álggotállajt merustallamin
  • riekknit fraksjåvnåj, fråksjåvnåj dividerit ja fraksjåvnåjt álkkebun dahkat
  • utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane
  • behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren
  • løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende
  • setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi
  • bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Geometri

  • analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar
  • utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel
  • bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar
  • tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel
  • bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former
  • guoradallat, gæhttjaladdat ja formulerit logalasj resonnementajt geomehtralasj ájádusáj ja tjielggit geomehtralasj aktijvuodajt ma li sierraláhkáj ájnnasa teknologijan, dájdan ja arkitektuvran

Måling

  • gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk
  • válljit vuogas mihttimavtadagájt, aktijvuodajt tjielggit ja riekknistit iesjgeŋgalágásj mihttimavtadagáj gaskan, adnet ja árvustallat mihttimvædtsagijt ja mihttimvuogijt praktihkalasj mihttimin ja árvvaladdat snivudagáv ja mihttimiehpesihkarvuodav
  • gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • tjadádit guoradallamijt ja adnet dáhtábásajt statistihkalasj dáhtájt åtsåtjit ja analyseritjit ja gáldojt árvustalátjit
  • ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy
  • finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel
  • gåvådit boadosvijddudagáv ja åvddånbuktet jáhkedahttevuodav fraksjåvnnån, prosænntan ja desimállatállan
  • vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem

Funksjonar

  • lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst
  • identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane

Etter Vg1T

Tal og algebra

  • tolke, tilarbeide og vurdere det matematiske innhaldet i ulike tekstar
  • bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde
  • rekne med potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, og bruke kvadratsetningane til å faktorisere algebrauttrykk
  • løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både med rekning og med digitale hjelpemiddel
  • omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er

Geometri

  • tjielggit sinusa, cosinusa ja tangensa definisjåvnåjt ja trigonometrijav adnet merustalátjit guhkkudagájt, viŋŋkalijt ja areálav moattelágásj gålmåtjiegagijn
  • bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem knytte til lengder, vinklar og areal

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar
  • berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og produktsetninga
  • bruke omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn i enkle situasjonar
  • lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel

Funksjonar

  • gjere greie for funksjonsomgrepet og teikne grafar ved å analysere funksjonsomgrepet
  • berekne nullpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar for momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta
  • tjielggit deriverima definisjåvnåv, adnet definisjåvnåv gávnatjit polynomfunksjåvnåj derivasjåvnnånjuolgadusáv ja dan njuolgadusá milta funksjåvnåjt árvvaladdat
  • lage og tolke funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske funksjonar og finne uttrykk for ein tilnærma lineær funksjon
  • bruke digitale hjelpemiddel til å drøfte polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar

Etter Vg1P

Tal og algebra

  • gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og vurdere kor rimelege resultata er
  • tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar
  • tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde
  • riekknit aktijvuodaj, prosentaj, prosænntatjuorgaj ja stuorromfaktåvråjn
  • giehtadallat proporsjonála ja måttso proporsjonála stuorrudagájt praktihkalasj aktijvuodajn

Geometri

  • bruke formlikskap og Pytagoras’ setning til berekningar og i praktisk arbeid
  • løyse praktiske problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum
  • bruke varierte måleiningar og målereiskapar, og analysere og drøfte presisjon og målenøyaktigheit
  • tolke og framstille arbeidsteikningar, kart, skisser og perspektivteikningar knytte til yrkesliv, kunst og arkitektur
  • lage og kjenne att mønster av like eller ulike former som kan fylle heile planet

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • dahkat buojkulvisájt ja simulerimijt soajtádagáj ja tjielggit jáhkedahttevuoda buojkuldagáv
  • berekne sannsyn ved å telje opp alle gunstige og alle moglege utfall frå tabellar og ved å systematisere oppteljingar og bruke addisjonssetninga og produktsetninga i praktiske samanhengar

Funksjonar

  • undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje skjeringspunkt, nullpunkt, ekstremalpunkt og stiging, og tolke den praktiske verdien av resultata
  • lånudallat iesjgeŋgalágásj funksjåvnåj representasjåvnåj gaskan
  • tjielggit lineára stuorroma buojkuldagáv, vuosedit dákkár stuorromav ja adnet dav praktihkalasj aktijvuodan, aj digitálalattjat

Økonomi

  • rekne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn
  • gjere lønnsberekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy
  • berekne skatt og avgifter
  • undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukarkalkulatorar

Etter Vg2T

Geometri

  • tjielggit vektorij geomehtralasj gåvåv njuollan jalgudagán ja merustallat vektorij summav, differánsav ja skalarbuvtav ja lågoj ja vektorij buvtav
  • riekknit jalgudagá vektorij ma li koordináhtahábmáj tjáledum, merustallat guhkkudagájt, gaskajt ja viŋŋkalijt vektorriekknimijn ja mierredit goassa guokta vektora li parallella jali ortogonála
  • tjuorggat ja gåvådit gávagijt parameterhámen ja merustallat dákkár gávvagij ruossimtjuorgav

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • gjere greie for omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn og bruke Bayes’ setning på to hendingar
  • merustallat jáhkedahttevuodav oarnnidum válljumijn ruopptotbiedjamijn ja dan dagá, ja oarnnigahtes válljumijn váni ruopptotbiedjama
  • rekne med binomisk og hypergeometrisk sannsyn

Kultur og modellering

  • formulere ein matematisk modell på grunnlag av observerte data, tilarbeide modellen, reflektere over resultatet og framgangsmåten og vurdere kor gyldig modellen er
  • bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging
  • gjere greie for omgrepa implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlege matematiske bevistypar og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis
  • gje døme frå matematikkens fleirkulturelle historie og drøfte kva matematikken har å seie for naturvitskap, teknologi, samfunnsliv og kultur

Etter Vg2P

Tal og algebra

  • riekknit standardháme potensaj ja tállaj majn le positijva ja negatijva eksponenta, ja dáv praktihkalasj aktijvuodajn adnet
  • gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei
  • gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • plánit, tjadádit ja árvustallat statistihkalasj guoradallamijt
  • berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
  • representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
  • dáhtájt juohkusijda tjuolldet ja merustallat ja árvvaladdat dáj dáhtáj guovdásjmihtojt

Kultur og modellering

  • gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere modellen og kor gyldig han er
  • bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder

Árvustallam fágan

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Årssteg

Ordning

10. årssteget

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram Vg1 studieførebuande utdanningsprogram Vg2 studieførebuande utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurderinga på det øvste nivået som eleven har i faget, som kjem fram på kompetansebeviset eller vitnemålet. Unnateke frå dette er dokumentasjon for påbygging til generell studiekompetanse, der òg standpunktkarakteren frå Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram skal førast.

Eksamen for elevar

Årssteg

Ordning

10. årssteget

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Elevane kan òg trekkjast ut til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen omfattar heile faget (224 timar).

Påbygging til generell studiekompetanse

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen omfattar berre faget i påbygging til generell studiekompetanse (140 timar).

Eksamen for privatistar

Årssteg

Ordning

10. årssteget

Sjå ordninga som gjeld for grunnskole-opplæring for vaksne.

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eksamen omfattar heile faget (224 timar).

Påbygging til generell studiekompetanse

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eksamen omfattar berre faget i påbygging til generell studiekompetanse (140 timar).

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!