Læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) , samisk plan (KRL2-01)

Gjelder fra: 2005-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2008-07-31T00:00:00 +2

Formål

Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har til alle tider bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget samisk, norsk og europeisk kultur. I Sápmi/Sábme/Saepmie har møter mellom folk fra ulike kulturer en lang tradisjon ved at samer som urfolk har levd side om side med majoritetsbefolkningene. De sirkumpolare religiøse tradisjonene hos urfolk på den nordlige halvkule er en del av en felles religiøs arv. Kunnskap om samisk naturreligion og samisk verditenkning skal bidra til forståelse av kultur og samfunn, skikker og tradisjoner.

Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Økt kontakt mellom urfolk i hele verden gjør at det er viktig å ha kunnskap om urfolks religiøse tradisjoner også i global sammenheng.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn, fremme ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om religioner og livssyn, og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet.

I overensstemmelse med opplæringsloven § 2-4 skal faget gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv, og til evangelisk-luthersk kristendomsforståelse og ulike kristne kirkesamfunn. Det skal også gi kjennskap til andre religioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Faget skal fremme forståelse av og respekt for kristne og humanistiske verdier, og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier og for verdier i menneskerettighetene.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Undervisningen skal gi kunnskap og forståelse, ikke opplæring til en bestemt religion eller et bestemt livssyn. I undervisningen skal likeverdige pedagogiske prinsipper legges til grunn. Kristendommen, de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres ut fra sin egenart. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg. I undervisningen skal nærhet til fagstoffet på religionenes og livssynenes egne premisser kombineres med saklig distanse. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. Bruk av tilpasset opplæring er nødvendig for å komme elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn i møte. Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter, som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Aktiviteter som fortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og besøk skal bidra til å engasjere elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn.

Det må utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder det arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Dersom eleven har fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens § 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. På de første årstrinnene bør det tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og til lokale forhold. Det er derfor viktig at elevene i møte med faget først blir kjent med språklige uttrykk, fortellinger, kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører eller møter i sitt lokalmiljø. Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.-4. årstrinn til 5.-7. årstrinn. Det skal likevel arbeides med alle religioner og livssyn på 1.-4. årstrinn.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn

Hovedområder

1.- 7.

Kristendom

Sirkumpolare urfolks religioner

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

Filosofi og etikk

8.- 10.

Kristendom

Sirkumpolare urfolks og andre urfolks religioner

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

Filosofi og etikk

Kristendom

Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i Sápmi/Sábme/Saepmie, i Norge og i verden i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles.

Sirkumpolare urfolks religioner

Hovedområdet Sirkumpolare urfolks religioner omhandler samers og andre sirkumpolare urfolks natur- religioner og religiøse og etiske tradisjoner. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre urfolks religioner.

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

Jødedom

Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold.

Islam

Hinduisme

Buddhisme

Religiøst mangfold

Livssyn

Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

Timetall

Timetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET: 1.—7. årstrinn: 427 timer

UNGDOMSTRINNET:8.—10. årstrinn: 157 timer

Innholdet knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 55 prosent av timetallet til hovedområdet kristendom, om lag 10 prosent av timetallet til hovedområdet sirkumpolare urfolks religioner, om lag 20 % prosent av timetallet til hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold (ungdomstrinnet) og livssyn, og om lag 15 prosent av timetallet til hovedområdet filosofi og etikk.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.

Å kunne lese i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.

Å kunne skrive i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.

Å kunne regne i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.

Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.