2 Prøvenes innhold

2.1 Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemål for hvert enkelt fag. Disse ferdighetene er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag. De inngår i fagenes egenart og er knyttet til fagkompetansen på ulike måter. De er også viktige for elevers og lærlingers personlige utvikling og allmenndannelse. Det er laget et eget rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Lesing og regning som grunnleggende ferdigheter er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Nasjonale prøver er prøver i lesing og regning på tvers av fag, og er ikke prøver i fagene norsk og matematikk.

2.2 Ferdigheter i faget engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene, slik disse er definert i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene i prøvene fokuserer på leseforståelse, ordforråd og begreper og grammatikk.

2.3 Nasjonale prøver i regning

Nasjonale prøver i regning skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet. I læreplanen til hvert fag er det definert hva det vil si å kunne regne i det enkelte faget. Prøven er ikke en prøve i matematikkfaget, men en prøve som viser om elevene har den grunnleggende ferdigheten i regning som er nødvendig for å nå kompetansemålene i fagene.

2.3.1 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet

Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene.

Regneferdigheten er redskap for læring og utgjør del av kompetansen i alle fag. Å kunne regne består av fire ferdighetsområder:

  1. gjenkjenne og beskrive
  2. bruke og bearbeide
  3. reflektere og vurdere
  4. kommunisere

Disse fire ferdighetsområdene utgjør til sammen en helhetlig problemløsningsprosess. Når elevene regner i fag, arbeider de seg gjennom ett eller flere trinn i problemløsningsprosessen.

Gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner og i arbeids- og samfunnsliv. Det innebærer å finne relevante problemstillinger og å analysere og formulere dem på en hensiktsmessig måte. I nasjonale prøver vil denne prosessen være avgjørende for om elevene klarer å formulere det riktige matematiske problemet ut fra de gitte kontekstene.

Bruke og bearbeide innebærer å kunne velge strategier for problemløsing. Det innebærer å kunne bruke passende måleenheter og presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller og diagrammer, tegne og beskrive geometriske figurer, bearbeide og sammenlikne informasjon fra ulike kilder. I nasjonale prøver vil denne prosessen være avgjørende for de elevene som ut fra de gitte kontekstene, har klart å gjenkjenne og beskrive de riktige matematiske problemene. Utfordringen for disse elevene blir å utføre beregningene korrekt.

Reflektere og vurdere innebærer å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det innebærer å bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling. I den nasjonale prøven vil denne ferdigheten i tillegg få en annen dimensjon. Det skyldes at veldig mange av oppgavene er flervalgsoppgaver. Da kan elevene noen ganger finne korrekt svaralternativ bare ved å reflektere over hva som kan være mulig svar på problemet.

I nasjonale prøver i regning skal elevene i de fleste tilfellene skrive inn et endelig svar eller velge korrekt svaralternativ. De har derfor svært begrensede muligheter til å kunne kommunisere. Oppgavene vil derfor i hovedsak måle elevenes regneferdigheter innenfor de tre først nevnte ferdighetsområdene.

Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i. Innholdsmessig er regning som grunnleggende ferdighet knyttet til områdene tall og algebra, måling og geometri og statistikk og sannsynlighet.*

Området tall og algebra handler om tallforståelse og generalisering av tallregning ved at bokstaver eller andre symboler erstatter tall. Det innebærer å kvantifisere mengder og størrelser og å utforske og beskrive mønster.

Området måling og geometri handler om å kunne gjøre sammenligninger og utføre beregninger i emnene lengde, areal, volum, vinkel, masse, tid, målestokk og valuta. Det innebærer bruk og omgjøring av måleenheter, og det å kunne tegne, beskrive og bruke geometriske begreper og figurer i ulike sammenhenger.

Området statistikk og sannsynlighet handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger og å forutse hendelser. Å forutse hendelser handler om å vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger og i ulike spill, beregne sannsynlighet i enkle situasjoner og kunne bruke ulike representasjoner for å uttrykke sannsynlighet.

* Algebra og sannsynlighet blir ikke prøvd i nasjonale prøver i regning 5. trinn.

2.4 Nasjonale prøver i lesing

Beskrivelsen av nasjonale prøver i lesing vil kunne bli endret etter hvert som vi ser hvordan elektroniske leseprøver fungerer over tid.

Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, grafiske framstillinger, symboler og andre uttrykksmåter. Ulike tekster krever ulike lesemåter. Å ha kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er derfor en viktig del av det å kunne lese.

Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, og god leseforståelse påvirkes blant annet av avkodingsferdigheter, lesehastighet, flyt, vokabular og begrepsforståelse. Engasjement og motivasjon for lesingen, samt hensiktsmessig bruk av lesestrategier er også avgjørende for å forstå tekster. Leseforståelse inkluderer også evne til å tilpasse lesingen til formålet og tekstens form og innhold. Noen ganger må leseren lete etter konkret informasjon i teksten, andre ganger må leseren tolke, reflektere eller foreta vurderinger av teksten for å skape mening. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter:

  1. å finne informasjon i tekster
  2. å tolke og sammenholde informasjon
  3. å reflektere over og vurdere teksters form og innhold

Å finne informasjon i tekster innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt. Selv om informasjon i tekster er eksplisitt, kan det være vanskelig å lokalisere informasjonselementer i tekster som inneholder konkurrerende og til dels motstridende informasjon.

Å tolke og sammenholde informasjon innebærer å trekke slutninger på bakgrunn av én eller flere tekster. Dette leseaspektet spenner fra å trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre, til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med å «lese mellom linjene».

Å reflektere over og vurdere teksters form og innhold innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette leseaspektet spenner fra å kommentere teksters innhold med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til tekster som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger av tekster.

De tre leseaspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos leserne. Det er derfor ikke et mål å vurdere disse som avgrensede delkompetanser. Alle oppgavene i de nasjonale prøvene i lesing skal likevel være kategorisert etter hvilket leseaspekt som er den mest fremtredende i oppgavene. Alle de tre leseaspektene skal være representert i en prøve, men ikke nødvendigvis i samme omfang.

2.4.1 Tekstutvalg i prøvene

Prøvene skal gjenspeile det tekstmangfoldet som elevene møter i de ulike fagene, men det er ikke plass til alle fagområdene i hver enkelt prøve. Over tid vil likevel alle fagene være representert. Tekstenes fagtilknytning kan være tematisk eller formell, og de er ofte aktuelle i mer enn ett fag.

Prøven skal inneholde både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. De skjønnlitterære tekstene består hovedsakelig av sammenhengende verbaltekst, mens sakprosatekstene ofte vil være sammensatt av ulike elementer, for eksempel illustrasjoner, tabeller, figurer, diagram, kart osv.

I tråd med læreplanen kan prøvene inneholde tekster både på bokmål og nynorsk.

2.5 Nasjonale prøver i engelsk

Nasjonale prøver i engelsk skal måle i hvilken grad elevenes ferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, ordforråd og begreper og grammatikk.

Prøvene i engelsk omfatter følgende aspekter på 5. trinn:

  • hente informasjon i ulike enkle tekster
  • forstå enkeltord og hovedinnhold i ulike enkle tekster
  • forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
  • forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
  • bruke enkle stave- og setningsmønstre
  • bruke enkle setnings- og tekstmønstre
  • bruke ordforråd og begreper

Prøvene i engelsk omfatter følgende aspekter på 8. trinn:

  • finne, forstå og bruke informasjon
  • forstå ord, begreper og hovedinnhold i tekster av varierende omfang fra forskjellige kilder
  • forstå og bruke et ordforråd og begreper som dekker dagligdagse situasjoner
  • forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
  • forstå og bruke grunnleggende mønstre for rettskriving, ordbøyning, setnings- og tekstbygging
  • reflektere over innholdet i tekster

Disse aspektene testes på ulike måter og i ulike kombinasjoner, og ikke som atskilte ferdigheter.

2.5.1 Tekstutvalg i prøvene

Elevene på 5. trinn blir presentert for setninger og tekster av varierende lengde og kompleksitet, fra forskjellige kilder.

Elevene på 8. trinn blir presentert for ulike tekster av varierende lengde og kompleksitet, fra forskjellige kilder.

Eksempler på teksttyper: Instruksjoner, annonser, dagboknotater, beskrivelser, faktatekster, fortellinger, nyhetstekst, blogg, nettavis, sosiale medier, undertekst fra en film, tegneserie, grafiske framstillinger, tabeller, statistikk, sanger, rim og regler.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!