1 Hva er nasjonale prøver?

1.1 Formål

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. 

Prøvene i lesing og regning gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn, og prøvene i engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. Skoleeier* er ansvarlig for at elevene gjennomfører prøvene. Skolene kan imidlertid frita elever som oppfyller gitte vilkår (forskrift til opplæringsloven § 2-4 og forskrift til friskoleloven § 2-4). Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å følge opp skolenes resultater (opplæringsloven § 13-10 og friskoleloven §5-2 tredje ledd).

Nasjonale prøver gir informasjon om enkeltelever, grupper, trinn og skoler, som lærere og skoleledere trenger for å drive kvalitetsutvikling.

For eleven skal resultatene fra nasjonale prøver, i tråd med bestemmelsene i kap. 3, være et redskap i læreprossen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag (forskrift til opplæringsloven kap. 3 og forskrift til friskoleloven kap. 3).

Analyser av resultatene fra prøvene danner grunnlaget for et kunnskapsbasert arbeid med å utvikle nasjonale prøver som system. For å sikre at prøvene er kvalitativt gode, og at det er benyttet gode og presise metoder for å utvikle prøvene, må resultatene analyseres over tid for å følge med på hvordan hver enkeltoppgave i prøvene fungerer. Som en del av kvalitetssikringen av nasjonale prøver analyserer direktoratet data på oppgavenivå fra år til år.

* Kommunen er skoleeier for offentlige grunnskoler (opplæringsloven § 13-1). For friskoler er styret det øverste ansvarlige organ (friskoleloven § 5-1).

1.2 Nasjonale prøver er en del av kvalitetsvurderingssystemet

Nasjonale prøver må ses i sammenheng med andre vurderings- og prøveformer som til sammen gir et bredt og sammensatt bilde. Nasjonale prøver utgjør et avgrenset, men viktig grunnlag i den totale situasjonsbeskrivelsen av norsk grunnopplæring.

Nasjonale prøver skal vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk i tråd med kompetansemål i læreplaner for fag. Bildet som gis av elevenes ferdigheter gjennom nasjonale prøver er pålitelig, men ikke uttømmende. Annen vurderingspraksis vil kunne bidra til å utdype og å nyansere bildet av elevenes ferdigheter.

Nasjonale prøver skal også, sett i sammenheng med internasjonale studier Norge deltar i, være et viktig bidrag i diskusjoner om utviklingen av grunnopplæringen i Norge.

1.3 Historikk for nasjonale prøver

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) vedtok Stortinget å etablere et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem der de nasjonale prøvene skulle inngå som ett element. Nasjonale prøver ble gjennomført for første gang våren 2004.

I oppdragsbrev fra 23. mai 2006 skriver Kunnskapsdepartementet:

”De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i LK06 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.”

Fra 2014 ble IRT-analyser (IRT = item response theory) av alle oppgaver implementert, og en ny skala for rapportering tatt i bruk. Dette ble bl. a. gjort for å kunne måle utvikling over tid. Parallelt utviklet Utdanningsdirektoratet en analyserapport for oppfølging og videre bruk av resultater. Resultatene ble publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Den nye skalaen gir læreren, skolen og kommunen mer presis informasjon om elevenes ferdigheter enn tidligere. Resultatene ble i tillegg publisert som andel elever på hvert mestringsnivå.

1.4 Hvorfor rammeverk for nasjonale prøver?

Rammeverket for nasjonale prøver skal etablere et felles grunnlag for utforming, gjennomføring og rapportering av prøvene. Ved å beskrive prøvenes innhold og form vil rammeverket bidra til klarhet og åpenhet om nasjonale prøver. Rammeverket omfatter felles retningslinjer og kravspesifikasjoner for utforming av prøvene, samt rapportering og bruk av prøveresultatene. Rammeverket definerer formålet med nasjonale prøver og beskriver prøvenes konstrukt. Det angir også psykometriske krav og krav til rapportering fra prøvene.

Rammeverket skal sikre stabilitet og kvalitet i arbeidet med prøvene. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å følge opp rammeverket og foreslå revideringer på bakgrunn av erfaringer fra prøvegjennomføringer.

1.5 Organisering av arbeidet med nasjonale prøver

Arbeidet med nasjonale prøver omfatter og involverer flere ulike instanser med ulike oppgaver og ulike ansvarsområder. Nærmere rolleavklaringer er beskrevet i gjeldende avtaler med institusjoner som skal utarbeide de ulike prøvene og med en ekstern kvalitetssikrer. 

1.6 Oversikt over ansvarsfordelingen for arbeidet med nasjonale prøver

Utdanningsdirektoratet skal

  • utvikle og gjennomføre nasjonale prøver på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
  • utforme rammeverk forankret i LK06.
  • inngå avtaler med institusjoner som skal utarbeide prøvene og med ekstern kvalitetssikrer.
  • godkjenne de ferdige prøvene.
  • utvikle og drifte den elektroniske prøvetjenesten: prøveadministrasjonssystemet (PAS) og prøvegjennomføringssystemet (PGS)
  • informere om og administrere gjennomføringen av prøvene, fastsette skala, analysere resultater og lage rapporter, behandle data i henhold til personopplysningsloven, håndtere pressehenvendelser.

 

Ekstern kvalitetssikrer skal

  • kvalitetssikre på grunnlag av tekniske rapporter fra utprøvinger og endelig gjennomføring samt foreslå nødvendige forbedringer.
  • kvalitetssikre prøvene i sin helhet for utprøving og endelig prøve. 

 

Prøveutvikler skal

  • utarbeide prøver, tekniske rapporter, veiledninger og analyserapporter.
  • informere om og administrere utprøvinger i prøveutviklingsfasen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!