Rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk

Formålet med nasjonale prøver i lesing på samisk er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing på samisk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling i skolen.

Prøvene i lesing på samisk gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. De samiske leseprøvene skal gjennomføres av alle elever som har samisk som førstespråk. Skoleeier1 er ansvarlig for at elevene gjennomfører prøvene. Skolene kan imidlertid frita elever som oppfyller gitte vilkår (forskrift til opplæringsloven § 2-4 og forskrift til friskoleloven § 2-4). Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å følge opp skolenes resultater (opplæringsloven § 13-10 og friskoleloven § 5-2 tredje ledd).

For eleven skal resultatene fra nasjonale prøver, i tråd med bestemmelsene i kap. 3, være et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag (forskrift til opplæringsloven kap. 3 og forskrift til friskoleloven kap. 3).

Nasjonale prøver i lesing på samisk skal vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing på samisk i tråd med kompetansemål i læreplaner for fag. Annen vurderingspraksis vil kunne bidra til å utdype og å nyansere bildet av elevenes ferdigheter.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) vedtok Stortinget å etablere et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem der de nasjonale prøvene skulle inngå som ett element. Nasjonale prøver ble gjennomført for første gang våren 2004.

Oppdraget med å legge til rette for nasjonale prøver i lesing på samisk ble gitt i oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet nr. 33‐07 av 18. juni 2007 og nr. 28‐08 av 7. juli 2008.

Nasjonale prøver i lesing på samisk ble gjennomført første gang 2012 med en leseprøve på nordsamisk. Siden 2013 er nasjonale prøver i samisk lesing også gjennomført på lulesamisk og sørsamisk. Fram til og med 2015 ble prøvene gjennomført på papir. Fra 2016 har de blitt gjennomført elektronisk, på samme måte som de nasjonale prøvene i lesing på norsk.

Nasjonale prøver i lesing på samisk skiller seg fra de andre nasjonale prøvene ved at antallet elever som gjennomfører prøvene er lavt. Dette henger sammen med at det er en svært liten del av elevpopulasjonen som har samisk som førstespråk, og gjennomfører opplæringen med samisk som førstespråk. Utviklingen og rapporteringen av de nasjonale prøvene i lesing på samisk er derfor litt annerledes enn for de andre nasjonale prøvene. Av den grunn er det utviklet et eget rammeverk for de samiske leseprøvene.

Rammeverket for nasjonale prøver i lesing på samisk skal etablere et grunnlag for utforming, gjennomføring og rapportering av prøvene. Ved å beskrive prøvenes innhold og form vil rammeverket bidra til klarhet og åpenhet om nasjonale prøver i lesing på samisk. Rammeverket omfatter retningslinjer og kravspesifikasjoner for utforming av prøvene, samt rapportering og bruk av prøveresultatene. Rammeverket definerer formålet med nasjonale prøver i lesing på samisk og beskriver prøvenes konstrukt. Det angir også psykometriske krav og krav til rapportering fra prøvene.

Rammeverket skal sikre stabilitet og kvalitet i arbeidet med prøvene. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å følge opp rammeverket og foreslå revideringer på bakgrunn av erfaringer fra prøvegjennomføringer.

Arbeidet med nasjonale prøver omfatter og involverer flere ulike instanser med ulike oppgaver og ulike ansvarsområder. Nærmere rolleavklaringer er beskrevet i gjeldende avtale med Samisk høgskole og med en ekstern kvalitetssikrer.

Utdanningsdirektoratet skal

• utvikle og gjennomføre nasjonale prøver i lesing på samisk på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
• utforme rammeverk forankret i det til enhver tid gjeldende læreplanverk
• inngå avtaler med institusjoner som skal utarbeide prøvene og med ekstern kvalitetssikrer
• godkjenne de ferdige prøvene
• utvikle og drifte den elektroniske prøvetjenesten: prøveadministrasjonssystemet og prøvegjennomføringssystemet

Ekstern kvalitetssikrer skal

• kvalitetssikre på grunnlag av tekniske rapporter fra endelig gjennomføring samt foreslå nødvendige forbedringer

Prøveutvikler skal

• utarbeide prøver, veiledninger og teknisk rapport
• drive pedagogisk oppfølgingsarbeid gjennom kurs og veiledning i etterkant av prøvegjennomføringen

De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemål for hvert enkelt fag i Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk. Disse ferdighetene er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag. De inngår i fagenes egenart og er knyttet til fagkompetansen på ulike måter. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. Det er laget et eget rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Nasjonale prøver i lesing på samisk er prøver i lesing på samisk på tvers av fag, og ikke prøver i faget samisk.

De nasjonale prøvene i lesing på samisk på 5. og 8. trinn tar utgangspunkt i kompetansemålene etter henholdsvis 4. trinn og 7. trinn i Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk, og de fagspesifikke beskrivelsene av den grunnleggende ferdigheten i lesing.

Nasjonale prøver i lesing på samisk skal utformes og tilpasses slik at de kan gjennomføres på alle de tre samiske språkene: lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk.

Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, grafiske framstillinger, symboler og andre uttrykksmåter. Ulike tekster krever ulike lesemåter. Å ha kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er derfor en viktig del av det å kunne lese.

Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, og god leseforståelse påvirkes blant annet av avkodingsferdigheter, lesehastighet, flyt, vokabular og begrepsforståelse. Engasjement og motivasjon for lesingen, samt hensiktsmessig bruk av lesestrategier er også avgjørende for å forstå tekster. Leseforståelse inkluderer også evne til å tilpasse lesingen til formålet og tekstens form og innhold. Noen ganger må leseren lete etter konkret informasjon i teksten, andre ganger må leseren tolke, reflektere eller foreta vurderinger av teksten for å skape mening. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter:

1. å finne informasjon i tekster
2. å tolke og sammenholde informasjon
3. å reflektere over og vurdere teksters form og innhold

«Å finne informasjon i tekster» innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt. Selv om informasjon i tekster er eksplisitt, kan det være vanskelig å lokalisere informasjonselementer i tekster som inneholder konkurrerende og til dels motstridende informasjon.

«Å tolke og sammenholde informasjon» innebærer å trekke slutninger på bakgrunn av én eller flere tekster. Dette leseaspektet spenner fra å trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre, til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med å «lese mellom linjene».

«Å reflektere over og vurdere teksters form og innhold» innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette leseaspektet spenner fra å kommentere teksters innhold med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til tekster som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger av tekster.

De tre leseaspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos leserne. Det er derfor ikke et mål å vurdere disse som avgrensede delkompetanser. Alle oppgavene i de nasjonale prøvene i lesing på samisk skal likevel være kategorisert etter hvilket leseaspekt som er den mest fremtredende i oppgavene. Alle de tre leseaspektene skal være representert i en prøve, men ikke nødvendigvis i samme omfang.

Prøvene skal i tråd med læreplanene i Kunnskapsløftet - Samisk inneholde tekster på det samiske språket eleven bruker, fortrinnsvis tekster skrevet originalt på ett av de samiske språkene.

Prøvene skal gjenspeile det tekstmangfoldet som elevene møter i de ulike fagene, men det er ikke plass til alle fagområdene i hver enkelt prøve. Over tid vil likevel alle fagene være representert. Tekstenes fagtilknytning kan være tematisk eller formell, og de er ofte aktuelle i mer enn ett fag.

Prøven skal inneholde både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. De skjønnlitterære tekstene består hovedsakelig av sammenhengende verbaltekst, mens sakprosatekstene ofte vil være sammensatt av ulike elementer, for eksempel illustrasjoner, tabeller, figurer, diagram, kart osv.

Når det gjelder de nasjonale prøvene i lesing på samisk, er det ikke mulig å prøve ut deler av eller hele prøven i forkant av gjennomføringen. Kravene som skisseres nedenfor, er derfor krav knyttet til analysen og kvalitetssikringen som gjøres i etterkant av prøvegjennomføringen.

Hver prøve skal oppfylle høye reliabilitetskrav (klassisk reliabilitet alpha). Det klassiske reliabilitetsmålet alpha gir mål på prøvens pålitelighet og er også en indikasjon på prøvens dimensjonalitet. Høy reliabilitet viser at prøvens resultater ikke er et produkt av tilfeldigheter i prøvens oppgavesett. Det er ønskelig at prøvene har en alpha‐koeffisient på 0.85. Det er et krav at alpha‐koeffisienten ikke skal være under 0.8.

Prøveutviklerne skal sikre at det er nok oppgaver som måler på alle nivåer av ferdigheten, og dermed sikre at hele spennet i ferdigheten måles på en god måte.

Prøvene skal inneholde en variasjon av ulike oppgavetyper som f.eks. flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. Av hensyn til prøvenes reliabilitet og arbeidsbelastningen for lærerne i forbindelse med vurdering av åpne oppgaver, skal åpne oppgaver forekomme i begrenset utstrekning. Nasjonale prøver skal maksimalt inneholde 25 prosent åpne oppgaver, altså oppgaver som læreren må vurdere. Det skal ikke være åpne oppgaver som må vurderes av lærer i prøven på 5. trinn.

Det er ikke mulig å prøve ut deler av eller hele leseprøven på samisk fordi den totale elevmassen er liten, og en eventuell utprøving vil innebære at prøven med stor sannsynlighet blir allment kjent. Men oppgaveformater som er tilnærmet like oppgaveformatene i den endelige prøven kan prøves ut på et utvalg samiske elever før den endelige utformingen.

Tidligere gitte nasjonale prøver i lesing og lesing samisk skal brukes som referanse i utviklingen av nye prøver. Tilbakemeldinger fra lærere med elever som gjennomfører de samiske leseprøvene skal også vurderes i videreutviklingen av prøvene. Prøveutvikler skal videre samarbeide med det miljøet som jobber med nasjonale prøver i lesing på norsk.

Den tekniske rapporten inngår som en del av den løpende kvalitetssikringsprosessen av arbeidet med nasjonale prøver. Teknisk rapport skal være en del av dokumentasjonsgrunnlaget for dialog mellom prøveutvikler, ekstern kvalitetssikrer og Utdanningsdirektoratet. De tekniske rapportene vil også kunne utgjøre et grunnlag for eventuelle evalueringer av arbeidet med nasjonale prøver i lesing på samisk på sikt.

Den tekniske rapporten skal inneholde data fra klassisk item-analyse i form av p-verdi og mål på diskriminering (for eksempel biserial korrelasjon), samt mål for reliabilitet/indre konsistens (alpha) og en beskrivelse av prøvens konstruktvaliditet.

Den tekniske rapporten skal redegjøre for

• p‐verdiene (oppgavenes løsningsprosent) totalt og for de to kjønnene separat
• oppgavenes diskrimineringsevne, som skal angis via en korrelasjon mellom resultat på oppgaven og totalpoeng (i normaltilfellet skal disse korrelasjoner være høyere enn 0,30)
• merknader om oppgavenes relevans (validitet)

I tillegg til punktene over, skal den tekniske rapporten inkludere en egen kolonne for merknader om de enkelte oppgavene og med særskilte merknader om valg av innhold. Rapporten skal også inkludere en kolonne for omtale av valg av oppgaveformat.

I en avsluttende del skal prøveutviklerne gi noen allmenne vurderinger av prøven og tolkninger av resultatene (ved gjennomføring). I tillegg er det ønskelig at prøveutvikler gir betraktninger knyttet til eventuelle endringer av prøven som kan synes nødvendige, anbefalinger om endringer basert på resultatene, samt en beskrivelse av videre framdrift i kommende prøve- og oppgaveutvikling.

Prøvene skal være valide. Det betyr at prøvene både skal måle de grunnleggende ferdighetene i lesing på samisk og at de skal måle hele spennet i ferdigheten. Det innebærer først en fortolkning av læreplanverkets definisjon av de grunnleggende ferdighetene, dernest at de empiriske dataene i teknisk rapport kan vise at hele ferdigheten, slik den er beskrevet i konstruktbeskrivelsene over, blir målt. Oppgavene skal spenne fra enkle til komplekse. De skal åpne for at elever kan vise sine ferdigheter på både høyt og lavt nivå.

Prøvene skal måle i tråd med prøvenes konstrukt, noe prøveutviklerne skal redegjøre for. Det innebærer at prøveutvikler overordnet for hver av oppgavene i prøven skal begrunne hva som testes, fortolkningen av læreplanen, hvordan oppgaven tester og hvilke kognitive operasjoner eleven skal foreta. Prøveutviklerne skal altså vurdere oppgavenes og hele prøvens relevans opp mot rammeverket.

Gjennomføringstiden for nasjonale prøver i lesing samisk er 90 minutter. Besvarelser kan leveres før gjennomføringstidens slutt, men alle elever skal sitte ut prøvetiden. Prøvene krever ikke spesielle forberedelser.

Prøvene skal utfordre og motivere kjønnene likt i den grad det lar seg gjøre, både på tekst- og oppgavenivå. Det innebærer at oppgavene så langt mulig ikke skal inneholde et bias mot et av kjønnene, gitt at elevene har samme ferdighet.

Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme nasjonale prøven i lesing samisk. Skoler kan dermed sammenlikne resultater for 8. trinn med resultatene for 9. trinn samme år. Det er viktig å merke seg at prøvene er laget etter kompetansemål på 7. trinn, og at de dermed er lettere for 9. trinn enn 8. trinn.

Årlig er det i underkant av 100 elever som gjennomfører de tre nasjonale prøver i lesing samisk. Det store flertallet av elevene gjennomfører prøven på nordsamisk. Fordi elevtallet som gjennomfører prøvene er så lavt, skiller de samiske leseprøvene seg fra de norske leseprøvene ved at vi ikke publiserer resultater på aggregert nivå på samme måte som på de andre nasjonale prøvene. Prøvene måler heller ikke utvikling over tid, og vi deler ikke resultatene inn i mestringsnivåer.

Men bakgrunn i de samiske leseprøvenes egenart, har Utdanningsdirektoratet utviklet en egen resultatrapport i PAS–prøver. Målet er at skolene skal få rask tilgang til informasjon om resultatene slik at de kan følge opp elevene så fort som mulig etter gjennomføringen.

Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på samisk blir publisert som antall poeng for den enkelte elev. Dette er en annen skala enn for resten av de nasjonale prøvene. Årsaken til dette er det lave antallet elever som gjennomfører nasjonale prøver i lesing samisk. Dette antallet er for lavt til at vi kan kjøre analyser der elever og oppgaver settes på samme skala.

Det er også mulig å se hvilke oppgaver den enkelte elev har fått til og ikke, og det er mulig å se hva eleven faktisk har svart på oppgavene. Resultatene blir også publisert som løsningsprosent per oppgave på gruppenivå sammenlignet med alle som har gjennomført nasjonale prøver i lesing på samisk.

Resultatene fra nasjonale prøver skal følges opp i grunnopplæringen. Det stiller høye krav til informasjon, kommunikasjon og generell tilgjengelighet i alle ledd i arbeidet med prøvene.

Prøveutviklerne skal utvikle veiledningsmateriell som følger prøvene og tilhørende resultatrapporter i PAS–prøver. Dette skal bidra til at lærer og skoleleder klarer å hjelpe elevene videre i sin læring. I veiledningsmateriellet skal prøveutvikler beskrive forslag og praktiske råd om hvordan lærere følger opp resultatene for hver enkelt prøve.