Rammeverk for kartleggingsprøver på 1.-4. trinn

Del II Formål og innhold

2.1 Formål

Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå gjennom tidlig innsats. Kartleggingsprøver skal brukes for å avdekke elever som skårer under en bekymringsgrense, og som kan ha behov for ekstra oppfølging. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon om hver enkelt elev som lærer/skolen har tilgang til. Kartleggingsprøvene er dermed et hjelpemiddel for skolen og lærerne i vurderingen underveis i opplæringen (se St.meld. nr. 31 (2007-2008) «Kvalitet i skolen», 4.1.3 Tidlig kartlegging og oppfølging).

Resultatene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. 

Kartleggingsprøvene er prøver i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, mens kartleggingsprøvene i engelsk dekker deler av faget engelsk. Alle kartleggingsprøvene i grunnskolen er på 1. - 4. trinn.

I motsetning til i de nasjonale prøvene skal oppgavene være slik at de mestres av de aller fleste elevene. Kartleggingsprøvene kjennetegnes dermed ved å ha en såkalt takeffekt. Prøvene skiller da godt mellom elever som havner over og under en bekymringsgrense, men gir ikke informasjon om sterke elever. Erfaringsmessig settes en slik bekymringsgrense ved de 20 % svakeste besvarelsene etter førstegangs gjennomføring av kartleggingsprøven.

Kartleggingsprøver på 1.-4. trinn

  • Lesing (1., 2. og 3. trinn). Prøvene er obligatoriske.
  • Regning (1., 2., og 3. trinn). Prøvene er frivillige for 1. og 3. trinn. 
  • Digitale ferdigheter (4. trinn). Prøven er frivillig.
  • Engelsk – lesing og lytting (3. trinn). Prøven er frivillig.

2.2 Prøvenes innhold

Kartleggingsprøvene skal avdekke elever med meget svake ferdigheter. Prøveutformer må derfor dekke ferdigheten bredt, og sikre at den er forankret i læreplanen og i prøvens formål. På trinn der det ikke finnes kompetansemål skal det gjøres en tilpasning av kompetansemål som elevene er på vei til å nå. På 3. trinn innebærer dette for eksempel at prøveutformer tar utgangspunkt i kompetansemålene som er beskrevet for 2. og 4. trinn, men at de på et faglig grunnlag vurderer hvordan ferdighetsaspektene i disse kompetansemålene operasjonaliseres for elever på et lavere årstrinn. 

2.2.1 Lesing

Kartleggingsprøvene i lesing legger vekt på deler av ferdigheten som ligger til grunn for god ordlesingsferdighet. Både ordlesing og ordforråd er nødvendige forutsetninger for leseforståelse. Derfor blir ordlesingsferdighet og ordforråd kartlagt i prøvene. Oppgavene i leseforståelse er knyttet til følgende tre aspekter ved lesing: Elevene skal finne informasjon eksplisitt uttrykt i en tekst, de skal forstå og tolke en tekst, og de skal reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. Prøvene skal ta utgangspunkt i definisjonen og progresjonsbeskrivelsen av lesing i rammeverk for grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i læreplanen. 

2.2.2 Regning

Kartleggingsprøvene i regning skal kartlegge regning som grunnleggende ferdighet avgrenset til elevenes tallforståelse og regneferdighet. Prøvene skal ta utgangspunkt i definisjonen og progresjonsbeskrivelsen av regning i rammeverk for grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i læreplanen.

2.2.3 Digitale ferdigheter

Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter skal kartlegge grunnleggende digitale ferdigheter på 4. trinn. Prøven må være programvareuavhengig. Prøven skal ta utgangspunkt i definisjonen og progresjonsbeskrivelsen av digitale ferdigheter i rammeverk for grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i læreplanen.

2.2.4 Engelsk

Kartleggingsprøven i engelsk måler lytte- og leseferdigheter i engelsk. Prøven måler elevenes evne til å forstå og gjenkjenne og dekker kun deler av faget engelsk. Prøven skal ta utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!