Følge opp resultatene fra nasjonale prøver i klasserommet

Eleven og foreldre skal få tilbakemelding fra læreren om resultatene fra prøvene.

Resultatene er en del av elevenes underveisvurdering. Sammen med annen informasjon om elevenes læring skal resultatene danne grunnlag for å tilpasse opplæringen. 

Dere skal bruke resultater fra prøver som grunnlag for å hjelpe elevene videre i sitt læringsløp. På udir.no/vfl kan du finne eksempler og filmer som du kan bruke i vurderingsarbeidet.

Film: Bruk og arbeid med resultater

Filmen er et utgangspunkt for å diskutere hvordan dere jobber med resultatene i dag og hvordan arbeidet eventuelt kan bli mer helhetlig og systematisk gjennom hele året.

Lærerveiledninger for oppfølging

Lærerveiledningene blir tilgjengelige i eksempeloppgavene for de ulike trinnen og i PAS – prøver, siste gjennomføringsdag for den aktuelle prøven. Lærerveiledningene inneholder informasjon om oppgavene, hva oppgavene måler og forslag til oppfølging.

Engelsk 5. trinn

Spørsmål til elevgruppen:

  • Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår?
  • Hva tror dere denne oppgaven prøver å finne ut om dere kan?
  • Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den?
  • Hvilke løsningsstrategier kan dere bruke?
  • Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpen oppgave), og når dere velger svar (flervalgsoppgave)?
  • Hva slags emner, teksttyper, oppgaver og oppgaveformat mestrer klassen?
  • Hva slags emner, teksttyper, oppgaver og oppgaveformat bør klassen arbeide mer med?

Lærerveiledning i engelsk.

Regning 5. trinn

Spørsmål til refleksjon og diskusjon

  • Hvordan skal jeg informere elevene om hensikten med prøven?
  • Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring?
  • Hvordan skal jeg involvere elevene i det videre arbeidet med resultatene?
  • Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid?

Lærerveiledning i regning.

Lesing 5. trinn 

Spørsmål til refleksjon og diskusjon

  • Når man skal snakke med elevgruppen om prøven, kan man for eksempel ta opp følgende spørsmål:
  • Hva er hovedhensikten med denne teksten?
  • Hvilke forventninger skaper overskrift, layout og bilder i denne teksten?
  • Hva er de viktigste poengene i teksten?
  • Er det ord og uttrykk i denne teksten dere ikke forstår?
  • Hva bør man gjøre hvis det er noen ord i en tekst man ikke forstår?
  • Hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike oppgavene?
  • Se på svaralternativene til en oppgave. Hva skiller det riktige svaret fra feilsvarene?
  • Finn en oppgave der svaret ikke står eksplisitt i teksten. Snakk med elevene om hvordan man kan løse slike oppgaver.

Lærerveiledning i lesing.

Engelsk 8. trinn

Forslag til tema for veiledningssamtaler for elever på mestringsnivå 1 og 2:

  • Hva/hvem handler teksten om? Forstå eventuell overskrift. Snakke om kontekst og relasjon mellom bilde og tekst.
  • Finne utvalgte øvingsord i teksten, fokus på høyfrekvente ord, oversette ordene til norsk, la elevene selv finne ord som er vanskelige og slå dem opp, bruke bilder til støtte for forståelse.
  • Entall/flertall av substantiv, omskriving med to do, personlige pronomen (subjekts- og objektsform), eiendomspronomen, presens og preteritum av verb (hovedsakelig regelrette verb + to be/to do/to have), adjektivbøyning, artikler, preposisjoner, sideordnede konjunksjoner (and, or, but) osv.
  • Hva begynner teksten med? Hvordan slutter den? Hva kan vi lære av den? Spørsmål der en kan finne svaret i teksten, men med ulik vanskegrad.

Forslag til tema for veiledningssamtaler for elever på mestringsnivå 3 og 4:

  • Hva/hvem handler teksten om? Snakke om overskriften, kunne den vært annerledes? Oppbyggingen av teksten avhengig av sjanger (flat struktur, høydepunkt, virkemiddel)
  • Finne utvalgte øvingsord i teksten, fokus på meningsbærende ord, gjette betydningen av ord ut fra sammenhengen i teksten, slå opp ord, selv velge ut ord en trenger å øve på.
  • Tider og former av verb (også uregelrette), relative pronomen, adverb, konjunksjoner (hvordan binder vi tekster sammen), setningsoppbygging på ulike nivå.
  • Fokusere på hovedinnhold. Få elevene til å formulere hva som er det viktigste i teksten. Hva kan vi lære av teksten? Spørsmål der en må trekke egne slutninger, eller tenke seg inn i situasjoner.

Lærerveiledningen i engelsk.

Regning 8. og 9. trinn

Hvordan kan læreren følge opp resultatene til elevgruppen?

  • For å forstå hva som skjuler seg bak elevenes resultater, ved å bruke informasjonen fra analyserapporten i PAS-prøver og spesielt fanen «Oppgave». Denne fanen kan være til hjelp for å se hvilke områder, emner og oppgaveformater en elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med (f.eks. omgjøring mellom prefikser i måling). Samlet kan denne informasjonen bidra til at lærerne forstår mer av elevenes resultater enn bare ut fra mestringsbeskrivelsene.
  • Arbeid med flervalgsoppgaver er nyttig i flere sammenhenger. Ved å relatere svaralternativene til problemstillingen i oppgaven får elevene øvelse i å vurdere om svarene er rimelige. Svaralternativene kan også være grunnlag for diskusjon om ulike løsningsstrategier. Siden svaralternativene i flervalgsoppgaver er reelle elevsvar fra da oppgaven ble testet åpen, kan de gi signaler om misoppfatninger i matematikk. Læreren kan bruke oppgavene i siste del av denne veiledningen og diskutere svaralternativene muntlig med elevene. Hvis elevsvarene tyder på at noen er i misoppfatninger, må læreren bruke egnet kartleggingsverktøy for å få mer informasjon om det. Prøven har oppgaver som er relevante for de fleste fag i læreplanverket. De fleste oppgavene er aktuelle for mer enn ett fag.

Spørsmål til elevgruppen

  • Er det ord og uttrykk dere ikke forstår?
  • Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den?
  • Hvilke løsningsstrategier kan dere bruke?
  • Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpen oppgave), og når dere velger svar (flervalgsoppgave)?

Lærerveiledningen i regning.

Lesing 8. og 9. trinn 

Når man skal snakke med elevgruppen om prøven, kan man for eksempel ta opp følgende spørsmål:

  • Hva er hovedhensikten med denne teksten?
  • Hvilke forventninger skaper overskrift, layout og bilder i denne teksten?
  • Hva er de viktigste poengene i teksten?
  • Er det ord og uttrykk i denne teksten dere ikke forstår?
  • Hva bør man gjøre hvis det er noen ord i en tekst man ikke forstår?
  • Hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike oppgavene?
  • Se på svaralternativene til en oppgave. Hva skiller det riktige svaret fra feilsvarene?
  • Finn en oppgave der svaret ikke står eksplisitt i teksten. Snakk med elevene om hvordan man kan løse slike oppgaver.

Under overskriften «Årets prøve» i denne veiledningen er det gitt et konkret eksempel på hvordan lærere kan jobbe med noen oppgaver knyttet til en av tekstene i prøven. I siste del av veiledningen blir fem ulike oppgaver nærmere presentert, og her blir det også gitt beskrivelser av hva som kreves for å svare på disse oppgavene.

Lærerveiledningen i lesing.

Vurdering og skåring av åpne oppgaver i lesing og lesing samisk

Frist for skåring finner du under datoene for prøvene. Veiledningen finner du i PAS - prøver fra første gjennomføringsdag.

Resultater i PAS – prøver

Foreløpige resultater blir tilgjengelig i PAS – prøver rett etter gjennomføring.

For leseprøver med åpne oppgaver, må læreren vurdere og skåre åpne oppgaver først. Dersom de åpne oppgavene ikke er vurdert og skåret innen fristen, blir oppgavene automatisk skåret med 0 poeng etter fristens utløp. De endelige resultatene blir tilgjengelig når analysearbeidet av besvarelsene er ferdig. Dette er omtrent en uke etter at gjennomføringsperioden er over. 

Resultatvisning (logg inn i PAS – prøver)

I PAS - prøver finner du blant annet resultatene for skolen din, elevgruppene som har gjennomført prøven, og til den enkelte elev. Resultatet for eleven viser hvilke oppgaver eleven mestrer og hvilket mestringsnivå eleven er på. Du kan også finne mer utfyllende informasjon om hver oppgave, andel elever i prosent på hvert mestringsnivå og sammenligne resultatene med nasjonalt nivå.

Noen elever gjennomfører prøver som inneholder ankeroppgaver

Et lite utvalg elever, ca. 6 % nasjonalt, blir tilfeldig valgt i gjennomføringsperioden til å gjennomføre en annen versjon av prøven enn resten av gruppen. Dette er en såkalt ankerprøve. Denne versjonen inneholder egne ankeroppgaver i tillegg til oppgaver som er felles med prøven til resten av elevene. Ankeroppgavene blir benyttet for at nasjonale prøver kan måle utviklingen over tid. Nivået på ankerprøven og hva oppgavene måler, er det samme som for den vanlige prøven. Det er derfor mulig å sammenligne resultatet fra prøven med resultatet til resten av elevgruppen.

Fordi ankeroppgavene går igjen fra år til år, får dette konsekvenser for resultatvisningen til elevene som har gjennomført ankerprøven. Resultatvisningen blir mer begrenset. Elevresultatet vil kun bli gitt i form av skalapoeng og et mestringsnivå. I elevfanen vil oppgavene være markert med bokstaven A i stedet for med et nummer. A med grønn ring betyr riktig svar, A med strek under betyr feil svar, og en svart heldekkende sirkel betyr at eleven ikke har svart på oppgaven. Det vil ikke være mulig å se selve elevbesvarelsen. Årsaken til dette er fordi vi ikke direkte eller indirekte kan vise ankeroppgavene siden vi skal bruke oppgavene igjen senere.

Hvordan kan læreren følge opp resultatet til en elev som har tatt ankerprøve?

Ved å se på hvor mange skalapoeng eleven har fått og hvilket mestringsnivå eleven ligger på, kan læreren se hvordan eleven har gjort det i forhold til de andre elevene og i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt.

Læreren kan videre se på hvilket mestringsnivå eleven har klart å løse flest oppgaver. Dette kan gi en indikasjon på hva eleven mestrer i ferdigheten og eventuelle utviklingsområder. Læreren kan gjerne sammenligne med resultater til elever som har tatt den vanlige prøven. Hva kjennetegner oppgaver på det øverste mestringsnivået i forhold til oppgaver på det laveste? Denne informasjonen kan læreren overføre til hva eleven som har tatt ankerprøven sannsynligvis har fått til og ikke.

I etterkant av gjennomføringen er det også mulig å la eleven som har tatt ankerprøven, løse oppgaver fra den ordinære prøven. Det vil også gi mer informasjon om hva eleven mestrer og trenger å arbeide mer med.

De samiske leseprøvene har en egen resultatvisning i PAS–prøver 

Det er i underkant av 100 elever som gjennomfører nasjonale prøver i lesing på ett av de tre samiske språkene hvert år. De fleste gjennomfører prøven på nordsamisk. 

De samiske leseprøvene skiller seg fra de norske leseprøvene ved at vi ikke publiserer resultater på aggregert nivå på samme måte som på de andre nasjonale prøvene. Årsaken er at det er få som gjennomfører prøvene. Av samme grunn måler vi ikke utvikling over tid, og vi deler heller ikke resultatene inn i mestringsnivåer. Resultatene fra prøvene gir allikevel mye informasjon, selv om resultatene ikke viser utvikling over tid eller er delt inn i mestringsnivåer.

Men bakgrunn i de samiske leseprøvenes egenart, har vi utviklet en egen resultatrapport i PAS – prøver for disse prøvene. Målet er at skolene skal få rask tilgang til informasjon om resultatene slik at de kan følge opp elevene så fort som mulig etter gjennomføringen. 

Resultatene fra nasjonale prøver i lesing samisk blir publisert som gjennomsnittlig antall poeng for den enkelte elev. Det er også mulig å se hvilke oppgaver den enkelte elev har fått til og ikke, og det er mulig å se hva eleven faktisk har svart på oppgavene. Resultatene blir også publisert som løsningsprosent per oppgave på gruppenivå sammenlignet med alle som har gjennomført nasjonale prøver i lesing på samisk.

Eksempler på resultatvisning

Her finner du eksempler på resultatvisning for nasjonale prøver. Eksemplene inneholder fiktive resultater.

Eksempelvisningene kan blant annet brukes av

  • skoleledere som skal informere lærere og foreldre
  • studenter ved lærerutdanningene
  • forskere
  • andre som ønsker å forberede seg på hvordan resultatene blir presentert og hva de kan brukes til

Av personvernhensyn skal reelle elevresultater kun brukes av skolen for å følge opp hver enkelt elev, og skal aldri deles med andre.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!