4.Kvalitetssikring av eksamen og sensur

De overordnede kravene til kvalitetssikring av eksamen og sensur finner vi i forskrift til opplæringsloven og i læreplanverket. Rutiner og retningslinjer internt i direktoratet og blant eksterne fageksperter er kvalitetssikrende tiltak som sikrer at eksamen er valid og at sensuren er pålitelig.

4.1 Overordnede kvalitetskrav til eksamen og sensur

Eksamen og forberedelsesdeler utarbeides i tråd med forskrift til opplæringsloven og læreplanverket. Eksamen skal være praksisnær og gjenspeile læreplanene slik at det som blir vurdert er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen. Forskrift til opplæringsloven §3-25 gir blant annet følgende overordnede rammer:

  • eksamen skal være i samsvar med læreplanverket
  • eksamen skal organiseres slik at kandidaten kan få vist kompetansen sin i faget
  • eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til kandidaten slik den kommer frem på eksamen

4.2 Kompetansebegrepet

Felles forståelse av kompetansebegrepet er en forutsetning for å lage gode eksamensoppgaver og for å sikre rettferdig sensur.

Kompetanse i LK06 er forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.

Å løse oppgaver og å mestre komplekse utfordringer har ulik betydning i de forskjellige fagene. Hva dette innebærer for hvert enkelt fag er kjernen i fagnemndenes arbeid med eksamen. Ut fra dette velger de tema, hovedområder, kompetansemål og oppgavetyper som er relevante å prøve til eksamen. I noen læreplaner vil det være mulig å dekke nærmest alle kompetansemål, mens det i andre læreplaner vil være kompetansemål som ikke kan prøves til skriftlig eksamen.

Gjennom opplæringen konkretiserer skolene kompetansemålene i læreplanen. Eksamensoppgavene må derfor favne bredt og gi alle mulighet til å vise sin kompetanse i faget, uavhengig av hvordan opplæringen har vært organisert. Videre må kompetansemålene leses i lys av formålet med faget, beskrivelser av hovedområdene og de grunnleggende ferdighetene (Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag, Kunnskapsdepartementet 2011).

4.3 Retningslinjer for å sikre kvalitet på eksamen

Eksamen skal:

  • dekke sentrale deler av læreplanen og gjenspeile læreplanen og formålet med faget
  • gi kandidater på alle nivå mulighet til å vise sin kompetanse
  • ha tydelige oppgaver slik at sensor og kandidat har felles forståelse av hvilken kompetanse som prøves og hva som kjennetegner et relevant og presist svar på oppgaven
  • formuleres slik at de egner seg til en eksamen med alle hjelpemidler tillatt og legge til rette for at kandidatene kan bruke hjelpemidler på en fornuftig måte
  • der faget har forberedelsesdel, ha et innhold i forberedelsesdelen som er relevant for eksamen, uten å avsløre innholdet i selve eksamensoppgaven. Forberedelsesdelen skal gi kandidaten tilgang til tekster og andre ressurser som gir en indikasjon på eksamensoppgavenes tema eller innhold, og som kan eller skal anvendes på selve eksamensdagen. Forberedelsen skal bidra til at kandidatene får en felles inngang til eksamen uavhengig av opplæringen de har fått
  • kun ha illustrasjoner og vedlegg som er relevante for eksamensoppgavene
  • ha tematikk, tekst og bilder som ikke oppleves støtende for kandidatene, samtidig må temaene være aktuelle
  • ha oppgaver som kan besvares innenfor tidsrammen for eksamen

4.4 Sikkerhet og taushetsplikt

Eksamensoppgaver og andre opplysninger angående eksamen er sensitive dokumenter. De skal behandles strengt fortrolig helt til eksamen er gjennomført. Alle medlemmer i fagnemnda og konsulenter skal jobbe på egne plattformer i lukkede systemer. Alt arbeid med eksamen skal skje på den plattformen Utdanningsdirektoratet til enhver tid angir. Eksamen, eventuelt tilhørende forberedelsesmateriell, og kommentarer som er knyttet til dette, skal ikke sendes per e-post eller distribueres på annen måte. Materialet skal heller ikke skrives ut eller kopieres slik at andre kan få tilgang til dette.

4.5 Kvalitetssikring av sensuren

Sensorer for ungdomstrinnet, studiespesialiserende utdanningsprogram, og fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, er i hovedsak faglærere med undervisningskompetanse i det aktuelle faget. Sensorene skal ha god kunnskap om og forståelse for læreplanen i faget. Hver enkelt eksamensbesvarelse kvalitetssikres gjennom flere ledd:

Sensorskolering

I etterkant av eksamen arrangeres sensorskolering i alle fag med sentralt gitt skriftlig eksamen. Sensorene blir oppfordret til å delta på sensorskolering i faget. Et utvalg fagpersoner velger ut elevbesvarelser fra årets eksamen som de anser som representative for besvarelser med ulik måloppnåelse. Formålet med sensorskoleringen er at sensorene skal oppnå et tolkningsfellesskap som kan være med på å ivareta en mest mulig rettferdig vurdering. Med «tolkningsfellesskap» mener vi at sensorene blir enige om felles rammer for å tolke og forstå eksamensoppgaven, læreplanen og elevbesvarelsene.

Eksamensveiledning

Eksamensveiledningen publiseres i god tid før eksamen og skal være kjent for kandidatene. Den inneholder praktisk informasjon om eksamen og kjennetegn på måloppnåelse som ligger til grunn for sensuren.

To sensorer

Alle besvarelsene blir vurdert av to ulike sensorer, begge skal ta utgangspunkt i læreplanen, tolkningsfelleskapet fra sensorskoleringen og eksamensveiledningen i faget.

Fellessensur

I en innledende samling drøfter sensorene i faget oppgavesettet, hvordan det har fungert, retningslinjer for karakterfastsettingen og andre vilkår. Oppmann/formøteleder har ansvaret for denne innledende diskusjonen.

Før fellessensuren har begge sensorene fylt inn et vurderingsskjema for hver enkelt besvarelse og registrert foreløpig karakterforslag i PAS-eksamen. Dette legger grunnlaget for å diskutere seg frem til en endelig karakter. Karakterer som sensorene ikke blir enige om, blir fastsatt av oppmannen/formøtelederen.

Klage

Når eksamenskarakterene er publisert er det mulig for kandidatene å klage. Hver besvarelse blir lest av to klagesensorer. Disse skal vurdere om karakteren er rimelig eller urimelig med utgangspunkt i læreplanen og kjennetegn på måloppnåelse. Dersom de kommer frem til at karakteren er urimelig vil de sette en ny karakter på besvarelsen. Klagesensorene skriver en begrunnelse for endelig karakter uavhengig av om den blir endret eller ikke.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!