Hvorfor har vi åpnet for nettbaserte hjelpemidler til eksamen?

Siden innføringen av Kunnskapsløftet har det skjedd en utvikling mot at stadig flere læremidler, oppslagsverk og ordbøker er nettbaserte.

Det var derfor etter direktoratets vurdering nødvendig å åpne for at hjelpemidlene til eksamen også kan være nettbaserte. Samtidig skal ikke elevene ha åpen tilgang til Internett.

Våren 2015 ble derfor regelverket for hjelpemidler til eksamen presisert. Presiseringen lød:

Skolene kan selv velge å la elevene benytte nettbaserte forberedelsedeler, læringsressurser, oppslagsverk eller ordbøker også under eksamen. Dette gjelder kun dersom skolene er i stand til å isolere de aktuelle IP-adressene.

Presiseringen i regelverket våren 2015 innebar ikke en vesentlig endring. Det er fortsatt slik at det er det lokale nivået som har ansvaret for gjennomføringen av eksamen, og som dermed setter rammer og begrensninger for hvilke hjelpemidler elevene kan bruke, samtidig som skolen ivaretar sikkerheten under eksamen. 

Likevel, under eksamensgjennomføringen våren 2015 ble det tydelig at dette ble praktisert på en måte som en del elever opplevde urettferdig. Før eksamensgjennomføringen våren 2016 vil vi derfor minne om hensikten med regelverket, og rammene for det lokale handlingsrommet.

Hvorfor er alle hjelpemidler tillatt?

Med Kunnskapsløftet ble alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og hjelpemidler som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråk er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Begrensningene i tilgangen til hjelpemidler handler om å sikre at det er elevenes egen kompetanse som blir prøvd til eksamen, slik forskrift til opplæringsloven krever. Med Kunnskapsløftets brede kompetansebegrep, med vekt på evnen til å anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike kontekster, er det i mange sammenhenger relevant å bruke hjelpemidler, også til eksamen.

Bestemmelsen om alle hjelpemidler tillatt må forstås i forlengelsen av to forhold. Det ene er at det lokale handlingsrommet er et viktig premiss i Kunnskapsløftet. Det er skolene selv som velger hvordan de vil organisere opplæringen og hvilke læremidler og ressurser de ønsker å benytte. Det vil med andre ord være en del variasjon i hvilke hjelpemidler elevene er kjent med, og som dermed er aktuelle og relevante for dem på eksamen. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med tilpasset opplæring. I tillegg til at det er lokale variasjoner i bruk av læringsressurser og hjelpemidler, vil det også være individuelle variasjoner for elevene i hva som er gode og relevante hjelpemidler for den enkelte. Eleven bør derfor selv, i samråd med sin lærer bestemme hva som vil være gode hjelpemidler for seg. Det følger derfor at skoleeier må velge ut hvilke nettbaserte hjelpemidler som tillates til eksamen i dialog med skolen og lærerne, og skje på et faglig grunnlag.

Det er flere måter å isolere IP-adresser på, men felles for de alle er at man regulerer tilgangen til hvilke nettbaserte hjelpemidler elevene skal ha tilgang til, f.eks. gjennom skolens brannmur. Hensikten er å gi elevene tilgang til relevante hjelpemidler, uten å åpne for fri tilgang til Internett.

Hva er et tillatt hjelpemiddel? 

Hva som er lovlige hjelpemidler til eksamen må avgjøres av skoleeier innenfor de rammene som er gitt fra sentralt hold. Det er skoleeier sammen med skolene som best kjenner de ressursene og læremidlene som er brukt i opplæringen.

Det er viktig at elevene får tilgang til tilstrekkelig med hjelpemidler.

Aktuelle eksempler på nettbaserte hjelpemidler

  • I Rettslære 2 er mange elever vant til å arbeide med Lovdata.no. Dette er derfor en aktuell nettbasert ressurs i dette faget.
  • I norsk og fremmedspråk er mange elever vant med å bruke nettbaserte ordbøker. Dette kan være aktuelle nettbaserte ressurser for disse elevene. Vær oppmerksomme på grenseganger mot oversettelsesprogram.
  • I programfagene i samfunnsfag bruker mange nettressurser som FN-sambandet. Dette kan være aktuelle IP-adresser i disse fagene.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!