Tilbakemeldinger på eksempeloppgaver i norsk vg3

I februar publiserte vi eksempeloppgaver til eksamen i norsk for vg3 på udir.no. Oppgavene er prøvd ut av elever fra 20 videregående skoler i hele landet. 

Vi har fått mange tilbakemeldinger på oppgaveforslagene. Etter utprøvingene ble oppgavene justert ut fra tilbakemeldinger fra elever og lærere før de ble publisert. I denne teksten oppsummerer vi tilbakemeldingene.

I forslaget til ny eksamen er det tre oppgavetyper. To av oppgavene ber om kortere svar. Den tredje oppgavetypen ber om et lengre og mer utdypende svar og det er to oppgaver å velge mellom. Vi publiserte derfor to alternativer til oppgavetype en og to, og fire alternativer til oppgavetype tre. Se eksempeloppgavene.

Hvem har gitt tilbakemeldinger?

Vi har fått 395 svar fra både elever, lærere, skoleledere og organisasjoner via et spørreskjema. I hovedtrekk fordeler det seg slik:

  • Elever 40 prosent
  • Lærere 54 prosent
  • Skoleledere 4 prosent
  • Annet 2 prosent

Vi vet at mange lærere har svart på vegne av hele faggruppen på skolen, og derfor mener vi at tilbakemeldingene fra denne gruppen er vesentlig større. Vi har også fått enkelte tilbakemeldinger direkte eller via media.

Oppgavene er relevante og forståelige

Vi spurte om oppgavene er faglig relevante, og det er det stor enighet om at de er. Noen av oppgaveforslagene får mer positiv respons enn andre. Det er særlig forslagene til oppgavetype 1 det er spørsmål til. Oppgavene er forståelige for elevene, ifølge tilbakemeldingene.

Spørsmål til antall oppgaver

Mange spør om hvorfor det er bedre med to oppgaver som krever kortere svar, og en oppgave som ber om et langt svar enn dagens versjon av eksamen, som har ett kortsvar og ett langsvar. Tre oppgaver kan bidra til å sikre at kandidatene får vist en større bredde i sin kompetanse og flere muligheter til å vise sin kompetanse ut fra eksamensformen.

Omfanget av oppgavene

Det er mange som lurer på om det er for mye med tre oppgaver i settet fordi det totalt kan bli for omfattende for elevene på fem timer.

Vi har prøvd ut eksempeloppgavene på noen hundre elever, og da klarte de aller fleste elevene fint å svare på alle tre oppgavene innen tidsfristen. Svarene hadde samme kvalitet som forventet. Lærernes faglige bekymring er likevel relevant. Dette tar vi på alvor, så vi undersøker grundigere før vi tar en endelig avgjørelse om omfanget av eksamen.

Vurdering av eksamensoppgavene

Det kom også inn en del spørsmål knyttet til sensur og vurdering. Det er vanskelig å mene noe sikkert om hvor godt oppgavene fungerer før det er klart hvordan de skal vurderes.

Vi har utarbeidet utkast til vurderingskriterier for oppgavene. Alle som deltar i utprøvingen, har fått tilbud om å bruke disse til å vurdere elevenes svar dersom de ønsker det. Vi vil også gjennomføre en prøvesensur sammen med erfarne sensorer og lærere fra hele landet. Når dette er gjennomført vil vi vite mye mer om hvor godt elevene håndterer både oppgavetyper og omfang av oppgaver. Da kan vi ta en sikrere beslutning.

Læreplanen og eksamen

Mange er opptatt av at eksamen skal gjenspeile læreplanen, både når det gjelder hvilke teksttyper elevene har jobbet med i opplæringen, og i hvilken grad eksamen stimulerer til dybdelæring i faget.

Kompetansemålene nevner konkret fire teksttyper eller sjangre: fagartikkel, tolkning av skjønnlitteratur og sakprosa, retorisk analyse og essay. Det er laget forslag til oppgaver som dekker alle de fire teksttypene, og dette fikk vi positive tilbakemeldinger på.

Dybdelæring er definert som «... det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.». Innenfor rammen av en femtimers eksamen er det mest aktuelt å gi oppgaver der kandidaten anvender kompetansen sin på kjente og ukjente områder for eksempel gjennom analyser, tolkninger, drøftinger, resonnementer og refleksjoner. Selve dybdelæringen er en prosess som skjer i opplæringen.

Heldigital eksamen i norsk

Noen er bekymret for at eksamen blir heldigital fordi det innebærer at kandidatene ikke kan notere på papir i tekstvedlegg. Vi er enige i at dette har betydning for hvilke metoder de kan bruke for å sette seg inn i tekstene.

Eksamen blir heldigital for alle fag, ikke bare norsk. og det har blant annet med krav til universell utforming å gjøre. Vi tilpasser eksamen blant annet ved å legge til rette for at tekstvedlegg kan lastes ned slik at det er enklere å notere, enten digitalt eller på utskrift. I tillegg tilpasser vi eksamensløsningen så alle kan bruke de hjelpemidlene og arbeidsmåtene de er vant til under skrivingen, fra ordlister til digitale støtteverktøy.

Nye utprøvinger med elever

For å bli sikrere på om vi har funnet fram til riktig omfang og antall oppgaver gjennomfører vi i disse dager en ny og større utprøving. Skolene som er med i utvalget er trukket ut tilfeldig. Omtrent 1300 elever fra 30 skoler i hele landet deltar, og vi får detaljerte tilbakemeldinger på oppgavene fra både elevene og lærerne deres. Elevene svarer på tre ulike oppgavesett, så til sammen får vi testet mange versjoner av hver oppgavetype.

Vi vil publisere flere eksempeloppgaver, vurderingskriterier og eksempelsvar når utprøvingen er ferdig analysert.

Ved skolestart 2022 vil det være klart hvor mange oppgaver eksamen vil ha våren 2023.