Elevundersøkelsen 2017 – hovedrapporten

Rapporten er en analyse av Elevundersøkelsen og ser på hvordan skolene jobber med, og elevene opplever elevmedvirkning. Rapporten ser også på utvikling av mobbing på skolenivå, og hvilke bakgrunnsvariabler som påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet.

Elevmedvirkning handler ikke bare om elevråd

Gjennom analyse av Elevundersøkelsen og kvalitative studier ved fire skoler har forskerne sett nærmere på elevmedvirkning – både hvordan skolene arbeider med elevmedvirkning og elevenes opplevelse av dette.  Ved caseskolene har til sammen 38 personer - både elever, lærere, foreldre og rektorer – blitt intervjuet.

Casestudiene viser at elevmedvirkning kommer til syne på ulike måter i skolen. Elevmedvirkning begrenser seg ikke til arbeidet med elevråd. Det er andre former for medvirkning som er viktigere for elevene og skolen, for eksempel direkte kommunikasjon mellom elever, lærere og ledelse.

Analysene av Elevundersøkelsen viser at opplevelsen av støtte fra læreren er grunnleggende for opplevelsen av elevmedvirkning. I casestudiene trekker elevene fram at de i vurderingsarbeid opplever innflytelse på egen hverdag og læring. Foreldrenes rolle i skolenes arbeid med elevmedvirkning er uklar.

Ny måte å framstille mobbetallene

Rapporten analyserer mobbetallene på skolenivå for 7. og 10. trinn. I 2017 rapporterte i gjennomsnitt 7,6 prosent av elevene på disse trinnene om mobbing. Det er en økning fra 7,4 prosent i 2016.

Tidligere år har forskerne brukt et enkeltspørsmål om mobbing, mens de i denne rapporten bruker et sammensatt mål. Dersom elevene har krysset av for at de er mobbet av andre elever på skolen, at de er digitalt mobbet av andre elever på skolen eller at de er mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer, blir de kategorisert som mobbet på skolen.

8,7 prosent av skolene hadde i 2017 ikke noen elever som har rapportert om mobbing. I 2016 var dette tilfellet for 9,6 prosent av skolene.

Trinn og kjønn har betydning for læringsmiljøet

Forskerne har undersøkt hvilke bakgrunnsfaktorer som spiller inn for elevenes opplevelse av læringsmiljøet. De har sett på kjønn, andel minoritetsspråklige elever, kommunestørrelse, skolestørrelse, lærertetthet, trinn og utdanningsprogram. Av disse har bare trinn og kjønn innvirkning på hvordan elevene har svart på de ulike læringsmiljøindeksene i Statistikkbanken. Det er ingen store endringer sammenliknet med tidligere elevundersøkelser.

Anbefaler revisjon av spørsmål i både Foreldre- og Lærerundersøkelsen

Årets rapport inneholder også en analyse av spørsmål i Foreldreundersøkelsen for skole og Lærerundersøkelsen 2017. Forskerne anbefaler at det lages spørsmål som foreldre og lærere kan svare bedre på og som kan bidra til å utvikle sektoren.

Dette er Elevundersøkelsen

  • En nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen.
  • Obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og vg1. Frivillig å delta for øvrige trinn fra og med 5. trinn.
  • Gir lærere og rektorer informasjon om hvordan elevene opplever skolehverdagen, slik at skolen kan følge opp med riktige tiltak.
  • Rundt 435 000 elever svarte på undersøkelsen høsten 2017.
  • Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporteringen.

Elevundersøkelsen

Se også